Norske tv-serier, 20 år bak USA?

[Jokko88]

Det er ikke mange norske tv-serier, men noen er det. Vi har noen krimserier, flere dårlige sitcoms og akkurat nå kun en dramaserie som jeg vet om og det er vel egentlig en såpeserie (Hotel Cæsar).

 

Syns selv at de fleste av disse serien er langt fra serier fra utlandet, da særlig USA som kommer med flest serier. De kommer med fantastiske dramaserier som Sopranos, tonnevis med spenningsserier og enda flere komedier. Nå er selvfølgelig ikke alle like gode, men de selv de middels gode har et nivå langt over de norske seriene. F.eks. de fleste av situasjonskomediene våre kan minne om de USA hadde for 20-30 år siden.

 

Selv svenskene og danskene har langt bedre serier enn oss, veldig god krim og flere gode dramaserier.

 

Hva syns dere? Er det en norsk tv-revolusjon rett rundt hjørnet eller vil vi fortsette å komme med middels tv-serier?

[vikingkylling]

Jeg har stort sett gitt opp norskprodusert "underholdning" på TV og kino da det er svært få filmer og serier jeg har hatt noe interesse av å se. Greit nok jeg ser Hotell Cæsar mer eller mindre daglig, men det er mest fordi det er en gammel vane. Irriterende nok skal man bare over grensen til Sverige før man får en rekke kvalitetsserier og filmer, og selv det lille jeg har sett av dansk film og serie har stort sett vært greit nok.

 

USA er et langt større land med langt flere tv-seere, noe som betyr at de har tilgang på lang flere skuespillere og manusforfattere enn lille Norge (og velger derfor fra en hylle som ligger mange etasjer over den "øverste hyllen" her) og har råd til langt bedre effekter. Det sier seg selv at de derfor statistisk sett får langt flere skikkelig bra serier, selv om det ikke akkurat forklarer reality-serier. (kanskje bortsett fra at "den nederste hyllen" her hjemme ligger mange etasjer over den tilsvarende i USA, så de får reality-deltagere vi bare kan drømme om i våre verste mareritt, ergo er amerikanske reality-serier mye mer underholdende en våre.)

 

Men hvorfor er Sverige så langt foran oss? På mange måter virker det rett og slett som om lille Norge ikke bryr seg noe særlig om TV. De aller fleste norske filmene jeg kommer på i farten som har kommet de siste årene er ganske seriøse, men hvorfor får vi ikke en komedie for en gangs skyld? (skjønt om humoren i sit-com'ene er det beste vi klarer er det vel like greit...) En thriller trenger ikke så mange effekter heller for å bli bra, og hva med skrekkfilmer? De eneste "ekte" norske skrekkfilmene fra nyere tid jeg kommer på er Villmark, Fritt Vilt og Rovdyr. Har ennå ikke sett Rovdyr, men synes Villmark ble utrolig kjedelig, og Fritt Vilt gadd jeg ikke engang se ferdig da den var noe av det dårligste jeg har sett noensinne, og jeg har sett mye dritt opp gjennom årene. Mildt sagt.

[Blåbær]

En meget god krimserie på Nrk.

[vikingkylling]

Tja, det er kanskje én bra serie på hvor mange år?

[Blåbær]

Poenget mitt var heller at man kan hvis man vil. Slike serier er meget dyre å produsere, man må nesten være garantert en viss avkastning om man skal gå i gang med en slik serie.

 

Idag koster de største seriene i usa mer enn en vanlig norsk spillefilm per episode.

[Mauro]

Hotel Cæsar ? <3

 

I say no more! hehe

[vikingkylling]

Verken tv-serier eller filmer trenger være så dyre for å bli bra. Det holder lenge med et bra manus og gode skuespillere, men det ser ut til å være mangelvare her til lands. Og glem nå USA for en stund. Hva med naboen vår? Sverige er langt foran Norge både på film og tv-serier, men det er ikke på grunn av dyre effekter. Hotell Cæsar er et bra eksempel på at norske serier kan fungere, men hvorfor er de så utrolig langt mellom?

 

For den saks skyld, ta en vanlig, amerikansk sit-com som Friends, Seinfeld, Frasier og alle de der virkelig store seriene. Hvorfor kunne vi ikke fått en slik serie i Norge? De er ikke dyrere å lage enn de andre sit-com'ene vi har her, og manusforfattere og skuespillere har vi jo nok av. For den saks skyld, Seinfeld og Mot i brøstet er på mange måter ganske like. Helt vanlige folk i vanlige situasjoner og vanlige omgivelser, men vridd til det absurde til tider. Hvorfor ble ikke Mot i brøstet noe særlig morsomt da? Det samme gjelder andre norske sit-com'er. Jeg har ennå ikke sett en eneste jeg faktisk likte. Er humoren vår og amerikanernes virkelig så forskjellig? Og i såfall, hvorfor liker vi da amerikanske serier i første omgang?

[Nonsens]

Norge er et lite land med et språk som kun forståes i vår lille del av verden, og da sier det seg selv at man ikke kan bruke ressurser i den størrelsesordenen som brukes på TV-serier og film i USA. Som det påpekes ovenfor så har de største seriene i USA sannsynligvis et budsjett *pr. episode* som er høyere enn det en 'stor' norsk film har.

 

Ikke bare er det amerikanske markedet enormt, men de har i tillegg store deler av verden som marked. Norske filmer og TV-serier har til nød kanskje Sverige og Danmark i tillegg til de under 5 millioner menneskene som bor her.

 

Når det er sagt synes jeg det har vært relativt godt nivå på norske filmer de siste 10-15 årene. Men noen virkelige storproduksjoner a la Hollywood er selvfølgelig utelukket pga. publikum/økonomim, så å satse på noen 'actionblockbustere' i Norge er jo bare tull - det vil uansett bli latterlig stusselig. Derfor satser norsk filmbransje som regel på andre typer filmer der kostnadsaspektet ikke er så ekstremt.

[Awesome X]

Jeg synes det blir feil å si at gjennomsnittet av amerikanske serier er bedre enn gjennomsnittet av norske. For det første ser vi ikke de dårlige amerikanske seriene, de er allerede filtert ut før de kommer til oss. Det vi derimot ser er de dårlig norske, noe som gir oss et forvrengt bilde av situasjonen.

 

Amerikanske serier har også et mye større marked, som igjen betyr større ressurser. Det er ingen tvil at dette i det store og hele øker kvaliteten selv om det finnes unntak som t.eks. It's Always Sunny in Philadelphia. Sverige er også er markedet minst dobbelt så stort som i norge, noe som igjen betyr mer ressuser og bedre kvalitet. Sverige har også en underholdningskultur som vi ikke har i Norge, dette gir bedre skuespillere, manusforfattere. osv.

[vikingkylling]

Jeg ser ikke helt hvordan kan sitte og diskutere økonomi hele natten om vi skal diskutere kvaliteten på serier. Greit, vi får aldri effekter som i amerikanske sci-fi serier, men hva så? Det er faktisk veldig mange bra amerikanske serier uten noe særlig spesialeffekter. Hva med for eksempel CSI, NYPD: Blue, Law & Order og sånne serier? Litt effekter er det jo, men i hovedsak er det historien som er av interesse. Den største grunnen til hvorfor amerikanske seriere er så dyre er lønningen til de som spiller i den. vi snakker faktisk flere titalls millioner dollar til hovedpersonene for en eneste episode uten at det gjør noe til eller fra på kvaliteten. Hotell Cæsar viser at det er fullt mulig å lage en bra norsk TV-serie, men hvorfor kan man ikke lage flere? TV2 kan jo fortsette Hotell Cæsar helt til folk flest går lei, men er det ikke på tide at TVNorge, NRK og TV3 også kommer på banen med sine egne serier? Det holder med reality nå.

[Jokko88]

Det er vel bare NRK og TV2 vi kan forvente serier av, det er jo de eneste skikkelig store kanalene vi har i Norge. Tviler på at vi får se noen fra TVNorge eller TV3 de sverger jo til reality og USA sin serier.

[Nedward]

Det har vært en del norske miniserier de siste årene som har vært brukbar. "Ran" f.eks. IMHO.

[vikingkylling]

Jeg likte serien "De utvalgte" eller noe sånt, om de folkene som ble valgt til å kjempe for de gode eller onde. Mener det var en del norske skuespillere med, selv om det muligens ikke var en helnorsk serie. Er en stund siden jeg så den.

 

Hva om skandinavia går sammen for å lage en bra serie? Da ville den bli sett av langt flere folk, vi ville hatt mange flere skuespillere å velge mellom og man kunne ha investert mer penger i den for å gjøre den bedre?

[Jokko88]

Det er ikke en så dum ide det nei, men hva om man sender skuespillerne på engelskkurs og lanserer serien internasjonalt? Må selvfølgelig være veldig høy kvalitet på serien da.