Flere univers gjennom tidene

[Bakitafrasnikaren]

Jeg tar imot teorien om Big Bang og godtar den som vårt univers' opprinnelse. Men som de aller flestre andre spør jeg meg selv etterpå: Hva var det som skapte Big Bang? Jeg har tenkt litt og kommet fram til min helt egen teori (jeg har i hvertfall ikke tatt den fra et annet sted). I dette innlegget klarte Krigaren å overbevise meg med 18 ord om at tid er uendelig, forover og bakover. Da åpnet det seg en ny tankegang i hodet mitt.

 

Tyngdekraft slutter aldri å virke i teorien (om jeg tar feil, rett på meg). Uansett hvor langt borte du befinner deg fra masse, vil du og den biten med masse trekkes mot hverandre, og uansett hvor lang avstanden er, vil du og masseklumpen til slutt være ved siden av hverandre. Tyngdekraften vinner alltid, så lenge der er tid. Og da er det også logisk at all eksisterende masse en gang skal samle seg. Samle seg til en supertett kjerne (urkjernen), kjernen til Big Bang. Så eksploderer kjernen, og universet skapes på nytt, med masse spredt rundt i universets igjen. Tyngdekraften gjør sitt, samler massen på nytt, og en ny kjerne skapes. Kjernen eksploderer, og vips, enda et univers... Jeg regner med dere har forstått nå.

 

Det kan også være at det finnes flere kjerner samtidig, med så store avstander fra hverandre at de ikke har noe med hverandre å gjøre. Men da skyter jeg samtidig ned min egen påstand to avsnitt nedenfor..

 

I så fall er eksistensen eldre enn 13 mrd. år, uendelig faktisk Men på en annen side spiller det ingen rolle for oss som mennesker, siden alle merker og bevis på masse forsvinner i Big Bang.

 

Et ledd jeg mangler er hvordan kjernen kan eksplodere med så enorm kraft. Kanskje det er en ukjent naturlov som fikser saken. Når det ikke lenger finnes tyngdekraft andre steder, vil kjernen eksplodere..? Hehe. Jeg aner ikke hva jeg snakker om

 

 

Hva sier dere? Er det noe helt åpenbart jeg har oversett, som skyter hull på ballongen? Er det noe fysisk umulig i teksten ovenfor? Eller er dette allerede en etablert teori, som jeg, mot alle odds, ikke har klart å få med meg? Fortell meg.

Endret 2. april 2008 av Magnus_L

[Timeo]

Tror ikke dette er en ny teori.

 

Problemet med denne forestillingen om materie som alltid har vært er jo at det ikke er logisk. Uansett om vi forestiller oss at universet er et lite støvkorn, så kan ikke dette støvkornet bare ha begynt å eksistere av seg selv, uansett om det har eksistert evig eller engang har begynt.

Endret 2. april 2008 av Bellicus

[Bakitafrasnikaren]

så kan ikke dette støvkornet bare ha begynt å eksistere av seg selv

Så lenge ingen andre har et svar på den gåten heller, er jeg fornøyd

Endret 2. april 2008 av Magnus_L

[Naranek]

Det eneste man kan si nokså sikkert om denne saken er at universet er altfor komplisert til at det er mulig å *filosofere* seg fram til en forklaring.

[Bakitafrasnikaren]

Det eneste man kan si nokså sikkert om denne saken er at universet er altfor komplisert til at det er mulig å *filosofere* seg fram til en forklaring.

? Jeg føler alltid på meg at jeg er nær. Jeg vet liksom alltid hva det er jeg må finne ut for å komme til sannheten.

 

Mitt forrige innlegg var litt forhastet, her kommer jeg igjen.

 

Mennesket trenger en begynnelse på alt, vi er ikke utstyrt med fantasi til å fjerne begynnelsen. Bare prøv å fjerne begynnelsen fra noe ... Det går ikke! Men framover derimot, framover trenger vi ikke plassere en slutt, gjør vi vel? Så da, se for deg at vi på en måte går uendelig fram i tid, så er det uendelig langt tilbake.

 

Jeg har spurt søskene mine om dette, de var åpenbart uenige. Jeg har en viss fornemmelse om at dere også kan være det..

[RWS]

Det eneste man kan si nokså sikkert om denne saken er at universet er altfor komplisert til at det er mulig å *filosofere* seg fram til en forklaring.

 

Joda, vi kan det, men det er ikke sikkert at den er riktig.

 

Om fem milliarder år kommer vår galakse, melkeveien, til å krasje med en annen galakse.... og alt mulig vil skje da. Nå er det snakk om så enormt store masser at de mener det er hele planeter som er så store at de til og med tiltrekker seg lys! (Sorte hull) Jorden ville vært et lite støvkorn på en sånn planet og en kan jo bare tenke seg hvor varmt det må være midt i denne planeten når et eller annet grunnstoff, (tror jeg) tar slutt og så, BANG... Vet ikke om dete har vært å sett på bildene fra hubbel teleskopet, men det er absolutt verdt en titt! Der har du bilder av stjerne tåker som er gastronomiske i utstrekning og som er begynnelsen til... du gjettet det, nye galakser!!! Fasinerende! Hva som startet dette, eller om det noen gang har startet, kanskje det alltid har vært sånn? Universet er så langt vi vet uendelig, det må det være for hvis det plutselig kom en vegg der MÅ det jo, i teorien ihvertfall, være noe på baksiden av den veggen også? Dette får i hvertfall meg til å føle meg ekstremt liten og får, når jeg har grunnet og tenkt på dette i noen år, gud og alt det snakket til å virke totalt latterlig. Om universet har en forklaring er det ihvertfall ikke en gud, det er jeg rimelig sikker på, for ingenting så langt tyder på noen design av noe slag. Mennesker er så langt fra perfekte som det går an å komme, resten av verden vi kjenner og lever i likeså og de lovene som gjelder her (fysikk) gjelder for våre nærmeste planeter også og sikkert i den neste galaksen osv.

 

Spennende er dette ihvertfall, det er sikkert. Og hvem sier at big bang var det første big bang? Hva om dette fortsetter og fortsetter og fortsetter i det uendelige? En dimensjon vi ikke er konstruert for å forstå.....

[teflonpanne]

Teorien din om at all masse skal samles igjen er etter det vi vet i dag feil. Alt tilsier at universet utvider seg som en følge av mørk materie, "enden" for universet vil derfor være det motsatte av din teori. Etter hvert vil galakser, solsystemer, planeter og til sist atomer bli revet fra hverandre pga. ekspansjonen av universet og man sitter igjen med et "tomt" kaldt univers. Om ca. 100 mrd. år vil alle spor etter big bang ha forsvunnet, så for våre etterkommere eller andre intelligente skapninger vil universet bare se ut som et uendelig stort univers som har eksistert uendelig lenge og ikke det vi har kommet fram til.

[Timeo]

Så da, se for deg at vi på en måte går uendelig fram i tid, så er det uendelig langt tilbake.

 

Det er feil. Hvis du tar utgangspunkt i et øyeblikk, f.eks. "nå" og tiden så går uendelig fremover, så vil det ikke bety at tiden tilbake er uendelig også, for veien tilbake vil jo stoppe på det som vi i utgangspunktet kalte "nå". Det går ann å tenke uendelig fremover fra et gitt punkt, men dersom du begynner å tenke bakover igjen, så slutter vi også å tenke uendelig. Det er jo ikke noe som heter "litt uendelig" eller et noe er mer uendelig enn noe annet.

Endret 2. april 2008 av Bellicus

[teflonpanne]

Så da, se for deg at vi på en måte går uendelig fram i tid, så er det uendelig langt tilbake.

 

Det er feil. Hvis du tar utgangspunkt i et øyeblikk, f.eks. "nå" og tiden så går uendelig fremover, så vil det ikke bety at tiden tilbake er uendelig også, for veien tilbake vil jo stoppe på det som vi i utgangspunktet kalte "nå". Det går ann å tenke uendelig fremover fra et gitt punkt, men dersom du begynner å tenke bakover igjen, så slutter vi også å tenke uendelig. Det er jo ikke noe som heter "litt uendelig" eller et noe er mer uendelig enn noe annet.

Du kan ikke stoppe og ta utgangspunkt i et øyeblikk når du går uendelig fremover i tid. Tenk deg at du går uendelig mange meter til høyre, hvor mange meter må du gå tilbake? Jeg holder en knapp på uendelig.

[Bakitafrasnikaren]

Alt tilsier at universet utvider seg som en følge av mørk materie

Det der forsto jeg ikke

 

 

Etter hvert vil galakser, solsystemer, planeter og til sist atomer bli revet fra hverandre

Prøver du å si at massen vil forsvinne? Det er naturstridig. "Energi kan hverken oppstå eller forsvinne, bare forandre form" - Albert Einstein.

 

Energien som utvider universet vil en gang bli stoppet av tyngdekraften av massen som blir lagt bak den utvidende grensen til universet. På den måten skal ekspansjonen en gang stoppe.

[Jalla]

Det alle glemmer her er at tid er arbitrært og bestemt av lokale fysiske forhold.

Vi har ikke teorier som dekker den første "tiden" i ekspansjonen fordi forholdene er ekstremt kaotiske og, vel, rare egentlig. Begrepet "tid" som vi kjenner det er ikke gjenkjennbart i under disse forholdene.

En vil imidlertid få mer grunnlag for å se på denne problematikken når LHC kommer i drift om en måneds tid.

[Bakitafrasnikaren]

Du kan ikke stoppe og ta utgangspunkt i et øyeblikk når du går uendelig fremover i tid.

Det var ikke bokstavelig (jeg skrev "på en måte" for å få frem det). Jeg makter ikke å forklare det..

Endret 2. april 2008 av Magnus_L

[Naranek]

? Jeg føler alltid på meg at jeg er nær. Jeg vet liksom alltid hva det er jeg må finne ut for å komme til sannheten.

Det går ikke an å føle seg fram til hvordan universet virker, og det går neppe engang an å forstå det med bilder hjernen vår kan se for seg. Det beste vi kan håpe på er å finne en måte å beskrive det matematisk. Det er det både Newton, Einstein og resten av verdens fysikere har prøvd og prøver på.

[Timeo]

Så da, se for deg at vi på en måte går uendelig fram i tid, så er det uendelig langt tilbake.

 

Det er feil. Hvis du tar utgangspunkt i et øyeblikk, f.eks. "nå" og tiden så går uendelig fremover, så vil det ikke bety at tiden tilbake er uendelig også, for veien tilbake vil jo stoppe på det som vi i utgangspunktet kalte "nå". Det går ann å tenke uendelig fremover fra et gitt punkt, men dersom du begynner å tenke bakover igjen, så slutter vi også å tenke uendelig. Det er jo ikke noe som heter "litt uendelig" eller et noe er mer uendelig enn noe annet.

Du kan ikke stoppe og ta utgangspunkt i et øyeblikk når du går uendelig fremover i tid. Tenk deg at du går uendelig mange meter til høyre, hvor mange meter må du gå tilbake? Jeg holder en knapp på uendelig.

 

Nei, du tenker ikke på at tid er noe som utvikler seg, altså dersom noe er evig så er det ikke evig med en gang, men evig over tid. Så selv om du går evig mange meter til høyre, så vil du slutte å gå evig dersom du finner ut at du skal gå tilbake til utgangspunktet. Da vil det plutselig være snakk om timer og meter, fremfor uendelig.

Endret 2. april 2008 av Bellicus

[teflonpanne]

Alt tilsier at universet utvider seg som en følge av mørk materie

Det der forsto jeg ikke

Det er noe mystiske saker som heter mørk materie (man kan ikke se det, så det er mørkt) som gjør at universet utvider seg. Man vet ikke helt hva mørk materie er (men man har bevist at det finnes) men man tror at det virker som antigravitasjon og er årsaken til at universet utvider seg (også bevist).

 

Etter hvert vil galakser, solsystemer, planeter og til sist atomer bli revet fra hverandre

Prøver du å si at massen vil forsvinne? Det er naturstridig. "Energi kan hverken oppstå eller forsvinne, bare forandre form" - Albert Einstein.

Det var derfor jeg skrev "tomt" med gåseøyne. Massen er der fortsatt, men det er så stor plass mellom hver lille subatomiske partikkel at det vil virke tomt.

 

Energien som utvider universet vil en gang bli stoppet av tyngdekraften av massen som blir lagt bak den utvidende grensen til universet. På den måten skal ekspansjonen en gang stoppe.

Det er ikke sånn den vitenskapelig forståelsen av dette er, hvis du ikke har informasjon som jeg ikke har. Som sagt er mørkt materie noe rare greier som man tror virker som antigravitasjon og utvider universet, for alltid.

 

Så da, se for deg at vi på en måte går uendelig fram i tid, så er det uendelig langt tilbake.

 

Det er feil. Hvis du tar utgangspunkt i et øyeblikk, f.eks. "nå" og tiden så går uendelig fremover, så vil det ikke bety at tiden tilbake er uendelig også, for veien tilbake vil jo stoppe på det som vi i utgangspunktet kalte "nå". Det går ann å tenke uendelig fremover fra et gitt punkt, men dersom du begynner å tenke bakover igjen, så slutter vi også å tenke uendelig. Det er jo ikke noe som heter "litt uendelig" eller et noe er mer uendelig enn noe annet.

Du kan ikke stoppe og ta utgangspunkt i et øyeblikk når du går uendelig fremover i tid. Tenk deg at du går uendelig mange meter til høyre, hvor mange meter må du gå tilbake? Jeg holder en knapp på uendelig.

 

Nei, du tenker ikke på at tid er noe som utvikler seg, altså dersom noe er evig så er det ikke evig med en gang, men evig over tid. Så selv om du går evig mange meter til høyre, så vil du slutte å gå evig dersom du finner ut at du skal gå tilbake til utgangspunktet. Da vil det plutselig være snakk om timer og meter, fremfor uendelig.

Man slutter aldri å gå, verken i meter eller tid, når man snakker om uendelig.

[Timeo]

Man slutter aldri å gå, verken i meter eller tid, når man snakker om uendelig.

 

Nei, men så snakker man heller ikke om uendelig når man snakker om en begynnelse. Dersom man aldri har begynt å gå, men bestandig har gått, så vil det være uendelig langt uansett om man går fremover eller tilbake.

[Bakitafrasnikaren]

Man vet ikke helt hva mørk materie er (men man har bevist at det finnes) men man tror at det virker som antigravitasjon og er årsaken til at universet utvider seg (også bevist).

Hmmm.. Kan det kalles "minusmasse"? Når det er det omvendte av gravitasjon er det vel også det omvendte av masse?

 

Er det bevist at det er årsaken til universets utvidelse, eller er det bevist at det fungerer som antigravitasjon? Eller begge deler?

[teflonpanne]

Man slutter aldri å gå, verken i meter eller tid, når man snakker om uendelig.

 

Nei, men så snakker man heller ikke om uendelig når man snakker om en begynnelse. Dersom man aldri har begynt å gå, men bestandig har gått, så vil det være uendelig langt uansett om man går fremover eller tilbake.

Nei, man kan fint snakke om uendelighet selv om ting har en begynnelse. Altså, hvis du går uendelig forover er det uendelig langt tilbake, for du slutter aldri å gå forover. Så sånn sett er det et litt teit eksempel.

[teflonpanne]

Man vet ikke helt hva mørk materie er (men man har bevist at det finnes) men man tror at det virker som antigravitasjon og er årsaken til at universet utvider seg (også bevist).

Hmmm.. Kan det kalles "minusmasse"? Når det er det omvendte av gravitasjon er det vel også det omvendte av masse?

Kall det hva du vil Jeg vet ikke hva slags egenskaper den massen har, det gjør vel ingen helt sikkert.

 

Er det bevist at det er årsaken til universets utvidelse, eller er det bevist at det fungerer som antigravitasjon? Eller begge deler?

Nei, man tror det. Eller så er det mulig man beviste noe av det når man beviste mørk materie for første gang. Husker ikke helt.

[Jalla]

Om dere har noen minutter til overs så søk på programtitlene i Astronomycast, der får dere veldig mye nyttig informasjon om, nettopp - astronomi