Hvorfor er du ateist?

[ole_marius]

jeg da tro på en ganske ny religion og ikke buddhismen som er over 5000 år gammel?

Kommentar: Buddhisme er bare rundt 2.500 år gammelt, mens Hinduisme derimot er over 6000 år gammelt.

 

 

takk for at du rettet opp, var usikker om det var buddhismen eller hinduismen

[NikkaYoichi]

Brennende busk oppi fjellet kan ha fått noe kemikaler eller hva det heter, på seg, som har da kommet fra fjellet ellr et ellr annet sted

Det var vanlig å bruke hallusigene stoffer av spirituelle/religiøse på den tiden. Mange historikere hevder at moses brukte ayahuasca, det er kraftig nok til å la deg innbille deg hva som helst.

 

Meget sannsynlig siden den kun vokser i Sør-Amerika.

[Imsvale]

Dette er en liten feil. Det er Benny Shanon som selv har prøvd ayahuasca i Brasil, men dette gir de samme effektene som barken av akasietreet (som er mye omtalt i Bibelen), det er dét som er poenget. En aldri så liten misforståelse/leseleif fra Syvertsens side.

Endret 10. juni 2008 av TrondH86

[:utakt]

Regner meg selv som agnostiker, ingen religiøse har klart å overbevise meg ennå.

 

Folk har trodd på så mye rart gjennom åra. I gresk mytologi hadde du Zevs og gjengen. Her i nord hadde vi Tor og Odin. I dag har vi gått bort fra dette, fordi vi har forstått mer og sett at det er ikke slik ting henger sammen.

 

En dag vil vi forstå at også dagens Gud er en feilslutning.

 

Likevel, det er én ting som plager meg, og som gjør at jeg ikke kan være 100% sikker.

 

Hvor kommer vi fra?

 

Jada, Big Bang sier dere. Hvor kom det fra, da? Uansett hvor langt tilbake du trekker kjeden, så kan jeg fortsatt spørre "og hvor kom det fra?"

 

Ingenting kan komme av ingenting. På den annen side, hvis det er en Gud, hvor kom han fra?

 

Hvor kommer alt fra?

 

Nei, jo mer vi finner ut, desto mer skjønner vi at vi ikke vet. Det var en luring som formulerte akkurat det på en litt annen måte, og det er fantastisk bra sagt.

[Imsvale]

Én mulighet er at det alltid har vært der (Big Bang betyr ikke nødvendigvis at alt startet da, bare at det skjedde en eksplosiv utvidelse). En annen er (min egen hypotese) at noe faktisk kan oppstå fra ingenting dersom man gir det nok tid — ifølge matematikk er sannsynligheten for at noe skal skje aldri null. Hva vinner når uendeligheten spiller mot seg selv (uendelig liten sannsynlighet mot uendelig lang tid)? Da snakker vi den absolutte begynnelsen, uansett når dette eventuelt var.

 

Det er kanskje like søkt som et argument om en gud, men det er iallfall ikke magisk og kan i det minste holde vann (argumentet om nødvendigheten av en skaper faller med en gang for den uendelig løkken som oppstår: hva skapte skaperens skaper osv.).

 

Jo nærmere vi kommer en nøyaktig forklaring, jo mer kreves det for å øke nøyaktigheten ytterligere. Sånn sett vil vi nok aldri få en helt presis forklaring, og da er det like greit bare å bruke det for det det er verdt (fundering, ettertanke, fascinasjon...), men ikke la det bli et frustrasjonsmoment.

 

Man has always required an explanation for all of those things in the world he did not understand. If an explanation was not available, he created one.

— Jim Crawford

 

Det er visst svært viktig å ha følelsen av å vite, selv om man egentlig ikke vet.

[NikkaYoichi]

Regner meg selv som agnostiker, ingen religiøse har klart å overbevise meg ennå.

 

Folk har trodd på så mye rart gjennom åra. I gresk mytologi hadde du Zevs og gjengen. Her i nord hadde vi Tor og Odin. I dag har vi gått bort fra dette, fordi vi har forstått mer og sett at det er ikke slik ting henger sammen.

 

En dag vil vi forstå at også dagens Gud er en feilslutning.

 

Hvordan får du dette til å henge sammen med at folk fortsatt er religiøse? Det du sier henger jo rett og slett ikke på greip mann!

[Gamlemor]

Én mulighet er at det alltid har vært der (Big Bang betyr ikke nødvendigvis at alt startet da, bare at det skjedde en eksplosiv utvidelse). En annen er (min egen hypotese) at noe faktisk kan oppstå fra ingenting dersom man gir det nok tid — ifølge matematikk er sannsynligheten for at noe skal skje aldri null. Hva vinner når uendeligheten spiller mot seg selv (uendelig liten sannsynlighet mot uendelig lang tid)? Da snakker vi den absolutte begynnelsen, uansett når dette eventuelt var.

Den var ikke dum!

 

 

[:utakt]

Regner meg selv som agnostiker, ingen religiøse har klart å overbevise meg ennå.

 

Folk har trodd på så mye rart gjennom åra. I gresk mytologi hadde du Zevs og gjengen. Her i nord hadde vi Tor og Odin. I dag har vi gått bort fra dette, fordi vi har forstått mer og sett at det er ikke slik ting henger sammen.

 

En dag vil vi forstå at også dagens Gud er en feilslutning.

 

Hvordan får du dette til å henge sammen med at folk fortsatt er religiøse? Det du sier henger jo rett og slett ikke på greip mann!

Hm? Jeg sier at i dag finnes det mennesker som bl.a. forkaster evolusjonsteorien og tviholder på Adam og Eva.

 

Forhåpentligvis vil de med tiden forstå at det er feil, sammen med andre ting de ser på som sannheter i dag.

[NikkaYoichi]

Regner meg selv som agnostiker, ingen religiøse har klart å overbevise meg ennå.

 

Folk har trodd på så mye rart gjennom åra. I gresk mytologi hadde du Zevs og gjengen. Her i nord hadde vi Tor og Odin. I dag har vi gått bort fra dette, fordi vi har forstått mer og sett at det er ikke slik ting henger sammen.

 

En dag vil vi forstå at også dagens Gud er en feilslutning.

 

Hvordan får du dette til å henge sammen med at folk fortsatt er religiøse? Det du sier henger jo rett og slett ikke på greip mann!

Hm? Jeg sier at i dag finnes det mennesker som bl.a. forkaster evolusjonsteorien og tviholder på Adam og Eva.

 

Forhåpentligvis vil de med tiden forstå at det er feil, sammen med andre ting de ser på som sannheter i dag.

 

Det du sier er at religiøse før i tiden var smartere enn religiøse nå, siden de hadde endret mening fremfor å brenne vitenskapsmenn på bålet? Nå du, Norge hadde aldri blitt kristnet uten blod. Religiøse forstår "ingenting" og endrer ikke oppfatning av virkeligheten, de er fastlåst i en fasit.

 

Så skjedde det ett mirakel, som selvfølgelig gjør ende på enhver diskusjon. Det er slutten av kjeden for en religiøs, mens for oss som ikke er religiøse så er "mirakelet" f.eks et sort hull - for oss er det starten på kjeden til ny kunskap. TED, anbefales på det sterkeste - jeg klarer nå å sette ord på det jeg har ment hele tiden.

[CypheroN]

Jeg kan ikke sitte her og tro på overanaturlige fortellinger, som også bare fører til lidelse og hjernevasking.

[cyclo]

Én mulighet er at det alltid har vært der (Big Bang betyr ikke nødvendigvis at alt startet da, bare at det skjedde en eksplosiv utvidelse). En annen er (min egen hypotese) at noe faktisk kan oppstå fra ingenting dersom man gir det nok tid — ifølge matematikk er sannsynligheten for at noe skal skje aldri null. Hva vinner når uendeligheten spiller mot seg selv (uendelig liten sannsynlighet mot uendelig lang tid)? Da snakker vi den absolutte begynnelsen, uansett når dette eventuelt var.

Det du egentlig sier er at dersom tid er uendelig vil noe skje før eller senere. Det er ikke så dumt det, og da jeg var yngre var det kjekt å tenke på at vi har et lukket univers (altså at universet vil før eller senere trekke seg sammen igjen, og sannsynligvis resultere i en ny big bang). dessverre viser det seg at vi med all sannsynlighet befinner oss i et åpent univers (ekspanderer uendelig). Sukk.

[Me sjøl]

En annen er (min egen hypotese) at noe faktisk kan oppstå fra ingenting dersom man gir det nok tid — ifølge matematikk er sannsynligheten for at noe skal skje aldri null.

 

Tull og tøys, matematikk sier intet av det slaget i det hele tatt. Noen ganger virker det som enkelte bytter ut Gud eller Kongen eller andre hellige enheter med Vitenskapen eller Matematikken — uten at de egentlig tar seg tid til å sjekke hva disse egentlig mener, og hvorfor. Tenk deg et terningkast med en vanlig terning. Hva er sannsynligheten for at du får sju? Den er null og niks.

 

Når det gjelder virkelighetens eksistens (har den alltid eksistert, eller har den oppstått?), så er det selvsagt ingen som vet, og jeg tviler på at vi noengang kan få vite det. Jeg tror det finnes mer fruktbare spørsmål å tenke på enn hvorvidt noe kan oppstå fra ingenting eller om noe alltid har vært her, selv om det nok er interessant å gruble over. Det finnes andre spørsmål vi faktisk har forutsetninger for å svare på. Spørsmålet om virkelighetens opprinnelse, så å si, er lite fruktbart å tenke over fordi spørsmålet beveger seg ut i farvann den menneskelige intuisjon ikke kan svømme i. Dette er ting vi ikke aner hvordan vi skal teste, så derfor blir det i beste fall grunnløse spekulasjoner og i verste fall nonsens.

[Essem]

Før noen fikk for seg at det fantes en Gud som hadde skapt alt visste ingen om noen guder. Dette har da kommet senere, og er altså noe mennesker har funnet på. Ingen har noengang bevist at det finnes guder, og hele ideen virker så søkt at jeg finner det latterlig å tro på sånt. Uansett er religion selvmotsigende da alle hevder at deres Gud er eneveldig.

[kjetil02]

Hva er sannsynligheten for at du får sju? Den er null og niks.

 

Vel, dette utsagnet kan bare være riktig dersom fortiden hele tiden er avgjørende for fremtiden. Vi har ingen som helst sikkerhet for at ting fortsetter å være slik de alltid har vært.

[Me sjøl]

Det stemmer, men nå var det snakk om matematiske modeller av sannsynlighet, og i en slik modell tas det ikke høyde for hva som kan skje om naturens uniformitet plutselig forsvinner. Matematiske modeller lever i idealiserte verdener der deres aksiomer gjelder.

[NikkaYoichi]

En annen er (min egen hypotese) at noe faktisk kan oppstå fra ingenting dersom man gir det nok tid — ifølge matematikk er sannsynligheten for at noe skal skje aldri null.

 

Tull og tøys, matematikk sier intet av det slaget i det hele tatt. Noen ganger virker det som enkelte bytter ut Gud eller Kongen eller andre hellige enheter med Vitenskapen eller Matematikken — uten at de egentlig tar seg tid til å sjekke hva disse egentlig mener, og hvorfor. Tenk deg et terningkast med en vanlig terning. Hva er sannsynligheten for at du får sju? Den er null og niks.

 

*snipp*

 

En bedre sammenlikning ville vært å si hva sjansen er for å få NULL, altså ingen verdi på terningen.

[Imsvale]

Me sjøl: Kanskje du har rett. Men:

 

P = 1/∞ = 0, men P = 1/∞∙∞ = 1.

 

Det er et paradoks, og jeg skal ikke engang si at det er tillatt å uttrykke det slik, ei heller at det kan ha noen relevans i virkeligheten.

[K..]

Er ikke helt enig med deg, TrondH86.

 

Første du skriver er greit:

 

 

Men det andre du skriver

 

er ikke korrekt.

 

Bare for å ta et lite.. tja.. kall det et moteksempel

 

 

som ikke kan være sant.

 

Uendelighet er sære greier innen matematikken - ikke helt lett å bli klok på.

Endret 14. juni 2008 av Knut Erik

[Imsvale]

Jeg vet, det står like gjerne 0=1, noe som selvfølgelig ikke kan være rett.

 

Det som er at man definerer 1/∞ som 0. Personlig er jeg uenig i dette, men slik gjør man det visst. Bruker man dette videre da, så får man alt mulig rart av motsigelser. Dette er noe sært som oppstår, som du sier, når man drar inn uendelighet. ∞ er et problem.

 

P=0 betyr forøvrig ikke at noe er umulig, bare at noe er nesten umulig. P=1 betyr at noe er nesten garantert.

 

∞ er et så stort tall at man ikke gidder å ta det med. Det er strengt tatt ikke et tall engang, bare en tanke, en idé, et abstrakt konsept. En idé har ingen finitt tallverdi, dermed oppstår dette paradokset. Derfor kan man ikke sette to strek under et svar som man har brukt ∞ for å komme frem til.

 

Det er filosofi, ikke vitenskap. Merkelig nok ser det ut som de to overlapper akkurat her.

 

Derfor stiller jeg spørsmålet om noe slikt kan forekomme når man drar inn uendelighet som en faktor også i virkeligheten (eller om det bare er en snodighet med matematikk). Altså, dersom man gir det nok tid, kan hva som helst skje? Filosofien kjenner ingen grenser.

 

Edit:

Math works.

Endret 14. juni 2008 av TrondH86

[K..]

Signaturen min passa ekstra bra her, ja.

 

Har ofte hørt det at "om vi har uendelig tid vil alt skje" og, vel, det blir jo bare filosofisk. Det er ingen måte vi kan vite dette på, tror jeg. Har lite for seg å dra inn matematisk uendelighet inn i den virkelige verden siden det nettopp er to ulike verdner. I matematikkens verden funker uendelig helt fortreffelig, math works, tihi.

 

Men betyr ikke P = 0 at det er helt umulig? Har det skjedd noe fundamentalt nytt siden jeg drev på med sannsynlighet?