Refleksjon: For mye fokus på vold?

[Uglegutt]

Savner de gode gamle rollespillene ja. Hero's Quest (Quest for Glory som det senere ble omdøpt til) var rett og slett genialt, det gikk til og med an å score flere poeng enn 500, noe som selvfølgelig måtte oppnåes ved at man utførte alle oppgavene selv de som var beregnet at man skulle gjennoføre bare med enkelte klasser.

 

Nå skal det sies at ting er som regel farget av dårlig husk og at alderen når man opplevde spillene ikke var den høyeste. Dette påvirker opplevelsen og minnet. Har fortsatt noen av Quest for Glory spillene på diskett. Har ikke hatt hjerte til å kaste dem selv om diskettene mest sannsynlig ikke virker lengre.

 

RPG spill på den gode gamle måten blir for øvrig hva man gjør dem til og med en god dm/storyteller og en felles forståelse av voldsnivået og hva man er ute etter så får man en god opplevelse. Datarollespill når for øvrig ikke "the real thing" opp til anklene. Vold er nødvendigvis en del av rollespill enten man vil eller ikke. Man trenger selvfølgelig ikke ta helt av og kjøre Hackmaster linja

[007CD]

jeg ser planescape blir nevnt, men hva med fallout serien?

 

ja det var mye slossing. men det var også en god del annet.

 

eller går jeg glipp av noe?

 

og ja, tanken at kamp er billig er jeg fullt enig i.

 

Fallout! En klassiker i RPG (Ikke Rocket Propelled Grenade ) spill som har igjen spillings verdi igjen og igjen og igjen.

Kamp har en del der men kamp systemet er svært bra spør du meg og jeg husker fortsatt en masse kamper som har blitt minneverdige men også en hel del av historien.

 

Ender ofte i Fallout 2 om jeg lar GECK jakten ryke og reise mens jeg istedet går rundt i byene og tar diverse små jobber og prater med forskjellige personer.

Og jakten etter 223 pistolen er alltid like interresant, kanskje fordi jeg er selv en tilhenger av litt naturlige våpen istedet for sverd og lignende?

 

En annen sak som kan gjøre RPG spill gode er multiplayer muligheten i coop, altså du kan ta med deg en venn og gjøre diverse små jobber ilag.

Oblivion kunne vært kjekt å ha ett slikt system, om du skulle da gjøre diverse jobber sånn som når du skal spore opp de der bøkerne til akademiet.

Er ofte de små tingene som skal til for å sende ett spill til topps.

[vikingkylling]

Når det kommer til D&D irriterer jeg meg bestandig over all slossingen. Vi kan bestemme om vi vil være ond, nøytral eller snill, og i hvilken grad vi vil være det. Det irriterende er at er man ond vil man bestandig bli regnet som en bråkmaker som bare steller i stand trøbbel. Det er ganske latterlig. Hadde noen vært skikkelig slem i virkeligheten ville de fleste neppe ha lagt merke til det da virkelig onde folk får andre til å gjøre jobben for seg og later som om de er snille. Ta den vanlige rådgiveren til kongen, for eksempel. Han (stereotypen) er usedvanlig ond og vil herske over hele kongeriket, men det har jo sine problemer siden kongen har mange vakter og det er få som støtter ham. I stedet jobber han som derfor som rådgiveren til kongen, fordi han da kan styre alt fra kulissene. Alle tror kongen styrer, og skjer det noe galt kan alle beskyldes inkludert kongen. Rådgiveren derimot jobber bare fra kulissene og oppfører seg svært pent i offentligheten (stort sett, ihvertfall), så det er ingen som mistenker han før det er for sent.

 

Hvorfor får vi aldri spille slike roller i et RPG? Greit det hadde vært kjedelig å ha hele spillet i et slott, men en slik karakter hadde vært morsom å spille likevel.

 

Eller tenk på Darth Vader. Vi er alle enige at han er en av de ondeste personene i hele galaksen, men hvor mye gjorde han egentlig selv? Deathstar? Selvsagt bygde han dem ikke selv, men han lagde tegningene - så vidt vi vet, men jeg vil anta det er rettere å si at han bare kom med idéen og fikk andre til å gjøre alt arbeidet med tegningene. Han sa hele tiden hva han ville ha, og andre gjorde resten. Rebellene? Bortsett fra på slutten av Episode 4 holdt han seg unna dem hele tiden. Faktisk husker jeg ikke at han noengang forlot Star Destroyeren eller Deathstar'en han var i bortsett fra når han satt i den TIE Interceptoren i Episode 4. Palpatine? Satt stort sett i stolen sin hele tiden, med et lite unntak når han reiste seg en gang eller to. Han er enda ondere enn Darth Vader, men som sagt gjorde han fint lite selv.

 

Eller for å ta et lite sitat jeg har hørt en del ganger: "I'm chaotic evil, not chaotic stupid!"

[unundindur]

Fin artikkel som påpeker det selvfølgelige.

 

Jeg la merke til at Kings quest ble nevnt, og da kom jeg p å at det er blant de aller beste rollespillene jeg noengang har spilt, selv om jeg bare spilte demoen... Den demoen tror jeg må ha inneholdt halve spillet, den var i alle fall abnorm.

[Anonym123456789]

Norsk:

episk a2 (fra gr epikos, av epos) fortellende, t forskj fra dramatisk, lyrisk / e- diktning / e- teater (etter ty. episches Theater, av B. Brecht, 1926) fortellende teater; dialektisk teater .

 

Engelsk:

adjective

 

1. of epic poetry: celebrating the adventures and achievements of a legendary or traditional hero, in elevated language

Milton's "Paradise Lost" is an epic poem.

 

2. in style of epic poetry: having some of the characteristics of an epic

an epic story of true love and adventure

 

3. very large or heroic: impressive by virtue of greatness of size, scope, or heroism

a scandal of epic proportions

 

Etymologi:

[Late 16th century. Via Latin< Greek epikos< epos "word, song," from ep-, stem of eipein "to say"

 

Det kan også nevnes at ordet også brukes som substantiv, med følgende betydninger:

1. long narrative poem: a lengthy narrative poem in elevated language celebrating the adventures and achievements of a legendary or traditional hero, e.g. Homer's Odyssey (norsk: epos, heltedikt)

2. elevated narrative poetry

3. large-scale production

4. long series of events

 

Jeg tolker dette dithen at noen har tatt i bruk på norsk den engelske bruken av adjektivet epic. Fy-fy. :-)

[-sparks-]

Det eneste jeg synes er galt med RPG spill er navnet: RPG.

 

Nesten alle spill utgitt i dag(Skytespill, kjørespill osv) er bygd på RPG elementer, men når ett spill med disse RPG elementene er lagt til middelalderen med magi osv så blir det plutselig kalt ett RPG spill? Hvorfor?

 

Ett mye bedre navn hadde vært fantasia, eller MAM(Middle Age game with Magic)

[ATWindsor]

Det eneste jeg synes er galt med RPG spill er navnet: RPG.

 

Nesten alle spill utgitt i dag(Skytespill, kjørespill osv) er bygd på RPG elementer, men når ett spill med disse RPG elementene er lagt til middelalderen med magi osv så blir det plutselig kalt ett RPG spill? Hvorfor?

 

Ett mye bedre navn hadde vært fantasia, eller MAM(Middle Age game with Magic)

 

RPG-spill trenger da ikke å være i middeladeren? Jeg vil faktisk si de beste RPG-spillen jeg vet om hverken er i middelalderen, eller er i en paralell "middelalderliknende" tid.

 

AtW

[-sparks-]

Poenget er att RPG sjangeren mangler ett navn.

 

Selv har jeg liten interesse for slike spill, men har inntrykk av at de fleste slike spill ligger i ett eventyr/middelalder univers.

Endret 14. april 2008 av -sparks-

[del_diablo]

RPG for meg betyr vaneligvis: "Valg og konsekvenser". Og med dette følger jeg hvem jeg vil være.

 

Men enig med at RPG sjangeren ikke er RPG.

[Nether]

Det eneste jeg synes er galt med RPG spill er navnet: RPG.

 

Nesten alle spill utgitt i dag(Skytespill, kjørespill osv) er bygd på RPG elementer, men når ett spill med disse RPG elementene er lagt til middelalderen med magi osv så blir det plutselig kalt ett RPG spill? Hvorfor?

 

Ett mye bedre navn hadde vært fantasia, eller MAM(Middle Age game with Magic)

 

Det er jo en god del RPGer som ikke er med magi eller i en middelalder verden.

Fallout 1 og 2 er jo sett på som de beste av sitt slag og er post-apokalyptisk eller Wasteland som er et annet.

Fallout 3 drar litt mer fra skytespill, men er fortsatt en RPG som ikke er satt i middelalderen.

Planescape torment har sverd og magi riktignok men er ikke særlig middelaldersk.

Når ble sverd og magi uansett forbundet med middelalderen? Magi var vel ikke spesielt vanlig i noen tidsperioder og sverd har da vitterlig vært brukt i flere perioder enn middelalderen. Sverd er faktisk brukt i dag også (dog de er som regel symbolske).

Det ovenfor er forresten ikke rettet mot deg spesifikt. Skjønner hva du mener, bare er irritert over at folk forbinder middelalderen med sverd, magi og RPG spill av en eller annen grunn.

 

I mitt syn er ikke RPG bare et rollespill. Da hadde i så fall Pac Man vært en RPG.

For min del må en RPG ha både "valg og konskvenser" (eller C&C som det enklere er kalt) og karakterutvikling for å være en sann RPG.

Få spill har førstnevnte, men jeg synes de fortsatt er RPGer, bare ikke de beste.

Men det er mange syn på dette. Med mitt syn er i hvert fall ikke alle spill RPGer bare fordi man spiller en rolle og kanskje får noen poeng her og der.

 

Forresten, for å svare på topic så skulle gjerne hatt flere spill med andre alternativer enn vold.

Likevel ser jeg grunnen til at vold er et såpass stort element.

De fleste spiller spill for å gjøre noe annet enn det de gjør til daglig (Sims og diverse sports spill er vel unntak). De fleste (håper jeg) dreper romvesener, demoner eller folk til daglig.

Det å kunne gjøre slike ting i spill gir folk et adrenalin rush uten at de må bevege seg ut i farene som befinner seg utenfor døren.

Man kan like gjerne spørre hvorfor folk ser på skrekkfilmer.

Det er faktisk veldig få spill som ikke inneholder noe vold. Et spill som Viva Pinata f.eks er faktisk ganske voldelig ettersom vesener hele tiden dreper hverandre eller du dreper dem.

Adventure spill er ofte ganske blottet for direkte vold dog. Bare synd det er såpass få av dem nå.

Endret 11. november 2008 av Nether

[torolix]

Ingen som nevner drømmefall her da? der er det ikke mye vold!

Og det er utrolig morsomt å kjenne igjen alle de Norske stemmene!