Refleksjon: For mye fokus på vold?

[EvilEgil]

jeg ser planescape blir nevnt, men hva med fallout serien?

 

ja det var mye slossing. men det var også en god del annet.

 

eller går jeg glipp av noe?

 

og ja, tanken at kamp er billig er jeg fullt enig i.

 

Fallout var genialt. Med riktig bygd opp karakter så kunne man snakke seg ut av de fleste slåsskamper, og dermed unngå volden. Men husker at "bloody mess" perk'en var festelig, når det først kom til slossing.

 

Gleder meg til det tredje spillet i serien som skal komme i høst en gang. Levert av Bethesda, så er litt spent på hvordan det blir.

[TST]

jeg ser planescape blir nevnt, men hva med fallout serien? (...) eller går jeg glipp av noe?

Ja, du gikk glipp av nest siste avsnitt på side 2 :-)

[vikingkylling]

Husker jeg leste en del previews og intervjuer før Oblivion kom, og en ting som bet seg fast var det skulle teoretisk være mulig å gå gjennom hele spillet som tyv uten å bruke et eneste våpen eller drepe noe som helst. Men så var det vel det med teori og praksis...

 

Tomb Raider er et av favorittspillene mine av mange grunner. En av hovedgrunnene er fordi det er et actionspill stort sett uten vold. Greit man skyter noen dyr og slemminger her og der, men størstedelen handler faktisk om å utforske og løse gåter. Synd det ble mer og mer slossing og mindre og mindre utforsking etterhvert, men i Anniersary (og høyst sannsynlig Underworld etter hva jeg har forstått) er det tilbake til utforskingen igjen. Liker sånt.

 

Og nei, verken Lara eller puppene hennes er en av grunnene til hvorfor jeg liker Tomb Raider. Hun kunne like gjerne ha vært en mann uten at jeg ville brydd meg noe særlig. spesielt om "hun" egentlig het Rick Dangerous eller Indiana.

Endret 7. april 2008 av thecrow77

[Necromancer911]

Ser at noen nevner en del MMORPG og att de går mest ut på dreping/slåssing, har noen tenkt på Vanguard, hvis du kommer over bugsene så tilbyr det mer enn de fleste MMORPG's.

Fu må ikke bare slåss, du kan gå opp i lvl ved å snakke med folk i diplomat delen, eller i crafting delen, du må ikke bare slåss. Ser også att NWN2 er nevnt som ett slåss spill, ja det er nok det, men jeg husker ikke kampene så mye, mer alle npc deriblant Khelgar Ironfist som blir nevnt her “Prejudiced? I’m not prejudiced! By the Nine Hells, I even travel with a back-stabbing tiefling of all things, and you know how her kind are!”.

Historien var ikke så dårlig den heller.

[klute]

Jeg tror faktisk det er et økende marked for denne type spill. Det er jo blitt flere voksne spillere nå enn før (dvs. de som fortsatt spiller når de har passert 30) og flere av de vil jo gjerne ha spill med litt mer innhold, og ikke minst voksent materiale. Dessuten så begynner folk å bli litt lei av MMORPG'er med irriterende gnomer (uten å nevne navn), og single player RPG'er med banditter rundt hvert hjørne og rotter i kjelleren snart.

Uff. Hvis det er noe som har sugd siste rest av moro ut av drepe ting i spill, så er det disse hersens nymotens MMO'ene. Skulle smakt godt med noe annet, ja...

 

Men hvorfor skal det bli så mye dyrere? Det er jo ikke snakk om store spesialeffekter eller kjente skuespillere. Det skal ikke så mye til for å gjøre spillopplevelsen litt mer interessant. Bare det å gi karakterene litt mer dybde og bakgrunnshistorie hjelper mye (ref. Planescape Torment). Det å gi spilleren forskjellige løsninger på problemer, og valg som har innvirkning på verdenen hjelper jo selvfølgelig også (ref. delvis Oblivion og The Witcher)

Det som driver kostnadene, er at skriptet må være mer gjennomarbeidet og at det tar lenger tid å implementere sammenlignet med et rent hack'n'slash. Det er også slik at hvis man f.eks. har tre forskjellige løsninger på en quest, må man implementere alle tre, samtidig som spilleren bare opplever én (ser her bort fra gjenspilling). Et kampsystem skal jo så og si alltid utvikles uansett, og når det først er utviklet, koster det lite å legge til nye kamper i spillet.

 

Kanskje er det også vanskeligere/dyrere å måle kvaliteten på slike interaksjonsmuligheter; det er nok lettere å vite hva man lager når man utvikler et kampsystem enn når man implementerer en flervalgsquest med n antall variabler, og for mange vil det være fristende å velge det sikre fremfor det usikre her.

 

Jeg tror absolutt det er et marked for slike spill, men man trenger utviklere som har gode idéer, vilje til å gjennomføre dem, og som ikke holdes nede av markedsføringsavdelingen som krever "mer slåssing, slik at vi får en hook mot et større marked". Det er nok ingen tilfeldighet at mange av de mest interessante rollespillene de siste årene har kommet fra mindre, og mer entusiasme-drevne utviklerhus.

[Gjest Slettet+241541]

Synes artikkelforfatter har noen gode poeng, men jeg synes kamper er en viktig del av spill hvor karakterene man kan være er laget for å slåss, enten med våpen eller magi. Hva er ellers vitsen med å skaffe seg bra utstyr og nye spells? Det er jo for at du skal kunne kverke fiendene du møter enda lettere og at du skal kunne ta enda vanskeligere fiender. Ingen vits i å kunne kaste massive ildkuler eller ha kraftig rustning om man skal dyrke grønnsaker på en gård, eller bare gå rundt og prate med folk.

Jeg spiller WOW og de 90% av questene går ut på grinding, enten du skal drepe X antall av en eller flere fiender, eller plukke opp ting fra de du dreper. Resten går ut på å snakke med diverse folk eller plukke opp x antall av en plante eller liknende. Til tross for at jeg har holdt på med wow en del mnd nå, er jeg fortsatt ikke lei av questene som går ut på å grinde. Det eneste jeg hater med grinde-quester er de hvor man trenger gjenstander fra en bestemt fiende og det er elendig drop-rate. Eksempel: du skal samle pels fra en bestemt type ulv og du må drepe 60-70 ulver for å få de 10 pelsene du trenger. Det er vel logisk at alle ulvene har pels på seg, ikke bare noen av dem?

 

Jeg er fortsatt overbevist om at drivkraften hos de fleste som spiller rollespill er å bli kraftigere, enten det er i form av bedre våpen, rustning eller magi. 10 millioner wow-grindere kan ikke ta feil. Her er det konkurranseinstinktet vårt, sammen med hyppige belønninger som får så mange til å spille.

Samtidig må jeg innrømme at det hadde vært kult om det var litt dypere historie i wow, f.eks i form av flere cutscenes når du skal ta oppdrag for å bli litt mer involvert i historien. Eneste man får er en 2 minutters filmsnutt for hver enkelt rase når man starter å spille.

Endret 7. april 2008 av Slettet+241541

[vikingkylling]

Men nå snakker vi vel rollespill generelt, ikke World of GrindCraft.

 

Jeg er sterkt uenig med at hele poenget med rollespill er å gå opp i level og få bedre utstyr og spells. I singleplayer rollespill er historien og karakterutviklingen noe av det aller viktigste for meg. Historien sier seg selv, da jeg ikke gidder gå gjennom et 40+ timers rollespill om jeg ikke bryr meg om hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Ta Oblivion som et bra eksempel. Jeg surret rundt veldig lenge i skogen, byene og dungeonsene, og var en og annen tur til den andre siden og drepte demoer (som var skuffende lite "demoniske"), men sant og si aner jeg ikke hvorfor jeg gjorde noe av det. Var noe med å finne prinsen eller noe sånt, men husker ikke mer enn det.

Når det gjelder å utvikle karakteren mener jeg å lage en karakter som er "min" og lar meg spille som jeg vil. Jeg tenker ikke på å få best mulig utstyr og spells, men la meg spille som jeg vil. Vampire: The Masquerade: Bloodlines er et bra eksempel her. Greit det er mye slossing etterhvert, men ganske lenge kan du unngå å sloss ved å snakke for deg eller snike deg rundt. La oss ta noe så vanlig som en låst dør. Hva gjør du? Normalt dreper du fiender helt til du finner nøkkelen (enten på en boss eller i en kiste), men i Bloodlines kan du ofte velge selv. Vakten har nøkkelen, så du kan drepe ham og stjele den om du vil. En mindre voldelig løsning er å snakke med vakten og overtale ham til å gi deg nøkkelen. Det er av og til mulig å snike seg rundt og finne en annen inngang, eller om du er modig, snik deg inn på vakten bakfra og stjel nøkkelen fra beltet hans uten at han merker noe som helst. Det er fire løsninger bare der, og kun én av dem krever vold. Vi burde helt klart ha hatt flere spill som dette.

 

I MMORPG'er kommer man ikke utenom slossing da det sier seg selv at med minst tre tusen quester er man nødt til å ha kjedelige grindquester. Det er rett og slett grenesr for hvor mange unike quester det er mulig å ha i et spill. Likevel, for meg er volden mindre viktig selv i MMORPG'er. Jeg foretrekker å gjøre andre ting som å utforske landet og kun sloss når jeg må, crafte, ha det moro med venner og slikt. Greit nok jeg ofte dreper noe (spesielt når jeg er i en gruppe), men det er stort sett fordi jeg må. I grupper dreper jeg som regel alt jeg kommer over når vi nærmer oss farlige fiender, men jeg foretrekker å spille i en gruppe fordi det er en enkel måte å få nye venner på.

 

Ser Neverwinter Nights er blitt nevnt her. Jeg ble svært skuffet over NWN2, men har prestert å slite ut CD-en fra NWN etter noen år sammenhengende bruk. Størstedelen av tiden jeg bruke på det ble aldri brukt til spilling, men å lage egne moduler hvor jeg skaper eventyr som ikke krever at du sloss så mye.

[Bulletus]

Ser at noen nevner en del MMORPG og att de går mest ut på dreping/slåssing, har noen tenkt på Vanguard, hvis du kommer over bugsene så tilbyr det mer enn de fleste MMORPG's.

Fu må ikke bare slåss, du kan gå opp i lvl ved å snakke med folk i diplomat delen, eller i crafting delen, du må ikke bare slåss. Ser også att NWN2 er nevnt som ett slåss spill, ja det er nok det, men jeg husker ikke kampene så mye, mer alle npc deriblant Khelgar Ironfist som blir nevnt her “Prejudiced? I’m not prejudiced! By the Nine Hells, I even travel with a back-stabbing tiefling of all things, and you know how her kind are!”.

Historien var ikke så dårlig den heller.

 

Helt enig !

 

Dere rpg sultne ikke-voldelige , gå å spill Vanguard !!! Herregud har dere ikke prøvd Diplomat delen ,,,,,

Derfor er Vanguard det BESTE fantasy spillet ute omdagen , ingen over , ingen ved siden .

[Crossfire]

Ta Oblivion som et bra eksempel. Jeg surret rundt veldig lenge i skogen, byene og dungeonsene, og var en og annen tur til den andre siden og drepte demoer (som var skuffende lite "demoniske"), men sant og si aner jeg ikke hvorfor jeg gjorde noe av det. Var noe med å finne prinsen eller noe sånt, men husker ikke mer enn det.

Oblivion, og Elder Scrolls, har jo en massiv historie. Det handler kanskje litt om å følge med også? Om den ikke faller i smak er jo en annen sak, men akkurat i de spillene er det jo veldig frivillig hvor mye av historien du vil få med deg.

[Bear^]

La oss nå reflektere litt.

 

Hva er RPG?

 

Role Playing Game.

 

Fint, enig om definisjoner.

 

Et rollespill, altså man inntar rollen som en person i en fiktiv verden. Men hvorfor skal det være slik at den rollen jeg velger allerede er fastsatt som en slåssende helt? Hva om jeg heller ville innta rollen som en kjøpsmann som drev med kjøp og salg av varer? Eller hva om jeg vil innta rollen som en tyv i natten, som stjeler fra de rike og gir til de fattige?

 

Om det er et rollespill må det vel være opp til envær hvilken rolle man vil innta i spillet. Men slik det er i dag er rollen allerede satt, jeg skal være en figter. Hvilken fighter får være opp til meg, om jeg vil sprenge dem vekk med magi eller kutte lemmer av dem, det får jeg velge, men hvilken rolle jeg skal innta, det får jeg altså ikke velge.

 

Hvorfor kan ikke fighting legges ned på et sekundært nivå slik at det faktisk er mulig å velge sin rolle fremfor å bli påtvunget en rolle, for du har jo bare en rolle i spillet og det er å drepe alt som ligger mellom start og slutt. Valg kunne med trygghet vært mye mer gjennomtenkt i dagens RPG enn de faktisk er.

 

Det er mange ting du kan gjøre i et slikt spill, mange roller du kan innta, så hvorfor skal det være låst til kun 1 rolle? Er det ikke et Role Playing game man har med å gjøre?

[Saggy]

Jeg tenker en del av den irritasjonen vi "oldinger" blant gamere føler kommer av at vi generellt vokste opp med et velde av gode adventure spill, pek-og-klikk style. RPG av den typen vi ser idag har gått gjennom en merkelig utvikling hvor idealer fra både Adventure og de gamle MUD/ASCII representasjonene av D&D har utviklet seg til et mindre tilfredstillende produkt.

 

Vi som vokste opp med klassikere som DotT og MI serien for ikke nevne Kings Quest er forholdsvis strenge når det gjelder vurdering av historie, karakterutvikling og dialog-system.

 

RPG i sin reneste form idag, tabletop D&D og lignende ER en eneste voldsorgie. At volden har en grunn og et mål er mer en tynn rettferdiggjørelse enn en godt skrevet fortelling.

 

Kanskje vi krever for mye av det som kalles RPG sjangeren idag?

Kanskje det vi egentlig trenger er en gjenopplivning av Adventure spillene?

Hvem vet, det fins jo eksempler som nevnt, hvor sjangeren virkelig produserer en fantastisk og velbalansert opplevelse, men det skjer ikke ofte.

[blackbrrd]

tabletop D&D er kun en voldsorgie hvis DM-en/Spillerene gjør det til en voldsorgie.

[Cappo]

tabletop D&D er kun en voldsorgie hvis DM-en/Spillerene gjør det til en voldsorgie.

Færreste hadde vel giddet å spille D&D uten noen slags form for bekjemping av fiender ved bruk av vold.

 

Som sagt finnes det mange typer RPG spill og mange typer spill med RPG elementer.

Noen liker action-RPG mens andre, som forfatteren, foretrekker adventure-RPG.

Forhåpentligvis vil det komme nye spill for dere som foretrekker adventure-RPG mens vi andre storkoser oss med alle de heftige action-RPG spillene som er ute og som kommer i tiden fremover.

[vikingkylling]

Vanguard? Har spilt det en god del, og ja, du kan snakke med folk og crafte for å gå opp i level i stedet for å sloss. Et meget bra konsept i seg selv, men problemet er at det er så meningsløst. Jeg kom ganske høyt opp i level som diplomat, men jeg tjente stort sett aldri noe på det unntatt å få bedre klær og utstyr til diplomati. Ingenting jeg gjorde som diplomat fikk noen langvarige konsekvenser i det hele tatt unntatt å gå opp i diplomatlevels.

 

Er for øvrig enig at det er lite slossing i Vanguard. Det har vel sammenheng med at man har vansker med å finne noen å sloss med.

 

Edit: Har tenkt litt over hvorfor det er så mye slossing i rollespill, og sant og si aner jeg ikke. D&D er og blir en voldsorgie da det er dét det fokuserer mest på. Stort sett alle statsene vi har går ut på å holde seg i live i kamp, med unntak av "pratestats". Disse igjen går som regel ut på å bløffe noen for å få viljen min, overtale noen til å gi meg viljen min eller skremme noen til å få viljen min. Eller bare sloss mot dem om jeg er trøtt.

 

Men hvorfor er det slik? Hvorfor kan vi ikke ha et spill hvor slossing er sjelden og har drastiske konsekvenser? La oss si du går rundt i en by og blir overfalt av en banditt. Hva nå? Du kan gi ham det han ber om, men da sitter du igjen blakk, uten våpen og godt mulig med et stort, blødende sår. Du kan sloss mot ham, men da risikerer du å bli drept. (fordi jeg er drittlei av å spille Rambo). Om jeg klarer å drepe ham, hva nå? Jeg kan ikke la liket ligge et sted hvor vaktene kan finne det. Drar jeg det inn i en bakgate vil det for det første bli et blodspor som fører vaktene dit. For det andre vil noen finne det etterhver, så jeg blir nødt til å forlate byen ganske raskt. En løsning blir å gjøre som i Bully (spiller det på Wii). Om noen pøbler prøver å banke meg kan jeg bare løpe bort til en vakt. Pøblene lar meg være i fred så lenge jeg holder meg nært vakten, og om vakten ser pøblene banke meg kommer han og banker pøblene i stedet. Ganske morsomt. (spesielt om jeg dytter en liten nerd når vakten ikke ser det, men derimot ser nerden ta hevn og slår til meg...)

Endret 8. april 2008 av thecrow77

[ATWindsor]

Personlig synes jeg forsåvidt heller ikke kamp er det viktigste i en RPG, men jeg mener man allikevel ikke skal undervurdere kampsystemet, et dårlig kampsystem gjør ofte spill kjipt, og et godt system booster en allerede god RPG. Fallout er jo et eksempel på et spill med et i mine øyne fantastisk kampsystem, og det gjør et godt spill enda bedre.

 

AtW

[CAT-scan]

Går det an å like begge deler?

 

Et godt og velfundert kampsystem vil jeg si er utelukkende positivt i et RPG. Jeg har ingenting i mot eventyr-elementer, og en skikkelig historie (selvsagt). Oppdrag som kan minne om eventyr-spill er bare positivt, men i et RPG som ikke er P&P så mener jeg nærmest at i det minste et skillsystem og et kampsystem er nødvendig, for ellers har man ikke et RPG etter min definisjon (og da snakker jeg ikke om P&P, i P&P kan jeg gjerne rollespille uten noe som helst annet enn karakteren). Kun en karakter i en verden hvor man gjør oppdrag blir rett og slett et eventyrspill (og jeg sier heller ikke at disse må være klassisk point & click, og at jeg ikke takler eventyrspill i førsteperson, men poenget er at det blir noe helt annet enn RPG for min del).

 

Det jeg er helt enig i er at kampsystemer i RPG-spill som oftest er ganske dårlige, og har noen konstruert et godt skill/item/kamp-system, så er det ofte lite annet rundt dette (se f.eks. Diablo2 - artig som faen, men knapt et RPG-spill).

 

Det perfekte RPG hadde vært et item/skill/kamp-system like bra som Diablo2 (men med et annet realtime-element enn bare klikking på fienden selvsagt), i en eller annen sinnsvak 3D-motor (CryEngine 2 comes to mind), i en massiv verden, hvor oppdrag, historie og interaksjon med andre karakterer var lagt opp like bra som i et klassisk eventyrspill, og hvor slossing kun var nødvendig om karakteren og situasjonen tilsa det (og ingen goddamn Cliff Racers, rotter eller andre idiotiske filler-kryp!).

Endret 9. april 2008 av CAT-scan

[ZeroGee]

Som en old-school rollespiller må jeg slutte meg til skaren som savner substans.

Det var nettopp det å ta et valg, på godt eller vondt, som man måtte leve med konsekvensene av..

 

Og som forandret deg, utviklet deg.... Fallout2 var genialt her...

 

Man kunne slutte spillet som Mor Theresa, eller en Sado Pornodronning... Og Selge kona di som slave, enten du var mann eller dame... Resten av storyen lå i mellom, som alle oss andre..

 

 

Vold eller ikke vold var kun endel av veien du gikk, never eller en skarp tunge...

Fikk en realistisk erfaring av at du kunne snakke deg ut av det meste, men hvis du ikke klarte det kunne man alltids overtale muskler til å gjøre jobben... Ganske realistisk ??

 

 

Gief !

 

 

 

 

Er nok endel her som ikke vet hva ( RPG ) dreier seg om....

Tror det er Fantasy Grind Hack'n Slash Game Online

 

 

Håper ingen klarer å lage et spill som kombinerer disse elementene....

Endret 9. april 2008 av ZeroGee

[MindZlave]

Meget bra artikkel for det første!

 

Ser det er mange lange innlegg her med mange som har spilt mye RPG's så jeg skal ikke skrive like mye som dere

 

Jeg har spillt en del opp igjennom åra ( er 21år gammel), og det jeg virkelig savner i spill er muligheten til å velge om man vil gjøre ting på en "lur" måte (typisk overtaling av NPC, "bribe" osv.) eller puslespill hvor man må bruke logisk tankegang for hvordan man skal legge opp løpet videre. Samtidig hadde det vært moro om man faktisk kunne si: f**n heller, jeg bare klikker på den vakta der, tar nøklene hans og dreper alle de som er der inne!

 

Valgmuligheter mellom diplomati og makt er ett savn, ikke at det skal være muligheten for en ting på en quest og en annen på neste quest, men at hver eneste gang man skal gjøre noe så løser man det på sin "egen" måte.

 

Over og ut

[Gjest Slettet+9018234]

pikmin vil passe den lettere "foreldede" artikkelforfatteren bra. Det er rosa i kantene, og du går rundt og snakker med byfolk. Du kan også fiske og lese bøker, og drive et generelt vanlig liv - for de som ikke har det fra før. Burde passe midt i blinken.

[Krozmar]

Litt skuffet over at Start Wars: Knights of The Old Republic ikke er nemnt i artikkelen

 

Greit nok at det er mye kamp inn i bildet, men jeg finner det litt trivelig at man kan snakke seg unna flere situasjoner uten å nødvendigvis måtte drepe den stakkars kjeltringen, som helt klart er redd for deg..

 

Der kan man komme seg unna mange litt kjipe situasjoner uten nødvendigvis å drepe de.. Elsker tilfellene der man kan overtale NPC'r til å gi deg alle pengene de har for å derreter hoppe utenfor ett stup eller for den del bare få de til å glemme at de noengang har sett deg.

 

Kan nesten ikke vente til The Force Unleashed kommer, ett godt påskudd for å endelig handle meg PS3