Hvorfor er du ateist?

[Puff]

Hei!

 

Er relativt ny her på forumet, men har lagt merke til at det er veldig mange ateister her (Trenger ikke være rakettforsker for å skjønne det men..).

 

Spørsmålet mitt er egentlig veldig enkelt.

Hvorfor er du ateist?

 

Hvorfor ble/er du ateist? Fordi religion er vitenskapelig motbevist? Fordi religiøse mennesker er falske? Fordi det er så mye lidelse i verden? Fordi du aldri har sett eller hørt noe fra Gud? Fordi det alltid har vært sånn?

 

Selv er jeg kristen, og ikke i en særlig god posisjon for å svare på spørsmålene.

Obs: Denne tråden er laget fordi jeg er nysgjerrig og lurer, ikke for å diskutere hvor dritt religion er.

 

Edit: Mye bra svar. Kommer antageligvis ikke til å svare i denne tråden (fordi det egentlig ikke er noe å svare på). Men interessant å se!

Endret 15. april 2008 av Puff

[Jalla]

Jeg er ateist fordi 2000 år gamle arkaiske myter ikke gir mening.

I tillegg, som du er inne på, finnes det ikke ett eneste hint av bevis for en supernaturlig eksistens.

 

Og til slutt gir det livet mye mer mening når jeg kan leve ut fra forståelse, læring og undring over det en vet og forsker på i dag.

Jeg har fortsatt tilgode å komme over en eneste religiøs skrift som gir like mye inspirasjon og undring som f.eks å sette seg inn i hvordan metallegeringers molekylærstruktur oppfører i ulike temperatur og speningstilstander seg for å ta et banalt nerdete eksempel fra mine skoledager.

 

Tilslutt et sitat fra Douglas Adams som på en meget bra måte oppsummerer alt dette:

"I'd take the awe of understanding over the awe of ignorance any day".

 

Slik ser nå jeg på det, hehe

[mathos]

Selv anser jeg meg selv mer som en agnostiker enn ateist.. Jeg tror ikke det finnes en høyere makt, men man skal være forsiktig med å være sikker på det. Det er ikke mulig å motbevise at det finnes en høyere makt ved hjelp av vitenskapen, heller ikke at det eksisterer en. (På den annen side kan man heller ikke motbevise at det finnes sju tusen gule lastebiler i verdensrommet, kan man?)

 

Jeg tror ikke på Gud av samme grunn jeg ikke tror på julenissen, troll og andre fantasivesener. Den store paralellen mellom disse er at det ikke eksisterer noen som helst form for bevis.

 

Religion er et resultat av samfunn/kultur, redsel og mange godtroende personer.

[Sodd Ball]

Samme grunn som Jalla.

[Herpeederpee]

Jeg er ateist bl. a. fordi:

 

- Ingen bevis på at det finnes en gud.

- Det er altfor mye sykt og jævlig som skjer i verden til at det i det hele tatt er plausibelt at det skulle være en gud. (Isåfall er han ond som lar dette skjer, og da vil jeg heller ikke ha noe med denne guden å gjøre.)

- Jeg har ikke behov for å være religiøs.

- Jeg har heldigvis ikke blitt hjernevasket.

 

Jeg er også imot religion fordi det er en menneskeskapt pest som ofte frarøver mennesker (spesielt de svake og lettpåvirkelige) å begå fornuftige handlinger og ta riktige valg. Det blir brukt for å oppnå makt og rikdom.

 

Man kan jo også se på VG idag der en religiøs organisasjon faktisk har sendt ut et ferdigskrevet testament til en eldre dame der hun kan velge hvor mange % av formuen hun skal testamentere bort til denne organisasjonen. (Link) Frekt.

 

Religion og guder er menneskeskapt og kvalmende.

[Crowly]

Fra http://en.wikipedia.org/wiki/Spectrum_of_t...tic_probability

1. 
   

Strong theist. 100 per cent probability of God. In the words of C.G. Jung, 'I do not believe, I know.'

Very high probability but short of 100 per cent. De facto theist. 'I cannot know for certain, but I strongly believe in God and live my life on the assumption that he is there.'

Higher than 50 per cent but not very high. Technically agnostic but leaning towards theism. 'I am very uncertain, but I am inclined to believe in God.'

Exactly 50 per cent. Completely impartial agnostic. 'God's existence and non-existence are exactly equiprobable.'

Lower than 50 per cent but not very low. Technically agnostic but leaning towards atheism. 'I do not know whether God exists but I'm inclined to be skeptical.'

Very low probability, but short of zero. De facto atheist. 'I cannot know for certain but I think God is very improbable, and I live my life on the assumption that he is not there.'

Strong atheist. 'I know there is no God, with the same conviction as Jung "knows" there is one.'

Regner meg selv som 6,x på listen over.

 

Det er ingen ting som tilsier at det finnes en skaper skikkelse eller gud(er). Jeg liker også prinsippene som (natur) vitenskapen arbeider etter. Ingen ting er "hogd i stein", alt er oppe til debatt og kan endres.

Jeg har ikke noe behov for å finne ut av om det er noe etter døden, og hvordan livet og universet oppsto er heller ikke veldig viktig for meg, men jeg syntes det et interessant tema. Hvordan livet oppsto er ikke viktig informasjon (etter mitt kunnskapsnivå), hvis vi ikke skal prøve å skape liv selv (holder reproduksjon/sex utenfor), jeg konstaterer bare at det har gjordt det. Trenger ikke å vite "hva var før big bang ?" o.l. Jeg klarer å leve uten å vite/få svar på "alt".

 

Det er for mange religioner og skapelses berettninger til at det blir troverdig. Religioner er etter hva jeg kjenner til for rigide, det gir for lite rom for debatt og endring, ting er "hogd i stein". Trenger ikke religion for å leve ett godt liv, eller vite hvordan jeg bør oppføre meg. Dette har jeg lovverket til, og det vi her hjemme kaller "god folkeskikk", og dette er noe som kan endre seg i takt med samfunnet, noe jeg syntes er en bedre løsning.

 

Kort fortalt, jeg syntes jeg har større frihet og fleksibilitet som ateist, pluss at religion ikke gir noen god mening.

[chokke]

Selv blir jeg mer og mer ateist etter jo mer jeg lærer på skolen. Spesielt rundt år 0 ifølge vår tidregning og noen hundre år utover virker alt som en stor bløff.

Jødene ville opprettholde sine skikker og være unike samtidig som deres strenge gud holdt øye med dem. En jøde (Jesus) bryter ut og går direkte til angrep på skikkene og er den store blasfemikern (er det et ord?). Noen jøder tar opp budskapet til Jesus og hele kravet for å være kristen forandrer seg rundt Augustin hvor det plutselig var nok å tro. Tenk deg alle de generasjonene som har driti seg regelrett ut og fulgt lover til punkt og prikke? Nei, noe sånt lureri vil jeg holde meg unna.

Samtidig babler religionslærern min om at der det ikke er godhet, er mangel på gud. Skal Gud være et symbol for det gode? Hva er galt med å kalle det det gode? Hvorfor må en skikkelse få æren for alt godt, mens ingen får skammen for alt fravær av godt?

Endret 15. april 2008 av chokke

[Niskivara]

Jeg er vel kanskje anti-teist, ikke ateist. Jeg er helt med på ideen om en Gud, Det Guddommelige, eller guddommelig opprinnelse, og synes det er, hvis man stiller seg harde nok spørsmål, eneste måten jeg kan se at man kan både akseptere de ting i universet man ikke kan gjøre noe med og tro på at moral eller etikk finnes i noen relevant sammenheng. Uten "Gud", ingen moral. Moral tror jeg kan være svært praktisk for alle å tenke på noenganger.

 

Det jeg er helt imot at all tilbedelse av guder(avguder?).

 

Organisert religion er utelukkende korrupsjon, løgner, manipulasjon, og maktkamp, og vi bør vende oss av med det. Og nå som manipulasjon av massene har sprengt ut av stater og kirkers monopol, og hvor private interesser nå bombarder oss med mer utviklede versjoner av de triks religionen tidligere har holdt for seg selv, er det mer viktig enn noensinne at vi faktisk forholder oss til verden og ikke til manipulative drømmer og mareritt.

[Feltherre]

Jeg er ateist fordi jeg aldri har hørt et argument for å ikke vær det. Det finnes ingen fornuftig grunn til å tro på noe sånn så en gud. De "bevisene" som ofte blir presentert er ofte mangelfull. Og i motsetning til hellige bøker så påstår ikke ateister at de vet ting som de ikke kan bevise.

[Sempercogitare]

Jeg er ateist fordi jeg ikke tror at det finnes noen guder/gudinner (selv om jeg sliter litt med å finne ut hva som definerer en skapning til å være gudommelig).

Grunnen til at jeg ikke tror på noen guder/gudinner er nok veldig like som grunnene til Jalla, selv om jeg syntes slike myter gir like lite mening uansett hvor gamle/nye de er.

Endret 15. april 2008 av Sempercogitare

[L2p]

Jeg er ateist fordi jeg heller vil lære hvordan ting virker utfra moderne forskning og egne erfaringer. Jeg ser meg selv som ganske sterk psykisk, og det har aldri falt meg inn å tro på noe supernaturlig utenom meg selv. Jeg tror på meg selv, og så lett er det. Jeg er 100% sikker på at det ikke finnes noen gud i det hele tatt. Eller noe supernaturlig i det hele tatt, for den saks skyld.

[Imsvale]

Har alltid vært ikke-troende. I senere tid har jeg sett nærmere på saken og har funnet ut blant annet følgende: Det er altfor mye som tyder på at religioner er 100% menneskeskapt. «Hellige» tekster inneholder utrolig mye dritt, ellers skal man tolke og da finner man stort sett det man ønsker å finne. Religion for meg er et symbol på det å forbli ignorant om den verden vi lever i. Man setter sin lit til en gjeng filosofer som foreslo mulige forklaringer basert på 2000 år gammel kvasiviten. Det blir for meg helt tullete. Jeg respekterer dog at man ønsker å tro på noe, fordi det bunner i et svært vanskelig psykologisk problem, og jeg kan på ingen måte si at jeg er immun mot akkurat dét.

[Gjest Yoshi]

At jeg er ateist, betyr kun at jeg ikke har noen religion. Synes derfor det blir litt vanskelig å svare på spørsmålet.. Jeg tilhører ikke noen religion fordi jeg bare ikke gjør det, jeg greier ikke å tro på noe av det, selv om jeg tidligere prøvde. At det skal finnes overnaturlige, allmektigheter, greier jeg ikke tro på, rett og slett.

 

Noen påstår at jeg mangler evnen til å tro og at jeg er fantasiløs og lite kreativ. Da bare ler jeg, for jeg er både kreativ og full av fantasi. Hvem sier at evnen til å tro nødvendigvis er en positiv egenskap?

 

Kan jeg få spørre trådstarter tilsvarende; Hvorfor er du religiøs? (Selvfølgelig uten å være offensiv eller noe. )

[JohndoeMAKT]

Jeg har en litt enklere grunn enn de tidligere nevnt: Min mamma og pappa fortalte eventyr om Ole Brumm, Watership Down, Hobbiten og andre historier som blir presentert som fiksjon når jeg var liten.

[Totentanz]

Fordi jeg finner ideen om evig liv skremmende og desperat.

 

Fordi det florerer av substansiell kritikk som taler for at universet er gudefritt.

 

Fordi jeg i perspektiv av den jeg er og hva jeg vil i livet, har gjennomskuet ideen om Gud og selve grunnlaget for den vanvittige gjennomslagskraft som religon avler. Som andre nevner, utenom livssyn, skal man dog ikke la seg villede til å tro at ateisme kan si så mye om selve personen.

 

Jeg ser med stor pessismisme på hva overtro gjør folk kapable til i Midtøsten. Jeg har en uhyggelig sterk persepsjon om at all religion er menneskeskapt for å gi svar på hvorfor vi er på jorden. Andre grunner kan løst nevnes: krybbedød, jordskorper som sprikker, vulkaner, tornadoer som gjør folk hjemløse, sult, kriger, epidemier og sykdom, mangel på guddommelig intervensjon, skremselspropaganda, voldelige og makabre bibelhistorier (korsfestelse om ikke annet).

 

Hva mer skal jeg nevne? Det er så fint lite som taler for at det skal finnes en eller flere himmelnisser.

Endret 15. april 2008 av Totentanz

[SurfingElite]

Fordi om det hadde vært en gud hadde vi hvertfall hatt bevis for det. Om det er en gud, så sover han forferdelig mye. Alt for mye dritt i verden og jeg velger heller å stole på smarte forskere enn en gammel eventyrbok.

 

Det å havne i et kristent miljø i USA har bare fått meg til å åpne øynene enda mer. Man blir hjernevasket som ung og det er der man får sin tro fra.

[Canute]

“We are all atheists about most of the gods that societies have ever believed in. Some of us just go one god further.” - Dawkins

 

Det summerer det ganske greit for meg iallfall.

[RWS]

Jeg har vært en ateist i mange år uten egentlig å tenke mer over at jeg var det og hvorfor. Denne gude greia hang ikke på greip for meg og det, sammen med det faktum at det er ikke et fnugg av logikk i tro og i bibelen, var det som fikk meg vekk fra guds tro egentlig. Det var først når en venninne av meg, som faktisk er kristen, litt halv irritert påsto at hvis jeg bare tenkte meg om så ville jeg også forstå at gud fantes at jeg satte meg ned og begynte å lese litt om evnet. Jeg søkte på nettet og fant Richard Dawkins, Bennet og Hichens og en hel haug forumer, inkludert dette, men isteden for å finne gud eller forstå at det måtte være noe guddommelig som har skapt det hele har jeg heller funnet ut det motsatte og må si jeg finner det meget rart at folk i dag faktisk er kristne og tror på noe så utrolig usansynlig som en gud, da det er så utrolig mange ting som sier det motsatte, med langt bedre bevis. Bibelen er for meg kun en bok, som koranen, torah er en bok for de kristne, eller harry potter, visual basic for dummies og HC Andersens eventyr fortellinger er det for alle andre, det er kun en bok.

 

Min venninne kom til meg her for litt siden med en bok som het slektens håp som hun syntes jeg burde lese, den ville hjelpe meg i troen på at det fantes en gud og det gjorde den på et vis. Ikke helt sånn hun hadde trodd, for jeg hadde ikke kommet til side tre engang før det gikk opp for meg hvorfor folk tror på det som står i bibelen og i andre "hellige" skrifter; de MÅ tro på det som står der. Hvis de ikke gjør det, som i mitt tilfelle med denne boken, som forøvrig er skrevet av en eller annen som tror religion er redningen til hele verden, er det ikke lesbart! Det faller gang på gang på sin egen urimelighet hvis du ikke leser slikt med "religiøse briller" og etter å ha lest en masse om begge deler, både for og i mot religion, har det gått opp for meg at jeg med hundre prosents sikkerhet vil dø som en ateist også, for noen troende blir jeg nok aldri på grunnlag av det overnevnte. Selv nekter denne venninnen min å lese alt som er i mot hennes tro og det har slått meg, både fra det og fra mye av det jeg har lest her inne, at enkelte religiøse faktisk velger bort det som kan rokke ved deres tro. De velger å ha på seg skylapper og forbli i troen isteden for å faktisk lese noe de ville funnet langt langt mer fasinerende enn mye av de myrderi historiene i bibelen. Som en her inne sa, det er langt mer fasinerende å lese om evolusjon og big bang enn noen bibel historie!!

 

Ateister er som katter, håpløse å holde i flokk og du finner ikke to ateister som er helt like, til det er de alt for mye induvidualister. Å være ateist er egentlig bare at en ikke har noen tro på noen guder, ikke noe mer. At vi tror på evolusjon og vitenskap er jo bare livssynet de fleste ateister har, det er det som er "rett" for oss liksom. Slik jeg ser det, og som mange religiøse dessverre ikke ser, er at vitenskapen vil få oss langt lengre enn noen bibel. Det er ihvertfall jeg "hellig" overbevis om.

 

Som ateist er jeg også hellig overbevis om at verden vil være et bedre sted å leve hvis vi la vekk religion og annen overtro. Som nevt over her så er alle ateister for gamle guder, men noen har bare gått en gud frem.....

 

Vi er faktisk alle født ateister...

 

[Myagos]

Jeg var så heldig av å ha en mor og far som valgte, før jeg ble født å ikke introdusere meg i noen form for religion eller kult når jeg skulle vokse opp. Dem ville at jeg skulle få velge selv når jeg ble eldre og var moden nok til å ta ansvar for mine egene handlinger om jeg ville tilknytte meg til en religion.

 

Derfor fikk jeg aldri noen inflytelse av mine foreldre eller de nærmeste familiemedlemmene om noen religioner whatsoever som barn. Jeg ble heller ikke døpt. Den eneste inflytelsen jeg fikk var på skolen hvor vi ble tvunget til å prise gud, dra til kirken for å be og synge gudesalmer.

 

Når jeg ble eldre leste jeg om den grumsete historien til kristendommen, jeg leste om hvor lett det er å manipulere mennesker med religionen og hvordan den blir brukt som en politisk maktredskap for å hjernvaske mennesker og samle flokken for egen vinning.

 

Jeg lærte at kristendommen og de fleste religionene ikke er noe mer enn en global scam for å tjene store pengesummer av lettlurte, svake og overtroiske mennesker som ikke klarer å tenke selv.

$cientologi er en ny religion og et kjempebra eksempel på hvordan religionene blir utnyttet for å tjene penger. Jeg tviler ikke på at de andre store religionene startet på samme måte.

(L.Ron Hubbard grunnleggeren av $cientologikirken sa selv :

"Hvorfor tjene en penny for hvert ord i en bok når du kan tjene millioner av dollar ved å starte en religion")

I 1982 var denne mannen god for $200,000,000 dollar.

 

Fordi vi ikke har funnet ut svaret på alle spørsmålene som omhandler universet eller hva som skjer etter døden, betyr ikke det at det er en perfekt gammel mann med skjegg som svever rundt i himmelen og bestemmer alt som skjer. Dette er spørsmål som bare kan bli besvart igjennom vitenskap og mennskelig fremgang på teknologifronten.

 

Jeg har sagt flere ganger til foreldrene mine at det at jeg fikk velge selv om jeg ville bli religøs eller ei var et av de beste valgene dem kunne ta når jeg vokste opp. Jeg anbefaler alle foreldre til å gjøre det samme. Foreldre som driver med bevist hjernvaskning av småbarn er egoistisk og helt forkastelig.

Endret 16. april 2008 av Myagos

[Gamlemor]

Jeg har en litt enklere grunn enn de tidligere nevnt: Min mamma og pappa fortalte eventyr om Ole Brumm, Watership Down, Hobbiten og andre historier som blir presentert som fiksjon når jeg var liten.

Lol, samme her as. Eneste jeg husker om gud fra barndommen min var at jeg spurte mamma hvem det var, så svarte hun at "det er han noen tror har lagd alt i universet", men det visste jeg jo at var bullshit for jeg hadde bygd et hus med lego tidligere den dagen, sorry as gud. Jeg skjønte aldri noe i religionstimene på ungdomskolen Måtte lese det som fiksjon jeg.

 

altså, det jeg skulle frem til var at hele greia er idiotisk, og uansett fra hvilken vei du angriper det så det faen ikke et fnugg av bevis ofr noen som hels gud, eller noe paranormalt, i det hele tatt.

Endret 17. april 2008 av Gamlemor