Har me nytte av norsk i skulen?

[Underpants]

Då får eg håpe norskfaget tek seg opp etter kvart som eg vert eldre, då. Det er utruleg lite engasjerande no.

Eventuelt kan du jo be norsklæreren din pirke ekstremt på skrivefeil i stilene dine. H*n har sikkert ingen problemer med å gi deg mer å gjøre, liksom.

Han er ikkje utdanna norsklærar, ein gong. Skulen har litt lavt budsjett og sånn. T_T

[endrebjo]

Eg rekner ikkje med at folk prøver som best å skriva alt heilt rett her på forumet. Sjølv har eg fleire grammatikk feil her.

Hvis du er nødt til å konsentrere deg for å skrive rett er du ikke god nok i norsk. Det skal ikke være noe problem å skrive grammatisk rett på reint instinkt hvis du har lest og skrevet nok oppigjennom opplæringen.

Jeg må konsentrere meg for å legge inn systematiske skrivefeil og fjortis-språk. En slurv her og der kan hende de fleste, men det har kun med feiltrykking på tastaturet å gjøre.

[Registrert-Brukar]

Okay, la meg enda litt på den der.

 

Det er slurvefeil som dukkar opp her på forumet, og på andre plassar der du gjerne skriv raskt. Og det at du ikkje alltid rettar dei var det eg var ute etter her. Eller som nokon kallar det: Skriveleifar.

Endret 31. mars 2008 av Registrert-Brukar

[Nie]

Folk som henger på steder som forumet har gjerne en tendens til å få banket inn hvilke feil de gjør, og får beskjed om å skjerpe seg. Så har man dem som ikke henger på steder der man kommuniserer skriftlig på skriftspråk som ofte feiler ganske mye angående gramatikken. Det er disse som virkelig, virkelig, virkelig trenger mest mulig norskundervisning.

[perjohan]

Eg meiner at i norskfaget, bør me lære å skrive norsk, ikkje å bli gode til å planleggje ein story line.

 

Det er også viktig kunnskap i norsk å kunne bruke språket. Det er ikke nok å klare å skrive uten stavefeil og kommafeil.

 

Personlig hadde jeg 6 i norsk på videregående, men lærte vel egentlig ikke å bruke språket godt før omtrent ti år etter videregående. Vi hadde nok mye terping på kommaregler ol. på videregående, selv om de fleste av oss mestrer det helt greit før ungdomsskolen. Så vær glad for at du har en lærer som synes det er viktig å planlegge en story line.

 

EDIT: Korrigert sitatet jf post under. Takk, Nie.

Endret 1. april 2008 av perjohan

[Nie]

perjohan; Fikse posten din? Sitatet tilhører Underpants, ikke Registrert-Brukar.

[Underpants]

Eg meiner at i norskfaget, bør me lære å skrive norsk, ikkje å bli gode til å planleggje ein story line.

 

Me lærer jo å skrive Norsk heilt opp til tiende klasse. Etter det burde det ikkje verta noko problem for anstendige folk å skrapa saman ein tekst utan noko grammatiske feil. Og det hjelper jo heller ikkje å skriva mykje tull, det du skriv om må vær engasjerande og få lesaren til å fortsetja gjennom heile teksten uten å ha problemer med å halde auga opne.

Du er jo ferdig med tiandeklasse, men det ser ikkje ut som du kan skrape saman ein tekst utan grammatiske feil. Det er klart man må lære seg å skrive engasjerande, men når det overdøyva grammatikken heilt, då er det tull. Eg seie igjen at eg tykkje det er viktigare å lære å skrive norsk, enn det er å skrive ein god story line. Me skal ikkje alle bli forfattarar, men me kjem til å få bruk for grammatikken heile gjengen.

[Nie]

Me skal ikkje alle bli forfattarar, men me kjem til å få bruk for grammatikken heile gjengen.

Kloke ord.

 

But, then again må vi tenke på at ikke alle har en interesse for norskfaget så langt over gjennomsnittet som vår kjære Underpants, mange trenger at læreren ikke hakker så mye på skrivefeil, de trenger at historien er viktig, de trenger det for å bli engasjert og få med seg noe i det minste.

[Underpants]

Ja, eg skjønner, Nie. Det er mange man må tilpasse seg. Det hadde vore noko om det hadde vore slike grupper det er i matten, i norskfaget. I matten er det lav, middels og høy gruppe, så alle får den undervisninga dei treng.

Endret 31. mars 2008 av Underpants

[endrebjo]

Det er slurvefeil som dukkar opp her på forumet, og på andre plassar der du gjerne skriv raskt. Og det at du ikkje alltid rettar dei var det eg var ute etter her. Eller som nokon kallar det: Skriveleifar.

Det er langt mer enn slurvefeil som er et problem her på forumet. Vi har f.eks konsekvent bruk av orddeling, og/å-feil, midt/mitt, når/da, hvem, et/ett, kompabilitet istedetfor kompatibilitet, osv.

[Registrert-Brukar]

Det er ein del som brukar MSN språk her ja. Feil i eit ord, som f.eks kompatibilitet vil eg kvalifisera som slurvefeil 70% av tilfella det oppstår, då folk ofte gløymer eller legg til ein bokstav her og der i farta.

Endret 31. mars 2008 av Registrert-Brukar

[endrebjo]

Det er ein del som brukar MSN språk her ja. Feil i eit ord, som f.eks kompatibilitet vil eg kvalifisera som slurvefeil 70% av tilfella det oppstår, då folk ofte gløymer eller legg til ein bokstav her og der i farta.

Mange tror faktisk at det skriver kompabilitet fordi det høres rett ut. Det er skrevet rett i bare 2/3 av gangene på forumet.

http://www.google.no/search?q=site%3Adisku...no+kompabilitet

http://www.google.no/search?q=site%3Adisku...+kompatibilitet

Endret 31. mars 2008 av endrebjorsvik

[Gjest Slettet-Axby2kEH]

Det å kunne uttrykke seg presist skriftlig er en egenskap som man får nytte av i nesten alle sammenhenger. Ikke bare når det gjelder brevskriving etc. Med et upresist språk, vil du kunne få problemer på mange forskjellige studier ikke bare på eksamen men også når man skal skrive obligatoriske innleveringer. Rettskriving i seg selv er også viktig, fordi dårlig rettskriving gjør det vanskeligere å forstå det man skriver for andre, i tillegg til at dårlig språk ser uprofesjonelt ut. Men jeg er ikke noen tilhenger av at det ene nødvendigvis skal utelukke det andre. Når nesten hele klassen skriver relativt grammatisk riktig, blir det latterlig å sitte og gå gjennom da og når regler mens vi kunne lære oss å skrive gode ressonerende tekster, eller disponere tekster +++ Og nettopp det å disponere en tekst, skrive en tekst uten logiske brister og med et godt og flytende språk blir trent i den tradisjonelle "skolestilen". Det hjelper ikke at språket er 110% riktig, om man ikke kan sette sammen setningene til noe ordentlig.

 

Litteraturhistorie er en del av vår kulturarv, og mange vil kanskje se på det som bortkastet tid å lære om forfattere som "ingen" liker, eller lese bøker som "ingen" synes er spennende, fordi man ikke nødvendigvis kan trylle frem et konkret eksempel fra arbeidslivet der man får bruk for diktanalyse eller kunnskap om Camilla Collett. Er litteraturkunnskap bortkastet? Jeg synes ikke det. Det å kunne lese og forstå tekster godt er essensielt i mange videre studier, og da er det faktisk en fordel å ha øvd litt på å lese og analysere ulike tekster. Om man lærer om Norges og verdens kulturarv i samme slengen, er det positivt.

Det er i overkant mye litteraturhistorie og daukjøtt i norsken. Jeg kan ikke huske å ha vært innom formelle brev og CV i verken andre eller tredje klasse, selv om det faktisk er det vi trenger aller mest.

Når man går på allmenn, peiler man seg inn på videre studier etter man er ferdig på VGS. Da trenger man kunnskaper om hvordan man leser og tolker tekster, og hvordan man skriver gode oppgaver/ressonerende tekster/drøftinger, formelle brev og CV blir faktisk marginalt i forhold til hvor mange ganger man kommer borti f.eks. en ressonerende tekst eller analyse, som man møter allerede i ex.phil. Ikke alle elementer av studier vil heller kunne bli brukt i en konkret situasjon på jobben. Mye av det man lærer på universitetet er, for å si det enkelt, teori for teoriens skyld. Det betyr ikke at det er dårlig av den grunn.

[dysfunctional]

Sjølv har eg fleire grammatikk feil her.

[Registrert-Brukar]

[frevild]

Skal man bli tatt alvorlig, er det viktig at man klarer å skrive korrekt. Og ikke minst: Det er viktig at man skriver godt og treffende. Språk er makt, heter det, og det er noe i det.

 

Selvsagt lærer man ikke så mye om rettskrivning og språklig eleganse og presisjon ved å lære om dikt og denslags, selv om det å lese kan ha en viss effekt i så måte. Men norskfaget skal jo gi visse almenkunnskaper, også. Uansett: Når man så skal skrive - f.eks. en bokrapport, en analyse eller hva det nå måtte være - får en derimot ganske god trening. Og øvelse gjør som kjent mester.