Flere univers gjennom tidene

[Bakitafrasnikaren]

Der denne teksten står nå prøvde jeg å forklare hvorfor ekspansjonen skal stoppe. Da jeg skulle lese gjennom teksten før den ble postet, var den så uforståelig at jeg fikk tårer i øynene.

 

Nei, man kan fint snakke om uendelighet selv om ting har en begynnelse. Altså, hvis du går uendelig forover er det uendelig langt tilbake, for du slutter aldri å gå forover.

Vi er på nett *lettet*

 

Det går ikke an å føle seg fram til hvordan universet virker

Det sa jeg heller ikke.

[GeirGrusom]

kald mørk masse er ikke bevist eller påvist, men en forutsetning for at ting oppfører seg som de gjør.

Men det tilsier også at universet ikke nødvendigvis kommer til å trekke seg sammen igjen.

 

Kvarker er jo også en teori der topp og bunn(tror det var de to) kvarker ikke er påvist, men en forutsetning for at kvarkteorien skal stemme.

De andre kvarkene er blitt påvist, men aldri fritt.

F.eks. et proton består av to opp-kvarker og én ned-kvark.

 

Men det kan ikke ha eksistert så fryktelig mange univers før dette; grunnen til det er ganske enkelt.

Hvis du ser på livssyklusen til en stjerne, så begynner den med mer eller mindre bare hydrogen, deretter etterhvert som stjernen brenner, vil hydrogenet danne helium, helium vil danne litium, litium vil danne beryllium osv. og stoffene vil gå igjennom hele den periodiske tabellen. Dermed vil universet til slutt bestå av kun tunge, radioaktive metaller.

Disse radioaktive metallene vil selvsagt reduseres etterhvert, på grunn av at de gir fra seg stråling ( i form av heliumkjerner, kjent som alfastråling, elektroner, og gammastråling)

 

Synes slike ting er utrolig interessant

[teflonpanne]

kald mørk masse er ikke bevist eller påvist, men en forutsetning for at ting oppfører seg som de gjør.

Men det tilsier også at universet ikke nødvendigvis kommer til å trekke seg sammen igjen.

http://www.nasa.gov/home/hqnews/2006/aug/H...ark_Matter.html

Ellers kan du google "proof dark matter"

 

Men det kan ikke ha eksistert så fryktelig mange univers før dette; grunnen til det er ganske enkelt.

Hvis du ser på livssyklusen til en stjerne, så begynner den med mer eller mindre bare hydrogen, deretter etterhvert som stjernen brenner, vil hydrogenet danne helium, helium vil danne litium, litium vil danne beryllium osv. og stoffene vil gå igjennom hele den periodiske tabellen. Dermed vil universet til slutt bestå av kun tunge, radioaktive metaller.

Disse radioaktive metallene vil selvsagt reduseres etterhvert, på grunn av at de gir fra seg stråling ( i form av heliumkjerner, kjent som alfastråling, elektroner, og gammastråling)

 

Synes slike ting er utrolig interessant

Ser ikke helt hva dette har med saken å gjøre? Stjerner kan forresten bare lage atomer opp til jern. For å lage tyngre atomer trengs en supernovaeksplosjon. Men jeg skjønner fortsatt ikke hva dette har med andre universer å gjøre.

[GeirGrusom]

Ser ikke helt hva dette har med saken å gjøre? Stjerner kan forresten bare lage atomer opp til jern. For å lage tyngre atomer trengs en supernovaeksplosjon. Men jeg skjønner fortsatt ikke hva dette har med andre universer å gjøre.

 

Stjerner består av hydrogen og helium, dersom det bare er en kjerne av jern, så betyr det at stjernen dør?

Hvordan kan det da dannes nye univers av at helle sulamitten kollapser sammen til et nytt big bang?

 

Fysikklæreren min sa at mørk masse ikke var bevist, så takk for linken

[Prizefighter]

Mørk energi eller tråder av karbon?

 

Tenkte jeg kunne legge inn denne.

[Imaginary]

Vi sitter i feil referansesystem til å besvare spørsmålet. Emnet må ses gjennom et utenfraperspektiv, noe som er umulig "innenfra".

[Prizefighter]

Den nye partikkelakseleratoren vil kanskje svare på et par ting.

[teflonpanne]

Ser ikke helt hva dette har med saken å gjøre? Stjerner kan forresten bare lage atomer opp til jern. For å lage tyngre atomer trengs en supernovaeksplosjon. Men jeg skjønner fortsatt ikke hva dette har med andre universer å gjøre.

 

Stjerner består av hydrogen og helium, dersom det bare er en kjerne av jern, så betyr det at stjernen dør?

Stjerner dør jo når den kritiske massen av brennstoff er nådd. Da kan de dø på forskjellige måter avhengig av størrelsen, hvit dverg, supernova osv. Men en levende stjerne kan ikke produsere tyngere stoffer enn jern, det må det en supernova til.

 

Hvordan kan det da dannes nye univers av at helle sulamitten kollapser sammen til et nytt big bang?

Ah, du tenkte på denne teorien ja. Ja jo, vet ikke helt jeg

 

Fysikklæreren min sa at mørk masse ikke var bevist, så takk for linken

Lenge siden du hadde fysikk? Dette var i 2006

[Timeo]

Man slutter aldri å gå, verken i meter eller tid, når man snakker om uendelig.

 

Nei, men så snakker man heller ikke om uendelig når man snakker om en begynnelse. Dersom man aldri har begynt å gå, men bestandig har gått, så vil det være uendelig langt uansett om man går fremover eller tilbake.

Nei, man kan fint snakke om uendelighet selv om ting har en begynnelse. Altså, hvis du går uendelig forover er det uendelig langt tilbake, for du slutter aldri å gå forover. Så sånn sett er det et litt teit eksempel.

 

Hvis jeg begynner å gå nå og bestemmer meg for aldri å slutte å gå, så har jeg ikke gått uendelig langt uansett hvor langt jeg går, derfor vil det heller ikke være uendelig langt tilbake. Jeg kan fortsette å gå uendelig, men jeg har aldri gått uendelig langt.

[teflonpanne]

Man slutter aldri å gå, verken i meter eller tid, når man snakker om uendelig.

 

Nei, men så snakker man heller ikke om uendelig når man snakker om en begynnelse. Dersom man aldri har begynt å gå, men bestandig har gått, så vil det være uendelig langt uansett om man går fremover eller tilbake.

Nei, man kan fint snakke om uendelighet selv om ting har en begynnelse. Altså, hvis du går uendelig forover er det uendelig langt tilbake, for du slutter aldri å gå forover. Så sånn sett er det et litt teit eksempel.

 

Hvis jeg begynner å gå nå og bestemmer meg for aldri å slutte å gå, så har jeg ikke gått uendelig langt uansett hvor langt jeg går, derfor vil det heller ikke være uendelig langt tilbake. Jeg kan fortsette å gå uendelig, men jeg har aldri gått uendelig langt.

Altså, du forutsetter at man skal ta et mål på hvor langt man har gått hele tiden. Det kan du ikke gjøre. "Uansett hvor langt jeg går har jeg ikke gått uendelig" her forutsetter du må stoppe å måle hvor langt du har gått, da har du åpenbart ikke gått uendelig langt. Det å "gå uendelig langt" er et konsept eller en ide, ikke noe som kan eksistere i vårt endelige univers. Det er altså en ide å gå uendelig langt, på samme måte som da er det en ide eller konsept at det er uendelig langt tilbake igjen.

Endret 2. april 2008 av teflonpanne

[Timeo]

Man slutter aldri å gå, verken i meter eller tid, når man snakker om uendelig.

 

Nei, men så snakker man heller ikke om uendelig når man snakker om en begynnelse. Dersom man aldri har begynt å gå, men bestandig har gått, så vil det være uendelig langt uansett om man går fremover eller tilbake.

Nei, man kan fint snakke om uendelighet selv om ting har en begynnelse. Altså, hvis du går uendelig forover er det uendelig langt tilbake, for du slutter aldri å gå forover. Så sånn sett er det et litt teit eksempel.

 

Hvis jeg begynner å gå nå og bestemmer meg for aldri å slutte å gå, så har jeg ikke gått uendelig langt uansett hvor langt jeg går, derfor vil det heller ikke være uendelig langt tilbake. Jeg kan fortsette å gå uendelig, men jeg har aldri gått uendelig langt.

Nei, jeg tror det var akkurat det jeg sa i posten min.

 

Ikke akkurat. Hvis vi skal følge din logikk så er det uendelig langt tilbake hvis jeg tar ett skritt og bestemmer meg for å fortsette å gå uendelig fremover, men i virkeligheten er det jo bare et skritt tilbake.

[teflonpanne]

Ikke akkurat. Hvis vi skal følge din logikk så er det uendelig langt tilbake hvis jeg tar ett skritt og bestemmer meg for å fortsette å gå uendelig fremover, men i virkeligheten er det jo bare et skritt tilbake.

Hæ? Nei. Her forutsetter du igjen å måle det ene skrittet. Man måler aldri uendelighet. Man stopper aldri å lurer på om man har gått uendelig langt nå og skal snu, det stopper aldri.

Endret 2. april 2008 av teflonpanne

[Crowly]

 

Man slutter aldri å gå, verken i meter eller tid, når man snakker om uendelig.

 

Nei, men så snakker man heller ikke om uendelig når man snakker om en begynnelse. Dersom man aldri har begynt å gå, men bestandig har gått, så vil det være uendelig langt uansett om man går fremover eller tilbake.

Nei, man kan fint snakke om uendelighet selv om ting har en begynnelse. Altså, hvis du går uendelig forover er det uendelig langt tilbake, for du slutter aldri å gå forover. Så sånn sett er det et litt teit eksempel.

 

Hvis jeg begynner å gå nå og bestemmer meg for aldri å slutte å gå, så har jeg ikke gått uendelig langt uansett hvor langt jeg går, derfor vil det heller ikke være uendelig langt tilbake. Jeg kan fortsette å gå uendelig, men jeg har aldri gått uendelig langt.

Nei, jeg tror det var akkurat det jeg sa i posten min.

 

Går du uendlig langt fremover, altså en rettning, vil det være en gitt lengde tilbake til start punket. Men lengden vil hele tiden øke, siden du aldri stopper. Hvis du stopper så har du ikke gått uendlig langt, og tilbakelagt lengde blir fastsatt.

 

--

Hva var det som skapte Big Bang?

For vitenskapens del så er ikke dette viktig. Vitenskapen prøver å beskrive og forstå det universet vi lever i, og det startet med big bang, før det, var det ingenting av vårt univers å beskrive. Er stortsett her religionen tar over.

[teflonpanne]

Man slutter aldri å gå, verken i meter eller tid, når man snakker om uendelig.

 

Nei, men så snakker man heller ikke om uendelig når man snakker om en begynnelse. Dersom man aldri har begynt å gå, men bestandig har gått, så vil det være uendelig langt uansett om man går fremover eller tilbake.

Nei, man kan fint snakke om uendelighet selv om ting har en begynnelse. Altså, hvis du går uendelig forover er det uendelig langt tilbake, for du slutter aldri å gå forover. Så sånn sett er det et litt teit eksempel.

 

Hvis jeg begynner å gå nå og bestemmer meg for aldri å slutte å gå, så har jeg ikke gått uendelig langt uansett hvor langt jeg går, derfor vil det heller ikke være uendelig langt tilbake. Jeg kan fortsette å gå uendelig, men jeg har aldri gått uendelig langt.

Nei, jeg tror det var akkurat det jeg sa i posten min.

 

Går du uendlig langt fremover, altså en rettning, vil det være en gitt lengde tilbake til start punket. Men lengden vil hele tiden øke, siden du aldri stopper. Hvis du stopper så har du ikke gått uendlig langt, og tilbakelagt lengde blir fastsatt.

Nei, ikke helt. Når du går uendelig så har du ikke en gitt lengde tilbake til start, da er det uendelig langt tilbake. Man tenker ikke at man går et og et skritt og dermed øker lengden, bare at man går uendelig, du kan ikke kvantisere uendelig til et og et skritt. Det blir litt som, hvis du har en meter til A og går halvparten av den gjenværende distansen hver gang, kommer du fram? Hvis du tenker et og et steg da så kommer du aldri fram, men det er ikke sånn uendelighet funker. Det ble en ganske lang diskusjon med en som var overbevist at pga. dette så er bevegelse en illusjon..

[Timeo]

Ikke akkurat. Hvis vi skal følge din logikk så er det uendelig langt tilbake hvis jeg tar ett skritt og bestemmer meg for å fortsette å gå uendelig fremover, men i virkeligheten er det jo bare et skritt tilbake.

Hæ? Nei. Her forutsetter du igjen å måle det ene skrittet. Man måler aldri uendelighet. Man stopper aldri å lurer på om man har gått uendelig langt nå og skal snu, det stopper aldri.

 

Uendelig kan ikke måles nei, men dersom man begynner et sted og tenker seg at man fortsetter uendelig fra dette punktet, så er også dette målbart, selv om det kan fortsette uendelig.

 

X------------------------------> -------------------------> ----------------------->

 

Fra X så vil det alltid være mulig å stoppe denne vandringen uendelig fremover, og måle avstanden bakover, derfor vil det ikke være mulig å si at det er uendelig langt tilbake til X, men det går likevel ann å si at det fortsetter uendelig fremover. F.eks. dersom en person kommer til himmelen etter døden og har fått evig liv, så kan han plutselig stoppe opp og tenke "Næmmen, nå er det jammen ti milliarder år siden jeg døde nede på jorden, gleder meg jammen til tjue milliarder års dagen min jeg".

[kjetil02]

"Næmmen, nå er det jammen ti milliarder år siden jeg døde nede på jorden, gleder meg jammen til tjue milliarder års dagen min jeg".

 

*Grøss*

[teflonpanne]

Ikke akkurat. Hvis vi skal følge din logikk så er det uendelig langt tilbake hvis jeg tar ett skritt og bestemmer meg for å fortsette å gå uendelig fremover, men i virkeligheten er det jo bare et skritt tilbake.

Hæ? Nei. Her forutsetter du igjen å måle det ene skrittet. Man måler aldri uendelighet. Man stopper aldri å lurer på om man har gått uendelig langt nå og skal snu, det stopper aldri.

 

Uendelig kan ikke måles nei, men dersom man begynner et sted og tenker seg at man fortsetter uendelig fra dette punktet, så er også dette målbart, selv om det kan fortsette uendelig.

 

X------------------------------> -------------------------> ----------------------->

 

Fra X så vil det alltid være mulig å stoppe denne vandringen uendelig fremover, og måle avstanden bakover, derfor vil det ikke være mulig å si at det er uendelig langt tilbake til X, men det går likevel ann å si at det fortsetter uendelig fremover. F.eks. dersom en person kommer til himmelen etter døden og har fått evig liv, så kan han plutselig stoppe opp og tenke "Næmmen, nå er det jammen ti milliarder år siden jeg døde nede på jorden, gleder meg jammen til tjue milliarder års dagen min jeg".

Den grafen må se sånn ut:

X----------------------------->---------------------------->------------------------>uendelig

Du kan ikke peke ut et sted på grafen der du er og du kan dermed ikke måle opp avstanden din tilbake. Den er bare "uendelig".

Men nå skal jeg ut, føler at dette kan vi holde på med uendelig, no pun intended. Hejdå.

Endret 2. april 2008 av teflonpanne

[Timeo]

Ikke akkurat. Hvis vi skal følge din logikk så er det uendelig langt tilbake hvis jeg tar ett skritt og bestemmer meg for å fortsette å gå uendelig fremover, men i virkeligheten er det jo bare et skritt tilbake.

Hæ? Nei. Her forutsetter du igjen å måle det ene skrittet. Man måler aldri uendelighet. Man stopper aldri å lurer på om man har gått uendelig langt nå og skal snu, det stopper aldri.

 

Uendelig kan ikke måles nei, men dersom man begynner et sted og tenker seg at man fortsetter uendelig fra dette punktet, så er også dette målbart, selv om det kan fortsette uendelig.

 

X------------------------------> -------------------------> ----------------------->

 

Fra X så vil det alltid være mulig å stoppe denne vandringen uendelig fremover, og måle avstanden bakover, derfor vil det ikke være mulig å si at det er uendelig langt tilbake til X, men det går likevel ann å si at det fortsetter uendelig fremover. F.eks. dersom en person kommer til himmelen etter døden og har fått evig liv, så kan han plutselig stoppe opp og tenke "Næmmen, nå er det jammen ti milliarder år siden jeg døde nede på jorden, gleder meg jammen til tjue milliarder års dagen min jeg".

Den grafen må se sånn ut:

X----------------------------->---------------------------->------------------------>uendelig

Du kan ikke peke ut et sted på grafen der du er og du kan dermed ikke måle opp avstanden din tilbake. Den er bare "uendelig".

Men nå skal jeg ut, føler at dette kan vi holde på med uendelig, no pun intended. Hejdå.

 

Ja, ser ut som denne diskusjonen er en god definisjon på uendelighet.

 

Men jo, så sant vi snakker om tid og bevegelse så er det også målbart, selv om tiden og bevegelsen aldri slutter. Om vi sitter i gang en evighetsmaskin, så vil det være mulig å si at den started en gang, og uansett hvor lenger den fortsetter å gå, så vil det alltid være mulig å regne ut hvor lenge den har holdt det gående.

[teflonpanne]

Gaah, nei. Når du tenker "nå skal jeg se hvor lang tid det har gått" så er det jo åpenbart at da har det ikke gått en uendelighet. Altså du kan bare ikke gjøre det. Gå til et matematikkforum eller noe og spør der, de kan sikkert forklare det bedre enn meg, men jeg vedder en tier på at du tar feil.

 

Og *det* var det siste for nå. Håper du får noen matematikere til å forklare det for deg mens jeg er ute.

[Jalla]

Vel, jeg tror dette passer ganske bra i denne diskusjonen, hehe

Om en skal begynne å lefle med uendelighet, flere dimensjoner og slikt går det ikke lang tid før en har fyllt arket med rimelig mye gresk alfabet uten at en har kommet noe nærmere av den grunn...

 

 

En har mange anomalier i universet som ikke er fullstendig forstått og det er mye interessant å lese i det Stephen Hawking har skrevet om emnet. Det må imidlertid påregnes endel kløing i hodet før en får med seg alt den karen kommer med, han ligger noen hakk over de fleste av oss...