Hvorfor er du ateist?

[iviking]

Jeg har ingen autoritet til å avgjøre om noen er kristne eller ikke, det har kun den Katolske Kirken. Arianisme, er fordømt av Kirken for lenge siden, og er helt klart motstridene for hva Kirken altid har trodd og lært. Når en benekter Treenigheten, benekter en samtidig den Treenige Gud. Treenigheten er et av troens mysterier, som vi simpelten ikke kan forstå, men selv om vi ikke fostår det, betyr det ikke at det ikke er sant.

 

Tror du på den katolske kirken, eller tror du på Jesus? Og er det Gud sine meninger (de man finner i bibelen) eller kirken sine meninger som teller?

 

Dessuten er det jo mot Guds ord å kalle seg en katolikk. Det går klart frem at vi ikke skal dele kristi legeme ved å kalle oss tilhengere av ditten eller datten. Det er bare de som tror på Jesus og de er kristne, dette kan ikke deles inn i underkategorier, bibelsk sett.

 

Å tro på Jesus, og tilhøre den Kirke Han stiftet, ser jeg ikke på som noen motsettning. Sola Scriptura (Bibelen alene) er ikke bibelsk, og jeg følger derfor både tradisjonen og Bibelen. Kristi legeme er ikke delt, det er fulkomment i den Katolske Kirken. Det er alltid trist at noen velger å bryte vekk fra Kirken, og vike vekk fra Jesus sanne Kirke. Hvilken annen kirke kan vise til at de har en utbrutt rekke av Paver, fra St. Peter, som fikk pavedømme instiftet av Jesus? Hvis du ser på opprinnelsen til alle andre Kirker, så har de enten brutt ut av den Katolske, eller av en annen skismatisk kirke.

[cyclo]

Folkens. Dette har sporet fullstendig av. Hva har diskusjoner rundt treenigheten med "Hvorfor er du ateist?" å gjøre?

 

Jeg lurer på hvor mange grunner man egentlig kan ha for å være ateist? I mine øyne er det kun en årsak nemlig at all vitenskap tyder på at det ikke finnes noen Gud.

 

Jeg lurer også på hvor mange det er som kaller seg ateister som egentlig er ateister.

Endret 18. juni 2008 av cyclo

[Timeo]

Folkens. Dette har sporet fullstendig av. Hva har diskusjoner rundt treenigheten med "Hvorfor er du ateist?" å gjøre?

 

Beklager. Lager en egen tråd om det.

[kjetil02]

Jeg lurer på hvor mange grunner man egentlig kan ha for å være ateist? I mine øyne er det kun en årsak nemlig at all vitenskap tyder på at det ikke finnes noen Gud.

 

Siden vitenskapen er ufullstendig og antroposentrisk er en bedre grunn at gudshypotesen er håpløst ufullstendig og antroposentrisk og dermed irrelevant.

 

Quelques mots-clés :

 

- Gud som Den første beveger gjør ingenting annet enn å flytte spørsmålet om evighet og skapelse ett arbitrært hakk bakover

- Gud som transcendent vesen er irrelevant

- Gud som immanent vesen er umålbar og dermed irrelevant vitenskapelig og intersubjektivt

- Gud som immanent vesen er kun emosjonelt sansbar og dermed dypt personlig, individuell, relativ og dermed irrelevant for dem som ikke opplever emosjonen

- Gud som begrep er nytteløst, siden ingen kan definere hva den er, men kun hva den gjør

- For at Gud skal kunne bli relevant må man underkaste seg troen. Dermed er det irrelevant for dem som velger på bakgrunn av refleksjon

[Ollie2]

Har jeg grunn til å kalle meg selv ateist?

Jeg har nemlig svært liten, om ingen, tro på at det finnes noen gud, eller guddomelig makt. Jeg har gått realfaglig linje på videregående, og i fysikk- og kjemitimer opplever jeg at det finnes så mye som hører sammen. Alt ligger i et naturlig, logisk system som er fullt forståelig for mennesker. For min del er derimot religion helt uforståelig.

 

Jeg ble aldri engasjert da vi var på julegudstjeneste i kirken, jeg er borgerlig konfirmert, jeg er ikke døpt eller medlem av statskirken. Kort sagt så har religion en av de minst prioriterte rollene i min hverdag. Likevel grubler jeg ofte over filosofiske spørsmål, og er noe skeptisk til standardmodellen for universet (Big Bang), da denne har svært mange hull i seg, ikke ulikt religiøs logikk.

 

Så jeg har vanskelig for å bestemme meg om hvilken skapelsesteori som er rett, men jeg velger å helle mot ateismen rett og slett fordi, som kjetil sier det, "- Gud som immanent vesen er kun emosjonelt sansbar og dermed dypt personlig, individuell, relativ og dermed irrelevant for dem som ikke opplever emosjonen", og dette har jeg aldri opplevd.

[cyclo]

Så jeg har vanskelig for å bestemme meg om hvilken skapelsesteori som er rett, men jeg velger å helle mot ateismen rett og slett

Det var en litt "flau" setning. Ateisme har ingen skapelseshistorie. Ateisme er ingen religion. Ateisme er rett og slett at man ikke tror på eksistensen av en gud. Man refererer som oftes heller ikke til ateismen.

[Martz]

Jeg ble faktisk født inn i en katolsk familie (ikke av den sterkt religiøse sorten, men de likte å dra i kirka hver helg f.eks). For meg var dette helt vanlig helt til jeg kom i min tidlige ungdomsalder, da jeg begynte å tenke litt for meg selv. Jeg valgte borgerlig konfirmasjon til min families store skrekk, men de respekterte valget mitt fordi jeg må da få bestemme selv hva jeg skal tro på.

 

Det jeg synes er synd med religion er at man blir født inn i det, og oppdratt med det. Man skulle heller fått lov til å velge senere om man vil bøye seg til en tro eller ikke.

For min del var det helt naturlig å melde meg helt ut, jeg tror ikke på noen gud, og jeg anser mye av det som står fortalt i bibelen som eventyrhistorie.

Fint at mye av det bygger på moralske grunnsteiner som respekt og kjærlighet, men ethvert oppegående mennesker med fungerende hjerneceller skjønner at slikt er nødvendig uansett i et moderne samfunn for at vi skal fungere sammen.

 

Samtidig synes jeg det er morsomt (og ikke minst ironisk) at bibelen er så selvmotsigende.

Det står jo bl.a at man ikke skal jobbe på søndager, man skal ikke ha sex før ekteskapet, hvis en kvinne ikke er jomfru når hun gifter seg er det en stygg synd, etc etc.

Dette virker for lengst glemt, men mange ting henger fortsatt igjen, f.eks nettopp dette med homofili.

Så jeg undrer sterkt på hvordan samfunnet hadde sett ut idag om kristne skulle ha styrt landet Vi hadde vel ikke fått lov til å ha tv en gang, for det hadde jo gitt for mange "stygge" meninger fra utensomstående.

 

Men kort oppsummert, jeg er ateist fordi jeg mener religion bremser utviklingen av samfunn, og jeg vil ikke ta del i den diskrimeringen og hatet som religion ofte bringer med seg. Ironisk nok snakker kristne mye om nestekjærlighet og respekt, og at drap og diskrimering er fy-fy, allikevel var kristendommen med på å drepe tusentalls av mennesker ved korstogene for omvende folk.

 

Nei til hjernevasking, ja til frihet.

[NikkaYoichi]

JHWH, men det stemmer forøvrig at de aller fleste sier Gud, men man sier også Jesus, og Den Hellige Ånd, som også er Gud. Den treenige Gud består av Gud Faderen, Jesus, og Den Hellige Ånd, som alle er den samme Gud.

 

Jaha, kanskje du kan forklare dette i samme slengen?

 

Hvorfor var det nødvendig for Gud å ofre seg selv, til seg selv, for at han selv skulle kunne tilgi menneskene de syndene de hadde begått?

[TimmyTheRapboy]

Er ateist av den grunn at religion bare er oppspinn, etter min mening. Jeg har ingen ønske om å bli truet med evig avstraffelse i helvete av en gud som ikke har vist trynet sitt en gang. Kan nok takke historielærern min gjennom siste året VGS, for at han fikk vist på en god og forklarlig måte, hvordan religion har vært brukt som et middel for undertrykkelse og kontroll. Machiavelli anyone?

[Cadesius]

Uten religion hadde det ikke vært så mye krig i verden, roten til mye vondt er religion.

 

 

Og en anna grunn er at jeg ikke har noe tro på "gud".

[Gyr0]

Hehe, jeg tror det fortsatt hadde vært mye krig :b

[Reeve]

Hehe, det tror jeg og. Vil tro at mange kriger har bare brukt religion som grunnlag. Hadde religion forsvunnet, hadde de nok bare funnet noe annet å skylde på.

[BoondockSaint]

et enkelt svar på det egentlig.

 

Det er ikke noe annet å tro. Vi har virkelig INGEN grunn til å tro noe annet.

[Essem]

Hehe, det tror jeg og. Vil tro at mange kriger har bare brukt religion som grunnlag. Hadde religion forsvunnet, hadde de nok bare funnet noe annet å skylde på.

Det er flere kriger som kommer av fastlåste religiøse konflikter. Så store motsetninger har ført til krig. Hvis alle hadde hatt samme religion eller ingen religion i det hele tatt, ville det ikke bltt så mange kriger, fordi folk ikke hatt religion å krige om. Derfor hadde de ikke hatt et ønske om å starte krig, og de trenger derfor ingenting å skylde på.

[Reeve]

Heg er ikke uenig med deg der drugiS, men poenget mitt var bare at ikke alt kan skyldes på religion, selv om ganske mye kan skyldes på det.

 

Men det du gjør er noe jeg har gjort før. Du skiller egentlig religionsbasert krig og annen dritt i to grupper. Det som kommer av religionen, og det som bare bruker religion som "skjold".

 

Et eksempel til nummer èn, er som du har skrevet over, religionskonflikter som fører til krig etc. (f.eks. shia- vs. sunnimuslimer), og de som gjemmer seg bak religionen, for eksempel pedofile prester.

[Crex]

grunnen til at jeg ikke er religiøs re fordi jeg ikke liker konseptet bak religion, i hvert fall ikke kristendommen. jeg mener at alle mennesker er ansvarlige ovenfor hva de selv gjør, og at de må ta konsekvener av alt det de gjør. Kristne mener at de kan gjemme seg bak et kors og se unskyld til gud, da er alt bra igjen.

 

Det jeg tror på er mennesket.

[Gjest medlem-77217]

hæhæ, fordi jeg ikke tror på gud.

Endret 23. juni 2008 av medlem-77217

[NyMaskin]

Streng-hypotesen

Trodde det var godkjent som en veldig svak teori, jaja.

Lurer fortsatt på hvordan h*n kan si at jeg er religiøs, hva h*n baserer uttalen på.

 

Beklager, jeg bare antok. Håper alt er vel med deg og dine. Å bli kalt relegiøs er ingen spøk, jeg beklager.

[Knap]

Jeg er ateist av mange grunner. Noen av dem er rasjonelle, og noen knyttet til følelser. I det meste av oppveksten min hadde jeg en sterkt religiøs far som drev med tungetale, og mente at kino og rockemusikk var djevelens verk. Slikt setter naturligvis spor. Jeg oppfattet allerede som seks-åring min fars religiøse utfoldelse som så tullete at jeg avviste alt sammen. Jeg har aldri hatt noen barnetro. En annen ting som sannsynligvis spiller inn er at jeg har relativt høy IQ. Undersøkelser blant Mensa-medlemmer viser at andelen som definerer seg som religiøse er betydelig lavere der enn i gjennomsnittsbefolkningen.

 

Der finnes mange svært ulike religioner i verden. Det forteller meg at religionen og trosgrunnlaget i seg selv ikke er det viktigste, men at religion er et svar på behov som antakelig de fleste mennesker har. En del av det behovet består i at man ønsker forklaringer på det man ikke forstår.

 

En annen viktig side ved religioner generelt er den samfunnskonserverende virkningen. Paven i Roma og ayatollaene i Teheran er åpenbart ikke glade i forandringer, og mange kristne i Norge var f.eks mot innføring av fargetv. Jeg misliker sterkt at noen skal bestemme over meg på det jeg oppfatter som mystisk eller magisk grunnlag.

 

Religionenes menneskelige ufullkommenhet vises bedre etter hvert som vår kunnskap om verden øker. I Bibelen står det om en rundt 6000 år gammel jord med drøvtyggende harer, og om pi som er lik 3,0 - men ingenting om dinosaurer eller istider. Slikt røper ikke guddommelig viten, men at de som skrev tekstene ikke visste bedre. Det er neppe vanskelig å finne tilsvarende eksempler fra andre religioners hellige skrifter.

 

Jeg har ikke noe behov for konstruerte forklaringer på det jeg ikke vet. Jeg kan vente til jeg eller noen andre finner ut hvordan ting henger sammen. Selvfølgelig er det ok å ha hypoteser å jobbe ut fra, men jeg ser ingen grunn til å investere prestisje i gjetninger som er tatt ut av luften.

 

Det fører til at jeg f.eks konsekvent har fortalt mine barn at ingen kan vite sikkert hva som skjer med oss når vi dør. Jeg legger ikke skjul på hva jeg selv tenker om slike ting, men jeg presenterer det ikke som en sannhet. Det har jeg mange ganger opplevd kristne gjøre. Noen forteller barn at "ja, nå er den som er død i himmelen og sitter ved siden av Jesus". Det synes jeg i beste fall er ubetenksomt. Man kan selvfølgelig tenke seg en uendelighet av mulige utganger for et liv, men de blir alle sammen - ihvertfall foreløpig - spekulasjoner.

 

Noen religiøse mennesker mener at uten religion finnes det ingen moral. Om det var sant, skulle ikke jeg og alle ateister da vært skruppelløse mordere og tyver? Det er vi selvfølgelig ikke, og det finnes åpenbart en del religiøse personer med frynsete moral og dårlig utviklet nestekjærlighet.

 

Der er også noen som mener at ikke-religiøse mennesker mangler en dimensjon i livet, at de går glipp av noe viktig. Det er selvfølgelig mulig. Men den erfaringen jeg har med religion, på nært hold, forteller meg at jeg slipper en haug med bekymringer og skyldfølelser. Det er en dimensjon jeg klarer meg godt uten. Jeg vet hva jeg står for og lever slik jeg mener er riktig. Jeg gjør ikke ting jeg vet er galt, og har dermed svært lite å angre på. Livet mitt har mening uten en religiøs dimensjon.

 

Jeg synes det blir absurd å hevde at én bestemt religion er den eneste riktige, og at alle de andre tar feil. Siden jeg ikke ser noe tegn på en høyere makt i tilværelsen, og ikke har noe religiøst behov å dekke, har jeg det best uten å blande inn et eller annet tilfeldig gudebilde.

 

Nå har jeg vel stort sett argumentert for et agnostisk livssyn. Det er den rasjonelle delen. Følelsene sier ateist.

[held hofftage]

Undersøkelser blant Mensa-medlemmer viser at andelen som definerer seg som religiøse er betydelig lavere der enn i gjennomsnittsbefolkningen.

 

Isaac Newton var dypt religiøs. Tror du virkelig han hadde lav IQ ?