Sentralbanken; tyv eller giver?

[LibFri]

Jeg kom over en interessant artikkel på Minerva. Kort sagt viser den hvordan en sentralbank fungerer og hvordan dens funksjon går på bekostning av vanlige folk. Den trekker også paraleller til USA og amerikansk økonomi som nå holdes ''kunstig i live''.

 

 

Vokt deg for Alkymisten

I middelalderen fantes det en liten gruppe mennesker som forsøkte å fremstille gull av andre materialer. Hvorfor gjorde de det?

 

 

Verdien av gull

Alle mennesker har i dag et syn på gull som noe meget verdifullt. Gull er et meget sjeldent grunnstoff som det er krever voldsomme mengder tid og ressurser å utvinne. Det er derfor ikke unaturlig at stoffet er dyrt. Men hva er egentlig bruksnytten til gull? Med unntak av noen tannleger som trenger det til plombering av tenner, og til bruk i smykker, har ikke gull noen som helst bruksnytte. Hvorfor har da gull den verdien vi har tillagt den? Svaret er enkelt. Gull har i hundrevis av år vært brukt som penger, vårt allmenne byttemiddel. Med andre ord var det alkymistene forsøkte å gjøre ved å lage gull, å lage nye penger. Hva hadde skjedd dersom alkymistene hadde lykkes i sitt forsøk på dette? Det ville utvilsomt vært en profitabel virksomhet for alkymisten. Å tilføre et marked nye penger man selv er i besittelse av, gjør at en selv realiserer en høyere kjøpekraft. Men denne kjøpekraften kommer på bekostning av noen andres. Med ingen flere varer til salgs, men flere penger å kjøpe dem for, vil prisen på varene måtte stige. En alkymist er med andre ord en som forsøker å stjele andres kjøpekraft i markedet ved å øke sin egen, uten å måtte nedlegge et arbeid av verdi for å opparbeide seg den nye kjøpekraften. Dette er i praksis et tyveri, og fungerer på sammen måte som om noen skulle brutt seg inn i samtlige bankkonti, lommebøker og sparebøsser som finnes i verden, og stjålet et øre. Det ville ikke vært merkbart for noen, men særdeles profitabelt for tyven. Det er dette som også gjør alkymisten til den farligste tyven av alle.

 

Har vi noen alkymister i dag?

Svaret på spørsmålet er forbausende og tilsvarende urovekkende. Pengemengden i Norge er konstant stigende. Det omtales i media hver dag under tilnavnet ”inflasjon” som Norges Bank styrer renten sin etter. Når inflasjonen er under 2,5 %, setter sentralbanken ned renten, noe som øker etterspørselen etter lån. De nye lånene innvilges, men med hvilke penger? Disse nye pengene lages simpelthen ut av tynn luft, enten digitalt eller i seddelpressen til sentralbanken. Banken har plutselig blitt alkymisten, ikke ved å lage gull, men ved å lure folk over til penger som det var lettere å lage. Og ingenting er lettere å lage enn papirpenger! Du har kanskje selv lurt på hvordan det er mulig at nesten alle familier, nasjoner og bedrifter har en masse gjeld på en gang? Hvem kan da ha gjort innskuddet? Nå vet du det. Det finnes ingen innskudd. Sentralbanken simpelthen bare lager pengene, og øker pengemengden ved å låne dem ut.

 

Hvor høy er inflasjonen i Norge?

Norges Bank hevder at de styrer etter et mål om 2,5 % inflasjon. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Norges Bank styrer i hovedsak etter konsumprisindeksen, altså prisen på konsumvarer som mat, klær og tv-apparater etc. Prisen på eiendom og aksjer er her utelukket, og det er her alle de nye pengene havner når det lages nye penger gjennom utstedelsen av lån. Du har neppe hørt om noen som fikk låne en million kroner for å kjøpe pizza grandiosa. Banken krever sikkerhet. Den reelle inflasjonen i Norge er derfor mye høyre enn hva Norges Bank hevder at den er. I realiteten varier inflasjonen i Norge fra rundt 5 % til godt over 20 %. Dette er veldig enkelt illustrert ved den voldsomme prisøkningen vi har sett på Oslo Børs, resten av verdens børser og vårt eget eiendomsmarked. Deler av prisøkningen på børsen er dog naturlig med tanke på effektivisering og økning i produksjonen, men den årlige prisveksten på børsen overstiger den naturlige veksten dramatisk.

 

Hvem taper på det?

En person med et vanlig bankinnskudd taper stort på dette. Se for deg at en norsk ungdom setter de 10 000 kronene han eller hun har tjent på sommerjobben inn på konto i banken. I banken får vedkommende en nominell rente på rundt 5 %, og i mangel på noe bedre slår en til. Inflasjonen er på samme tid 10 %. Så lenge inflasjonen og renten er konstant i dette eksempelet taper du 5 % av innskuddet ditt hvert år. De 10 000 kronene vil da etter ti år være redusert til kun 6139 kroner i reel kjøpekraft målt opp mot alle tenkelige varer og tjenester inkludert aksjer og eiendom, ikke bare konsumvarene. Penger spart er ikke lenger penger tjent. Penger spart er penger tapt! Jeg tror ikke den jevne middelklasseborger ville vært videre begeistret dersom noen av dem forsto hvordan dette systemet fungerer.

 

Hvem tjener på det?

Åpenbart bankene selv, men også de som har evnen til å fortløpende ta opp store lån, og det er ingen ringere enn dem som har mye penger fra før av, altså de med høy kredittverdighet. Dette systemet spiser derfor opp kjøpekraften til middelklassen for å berike den rikeste andelen av befolkningen, spesielt de som sitter på mange eiendommer og aksjer. Det finnes mange som påstår at en slik utvikling er sunt. At inflasjon er bra for økonomien, og at det fremmer økonomisk vekst. Disse økonomene glemmer en meget viktig ting: Det er umulig å øke mengden penger i omløp uten at noen får de nye pengene først, og det er både i teorien og i praksis å stjele kjøpekraft fra de som ikke får tak i noen nye penger.

 

Game over?

Det som nå er spennende er hvorvidt dette systemet kan fortsette, og om det i det hele tatt er bærekraftig? Markedet klarer ikke det. Selskapene på børsen livnærer seg av å selge konsumvarer. Det er derfor unaturlig at prisen på selskapene kan skrives opp så mye raskere enn prisen på varene de selger. Dette må korrigeres, og den tiden nærmer seg. Bedrifter og privatpersoner med lån som overstiger avkastningen i bedriften må tilbakebetales, men det finnes ingen penger å betale tilbake med. Pengene er allerede investert, og lånet er kun basert på lånetagerens evne til å tjene penger i fremtiden. Kort oppsummert er dette hva som nå er i ferd med å skje i USA. Den amerikanske sentralbanken tilfører derfor kredittmarkedet 200 milliarder dollar i et forsøk på å holde rentene på lån til de amerikanske bedriftene og boligeierne lav nok, i en såkalt ”redningspakke”, og blåser i at inflasjonen løper løpsk. Ved å øke pengemengden holder sentralbanksjef Bernake og sentralbanken amerikansk økonomi kunstig i live, men denne strategien fungerer kun så lenge det fortsatt finnes en rente å sette ned, og er som å drikke whiskey mot fyllesyke . Den amerikanske sentralbankens styringsrente er i dag på 2,25 % og forventes satt ned til 1,75 % i løpet av sommeren. Da nærmer vi oss skremmende fort en rente på null, og den får du ikke satt noe lenger ned. Da er det ”game over”, og da skal børsen og eiendomsmarkedet ned. Veldig langt ned.

 

 

 

* Aksel Fridstrøm er 1. nestleder i Oslo Unge Høyre, og studerer finans på Handelshøyskolen BI.

 

 

 

Hva syns dere om systemet? Finnes det noe seriøst alternativ? Om så, hvilket?

Endret 6. april 2008 av LibFri

[Awesome X]

Vi kan for se at dette er skrevet av en student, og ikke en ekte økonom. Dette er bare et par punkt han overser og som egentlig ødelegger hele resonomentet hans.

 

Han skriver at når man har et fast antall varer/tjenester og en økende pengemengde, vil prisene måtte stige. Da er det også logisk at med et økende antall varer og en fast pengemengde at prisene vil synke. Den kontinuerlig økende pengemengden må sees i sammenheng med det økende tilbudet av varer og tjenester, noe som avskriver dødsspialen han beskriver.

 

Sammenligningen mellom alykisten og sentralbanken er heller ikke god, siden sentralbanken ikke har noe personlig økonomisk motiv.

Endret 6. april 2008 av Otth

[Dux ducis]

Bare det faktum at personen kaller stigende pengemengde i Norge for "inflasjon" er nok til å ringe varselbjellene for selv den ferskeste økonomistudent.. Inflasjon er en vekst i det generelle prisnivået på varer og tjenester.

 

 

Dessuten er han medlem i en ungdomsavdeling i et parti, og disse er som regel personer som har svært lite å fare med, men skriker veldig høyt om det allikevel..

[lpride]

Det beste hadde vært å legge ned sentralbanken, og privatisere heile bankvesenet og fjerne alle statlige reguleringer.

 

Det hadde vært best om banker evt. ikke-statlige sentralbanker trykka penger med underliggende verdi i form av et stabilt aktivum, f eks gull. Dette er den beste måten å sikre pengers verdi på. Da kan ikke en evt. sentralbank bare trykke opp fler selder etter ønske eller forespørsler fra andre (f eks Staten i et sentralbankregime), og vi unngår seignorage og forpestende inflasjon. Utstederne av penger må først øke si beholdning av de underliggende verdier før de kan trykke opp fler sedler. Ved innføring av en ordentlig gullstander vil pengesedler være sertifikater til en viss mengde gull, som en kan gå å bytte sedlene inn i.

[operg]

Inspirert av Ron Paul, lpride?

Endret 6. april 2008 av operg

[Awesome X]

Jeg skjønner ikke logikken i å direkte binde ett byttemiddel i et annet, det er ikke logiskt.

 

Gullstandarden utspilte sin rolle for 100 år siden og har ingen plass i en moderne økonomi.

[lpride]

Inspirert av Ron Paul, lpride?

Nei. Jeg blei tilhenger av en slik gullstandard lenge før jeg visste hvem Ron Paul var.

[lpride]

Jeg skjønner ikke logikken i å direkte binde ett byttemiddel i et annet, det er ikke logiskt.

Jeg synes det er hensiktsmessig å knytte betalingsmiddelet vi bruker opp i mot reelle verdier.

 

En utstedt seddel vil være et garantisertifikat. Dersom man skulle gå rundt med det faktiske gullet, måtte enhver mottaker av gullet inspisere gullet før å verifisere dets genuinitet. Dette er svært uheldig for produktivitet.

 

 

Gullstandarden utspilte sin rolle for 100 år siden og har ingen plass i en moderne økonomi.

Hvorfor mener du dette?

Endret 6. april 2008 av lpride

[Dux ducis]

Privatisering, ja er jo alltid en god idè. Nå eksporterer vi strøm til utlandet om sommeren og kjøper tilbake dyr strøm om vinteren. Trær som velter over linjene (og andre forhold som kan forhindre strømtilførsel) gjør de kun et minimum for å forhindre. De skal jo spare penger der det er mulig.

[Awesome X]

Jeg skjønner ikke logikken i å direkte binde ett byttemiddel i et annet, det er ikke logiskt.

Jeg synes det er hensiktsmessig å knytte betalingsmiddelet vi bruker opp i mot reelle verdier.

 

En utstedt seddel vil være garantisertifikat. Dersom man skulle gå rundt med det faktiske gullet, måtte enhver mottaker av gullet inspisere gullet før å verifisere dets genuinitet. Dette er svært uheldig for produktivitet.

 

Hvilken reel verdi har gull? Gull har kun en verdi som byttemiddel. Så jeg gjentar hvorfor binde et byttemiddel opp mot et annet? Lite hensiktsmessig.

 

Gullstandarden utspilte sin rolle for 100 år siden og har ingen plass i en moderne økonomi.

Hvorfor mener du dette?

 

Valutta- og råvaremarkedene i dag er så perfekte at de ikke behov for gullstandarden. Gullstandardens hensikt var å være en forsikring mot treghet i markedet. Siden det ikke er treghet i markedet lengre, finnes det heller ikke noe behov for denne forsikringen.

[Herr Brun]

Privatisering, ja er jo alltid en god idè. Nå eksporterer vi strøm til utlandet om sommeren og kjøper tilbake dyr strøm om vinteren. Trær som velter over linjene (og andre forhold som kan forhindre strømtilførsel) gjør de kun et minimum for å forhindre. De skal jo spare penger der det er mulig.

Hva i himmelens navn har dette med saken å gjøre? Hvordan mener du man skal lagre strømmen?

[sosialliberal]

Det beste hadde vært å legge ned sentralbanken, og privatisere heile bankvesenet og fjerne alle statlige reguleringer.

 

Det hadde vært best om banker evt. ikke-statlige sentralbanker trykka penger med underliggende verdi i form av et stabilt aktivum, f eks gull. Dette er den beste måten å sikre pengers verdi på. Da kan ikke en evt. sentralbank bare trykke opp fler selder etter ønske eller forespørsler fra andre (f eks Staten i et sentralbankregime), og vi unngår seignorage og forpestende inflasjon. Utstederne av penger må først øke si beholdning av de underliggende verdier før de kan trykke opp fler sedler. Ved innføring av en ordentlig gullstander vil pengesedler være sertifikater til en viss mengde gull, som en kan gå å bytte sedlene inn i.

 

Hadde ikke vi gull som standard helt frem til 70-tallet når denne typen ordningen viste seg å være veldig ustabil i etterkant av oljekrisen som oppsto på denne tiden? Det var vel USA og GB som var først ute og valgte å ikke binde dollar og pund til gull?

[sosialliberal]

Nå er strengt talt sentralbanken en uavhengig institusjon, og med uavhengig mener jeg at den står utenfor den politiske sfære, noe som jeg betrakter som positivt. Politiske sentralmyndighetene kan ikke feks påtvinge rente justering, dette avgjør sentralbanken på egen hånd uten å måtte gå gjennom en parlamentarisk beslutningsprosess. Samtid skal sentralbanken virke i forhold til de politiske beslutninger som tas gjennom demokratiske kanaler. Dvs. sentralbanken er pliktig å ta de nødvendige grep i forhold til norskøkonomi med hensikt å ivareta økonomisk vekst. Hvis sentralbanken hadde vært fullt ut overordnet politiske institusjoner, så hadde dette resultert i missbruk av sentralbankens posisjon. Politiske partier som sitter i regjeringen kunne i dette tilfelle justere rentene ned i forkant av valget med hensikt om å øke sjansene til å bli gjenvalgt. Slik sett mener jeg at sentraliseringen av sentralbanken hadde ikke vært gunstig for å løse de problemene som trådstarter henviser til. Privatisering av sentralbanken er jeg mer usikker hva slags konsekvenser kunne dette bringe.

Endret 7. april 2008 av statsviter

[Fin Skjorte]

Privatisering av sentralbanken er jeg mer usikker hva slags konsekvenser kunne dette bringe.

The Feds er faktisk delvis privatisert, uten å kunne si noe om konsekvensene.

[Dux ducis]

Privatisering, ja er jo alltid en god idè. Nå eksporterer vi strøm til utlandet om sommeren og kjøper tilbake dyr strøm om vinteren. Trær som velter over linjene (og andre forhold som kan forhindre strømtilførsel) gjør de kun et minimum for å forhindre. De skal jo spare penger der det er mulig.

Hva i himmelens navn har dette med saken å gjøre? Hvordan mener du man skal lagre strømmen?

 

Man lagrer ikke strøm, men man kontrollerer mengden vann i vannmagasinene (og vannkraft lager strøm).

Privatisering har i dette tilfelle gjort at markedskreftene har tatt tak og laget livet surt for oss nordmenn. I andre tilfeller kan markedskreftene selvfølgelig være gode, bare så det er sagt.

[Awesome X]

Man lagrer ikke strøm, men man kontrollerer mengden vann i vannmagasinene (og vannkraft lager strøm).

Privatisering har i dette tilfelle gjort at markedskreftene har tatt tak og laget livet surt for oss nordmenn. I andre tilfeller kan markedskreftene selvfølgelig være gode, bare så det er sagt.

 

OT, men... Hvordan kan man lagre strøm i et fullt vannmagasin?

 

Saken er at strømselskapene tjener mest på å ha vannmagasinene sine så fulle som overhode mulig til vinteren kommer, ettersom da får de vesentlig mer for kraften sin. Grunnen til at de eksporterer mye om sommeren er at de har mye overskuddskraft (fulle magasiner).

 

Privatisering av strømmarkedet i Norge har resultert i vesentlig lavere totale strømkostnader enn det gamle systemet. I tillegg må en huske at vi faktisk er avhengig av utenlandskprodusert kraft, så vi har ingen andre reele alternativer foruten en massiv og dyr kraftutbygging.

[lpride]

Hvilken reel verdi har gull? Gull har kun en verdi som byttemiddel. Så jeg gjentar hvorfor binde et byttemiddel opp mot et annet? Lite hensiktsmessig.

 

Det er jo pga gull nettop har en slik verdi at det er godt egna til å være underliggende verdi for penger. Det er dette jeg mener med reell verdi. Kanskje jeg burde betegne dette som realverdi heller enn reell verdi.

 

Pengesedler i seg sjøl er ikke verdt mer enn papiret og trykket. Systemet vi har i dag er i bruk og pga man har innført tvunget betalingsmiddel, og dagens penger, som brukes som betalingsmiddel, kan benyttes fordi folk har en falsk persepsjon av pengers verdi.

[lpride]

Ved å knytte penger opp mot gull, kan vi bl a motforårsake inflasjon.

[Naranek]

Det er jo pga gull nettop har en slik verdi at det er godt egna til å være underliggende verdi for penger. Det er dette jeg mener med reell verdi. Kanskje jeg burde betegne dette som realverdi heller enn reell verdi.

Hvorfor har gull en "realverdi", og hva er den? Hvordan kan det ha seg at gull har blitt dobbelt så dyrt i løpet av de siste tre årene, når inflasjonen har vært 1-2%? Hvordan kan det være stabiliserende å binde økonomien mot et metall som svinger så vanvittig i verdi?

[Awesome X]

Hvilken reel verdi har gull? Gull har kun en verdi som byttemiddel. Så jeg gjentar hvorfor binde et byttemiddel opp mot et annet? Lite hensiktsmessig.

 

Det er jo pga gull nettop har en slik verdi at det er godt egna til å være underliggende verdi for penger. Det er dette jeg mener med reell verdi. Kanskje jeg burde betegne dette som realverdi heller enn reell verdi.

 

Pengesedler i seg sjøl er ikke verdt mer enn papiret og trykket. Systemet vi har i dag er i bruk og pga man har innført tvunget betalingsmiddel, og dagens penger, som brukes som betalingsmiddel, kan benyttes fordi folk har en falsk persepsjon av pengers verdi.

 

Hva mener du med realverdi? Tenker du på realkapital? I så fall tar du sårlig feil.

 

Som jeg skrev tidligere. Eneste fordelen med å binde sitt byttemiddel til et annet er for å oppnå forutsigbarhet. For raskt voksende land, som t.eks. Kina, India o.l., er det en fordel, men ikke for allerede ferdigindustrialiserte land.

 

Gullstandarden ble etablert da det kunne ta månder for å få børs- og valuttaoppdateringer. Da fungerte den som en sikkerhet, siden man da kun trengte å vite vekslingsforholdet mellom gull og sin egen valutta for å renge ut hvor mye ting kostet. I dag tar det nanosekuder for å få en børsoppdatering. Ønsker du å vite hvor mye 300000 yuan er, skriv "300000 yuan to nok" i google og du har svaret. Det finnes ikke noe behov for gullstandarden lengre.

 

En gullstandard er også umulig i dagens globale økonomi siden. Råvareprisene endres så raskt at det vil være umulig for en sentralbank regulere like raskt.

 

Tror du burde ta deg et samfunnsøkonomikurs for du fortsetter denne diskusjonen.