Frustrasjonen tar over! Jeg skjønner meg ikke på menn! :P

[Badmintonball]

Hva har du å tape egentlig?

Bortsett fra at du faktisk slipper å måtte lure noe mer.

Ikke noe annet enn ansikt, og det kan virke avskrekkende nok i seg selv

Men nei, egentlig ingenting å tape på å prøve. Det er bare en veldig veldig uvant ting å gjøre, og aner ikke hvordan jeg skal gjøre det. Han er sjenert av seg, og har ikke lyst til å skremme ham bort heller...

Endret 1. mai 2008 av Badmintonball

[Blåbær]

Vi lever i 2008, du kan ikke alltid forvente nå lenger at det er mannen som skal gjøre alle trekkene først.

[Thorsen]

Noen menn er sjenerte, og andre er litt treige til å forstå hint (kjenner meg litt igjen i alle fall). Hadde vært kjekt om flere jenter tok initiativ

[Skyline1]

Hadde ikke nølt et sekund jeg. Jeg har funnet ut at livet er alt for kort, og tiden flyr fort. Før du vet ordet av det er du en gammel person som skulle tatt ''andre'' valg. Jeg tar sjansene som kommer, nøler ikke, kanskje jeg driter meg ut, kanskje jeg vinner big time. Den risken er jeg villig til å ta

[Licht]

Dersom du ikke tidligere har gitt uttrykk for at du er interessert i ham, er han vel kanskje litt redd for å gi inntrykk av at han vil være noe mer enn venner, siden han da kan "skremme deg vekk". Og siden du da ikke ser noen signaler, sitter du på samme måten, og er redd for å skremme ham vekk ved å spørre. Klassisk. 8D

[Badmintonball]

Hadde egentlig vært litt gøy hvis du har rett Zealuu.

Ja, jeg har bestemt meg for å prøve. Jeg må jo vite om det er noe der eller ikke. Kommer til å angre så jævlig hvis jeg aldri gir det en sjanse.

Men hvor direkte skal man være? Hvordan kan man bare plutselig begynne å "sende signaler" til noen man har kjent såpass lenge? Hehe, dette er jo dritskummelt.

[Skyline1]

Start forsiktig å gi noen hint at du liker han (ta på han osv.). Så når du er klar kan du fortelle at du liker han, vet at dette er veldig skummelt. Men ta det med ro, når vi gutta hører sånt blir vi positivt overaska, med mindre han har noe mot deg som person, og egentlig ikke liker deg.

[noob11]

Men hvor direkte skal man være? Hvordan kan man bare plutselig begynne å "sende signaler" til noen man har kjent såpass lenge?

 

Som mann foretrekker jeg store blinkende neonskilt som helt entydig forteller budskapet. Ingenting er værre enn damer som sender signaler bare de forstår og som blir sure etterpå når jeg ikke har fått med meg en dritt :/

 

Hvis jeg liker en dame og hun sier rett ut at hun liker meg blir jeg glad.

Hvis jeg bare er venn og en hun sier rett ut at hun liker meg blir jeg glad. (kanskje tilogmed jeg vurderer om vennskapet kan gå over til noe mer)

Hvis jeg ikke liker henne så hadde jeg heller ikke brukt noe tid med henne, så utifra din beskrivelse så kan jeg nesten garantere at han minst liker deg som venn og mest sannsynlig liker deg. (med mindre han er homofil da..)

[Imsvale]

Disse signalene er noe man sender ut ubevisst hele tiden. Men ja, det er skummelt når man blir bevisst på mer av det som foregår, og ikke minst innser man at man ikke har så mye kontroll over seg selv som man trodde. Faktum er at du ikke begynner å sende signaler. Du sender allerede ut signaler. Men nå vet du også om det, og så lurer du på om og når du skal starte – hehe!

 

Kalibrering (justering underveis) er kjempeviktig. I starten blir det litt klumsete, men det får bare være. Man får føle seg fram mens man holder på, og justere «volumet» (hvor direkte man er) alt etter hva man syns er passende (her kommer erfaring inn).

 

Personlig er jeg ikke særlig ivrig overfor dette med å fortelle noen (med ord) at du liker dem. Kroppsspråket/subkommunikasjon klarer dette utmerket godt på egen hånd, men man må da stole på at det er nok, og at man ikke trenger å supplere med ord. Ord kan gå rundt grøten leeenge, men kroppspråket er for lengst på vei inn mot smørøyet.

[MrQuote-on-Quote]

Høres ikke så vanskelig ut denne situasjonen. Det er ikke vanskeligere enn at du hinter frampå at du lurer på om han mener noe spesielt med å lage middag til deg, invitere deg ut osv. Ta og hold i hånda/hendene hans mens du sier det, så kan han ikke misforstå. Hvis han liker deg kan du fint snike til deg et kyss i en slik situasjon, og hvis ikke vil han nok fint si til deg at han ikke føler det samme, men uten at det bør være noen avskrekker. Så hva, det skjer jo ikke noe fælt om han vet at du liker ham? Ta sjansen. Det er mye verre å sitte og tenke på hva som har skjedd, enn å få bekreftet noe. Og hvis han liker deg så vips har du det mye kjekkere

[Espen pai]

Jeg personlig vil heller angre på ting jeg har gjort, enn ting jeg ikke turte og gjøre...

så: GO FOR IT!

[Badmintonball]

Æsj, det blir jo berre tull. Har sett han litt dei siste dagane, men vi er alltid saman med andre. Og når eg har sjansen til å få han for meg sjølv, så blir eg rar og veit ikkje kva eg skal gjere. Haha, eg tykkjer nesten det er litt morosamt. Og litt tragisk. Trur det eg ønskjer meg til jul er å bli tøff i trynet, og få en dæsj flørte-IQ

[Imsvale]

Flørte-IQ = guts+erfaring.

[Badmintonball]

Eg har ingen av dei Og om han er interessert i meg, så har ikkje han det heller

Eller, det veit eg at han ikkje har, frå folk som kjenn han.

[Imsvale]

Det begynner med å velge å tørre én gang.

[Camlon]

Hvis du er så nervøs. Hvorfor ikke skrive han en e-post eller noe lignende. Det burde du tørre å skrive, hvis han sier ja vil det være mye lettere for deg å nærme deg han. Ikke gjør det, før noen andre sier dte er en god ide også.

[Blåbær]

Er vel alltid vanskelig å komme seg ut av komfortsonen, men når du først har tatt steget ut forstår du hvor enkelt det er.

 

Vet er fryktelig tøft første gangen, men du vil tjene fryktelig mye på det, så ja det er greit å være redd, å svette litt. Men når du først har tatt første steget så blir neste steget videre så mye enklerere. Ønsker deg lykke til ihvertfall.

[Heimdall]

Ikke vær for subtil i alle fall. Mange jenter er det og forventer at gutten skal ta initativ.