Hva er tro?

[Gideon]

Hei allesammen!

 

Det er forskjellige grader av tro, Abraham trodde Gud og det ble regnet ham til rettferdighet.

 

Er tro en følelse i magen, en såkalt magefølelse?

Er tro en følelse eller er tro noe som ligger i tankene?

Har tro med erfaring og gjøre?

 

For den som tror på Gud er det viktig og ha tro!

For den som ikke tror på Gud er det også viktig og ha tro!

 

 

Har dere reflektert over dette som har med tro og gjøre og hvordan troen fungerer?

[Noork]

Hei allesammen!

 

Det er forskjellige grader av tro, Abraham trodde Gud og det ble regnet ham til rettferdighet.

 

Er tro en følelse i magen, en såkalt magefølelse?

Er tro en følelse eller er tro noe som ligger i tankene?

Har tro med erfaring og gjøre?

 

For den som tror på Gud er det viktig og ha tro!

For den som ikke tror på Gud er det også viktig og ha tro!

 

 

Har dere reflektert over dette som har med tro og gjøre og hvordan troen fungerer?

 

Det er viktig å ha tro, fra et evolusjonsperspektiv, hvis vi gikk rundt og tvilet på ting hele tida ville vi ikke vært der vi er i dag. Troen på Gud er en konsekvens av dette.

 

Edir: sikkert ikke det svaret du ville ha da

Endret 3. april 2008 av Noork

[Timeo]

Det burde jo ikke være så vanskelig. Tro er jo noe som gjelder for mange ting. Det er en rekke ting vi tror på som vi aldri har sett. En måte å finne ut om vi f.eks. tror på Jesus er å tenke om vi f.eks. ber til han eller om vi mener at han eksisterer eller ikke. Hvis vi sier at Jesus ikke finnes og er enig i at de som sier han finnes bare er løgnere, så tror vi ikke. Og det er som regel en grunn til at man tror eller ikke tror. F.eks. "jeg tror fordi jeg mener at alt som eksisterer ikke kan ha kommet som følge av en tilfeldighet" eller "jeg tror ikke fordi det er så mange ting som virker rart med kristendommen", da tar man altså et standpunkt og får en overbevisning som resulterer i at man tror eller ikke tror. Troen kan kanskje gi en følelse eller spesiell tilstand eller lignende, men det er jo ikke dette som er troen. Dersom jeg f.eks. har en stein fremfor meg og tror at det er en stein fremfor meg, så blir ikke troen min noe sterkere eller svakere av å konsentrere meg om den troen jeg har på denne steinen.

Endret 3. april 2008 av Bellicus

[Petrvs Romanvs]

Tro er for mange å sette sin lit til andre, for min del er det til syvende og sist opp til en selv å utrette sin vilje.

 

Tro er bare noe som er trolig, og noe jeg ikke vil basere mine valg på. Magefølelse blir noe annet, tolker det mer som intuisjon (følelsen av at noe er rett), men når man snakker om slikt blir det oftes i ordlag som: "Jeg tror at..." etc.

Endret 3. april 2008 av Ba'al-Sebul

[Gideon]

Hei allesammen!

 

Det er forskjellige grader av tro, Abraham trodde Gud og det ble regnet ham til rettferdighet.

 

Er tro en følelse i magen, en såkalt magefølelse?

Er tro en følelse eller er tro noe som ligger i tankene?

Har tro med erfaring og gjøre?

 

For den som tror på Gud er det viktig og ha tro!

For den som ikke tror på Gud er det også viktig og ha tro!

 

 

Har dere reflektert over dette som har med tro og gjøre og hvordan troen fungerer?

 

Det er viktig å ha tro, fra et evolusjonsperspektiv, hvis vi gikk rundt og tvilet på ting hele tida ville vi ikke vært der vi er i dag. Troen på Gud er en konsekvens av dette.

 

Edir: sikkert ikke det svaret du ville ha da

 

 

Joda, svaret ditt er helt fint!

[Gideon]

Det burde jo ikke være så vanskelig. Tro er jo noe som gjelder for mange ting. Det er en rekke ting vi tror på som vi aldri har sett. En måte å finne ut om vi f.eks. tror på Jesus er å tenke om vi f.eks. ber til han eller om vi mener at han eksisterer eller ikke. Hvis vi sier at Jesus ikke finnes og er enig i at de som sier han finnes bare er løgnere, så tror vi ikke. Og det er som regel en grunn til at man tror eller ikke tror. F.eks. "jeg tror fordi jeg mener at alt som eksisterer ikke kan ha kommet som følge av en tilfeldighet" eller "jeg tror ikke fordi det er så mange ting som virker rart med kristendommen", da tar man altså et standpunkt og får en overbevisning som resulterer i at man tror eller ikke tror. Troen kan kanskje gi en følelse eller spesiell tilstand eller lignende, men det er jo ikke dette som er troen. Dersom jeg f.eks. har en stein fremfor meg og tror at det er en stein fremfor meg, så blir ikke troen min noe sterkere eller svakere av å konsentrere meg om den troen jeg har på denne steinen.

 

 

Tro er da visshet om det en ikke ser.

Har lest i Bibelen, og der sto det:

Salig er det menneske som ikke ser, men som tror. I denne setningen høres det ut som om dette menneske har fått en trosgave?

[Timeo]

Tro er da visshet om det en ikke ser.

Har lest i Bibelen, og der sto det:

Salig er det menneske som ikke ser, men som tror. I denne setningen høres det ut som om dette menneske har fått en trosgave?

 

Dette var jo noe Jesus sa etter Thomas hadde fått se at det virkelig var Jesus som hadde stått opp fra graven, tror ikke han tvile på Jesus, men kanskje heller ville være sikker på at han ikke trodde på noe feil. Så sånn sett hadde jo han hatt det bedre i tiden før han fikk se Jesus om han bare hadde trodd på det de andre disiplene sa. Forstår dog ikke helt hva som menes med å være salig i dette tilfellet. Kanskje det peker fremover mot himmelen, der de som har trodd uten å ha sett noe til Jesus eller hans undergjerninger i livet vil bli salige på grunn av dette? Er ikke sikker.

[ole_marius]

tro er vel noe man kan dele opp i to tipper jeg, etter det engelske ordet faith forbindes det med noe mellom himmel og jord, men believe kan defineres som at men tror på at det vil bli en morgen neste dag.

 

så egentlig kan man ramse opp i en evighet av hva tro er får noe og dette spørsmålet er enklere å diskutere på engelsk siden de har to hoved ord.

 

men... dette er bare min mening

[Timeo]

Her er en forholdsvis lang filosofisk artikkel som behandler begrepet tro, dersom noen skulle være intressert: http://plato.stanford.edu/entries/belief/

[Gideon]

Tro er da visshet om det en ikke ser.

Har lest i Bibelen, og der sto det:

Salig er det menneske som ikke ser, men som tror. I denne setningen høres det ut som om dette menneske har fått en trosgave?

 

Dette var jo noe Jesus sa etter Thomas hadde fått se at det virkelig var Jesus som hadde stått opp fra graven, tror ikke han tvile på Jesus, men kanskje heller ville være sikker på at han ikke trodde på noe feil. Så sånn sett hadde jo han hatt det bedre i tiden før han fikk se Jesus om han bare hadde trodd på det de andre disiplene sa. Forstår dog ikke helt hva som menes med å være salig i dette tilfellet. Kanskje det peker fremover mot himmelen, der de som har trodd uten å ha sett noe til Jesus eller hans undergjerninger i livet vil bli salige på grunn av dette? Er ikke sikker.

 

 

Ja det stemmer det. Thomas hadde litt problemer med og tro, for Thomas trengte og se også og kjenne med sin hånd på Jesu sår.

Salig betyr også lykkelig.

Lykkelig er det menneske som ikke ser, men som tror

Det siste du sier i ditt innlegg stemmer med denne setningen. Det stemmer forsåvidt alt det du skriver her!

 

De har ikke sett Jesus slik som de tolv disiplene og de var ikke der når Jesus gjorde Sine undergjerninger.

Da kan en jo si at lykkelige er slike mennesker som ikke ser, men som alikevel tror, for disse har større tro enn disiplene, hvor vidundeligt det er og ha en visshet, da er en trygg på sin tro

[Gideon]

tro er vel noe man kan dele opp i to tipper jeg, etter det engelske ordet faith forbindes det med noe mellom himmel og jord, men believe kan defineres som at men tror på at det vil bli en morgen neste dag.

 

så egentlig kan man ramse opp i en evighet av hva tro er får noe og dette spørsmålet er enklere å diskutere på engelsk siden de har to hoved ord.

 

men... dette er bare min mening

 

 

Det er et OK svar det.

Det er nok ikke så enkelt og definere tro.

 

Bibelen prater mye om tro, en kan ikke behage Gud uten tro, om en ber med tro skal det bli gitt deg.

Men men, det er mye som blir vanskelig uten tro, selv for de som ikke tror på Gud er det vanskeligt uten tro.

[tilskuer]

Tro er noe man gjør.

 

Noe av det jeg ikke forstår er strøm. Jeg kan vanligvis ikke se det. Jeg ser konsekvensen av strøm. Jeg tror at når jeg går bort til en lys bryter og trykker på den så blir det lys.. Det er for meg en tros handling. Det å tro noe uten å ta konsekvensene av det og hande. Er som å sitte i sofaen å rope til lysbryteren. Det nytter ikke. Man må gjøre noe.

 

På samme måte funger den Kristne tro.. Man må gjøre noe. Be så skal du få.. Med munnen bekjenner du til frelse, osv.. Alle løfter i Bibelen forutsetter en troshandling. Uten en slik liten handling virker ikke den Bibelske tro. Man må vise mennesker og Gud at man tar konsekvensene av sin tro og tør å gjøre noe.

Når man ser at en liten tro virker tør man neste gang å tro litt mer , og litt mer,, til slutt kan man flytte fjell.

[Imsvale]

Tro er overbevisning. Overbevisning skjer mye på grunnlag av presentasjon av argumenter (dessverre) og ikke alltid objektiv vurdering av argumentene i seg selv. Det er en uheldig bieffekt (i noen sammenhenger) av det faktum at vi mennesker har måttet lære sosialt, siden vi ikke har tid eller ressurser til å vurdere alle eventuelle bevis etc. Vi tar en snarvei og i stedet for å vite sikkert, så tror vi. Barn er i svært stor grad programmert til å suge til seg det foreldrene sier, gjør og tror på, og adoptere dette. Etter som vi blir eldre, og ikke lenger lærer så lett, blir også overbevisninger mer inngrodd og vanskeligere å endre på.

 

Der vi ikke vet, tror vi. Og noen ganger tror vi også at vi vet.

[dabih]

For meg, så er tro et "filter" for virkelighet.

 

Fordi, det noen ganger er vanskelig å leve i virkelighet og deale med det som er, så skaper vi oss heller våre egne versjoner av virkelighet, fordi det blir mye lettere å leve med seg selv da.

 

Merkelig nok, så går vi alle og puster inn den samme virkelighet, og selvom det er nøyaktig det samme vi alle ser på, så har vi likevel våre egne oppfatninger og opplevelser av den.

 

Dette kan vel sies å være resultatet av våre trossystemer, og hva vår tro har vært.

 

Det som er morsomt å diskutere, er hvorfor noen mener at deres trossystem, (f.eks kristendom, islam, ateisme) er den beste, og at de de som tror på en av disse, virkelig har forstått det - og gjort det som riktig (Hurra). F.eks så har jeg opplevd at flere kristne ønsker å pushe på meg deres guru; jesus kristus, fordi han er den eneste osv osv...

 

hvorfor det?

 

Kanskje det er fordi vi vil bekrefte vår egen virkelighet, og av den grunn så prøver vi å få andre til å tro på det vi selv tror på. Når vi omsider greier dette, så kjenner vi ofte en god følelse.

 

Vi oppsøker folk som tror på det samme, fordi vi føler en form for samhold og vi får bekreftelse på at det vi tror på er riktig.

 

Det er mange flotte trossystemer der ute som gir deg masse personlig og spirituell vekst, det er bare å velge å vrake og ikke være redd for å prøve ut nye ting.

 

Trossystemer kan byttes ut, så hvis du er kristen ett år eller to og tror på jesus og det gjør mye for deg, så skal det ikke mye til for å bryte ut av det og tro på noe annet. Det er ikke farlig, men når du er midt oppe i det så kan det kanskje være en del frykt forbundet til det å bryte ut av det.

 

Ikke vær redd for å tro, men vær heller ikke redd for å IKKE tro!

Endret 8. april 2008 av dabih

[Jalla]

Ikke vær redd for å tro, men vær heller ikke redd for å IKKE tro!

Redd for å ikke tro?

hvilken begrunnelse har du for det?

 

Jeg er heller redd for folk som tror, på grunn av det som gjøres i navnet til det de tror på.

 

Det har aldri skjedd at noen har sprengt seg sjøl i lufta på grunn av sin egen mangel på tro.

[dabih]

Ikke vær redd for å tro, men vær heller ikke redd for å IKKE tro!

Redd for å ikke tro?

hvilken begrunnelse har du for det?

 

Jeg mener at det er totalt unødvendig å tro på noe hele tiden.

 

Grunnen til at jeg skriver dette, er fordi jeg har selv erfart det at man veldig ofte vegrer seg for å bryte ut av en tro. Fordi man er redd for hva som skal skje med en hvis en gjør det (man kommer til helvete, man må leve livet om igjen som en flue, eller man blir ikke like opplyst som de som evt. måtte være det.)

 

"Hva skjer med meg hvis jeg slutter å tro på min Guru/Profet/?"

 

Det kommer forandringer, og man åpner opp for nye ting.

 

Man trenger ikke å lukke seg når man slutter å tro... Man kan være åpen for nye ting og evt. bite på en ny tro når det kommer noe som kan bringe en videre på nye eventyr :-)

 

Jeg er heller redd for folk som tror, på grunn av det som gjøres i navnet til det de tror på.

 

Det har aldri skjedd at noen har sprengt seg sjøl i lufta på grunn av sin egen mangel på tro.

 

Jeg er enig.

 

Det er det samme som jeg beskriver i forrige post, at noen velger å overkjøre andre med sin egen tro, være det å spre budskap igjennom flyers, eller å sprenge andre i luften i tro om at gud på sin store trone, gir dem plass i himmelriket. Det paradoxale med det, er at de veldig ofte gjør det ut i fra kjærlighet til sin egen tro... Tro det eller ei

 

Tro i mine øyne er noe som kan brukes for å gli fortere inn i en arena man vil inn i. Det blir som å lyve litt for seg selv, til man er der 100%

 

Hvis jeg f.eks ønsker å bli bodybuilder, så baserer det ønsket seg på en tro om ett eller annet. (Tro om at jeg får mange damer, venner, respekt, eller at man bare tror at det virker veldig gøy.) Uten troen så hadde det ikke vært noe poeng i å gjøre noe som helst.

 

Det er mer denne troen jeg relaterer til.

[Jalla]

-Gikk glipp av et "ikke" der og da er jeg tildels enig i utsagnet, hehe

[theRoyal]

Denne diskusjonssiden er jo i forbindelse med religion, og dermed med faith, og ikke belief, som ble nevnt lenger oppe.

Som kristen så siterer jeg fra bibelen som svar på hva tro er:

Hebr. 11.1 "Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees."

 

Gideon skrev også at "salig er det menneske som ikke ser, men som tror", og verset mitt svarer bellicus på spørsmålet hvorfor noen kan bli salige av å tro, uten å se. Tro er jo full visshet omdet som håpes, hvis man er overbevist om at det en håper skal gå i oppfyllelse, da blir man jo lykkelig inni seg, samme hvordan det går i livet.

Dette er jo også grunnen til at vi som tror vil overbevise andre om den troen som man har fått, vi har jo selv blitt lykkelige ved den troen vi har, da vil vi jo også at andre skal bli lykkelige sammen med oss.

 

Det som er viktig å merke seg her er at det står at tro er FULL visshet, altså ingen tvil om at det kan mislykkes. Det forklarer hvorfor "tilskuer" mislyktes da han ropte på lysbryteren for lys. Hadde han vært overbevist om at lyset skulle strømme ut, så måtte det skjed. Det er en av Guds lover, matt 8.13 "..deg skje som du tror.." (les matt. 8:5-13 for sammenhengen, eller evt. matt 15:28). Du trodde ikke litt engang at lyset skulle komme på, du trodde at det skulle forsette å være av, derfor ble det slik

Når man har fått full tro for en ting, så sier man ikke "jeg tror at det vil skje", du er jo sikker, så du sier "det skal skje".

 

I Jacobs brev blir denne tvilen godt beskrevet, Jak. 1:6 "Han bede i tro, uten å tvile, for den som tviler ligner havsbølgen som drives og kastes av vinden". Dvs at hvis en har tvil, da styrer man ikke handlingene sine selv, men blir påvirket av alle og enhver. Alt du gjør er fordi andre gjør det, slik er det bl.a. med mote, man følger moten fordi andre gjør det, selvom du ikke liker den selv engang!

 

Mark. 11:23-24 Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares. Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder

 

Derfor er det bra å være fast i sin tro, da vet alle hvor de har deg, og du slipper å være i tvil om hva du bør gjøre, og hva du bør velge i valgene du kommer opp i.

 

Enda bedre er det om vi tror på Guds ord og at Jesus er Guds sønn, og at han kom til verden slik at vi med han kan bli frelst. Joh. 3. 15"forat hver den som tror på ham, skal ha evig liv" og Jak. 2:14 og 26 "Hvad nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?" "likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger."

Endret 10. april 2008 av Kosten91

[-MK-]

Correct me if I'm wrong, men er det ikke slik at ingenting kan bevises (bare motbevises), innenfor vitenskap?

 

Isåfall kan man jo egentlig ikke være sikker på noe som helst, og da er man nødt til å tro, enten du vil eller ikke.

[kjetil02]

Correct me if I'm wrong, men er det ikke slik at ingenting kan bevises (bare motbevises), innenfor vitenskap?

 

Ingenting kan bevises, og ingenting kan motbevises. Likevel kan man, innenfor rimelighetens grenser, si at man vet noe nâr man har nok indisier. Man trenger ikke tro, man kan leve et fullgodt liv uten â ha tro pâ noe annet enn at man kommer til â overleve frem til neste mâltid. Og kanskje man ikke trenger tro det engang.

Endret 10. april 2008 av kjetil02