[lØST]Forskjellene mellom Maoisme, Marxisime og Leninisme?

[Carl Sagan]

Heisann!

 

I forbindelse med prosjekt og snart eksamen håper jeg på å få avklart forskjellene mellom Maoisme, Marxisime og Leninisme. Har funnet en del på internett, men det er skrevet på engelsk på en veldig tung måte.

 

Så langt jeg har skjønt: Maoisme og Marxisime er mest like, og kjemper for et eiendomsløst samfunn. Marxisisme kjemper også for et klasseløst samfunn, men det er jeg usikker på om Maoisme gjør; forskjellige skilder skriver forskjellige ting. Maoismen er ment for å appelere til bondestanden, mens Marxisismen for industrisamfunnet.

 

Noen som kan utdype på en forståelig måte?

 

Håper jeg postet rett plass.

 

MVH Todda7

Endret 17. april 2008 av todda7 -2rst1-

[tom waits for alice]

Jeg siterer meg selv fra en gammel diskusjon jeg. Så det følgende er kanskje ikke akkurat svaret på det du spør om, men det kan være til nytte allikevel:

 

Ja, og nei. Marx trodde også at det ville bli en klassekamp, en væpnet revolusjon.

 

Problemet var at Marx så for seg at så snart proletariatet hadde overtatt makten (det vil si produksjonsmidlene), ville det ikke lenger være noen grunn til en effektiv motstand mot kommunismen, og at proletariatet ville være i et så massivt overtall at det bare var et tidsspørsmål før kapitalismen ville falle av seg selv, slik tidligere herskerklasser hadde forsvunnet. Denne utopiske tanken gjorde at han aldri definerte hvordan proletariatets diktatur skulle organiseres, dette mente han arbeiderne ville være istand til å ordne selv. Denne vagheten i hvordan revolusjonen skulle gjennomføres og det kommunistiske samfunn organiseres er grunnen til at alt fra sosialdemokrater til stalinister til anarkister idag trykker ham til sitt bryst.

 

Lenin skjønte at dette ikke var holdbart, at de reaksjonære kreftene ville slå tilbake. Der Marx nærmest så for seg at arbeiderne på en fabrikk overtok fabrikken og "avsatte" eierne, skjønte Lenin at borgerklassen ville samle seg til kamp mot revolusjonen, og at arbeiderklassen derfor måtte organisere seg også. Han så at lederskap var nødvendig i en revolusjon, og at et kommunistisk parti måtte være spydspissen i kampen mot kapitalisme og imperialisme. Dette ville bli en krig, og i en krig kreves militær ledelse. Derfor måtte partiet organiseres etter militær modell, hvor det var lov å diskutere saker, men hvor partiets ledelse, sentralkomiteen, tok den endelige avgjørelsen basert på diskusjonene, og hvor alle medlemmer når avgjørelsen var tatt var pliktig til å følge den blindt. Dette kalles demokratisk sentralisme.

 

Men det er ikke noen motsetning mellom Marx og Lenin, Lenin laget bare de organisatoriske modellene for hvordan Marxismen skulle gjennomføres i praksis. Marx trodde altså heller ikke på noen fredelig overtagelse av makten.

 

Her er ellers et klipp fra en post jeg hadde i en gammel tråd om saken:

 

Marx og Engels definerte kommunismen, det vil si det klasseløse samfunn hvor produksjonsmidlene eies av fellesskapet. Krangelen etterpå dreide seg om hvordan man skulle komme dit.

 

Marx mente at historien viste at all klassekamp ender med omveltning, og at denne gangen var det arbeidernes tur. Til forskjell fra tidligere ville denne omveltningen føre til at massene fikk makten, og andre klasser ville forsvinne under det såkalte proletariatets diktatur. (Som egentlig ikke var et diktatur, siden det ikke lenger ville være noen å diktere.) Men akkurat hvordan dette skulle fungere overlot han til arbeiderne å finne ut av selv. Hvis det klasseløse samfunn skulle fungere, så måtte også arbeiderne tiltros evnen til å løse slikt uten en formyndersk stat. Ledere under proletariatets diktatur skulle velges ved folkeavstemninger med almen stemmerett, betales samme lønn som alle andre og skulle kunne avsettes når som helst av sine velgere.

 

Og i så måte var kommunisme frihet fra statlig styring. Men det var ikke det samme som anarkisme eller liberalisme, fordi Marx forventet at under kommunismen ville folk ha felles interesser. Basis for dette var at når eiendomsretten var borte, var det ingenting som skilte folk. Alle ville være interessert i å bidra til samfunnet når det ikke satt noen og forsynte seg av merverdien av produksjonen.

 

Kommunismen som utopisk ide tilsvarer anarkismen, der statsmakten er helt borte. Det er også penger som byttemiddel, hvis folk bytter varer og tjenester har alle interesse av at det fungerer. Det anarkistiske samfunnet er organisert i kommuner, småsamfunn hvor folk "yter etter evne, og får etter behov". (Dette er altså ikke primært et marxistisk slagord.)

 

Anarkistene har mange felles punkter med libertarianere. De sistnevnte i motstning til kommunistene, mener at folk er og vil være forskjellige og ha forskjellige behov og interesser, men at det er greit. Verdiskapning er et gode og skal oppmuntres gjennom at den som skaper noe får beholde fruktene av sitt arbeide. Siden de tror på eiendomsretten, vil de fleste libertarianere se behovet av en "mimimunsstat" med et politivesen som beskytter den og beskytter borgerne mot hverandre.

 

Lenin var ikke så optimistisk om Marx. Han mente at kapitalistene ikke ville gi seg uten sverdslag, og så dette bevist i hva han kalte imperialistisk aktivitet rundt i verden. Derfor måtte proletariatets diktatur faktisk være et faktisk diktatur over borgerskapet i en overgangsfase. Videre måtte det kommunistiske partiet være arbeiderklassens fortropper i denne fasen såvel som under selve revolusjonen. Her skilte han lag med anarkistene, som mente at proletariatets diktatur også var et diktatur, og at statsmakten måtte opphøre straks.

 

Forskjellen på Lenin og Mao var i samfunnsystemene de sloss mot. Russland før revolusjonen var et tsar-dømme med et par store byer, tok du St. Petersburg så tok du makten. Derfor satset Lenin på en arbeideroppstand etter Marx modell (dog med littt intellektuell "supervision"). Mao derimot kom fra et vidstrakt bondesamfunn hvor veien til makt gikk gjennom å vinne hele riket. For å kunne klare det holdt det ikke med streiker og arbeideropprør, da måtte han ha en hær, og den hæren bygget han på bøndene som ville være lojale.

 

Mao så også helt klart at borgerskapet vill vokse frem også under sosialismen, derfor ville proletariatets diktatur fortsette i det uendelige.

 

Geir

[Robocoop]

Tre ulike metoder for å knuse kapitalismen. Verken mer eller mindre.

[Carl Sagan]

Diskusjon.no skuffer aldri ...

 

Så kort sagt:

 

Maoisme:

Skulle hovedsaklig gå gjennom bøndene, som skulle ta makten med vold og "diktere" til det var et einendomsløst og klasseløst samfunn.

 

Marxisisme:

Arbeiderene skulle organisere seg selv, og ta makten(dvs gjør bedrifter og eiendommer eiendomsløse?). Da skulle kapitalismen falle av seg selv.

 

Leninisme:

Arbeiderene skulle organiseres, og utelukkende ta makten ved krig.

 

Takker for enorm hjelp.

[Myagos]

Et annet og litt enklere begrep: "Same shit, different wrapping."

[sosialliberal]

Det stemmer mye av det som moderator fremhever i sitt innlegg.

 

Par punkter jeg vil tilføre.

 

Riktig nok var Lenin opptatt at revolusjonen skulle utføres med arbeiderklassen i spissen, men problemet hans var at Russland på denne tiden IKKE var industrialisert. For å ikke gå nærmere i detalj, forandret han profetien underveis. På grunn av manglende arbeiderklassen i Russland måtte han også, slik som Mao, legge sin tillit til bondeklassen som var den største samfunnsklasse i Russland på denne tiden. Derfor appellerte Lenin til bøndene for å støtte opp revolusjonen. Meningen var å stimulere frem en større urbanisering ved samfunnsomveltning som skulle gjøre denne klassen til en ren arbeiderklasse.

 

Det som er verd å sammenligne her er Stalin og Mao. Det som skiller Stalin fra Lenin er at Stalin aksepterte konseptet og ideen om revolusjon i ett land, i stede for Marx og Lenins verdensrevolusjon. Stalin mente at Russland kunne ikke vente på resten av verden og at revolusjonen i ett land, i dette tilfelle Sovjet, skulle være påvirkningskraften for resten av arbeidere rundt om i verden. Til tross for at Mao ikke tar et klart standpunkt angående dette spørsmålet i sin bok "Maos lille røde", kan man tenke seg at Mao støttet Stalins påstand om revolusjon i ett land, og dermed tok avstand fra både Marxs og Lenins verdensrevolusjon

Endret 13. april 2008 av statsviter

[frevild]

...

Det som er verd å sammenligne her er Stalin og Mao. Det som skiller Stalin fra Lenin er at Stalin aksepterte konseptet og ideen om revolusjon i ett land, i stede for Marx og Lenins verdensrevolusjon. Stalin mente at Russland kunne ikke vente på resten av verden og at revolusjonen i ett land, i dette tilfelle Sovjet, skulle være påvirkningskraften for resten av arbeidere rundt om i verden. Til tross for at Mao ikke tar et klart standpunkt angående dette spørsmålet i sin bok "Maos lille røde", kan man tenke seg at Mao støttet Stalins påstand om revolusjon i ett land, og dermed tok avstand fra både Marxs og Lenins verdensrevolusjon

 

Nå er jeg hverken historiker eller statsviter.

 

Men gir det egentlig noen mening i å vurdere Stalins og Maos respektive ideologier? Etter hva jeg forstår, handlet ikke disse karene ut fra noe prinsipielt eller ideologisk standpunkt. De handlet, som de kjeltringer de sannelig var, ut fra egeninteresser. I den grad det overhodet gir noen mening i å skulle finne deres ideologier ut fra en fortolkning av deres styre og stell, vil det derfor være en temmelig selvsentrert og relativ greie man kommer frem til: Politikk er middel for å oppnå makt og fordeler heller enn for å nå et eller annet ideologisk mål.

 

Så vidt jeg vet, skrev Mao i sine personlige notater at det var nettopp det som var kriteriet for om noe var riktig eller galt, tjenlig eller uhensiktsmessig: Om han selv fikk nytte av det.

 

Og Maos "lille røde" tjener vel mer som eksempel på kynisk propaganda enn som et ærlig, ideologisk dokument?

 

Det heter seg at makt korrumperer; slik er det dog ikke; men de som er korrupte, som mangler moralske sperrer, er gjerne veldig flinke i å ta makten.

[Kenny_NOR]

"power corrupts, absolute-power corrupts absolutely".

 

OT: Ikke for å gjøre noen her inne sure, men jeg ser at frevild sier: "Nå er jeg hverken historiker eller statsviter."

Jeg går nå på mitt andre år på en Bachelor i statsvitenskap m. historie som frie emner. Og jeg må bare få si at jeg føler at jeg har ikke lært noe spesielt som jeg ikke kunne lært på egenhånd ved selvlære uten å ha gått på universitetet. Det meste er jo lagt opp til lesing, pluss litt gjennomgang av pensum på forelesninger.

Nå vet jeg ikke helt hvordan det er på mastergrad, men jeg regner med det er det samme opplegget kun mindre "klasser". Jeg vet at på masteroppgaven så går en og "forsker" mer selv enn en gjør på Bachelor-nivå.

Det jeg prøver å komme fram til er at en blir ikke noen ekspert av å gå og studere i mine øyne. En person som ikke har studert kan inneha like god kunnskap om et tema som en som ikke har valgt å studere f.eks. historie eller statsvitenskap. Det er bare det at når en går på universitet får en "godkjent" sin kunnskap gjennom vitnemål og eksamen.

Endret 14. april 2008 av Kenny_NOR

[Carl Sagan]

For hvert innlegg her inne stiger muntlig karakteren min i historie med en halv karakter:)

[Carl Sagan]

Dette blir vel kansje litt off topic, men spør alikevel. Veldig kort sagt, hva var den kinesiske kulturrevolusjonen? Jeg vet at det står masse på wikipedia, men synes det var litt i overkant av masse.

1: Var den satt igang av Mao?

2: Hva tjente Mao på den?

3: Hvorfor?

4: Hvorfor ble Mao-dyrkingen enda sterkere etter kulturrevolusjonen?

[Carl Sagan]

Til tross for at dere ikke svarte på mitt Off-Topic spørsmål, så har samtlige av dere skylden for karakter 6 på min muntlig prøveeksamen.

 

Takk!

Endret 17. april 2008 av todda7 -2rst1-

[Gjest Bruker-95147]

Jøss, det viser hvor nyttig dette forumet kan være. Husk å gi forumprofessor TWFA et eple! :!:

Endret 17. april 2008 av Bruker-95147