Avslag på arv. Kan det stilles betingelser?

[burger`n]

når en arving avslår en arv da går arven videre til arvingens barn ettersom arvingen skal ansees som død. Men kan det da stilles betingelser fra arvingen? Det virker for meg helt ulogist ettersom han skal ansees som død. Har trålet arveloven, men kommer ikke til bunns i dette...

 

Er det noen juss eksperter her?

 

Takk

[Inge Rognmo]

når en arving avslår en arv da går arven videre til arvingens barn ettersom arvingen skal ansees som død. Men kan det da stilles betingelser fra arvingen? Det virker for meg helt ulogist ettersom han skal ansees som død. Har trålet arveloven, men kommer ikke til bunns i dette...

 

Er det noen juss eksperter her?

 

Takk

 

Hvor dette er hjemlet har jeg ikke oversikt over, men jeg vet av personlig erfaring at om du gir avkall på (en del av en) arv til fordel for dine barn, så må de få like mye hver (som om du var død), du kan ikke forfordele den ene på bekostning av den andre. Jeg vet ikke om det var slike betingelser du tenkte på, du tenkte kanskje mer i retning "stille krav om at arven skal brukes til formål X"??

[Gaidaros]

når en arving avslår en arv da går arven videre til arvingens barn ettersom arvingen skal ansees som død. Men kan det da stilles betingelser fra arvingen? Det virker for meg helt ulogist ettersom han skal ansees som død. Har trålet arveloven, men kommer ikke til bunns i dette...

 

Er det noen juss eksperter her?

 

Takk

Hei.

Les denne artikkelen. Den er kanskje til litt hjelp.

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=2...&ArtKey=380

[burger`n]

Takk for svar.

 

Inge Rognmo: I dette tilfellet er det avslag og ikke avkall siden arvelater allerede er død, slik jeg skjønner det får det to ulike konsekvenser. Men du har rett i at jeg mener at vedkommende som gir avslag ønsker å stille betingelser ovenfor barna som at pengene kun skal brukes til skolegang og bolig. Men jeg synes det blir svært diffust ettersom det ikke står klart og tydelig i loven.

 

Takk for artikkelen Gaidaros, men det står ingenting konkret vedr om det kan stilles betingelser annet enn en arvepakt. Men er dette da holdbart og bindende for barna?

[Inge Rognmo]

Inge Rognmo: I dette tilfellet er det avslag og ikke avkall siden arvelater allerede er død, slik jeg skjønner det får det to ulike konsekvenser.

 

Da må jeg for ordens skyld korrigere meg selv litt; det var snakk om avslag på falt arv også i det tilfellet jeg nevnte først. Var ikke klar over at det gjorde noen forskjell om en arving ga avkall/avslag på arv før eller etter arvelateren døde..

Endret 15. april 2008 av Inge Rognmo

[Gaidaros]

Hei igjen.

Litt vel sen ute med dette innlegget, men likevel. Kanskje det kan være til nytte likevel...

 

Det er arvelovens § 74 som gir adgang til å frafalle arv.

Den sier:

Arvelovens § 74.

Ein arving kan avslå arv som er fallen. Avslaget kan gjelde heile arven eller ein del av den.

Er arvingen umyndig, kan avslag berre gis når overformynderiet samtykkjer i det.

Arv som det er gitt avkall på skal gå som om arvingen var død før arven fall. Arving som ikkje har livsarving, kan likevel gi avslag til føremon for ein særskild medarving.

 

Det er arveavgiftslovens § 8 3.ledd derimot som begrenser arvingens rett til å stille betingelser i forbindelse med sitt arvefrafall. Og det er presiseringen ”uten forbehold” som er avgjørende i så henseende.

Arveavgiftslovens § 8.

Hvem som regnes som giver, arvelater og mottaker i noen særtilfeller.

Når arv eller gave ifølge arvelaters eller givers bestemmelse skal tilfalle flere personer etter hverandre, ansees også senere erverver å ha fått midlene som arv eller gave direkte fra arvelateren eller giveren i den utstrekning bestemmelsen medfører en annen fordeling av midlene etter den foregående erverver enn den som følger av lovens arvegangsregler. I de tilfeller som er nevnt i § 5, fjerde ledd, ansees kapitalen dog å tilfalle mottakeren som arv eller gave fra inntektsnyteren. Ny innehaver av stamhus eller fideikommiss ansees å ha ervervet sine rettigheter fra nærmest foregående innehaver.

Avgår noen ved døden før han har ervervet rådigheten over midler som han ellers ville pliktet avgift av, ansees den som midlene tilfaller å ha ervervet dem direkte fra den opprinnelige giver eller arvelater. Tilfaller midlene den avdødes ektefelle eller samboer som arv eller boslodd, blir dog avgift å beregne som om den avdøde selv hadde ervervet rådigheten over dem.

Når en arving uten forbehold frafaller hele eller en del av den arv han har krav på, slik at den frafalte del fordeles i samsvar med § 74 tredje ledd i arveloven, anses denne del å være tilfalt mottakerne som arv etter arvelateren. Utdeling fra et uskiftebo til noen som gjennom arvefrafall blir førstavdødes arving, ansees som arv etter førstavdøde så langt arvefrafallet rekker. Frafall som omhandlet i dette ledd må være bindende overfor de øvrige arvinger og må være erklært skriftlig overfor avgiftsmyndigheten innen utlodning foretas under offentlig skifte eller ved inngivelse av arvemelding, jf. § 25.

 

Jeg har funnet en meget detaljert artikkel om arv og arveoppgjør: http://www.arvehjelpen.no/index.php?option...=view&id=53

I kapitel 7 tas ditt spørsmål opp. Og der forklares også grunnen til at det ikke kan tas forbehold.

 

7 Frafallet må være gitt uten forbehold

7.1 - Generelt

Ved et arvefrafall skal arven gå som om arvingen selv var død før arven falt. Det sees bort fra arvingen som slektsledd, mens frafallsmottakerne trer inn i arvingens sted så langt frafallet rekker. Det følger av dette at arvingen ikke vil kunne disponere over de midler som frafalles eller sette vilkår for frafallet. I aal. § 8 tredje ledd fremgår dette uttrykkelig gjennom vilkåret om at frafallet må være gitt "uten forbehold". Det er ikke tilstrekkelig at selve frafallserklæringen fremstår som forbeholdsløs, også selve gjennomføringen må være uten vilkår da det er realiteten som er avgjørende.

Det følger av forarbeidene til arveavgiftsloven (Innstilling av 30. oktober 1958 s. 47) at lovgiver med dette tok sikte på å hindre at arvingen fortsatt skulle kunne råde over arvemidlene etter at frafall var gitt. Disponerer arvingen over arvemidlene på annen måte enn gjennom selve frafallet, kan arven ikke anses å være overført direkte til mottaker som arv etter avdøde. Det kan f.eks. ikke frafalles arv på betingelse av at mottaker påtar seg en forpliktelse overfor arvingen selv eller tredjemann, eller med forbehold om at arvingen selv skal forvalte midlene for mottaker.

 

Har arvingen tiltrådt og disponert over arven før den overføres til mottakerne, anses overføringen som en etterfølgende disposisjon over allerede mottatt arv. Arvelodden skal da i sin helhet avgiftsberegnes som arv på arvingens hånd, mens den videre overdragelse blir å anse som avgiftspliktig gave fra arvingen, eventuelt også dennes ektefelle, jf. aal. § 2.

 

For frafall til mindreårige, se punkt 5.4.1 om overformynderiets aksept av valgt ordning,

 

Derimot er det generelt godtatt at arvelater kan sette betingelse om at midlene skal være særeiemidler.

 

7.3 - Bestemmelser som kan godtas

7.3.1 - Bestemmelse om at arven skal være mottakers særeie

 

Det er i praksis godtatt at det er satt som betingelse at den frafalte arven skal være mottakers særeie.

 

Håper at dette var til noe mer hjelp, om enn litt seint.

[frevild]

Godt jobbet, G!