Å prøve å/og kjøpe?

[Kakofoni]

Det oppstod et problem for meg i en tidligere tråd som jeg gjerne vil oppklare.

 

Jeg omformulerte en setning til "Å prøve å kjøpe en uspesifisert tjeneste av en tilfeldig eldre dame", men en annen hevdet at "Å prøve og kjøpe en tjeneste" er riktig. Men dette synes jeg igjen ikke hørtes riktig ut ettersom man da både prøver tjenesten og kjøper den. Det man gjør er jo at man prøver å kjøpe tjenesten, ikke at man prøver tjenesten i seg selv.

 

Kan noen oppklare dette og gjøre meg et gram smartere?

[endrebjo]

Du må få med hele konteksten.

Det var nemlig snakk om å "Gå opp til en eldre dame å prøve å kjøpe en uspesifisert...".

 

Jeg mener det skal være:

"Gå opp til en eldre dame og prøve å kjøpe en uspesifisert..."

Subjektet utfører nemlig to hovedhandlinger. Han går opp til damen, og han prøver å gjøre noe. Disse to handlingene blir bundet sammen av bindeordet og. Det som subjektet prøver å gjøre inngår i en delsetning som har krav på egen analyse. Derfor blir det der en vanlig infinitiv med å.

 

Edit: Ved nærmere ettertanke er ikke siste del en leddsetning, men en underordning. Eller blir det mye det samme?

Endret 6. april 2008 av endrebjorsvik

[Kakofoni]

Du må få med hele konteksten.

Det var nemlig snakk om å "Gå opp til en eldre dame å prøve å kjøpe en uspesifisert...".

 

Jeg mener det skal være:

"Gå opp til en eldre dame og prøve å kjøpe en uspesifisert..."

Subjektet utfører nemlig to hovedhandlinger. Han går opp til damen, og han prøver å gjøre noe. Disse to handlingene blir bundet sammen av bindeordet og. Det som subjektet prøver å gjøre inngår i en delsetning som har krav på egen analyse. Derfor blir det der en vanlig infinitiv med å.

Du har rett i dette. Diskusjonen ble uansett tatt fra min nye setning, da en hevdet at det var "å gå og kjøpe". Jeg laget en ny tråd fordi dette er latterlig off topic i den opprinnelige.

[Imsvale]

Verb som prøve, forsøke, begynne og mange andre er spesielle og fører til at neste verb får å foran seg – det neste verbalet blir i seg selv et objekt underlagt prøve. Hvis man ikke er innvidd i setningsanalyse er det siste gresk og unyttig.

 

Man prøver noe. Hva prøver man (det man prøver blir objektet)? Det. Hva er det? Å kjøpe.

 

Verbene i denne setningen:

 

Å gå og prøve å kjøpe.

 

Prøve kan også være noe annet, som f.eks. å prøve på klær. Da blir meningen en annen. Først går man, så prøver man (klærne), så kjøper man. Da blir det:

 

Å gå og prøve og kjøpe.

 

Tar man vekk det første verbet er det:

 

Å prøve å kjøpe.

 

Det siste ser rart ut når man ikke er klar over dette spesialtilfellet. Da får man bare opplyse om det.

 

Det oppstod et problem for meg i en tidligere tråd som jeg gjerne vil oppklare.

 

Jeg omformulerte en setning til "Å prøve å kjøpe en uspesifisert tjeneste av en tilfeldig eldre dame", men en annen hevdet at "Å prøve og kjøpe en tjeneste" er riktig. Men dette synes jeg igjen ikke hørtes riktig ut ettersom man da både prøver tjenesten og kjøper den. Det man gjør er jo at man prøver å kjøpe tjenesten, ikke at man prøver tjenesten i seg selv.

 

Kan noen oppklare dette og gjøre meg et gram smartere?

Du tenker riktig.

 

Edit: Leif.

Endret 6. april 2008 av TrondH86