Hvordan få et barn til å skjønne noe ikke er lov?

[Timeo]

Har en liten gutt på 2 år som synes det er kjempemoro å rote. Han river ut dvder og bøker fra hyllen, ting og tank ut av skuffer, kaste puter ned gulvet, tømme poser med tomflasker utover gulver, dra tørrvarer ut fra matskapet og hive utover gulvet, kjøkkenredskaper på samme måten og når han spiser og har blitt mett så liker han å kaste maten utover gulvet. Kort sagt alt av løse ting som er i skap eller skuffer går han systematisk over hver eneste dag og kaster utover gulvet. Hvis vi rydder på plass en ting, så tar han gjerne og roter noe annet samtidig. Hvis vi sier nei, fy, ikke osv. så skjønner han ikke dette, det er heller ingen vits å heve stemmen eller lage et sint ansikt, alt dette synes han bare er gøy. Og hvis jeg blir sur på ordentlig, så begynner han å le. Hver eneste kveld ser det helt bombet ut.Er på samme måte når vi er på besøk hos andre, da går store deler av besøket med på å hindre han i å plukke på ting eller knuse noe. Han har allerede knust en del ting, revet av tapet fra en vegg, og har nå begynt å plukke på stikkontakter. Det virker som han skjønner at han ikke har lov til dette nå, men han bryr seg ikke. Hvis noe ikke er lov, så er det ekstra viktig å gjøre det for han.

 

Noen som har noen gode tips?

[Piratpjokken]

Fillerist'n! Eneste måten man kan gjøre seg forstått på i den virkelige verdenen!

 

Nei, det er siste utvei (men mest effektiv..)..

Når det ikke hjelper å ta ungen i armen, bøye seg ned til den og virkelig heve stemmen så du skremmer'n, da er du ute og kjører!

 

 

Steng inne de tingene som han river ned. For eksempel lås inne dvd'ene i et skap, sett bøkene på en høy hylle, strips igjen matskåpen etc. Ikke la ham fortsette med tingene, og for Guds skyld. Gjør deg forstått by any means necessary!

Klarer du det ikke nå, klarer du det ikke når rabbagasten blir tenåring

[KVTL]

Både "filleristing" og det å gjemme/ låse unna ting på den måten synes jeg både er feil og dårlig oppdragelse.

 

Låser man inn dvdene så vil ikke ungen slutte med det fordi han vet det er galt, men fordi de er låst inn. Da vil nok andre ting stå for tur igjen, og man kan ikke låse inn alt i huset. Spesielt når man ikke er hos fremmede.

 

Bare si til ungen det at den ikke kan gjøre det med normal stemme, og passe på å ta ungen med det samme. Det blir hektisk en stund, men da lærer ungen også litt mer enn å bare filleriste eller å låse ned tingene.

[Gjest Bruker-95147]

Gjør tingene mere utilgjengelige. Fortsett å snakk til "tølperen". Bruk de samme ordene, og hold toneleiet lavt samtidig som ansiktet er vennelig. Det er bare snakk om tid før det virker. Tålmodighet er tingen!

 

Faktisk virker det på "barn" i alle aldre.

 

Ikke minst her på forumet.

[Grand]

Har du prøvd å sette han på rommet sitt i 20 min? hver gang han gjør noe sånt, å si til han med rolig stemme at sånt gjør du ikke.

[Skandinav]

Jeg har en gutt som er 4 nå, han var prikk lik det du beskriver når han var 2 år. Vi har satt sperrer på alle skap og skuffer, selvfølgelig mest for hans egen sikkerhet.

 

Men jeg kan gi deg et virkelig godt råd. Ta kontakt med PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste), i din kommune. De har ofte et kurs som heter foreldremestringskurs som er MEGET bra. Du trenger ikke å ha et barn med adferdsproblemer eller andre diagnoser, det er kort og godt for foreldre flest, for så vidt noe alle foreldre bør delta på. Det er gratis og varer over 20-30 timer fordelt på 10-12 ganger. Flere kommuner tilbyr samtidig barnepass.

[SirEmanon]

Se vekk fra filleristing. Ingen god idé.

 

Dette er vel helt ”normalt” at stort sett alle unger har en periode hvor de river ned ting. Når det gjelder mine unger, så ble de satt i lekegrinden eller sengen når de gjorde slike ting (i 2 års alderen). Det gikk vel 3-6 måneder, så var denne aktiviteten slutt.

 

Likevel vil jeg anbefale deg å kose deg med ungene i denne alderen. Jeg savner det!

Nå har jeg tenåringer og det er kjekt det og….men et slit uten like.

 

Lykke til.

[Gjest Bruker-95147]

Har du prøvd å sette han på rommet sitt i 20 min? hver gang han gjør noe sånt, å si til han med rolig stemme at sånt gjør du ikke.

 

Jeg jobber med barn og grensesetting. Vi straffer ikke noen før vi må. Det vil si at vi bruker det jeg skrev først, og da i siste instans straffer vi ved å snevre inn grensene. Det virker ganske bra.

[Timeo]

Det høres ganske drastisk ut med filleristing, heve stemmen så høyt at ungen blir redd og å sperre de inne. Det eneste jeg har prøvd selv var å ta ungen i øret, men siden jeg ikke fikk meg til å gjøre det hardt, så trodde jo han bare det var noe tull. Og å låse inn ting er umulig, vi har ikke nok skapplass til det, og kommer ikke til å bruke tusenvis av kroner på skap bare for å hindre han i å rote, da er det bedre at han lærer å ikke rote.

 

Jeg satt nettop og tenkte, og da kom jeg på at han liker jo å være med på å sette ting inn i oppvaskmaskinen etter jeg skyller i vasken. Så jeg fikk han faktisk til å sette på plass i dvd-hyllen nå og rydde opp i skapet under tven, Han skjønner jo peking og når jeg peker på flere ting og gjerne viser et eksempel og så peker på han, så skjønner han sammenhengen. Han begynte med en gang etterpå å skulle rive ned igjen dvder, men da gjentok jeg "straffearbeidet", og etter en stund virket det som han begynte å synes dette å rydde var veldig kjedelig. Så kanskje dette er løsningen, har dog en mistanke om at han vil nekte å rydde når han synes det blir for kjedelig, og da kommer jeg ikke til å ha flere gode ideer.

Endret 5. april 2008 av Bellicus

[Gjest Bruker-95147]

Joda, hvis du konsentrerer deg så kommer det opp enda flere gode tiltak.

 

Ikke gi opp! Det er bare snakk om hvem som holder ut lengst.

 

[Piratpjokken]

Det høres ganske drastisk ut med filleristing, heve stemmen så høyt at ungen blir redd og å sperre de inne. Det eneste jeg har prøvd selv var å ta ungen i øret, men siden jeg ikke fikk meg til å gjøre det hardt, så trodde jo han bare det var noe tull. Og å låse inn ting er umulig, vi har ikke nok skapplass til det, og kommer ikke til å bruke tusenvis av kroner på skap bare for å hindre han i å rote, da er det bedre at han lærer å ikke rote.

 

Jeg satt nettop og tenkte, og da kom jeg på at han liker jo å være med på å sette ting inn i oppvaskmaskinen etter jeg skyller i vasken. Så jeg fikk han faktisk til å sette på plass i dvd-hyllen nå og rydde opp i skapet under tven, Han skjønner jo peking og når jeg peker på flere ting og gjerne viser et eksempel og så peker på han, så skjønner han sammenhengen. Han begynte med en gang etterpå å skulle rive ned igjen dvder, men da gjentok jeg "straffearbeidet", og etter en stund virket det som han begynte å synes dette å rydde var veldig kjedelig. Så kanskje dette er løsningen, har dog en mistanke om at han vil nekte å rydde når han synes det blir for kjedelig, og da kommer jeg ikke til å ha flere gode ideer.

 

 

jeg skriver litt i overkant (filleristing, skremme. Du skal jo vise ungen at du mener alvor. Men igjen, alle unger har vel forskjellig oppfatning..), men for pokker, "å ta han i øret" vil jeg ikke si er så lurt.. Jeg er et offer for det, og jeg hater personen som gjorde det mot meg

[nomore]

Eg har selv vært i denne situasjonen, fra begge sider

Og av hva eg ser rundt meg så er dette noe alle går igjennom med sine barn.

 

Da dattera mi kom i den alderen fikk eg følelsen av at oppdragelsen begynte. All tid før dette var enkel basik dekking av behov(mat, søvn, kos, bad, lek og bæsjing). Det var også her første gangen eg kunne se viljen til ho, trasset og hvordan hun gjorde ting for å strekke på grensene.

 

Så her er det viktig å være konsekvent og klar i grensesettingen. Begge foreldrene. Fra dag 1!

 

Av hensyn til alles sikkerhet ble leiligheten gjort barnesikker. Ting som kunne velte ble festet i veggen. Ting som var giftig, farlig og dyrt ble låst inne. Resten ble liggende akkurat som før. Samtidig ble det viktig å følge med på blikk og kropsspråk. Disse tingene fortalte oss når hun kom til å finne på noe, og hvorfor. Av og til er det bare av nyskjerrighet og da kan det skremme barnet dersom dere øser dere opp og skremmer henne fra å gjøre det hun skulle til å gjøre. Da kan det være bedre å gi barnet noe som er mer gøy. Andre ganger var det for å teste grensene våres. I de situasjonene tok vi gjenstanden bort i fra henne og sa tydelig og klart med normal stemme at dette var ikke lov. Så gjentok vi det. Ved tredje forsøk tok vi henne ut av situasjonen(til et annet sted i leiligheten) for så å ikke gi henne oppmerksomhet. Legg merke til at vi tok henne bort, ikke gjenstanden. Når hun så kom krypende eller gående tilbake sørget vi for å distrahere henne i det hun kom slik at vi fikk oppmerksomheten i stede for det "ondskapen" hun skulle finne på.

 

Dette fungerte ypperlig for oss. Det tok tid, tolmodighet, svette og tårer, men det fungerte veldig godt for oss. Nå er dattera vår fire år og vi kan fint si nei uten å måtte gjenta det. Og eg tror mye av dette kommer av at vi tok det tidlig, stod samlet, var bestemte og at vi holdt ut lengst.

 

Lykke til!

[Timeo]

Hva med denne straffearbeid-teknikken min, er det noe dere har prøvd? Er det å kreve for mye å be en 2-åring rydde etter seg?

[Gjest Bruker-95147]

Hehe, be en toåring om å rydde etter seg eller noe som helst .. voff voff!

[Timeo]

Hehe, be en toåring om å rydde etter seg eller noe som helst .. voff voff!

 

Hva mener du?

[nomore]

Vi har alltid sagt til dattera vår at hun skal rydde opp etter seg helt siden hun begynte å hente leker og rote ting til selv. Men dette er individuelt når de faktisk klarer det.

 

Til å begynne med så forstod hun ikke hvordan og hvorfor. Etterhvert så tiden gikk og vi ryddet med henne så såg vi at hun klarte å gjøre det og etterhvert gikk over til å ikke ville fordi hun ville gjøre andre ting. Da har vi satt foten ned og sørget at hun ikke fikk gjøre andre ting før hun hadde ryddet. Igjen, dette fungerer hos oss.

 

Tidligere i kveld for eks, akkurat da vi skulle til å legge henne, så ble eg distrahert av en telefon. Det gikk da ca 5 minutt og hun gikk da på rommet sitt og hentet ei eske med leker som hun drog ut på stuegulvet. Eg gjorde ingen big deal ut av det men gjorde det veldig klart med normal stemme at lekene skulle ryddes opp og hun skulle på badet. Noen minutter etter og eg var ferdig i telefonen så alt på plass.

 

Men dette er noe hun lærer i barnehagen også. Når de har lekt ferdig med en leke så skal den på plass. Når man går hjem for dagen så skal de tingene en har styrt med sette tilbake i samme stand som de begynte med det. Dette hjelper veldig.

 

Mulig noen blir forvirret av at eg skriver "vi" mye. "vi" er separert og har dattera vår annenhver uke. Slikt har vi hatt det i ca ett år nå. Men vi samarbeider uansett om oppdragelsen så i de fleste sammenhenger blir det vi. Bare i tilfelle noen vet at eg "deltidsalenepappa" og begynner å lure

[Melisma]

Beste og mest effektive løsningen er timeout.. hver gang han gjør noe han vet ikke er lov, så repeterer du å timouten.. Man må være konsekvent eller så er det barna som styrer huset plutselig. Og som alle vet så skal man sitte tilsvarende minutter som hvor gammel man er..

Endret 23. april 2008 av Melisma

[Timeo]

Beste og mest effektive løsningen er timeout.. hver gang han gjør noe han vet ikke er lov, så repeterer du å timouten.. Man må være konsekvent eller så er det barna som styrer huset plutselig. Og som alle vet så skal man sitte tilsvarende minutter som hvor gammel man er..

 

Hva mener du egentlig? Høres ut som en håpløs oppgave å få en 2åring til å sitte stille i 2 minutter, tror neppe han ville skjønt hvorfor han skulle gjøre dette heller.

[Melisma]

Når det gjelder så småbarn, så må jo timeouten skje ett sted der de ikke kommer seg vekk. Men samtidig ett sted der de ikke vil være. Som feks en høy spisestol for barn, der de er ute av rekkevidde for leker og andre barn, og med seler om barnet skulle prøve å komme seg ut..

 

Og tro meg, barnet skjønner hvorfor h*n sitter der (etterhvert) . Feks. hvis man sier nei 2 ganger og barnet prøver seg enda en gang, så er det rett opp i stolen. Barnet forstår hva nei betyr.. Men de tester grenser, og er da voksne må vise barna hvor grensen er.

 

Uansett hvor mye barnet gråter eller hyler, så er det bare å la barnet sitte tiden ut..

[Konto brukes ikke]

Etter min mening er låsing av skap, fjerning av ting (gjøre de utilgjengelige) osv bare ris for egen bak og barnet lærer 0 av det. Det er som å sette opp en pc til et eldre barn med filtrering og all slags sperrer det. Hva lærer barnet av det? Ingenting.

 

Vi har bare barna våre på lån i ca 20 år og på den tiden skal vi lære dem å klare seg i samfunnet på best mulig måte og de første årene er etter min mening (kan si fram til 10) de viktigste. Har man lært de 'grunnmuren' da, så går resten ganske så greit.

 

Hilsen stolt far til 3 (11, 15 og 21)