Martinabc Skrevet 16. april 2008 Del Skrevet 16. april 2008 Heisann. Skal ha foredrag om diktet "La belle Dame Sans Merci og sliter litt. Kva belar deg, du særde svein sm vankar einsleg, bleik og kald når sevet visna er i vik og songen all? Kva belar deg, du særde svein så hugpint og så bøygd av ve, når ikorns vinterbu er full og løa med? Eg ser ei lilje på di brun med dogg av kval og feberkav og på ditt skinn ei rose bleik som visnar av På enga møtte eg ei møy, eit alvebarn så unders mildt med håret langt og foten lett og auga vilt Eg la ein krans om hennar hår, eg belte batt, og armband gildt; med augo gav ho kjælna svar og stunde stilt. Oppe på mine gangar vart ho lyft, eg såg kje anna dagen lang, ho vogga seg, og fagert song med alveklang Ho sanka ljuvleg søtrot og honningdogg og ville bær, og sa visst på sitt rare mål: eg har deg kjær I hennar heller tok vi inn, der gret ho sårt den lange natt; med fire kyssar lèt eg ville augo att. Ho sulla meg i djupan svevn, der drøymde eg - å, død og draug! den siste draum i all mi tid på naken haug Eg kongar, prinsar, hærmenn såg, som tærtest opp i mod og merg: dei skreik: "Den nådelause møy tok deg i berg!" Eg såg dei svelte munnars gap i redsle sine tunger saug, Da vakna eg, og fann meg att på naken haug. No veit du kvi eg held meg her og vavrar einsleg, bleik og kald, når sevet visna er i vik, og songen all. Noen som er litt dreven i diktanalyse som kan hjelpe meg å finne Diktets motiv, tema og rimskjema? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå