Hva er viktigst. Samvittigheten eller loven?

[Red Frostraven]

Jeg vil påstå at dersom man følger samvittigheten så følger man jo også loven. Det med dårlig samvittighet har jo med lovbrudd og frykt for straff å gjøre.

 

Samvittighet er vel skyldfølelse, og baserer seg på empati (sosial egoisme):

Eks: "Jeg gjør ikke mot andre det jeg ikke vil at andre skal gjøre mot meg."

Eks2: "Jeg vet hvor vondt det føles og jeg ønsker ikke at andre skal føle det samme."

 

Frykt for straff er ikke empati, det er det motsatte; (renspikket egoisme):

Eks: "Jeg gjør ikke noe som skader meg selv mer enn jeg føler jeg tjener på det."

[frevild]

Jeg har en teori. Den går på at man følger loven fordi man er redd for konsekvensene som regel. De fleste jeg kjenner velger å sette samvittigheten fremfor loven. Å følge loven til punkt og prikke bare fordi det er LOVEN blir for dumt i mine øyne. Føler jeg at noe er det rette å gjøre og jeg ikke får for store konsekvenser av det så velger jeg glatt å følge samvittigheten.

Hva mener andre om dette?

 

Det ene utelukker ikke det andre!

 

Det er flere ting som gjør at lovene følges:

 

1. At lover skal følges.

2. At loven er i samsvar med ens moralske syn.

3. At en frykter reaksjoner ved lovbrudd.

 

Punkt 3 er ikke alltid så viktig. Det er en mengde lovbestemmelser som det ikke står noen straff bak, og mange forbrytelser vil man uansett lett komme unna med: Det vil f.eks. ikke finnes godt nok bevis, politiet gidder ikke etterforske osv.

 

Så den viktigste forklaringen på lovlydighet er nok pkt. 1 og 2. Til det første punktet er å nevne at det er det demokratiske flertallet som bestemmer hva som skal stå i lovene, og de som er uenig, må avfinne seg med det.

 

Men heldigvis er det som oftest slik at pkt. 1 og 2 faller sammen: Lovene er som oftest i samsvar med ens egen rettferdighetsfølelse (iallfall om en forstår hvilke vurderinger og hensyn som loven bygger på), og da kommer ikke spørsmålet om man skal følge lovene fordi "lover skal følges" så ofte på spissen.

[Astralnoise]

Samvittigheten. Lover er ikke universielle.

[chokke]

Samvittigheten. Lover er ikke universielle.

Det er da søren meg ikke samvittigheten heller.

Jeg mener man skal følge begge, det vil si den som begrenser handlingen sterkest.

[Monkeyboy]

Samvittigheten. Lover er ikke universielle.

 

Samvittighet er da langt mindre universiell enn lover. Samvittigheten er er unik for hver person, mens lover er unike for hvert land og det er mange færre av sistnevnte.

 

Nettopp av denne grunn ville jeg ha valgt loven. Hvis alle skulle følge samvittigheten kunne i praksis alle gjør hva en ville. Kunne bare ha hevdet i rettsak at mord ikke stred mot samvittigheten. Mange terrorister hadde gått fri her. Det er såklart et problem med å kun følge loven også, f.eks i diktaturer. Men felles lover fører ihvertfall til at personer som har gjort noe galt kan stilles til retten for sine handlinger.

 

Jeg har en teori. Den går på at man følger loven fordi man er redd for konsekvensene som regel. De fleste jeg kjenner velger å sette samvittigheten fremfor loven. Å følge loven til punkt og prikke bare fordi det er LOVEN blir for dumt i mine øyne. Føler jeg at noe er det rette å gjøre og jeg ikke får for store konsekvenser av det så velger jeg glatt å følge samvittigheten.

Hva mener andre om dette?

 

Enig med trådstarter at mange følger loven i frykt for å bli tatt. Men dette har ikke noe med samvittighet, men med frykt for negative sanksjoner (straff i en eller annen form). Jeg kan anbefale å lese "Overvåkning og Straff" av Foucalt. Her gjør han et godt argument for at samfunnet kontolleres ved overvåkning, eller følelsen av dette (overvåkning i veldig vid betydning her).

 

Hvis man vet man blir straffet for noe er sjansen veldig stor for at en ikke gjør det. Jeg vil si større enn ved dårlig samvittighet.