moko Skrevet 12. april 2008 Del Skrevet 12. april 2008 Er interessert i fysikk og matematikk og har tenkt å søke "fysikk og matematikk" linjen på ntnu, evt. 'industriell matematikk' på UiT. Men jeg synes det står lite konkret om hvilke jobber man kan få etter utdanningen. Er slike ingeniører etterspurte? Mitt værste mareritt er å ende opp som lærer :S Hvilke arbeidsoppgaver har slike ingeniører? Lenke til kommentar
Ekko Skrevet 13. april 2008 Del Skrevet 13. april 2008 Tror du kan få svært varierte jobber med en slik utdannelse. Kommer nok mye an på hva du fordyper deg i, noe du kan peile deg inn på etter noen år på linjen. Kjenner til feks en som skrev oppgave om aluminium. Hun havnet i et større oljeselskap og jobber utenlands med millionlønn. Men det skal du nok ikke regne med på direkten, det er ganske mange tilfeldigheter som bestemmer hvor man havner tilslutt om man ikke er målrettet. Men du skal nok slipper å bli lærer om du ikke ønsker det. Industriell matematikk kjenner jeg ikke til, men om det er logistikk/økonmi så blir du nok ikke lærer om du ikek vil av det heller:-) Lenke til kommentar
St Thicket Skrevet 13. april 2008 Del Skrevet 13. april 2008 Som sivilingeniør blir man ofte etterspurt som forskere. Gjerne innenfor analyse av strukturer, eventuelt analyse av måledata slik som geometrisk måling av havbunn. Innenfor fysikk og matematikk er det vel i hovedsak beregninger, eventuelt sette opp matematiske modeller for fysiske fenomener. Kan tippe at dette er et rimelig tøft studium, men det er sikkert veldig spennende hvis du er interessert i fysikk og kjemi. Vanlige jobber som sivilingeniører får er konsulentstillinger, dvs at du jobber for et konsulentbyrå som leier ut din kompetanse til andre bedrifter i begrensede perioder. Men selvfølgelig er det mulig å få fast jobb... Jeg er selv "vanlig" ingeniør, og har en bror som er sivilingeniør. Det som skiller ing. og siv.ing. er graden av teoretisk arbeid. En ingeniør er mer hands-on mens en siv.ing er mer "frem-med-kalkulatoren-og-millimeterpapir-før-noe-blir-gjort". Det kan selvfølgelig debatteres om hva som er best... Lenke til kommentar
smeboe Skrevet 15. april 2008 Del Skrevet 15. april 2008 Kan tippe at dette er et rimelig tøft studium, men det er sikkert veldig spennende hvis du er interessert i fysikk og kjemi. Såvidt meg bekjent er det heller lite kjemi hvertfall i siv.ing Fysikk og matte på NTNU. Ellers er det vel riktig mye av det du sier, men jeg vil presisere at en ingeniør i fysmat fra NTNU kan jobbe med ca ALT på forskjellige nivåer. JA, man kan sitte og lage matematiske modeller for fenomener osv, men man kan stort sett gjøre alt mulig annet også; oljeindustri, metallindustri, produksjon av ny teknologi, forskning, konsulenter, bygningsingeniører, dataingeniører... Det inntrykket jeg har, er at fysmat-elevene er NTNUs potet - de kan brukes til alt. Hvis du takler en del matte og fysikk og ikke vet heeelt hva du vil jobbe med til slutt, er absolutt fysmat et godt alternativ. Lenke til kommentar
Gjest Slettet-120696 Skrevet 15. april 2008 Del Skrevet 15. april 2008 Smeboe: Du har kanskje rett, jeg har ikke mye kunnskap om emnet, men jeg synes det du sier virker veldig merkelig. Du sier at de fra fysmat kan brukes som bygningsingeniører? Jeg har sett litt på studieplanene til begge retningene, og hvordan kan en fra fysmat bli byggningsingeniør når de kun har ett mekanikfag? Bygningsingeniørerene har to mekanikkfag i starten, konstruksjonsmekanikkfag senere, og elementmetodefag. Er det i det hele tatt realistisk at en "fysmater" vil kunne få en bygnignsingeniørjobb, når de har hatt helt forskjellig fysikk, og ikke noe konstruksjonsteknikk? Lenke til kommentar
smeboe Skrevet 15. april 2008 Del Skrevet 15. april 2008 Smeboe: Du har kanskje rett, jeg har ikke mye kunnskap om emnet, men jeg synes det du sier virker veldig merkelig. Du sier at de fra fysmat kan brukes som bygningsingeniører? Jeg har sett litt på studieplanene til begge retningene, og hvordan kan en fra fysmat bli byggningsingeniør når de kun har ett mekanikfag? Bygningsingeniørerene har to mekanikkfag i starten, konstruksjonsmekanikkfag senere, og elementmetodefag. Er det i det hele tatt realistisk at en "fysmater" vil kunne få en bygnignsingeniørjobb, når de har hatt helt forskjellig fysikk, og ikke noe konstruksjonsteknikk? Du har rett, jeg ordla meg feil, jeg lurte bare litt på hvordan jeg skulle skrive det. Det jeg mente var at fysmatere kan fylle mange oppgaver i forbindelse med byggeprosjekter som ikke krever spesiell kompetanse innen bygg, type prosjektstyring, planlegging og den typen ting. Poenget med innlegget var bare å påpeke at du som fysmater kan fylle mange andre sko enn den "matematisk modellering"-merkelappen mange forbinder med studiet. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå