Hva sier Facebooksidene om folk?

[Tee-Zee]

Faen at jeg har deg som venn allerede, hvis ikke skulle jeg kommet og besøkt deg på jobb, for så å adde deg på Facebook. Eller ville det vært juks? ;P

 

On-topic:

 

Jeg tror egentlig ikke det sier så mye hvis det er noen man kjenner. Hvis det er en du veit ikke er så fryktelig sosial, eller som ikke har en stor omgangskrets, med 4-5-600 venner skjønner man jo at h*n streber litt.

Men hvis det derimot er en person som "kjenner alle" med samme antall venner på Facebook, så er det jo ikke noe galt i det.

 

Jeg har vel 400+, og jeg kjenner faktisk alle. Og med kjenner mener jeg ikke folk jeg har truffet én gang på byen.

[Gamlemor]

Meh, få venner på facebook=liten tissemann.

 

Neida, en ting jeg har merket meg (i hvert fall med gutter, har mer orden på dem ) er at de som har få venner irl har mange på facebook, mens de som faktisk kjenner flest har færrest.

[InToRv]

Alle de kule på skolen min har over 150 venner, og legger ut alle bildene av forrige fest, og så kommenterer de alle bildene med settninger som ; Jeg var så drita! Der så jeg forjævelig ut.

 

Er det dette du vil frem til? Ja slikt er det, facebook er desginet for fjortisser som vil vise hele verden hvor kule de er, og du blir påtvunget denne informarsjonen om du har lagt til dem som venn, om du ikke setter opp en fiktiv mail adresse da.

[[StK]Bountyhunter(BF:V)]

Eller skrur av at facebook skal sende deg mailer...

 

hint: Account tabben

[Gjest Facern]

Mye forskjellige meninger her, uten at jeg blir så mye klokere.. For å ta et eksempel: Noen av de jeg har på facebook får for eksempel masse gratulasjoner når de har bursdag (30+). Jeg fikk ikke 1! Men jeg fikk en god del meldinger, og masse gratulasjoner face-to-face. Da begynner jeg å lure på hvorfor ingen av de som gratulerte meg faktisk gjorde det på facebook. Kan det være fordi de fleste vennene mine ikke er særlig aktive på facebook selv?

 

Hva med de som får mange gratulasjoner på facebook, og hva med de som gir gratulasjonene. Hvorfor gjør de det på wall'en og ikke personlig? Er det strebere som gir andre strebere gratulasjoner i håp om å få en tilbake selv når de selv har bursdag? Men samtidig virker jo gratulasjonene helhjertig ut, slik at det virker som om de står hverandre ganske nært.

 

Hva med de som har 500 venner? Er det noen som kan få så mange venner uten betydelig innsats selv for å få mest mulig venner? Eller er det bare strebere som forsøker å fremstå som populær?

 

Og hva tenker folk om hverandre ut fra facebooksidene? Hvis en fyr f.eks. bare har 30 venner og 5 wall posts?

[Chasseur]

Jeg bruker facebook en del for å se på det sosiale livet til folk. Jeg innrømmer det. En som har 30 venner og seks wallposts og to av dem er skrevet av seg selv, virker som en fyr som har jævla få venner. Kanskje har han tre veldig nærme, men fortsatt. Samtidig ser jeg på de som har 400+ venner for tullinger som skal adde gud og hverman og Herman i tillegg. Men, det er bildene som sier mest. Har du ingen bilder av deg selv, er du høyst sannsynlig lite på vors rundt omkring, og er dermed ikke typen jeg prøver å bli kjent med.

 

Og angående bursdagsfeiring, jeg ser på det å få mange gratulasjoner som litt status. Jo fler jo bedre, for jo flere kjenner deg og vier deg oppmerksomhet. It's a good thing.

[DNA]

Du ramset opp fakebook bra der ja Eirikeb.

 

Konklusjon: Tragiskt som faen....

[marlboro!]

Det har jo blitt sånn at omtrent alle har minst 150 venner, så med en gang man ser en med en 30-40 stk, tenker man at det er en litt upopulær person, og spesielt hvis profilen ikke er stappa med bilder av drita folk på fest, etterfulgt at de tusen kommentarene som understreker hvor drita folkene faktisk var. Kan noen være så snill og si meg hva vitsen er? Det er mer enn nok at folk går og snakker om en eller annen idiotisk fest i flere uker in real life, om de ikke skal sitte døgnet rundt og plapre om det på facebook også.

 

Jeg var blandt dem som hadde 30-40 stk. Jeg la ikke til folk jeg har gått i klasse med for tredve år siden, som jeg omtrent aldri har snakket med, som jeg hater, som jeg har dårlige minner om og helst vil slippe å se noe til igjen. Ei heller la jeg ut bilder fra fester jeg driter meg ut på, samtidig som jeg går rundt og klager på at jeg dreit meg sånn ut da og da og da, synes "synd" på meg selv, mens jeg EGENTLIG digger all oppmerksomheten og stempelet om hvor løs jeg er - blir høvla over på den ene og den andre på samme kvelden. Fordi folk som virkelig HAR draget som regel er populære og blir sett på som deilig og kul uansett.

 

Så, det endte med at jeg slettet meg fra hele kødden. Fordi jeg som sagt ikke la til alskens fitter jeg ikke har en dritt til overs for, ikke legger ut latterlige bilder (og ikke minst profilbilder med trutmunn og puppene trøkt opp i kameraet), og dermed faktisk ikke HAR noe å gjøre der.

[InToRv]

Jeg bruker facebook en del for å se på det sosiale livet til folk. Jeg innrømmer det. En som har 30 venner og seks wallposts og to av dem er skrevet av seg selv, virker som en fyr som har jævla få venner. Kanskje har han tre veldig nærme, men fortsatt. Samtidig ser jeg på de som har 400+ venner for tullinger som skal adde gud og hverman og Herman i tillegg. Men, det er bildene som sier mest. Har du ingen bilder av deg selv, er du høyst sannsynlig lite på vors rundt omkring, og er dermed ikke typen jeg prøver å bli kjent med.

 

Og angående bursdagsfeiring, jeg ser på det å få mange gratulasjoner som litt status. Jo fler jo bedre, for jo flere kjenner deg og vier deg oppmerksomhet. It's a good thing.

 

Her har vi et eksempel på det verste Facebook har å by på.

[Chasseur]

.. Jeg ser ikke problemet jeg.

 

Du er på fest, alle sitter i en ring og har det dritfett, bortsett fra en fyr som sitter i en stol alene og ikke sier ett ord. Hva tenker du? At han ikke har venner/taper/uten sosiale antenner. Det samme gjelder facebook.

 

Men selvsagt, vi ser etter forskjellige ting i folk. Jeg går først etter sosial status og utsende, med andre ord første inntrykk.

[Tmz]

Ja men poenget er jo at facebook nesten ikke har noe å si på hvordan du er i det sosiale livet. Jeg drikker hver helg, men har ikke mange bilder og sånn på facebook fordet. Men veit også om mange tapere, sånne rare folk med liten sosial iq som har mange venner på facebook og legger ut bilde fra nerdefestene sine. Hjelper jo ikke at du har mange venner når alle bare er en gjeng med tullinger.

[Nonsens]

Jeg avviser folk som adder meg omtrent daglig. Jeg har da f ingen interesse i å være 'venn' med noen jeg ikke har snakket med på 10 år eller som jeg har møtt en gang eller to tilfeldig på fest.

 

Latterlige folk.

 

Ellers så kjenner jeg mange som er heeeelt annerledes privat enn det de prøver å fremstå som på facebook - både i negativ og positiv retning. Så slik jeg oppfatter det har facebook liten kobling til det virkelige liv for veldig mange. Og folk som har mange hundre 'venner' gidder jeg ikke engang å vurdere å adde. De fleste vil jo bare øke antallet.

 

Blir litt sånn som med jobbsøknader; folk juger jo og skryter på seg ting så det renner av dem.

 

Det er dog ganske artig å observere at en tjeneste som hadde blitt oppfattet som supernerdete og for übertapere uten noe virkelig liv for bare noen få år siden plutselig har blitt omfavnet av store deler av befolkningen som kult og hipt

Endret 20. april 2008 av Nonsens

[Zeph]

Sånn er det med internett, diskusjonsforum og debatter har lenge vore sett på som übernerdete av mange, MSN og Facebook derimot er definisjonen av eit sosialt liv. Om nokon skulle finne på å vurdere ein anna person ut frå antal venar dei har på Facebook er ikkje vedkomande nokon eg har interesse for å blande meg borti. Trur heller ikkje dette er tilfellet, kvar har sine interessert.

[J@cob]

Jeg bruker bare Facebook til å skrive ting som: "Sindre, du er stygg som en flyndre, men jeg ser dit indre og skal pule deg opp i lindet", eller poste obskøne bilder av venner. Bruker jeg det aktivt? Meh.

 

Jeg kjenner ingen som bruker facebook for å knytte et netverk, det er bare enda ett sted der de kan vise at de har ett. Folk som adder andre i hytt og pine rynker jeg litt på nesen av, har trykket "Ignore" mens jeg rister på hodet en del ganger av friends request.

[Imsvale]

Er vel verst for de som tror at Facebook o.l. reflekterer et stort sosialt nettverk, for det tyder på omvendte tilstander hos vedkommende.

[pi.]

Jeg bruker FB til å oppdatere meg sosialt, ved å kommunisere. FB er et kommunikasjonsmiddel for meg. Det har nok mye å gjøre med at mange av vennene mine bor et godt stykke unna.

 

Ellers så er det ganske praktisk det der med events også.

 

Men det å gå rundt og tenke "Jeg har 400 venner på facebook " er pur teithet.

Endret 21. april 2008 av Pille_

[Equilibrium]

Det er ikke alle som legger ut fyllabilder på facebook.. Ikke alle løper rundt med kamera og skal ta bilder av alt som skjer for å vise alle andre på facebook at de hadde en dritkul aften. Det er forskjell på dette.

Noen bruker facebook lite, andre mye. Å bli dømt nord og ned som person dersom du "bare" har 100 venner og 5 bilder er overfladisk og temmelig latterlig.

[MRN]

Ja, det er mye info å hente ut av en Facebookprofil.

 

Spesielt "Friends for sale".

 

Ingen har kjøpt meg, det betyr at jeg er svært lite populær, har lite utstyr mellom beina og har null kjangs på damene. Applikasjonen viser også hvor populær de andre vennene dine er.

[spareku]

Har i overkant av 200, og synes egentlig det er for mange. Det er nesten så jeg har lyst tl å slette en del jeg tilfeldigvis traff på et nachspiel og addet på festen, eller svært perifere bekjentskaper av annen art, men det er kanskje litt slemt...

[Daniel-G]

Jeg har begynt å slette folk jeg egentlig ikke kjenner.. Være på samme nach, eller henge sammen med felles venner en gang er ikke facebook-godkjentevenner..

 

Telte nå, og en kamerat har nesten 6 sider med bursdagshilsninger på wallen frem til nå.. Vet ikke hva som er "normalt" men syns det begynner å bli sjukt mye..

 

(og da mangler han meg enda hehehe..)

Endret 23. april 2008 av Daniel-G