Nynorsk - Ny, enkel diskusjon

[blackcurrant]

Men at ein burde utvide norskfaget til meir dialektforståing, det skal eg gå med på.

 

Enkelte har problemer med å forstå dialekter, stemmer sikkert, men hvor mye bedre blir det av nynorsken?

 

Ellers er jo din antakelse om at ingen mister studiet sitt til noen med sekser i nynorsk litt underlig, jeg kjenner flere med seks i nynorsk som studerer fysikk. Og essensen er uansett ikke akkurat hvilken karakter det er, essensen er at noen kan (og har) ikke kommet inn på studiet, fordi noen som var dårligere i fysikk, var bedre i nynorsk (eller noe annet irreelvant for den saks skyld).

At man må kaste bort et år på ta det omigjen er ikke akkurat en bagatell, og forøvrig er det relativt høye krav på endel fysikkrelaterte studier (siving feks).

 

AtW

 

Vi kan godt ha meir spesifikk dialekttrening for min del. Ein del av problemet er at det er så forbanna legitimt å ikkje forstå. Greit at ein ikkje forstår eit og anna ord, men enkelte gidd ikkje vere høflege på dette.

 

Generelt er det lettare å gå opp i fysikk på vidaregåande enn norsk, sidan ein får meir ut av fysikkboka enn norskboka på eksamen. Har du evnen til å gjere det godt på fleire fag enn ditt konkrete fagfelt, så har du vist ein betre kapasitet som student.

 

Om du ikkje går NTNU, så er sivilingeniør blitt ubeskytta master/toårig påbygning. Bachelor får deg inn der og ingeniørlinjene ellers har ikkje alltid krav for å komme inn. (Bestått karakter i det som tilsvarar 3MX og 2FY.) Profesjon siv.ing krev ein firer i mattematikk, men eg kjenner ikkje snittkrava for å komme inn på det. Dei fleste skal i dag vere i stand til å komme inn på ei vanleg bachelorlinje for ingeniør, derifrå er det bachelorkarakterar som avgjer om du kjem inn på siv.ing. Det er ikkje åttitalet lenger då alle skulle bli ingeniør.

[ATWindsor]

Men at ein burde utvide norskfaget til meir dialektforståing, det skal eg gå med på.

 

Enkelte har problemer med å forstå dialekter, stemmer sikkert, men hvor mye bedre blir det av nynorsken?

 

Ellers er jo din antakelse om at ingen mister studiet sitt til noen med sekser i nynorsk litt underlig, jeg kjenner flere med seks i nynorsk som studerer fysikk. Og essensen er uansett ikke akkurat hvilken karakter det er, essensen er at noen kan (og har) ikke kommet inn på studiet, fordi noen som var dårligere i fysikk, var bedre i nynorsk (eller noe annet irreelvant for den saks skyld).

At man må kaste bort et år på ta det omigjen er ikke akkurat en bagatell, og forøvrig er det relativt høye krav på endel fysikkrelaterte studier (siving feks).

 

AtW

 

Vi kan godt ha meir spesifikk dialekttrening for min del. Ein del av problemet er at det er så forbanna legitimt å ikkje forstå. Greit at ein ikkje forstår eit og anna ord, men enkelte gidd ikkje vere høflege på dette.

 

Generelt er det lettare å gå opp i fysikk på vidaregåande enn norsk, sidan ein får meir ut av fysikkboka enn norskboka på eksamen. Har du evnen til å gjere det godt på fleire fag enn ditt konkrete fagfelt, så har du vist ein betre kapasitet som student.

 

Om du ikkje går NTNU, så er sivilingeniør blitt ubeskytta master/toårig påbygning. Bachelor får deg inn der og ingeniørlinjene ellers har ikkje alltid krav for å komme inn. (Bestått karakter i det som tilsvarar 3MX og 2FY.) Profesjon siv.ing krev ein firer i mattematikk, men eg kjenner ikkje snittkrava for å komme inn på det. Dei fleste skal i dag vere i stand til å komme inn på ei vanleg bachelorlinje for ingeniør, derifrå er det bachelorkarakterar som avgjer om du kjem inn på siv.ing. Det er ikkje åttitalet lenger då alle skulle bli ingeniør.

 

Det er ikke det samme å gå bachelor først og så siving, jeg skjønner ikke helt hva du vil fram til? Jeg kom med et konkret eksempel på studier det er vansklig å komme inn på, nemlig siving. De fleste burde vel skjønne det da er snakk 5-årig på feks ntnu, ogmed at det er VGS-karakterer man snakker om. At det finnes fysikk-studier de ter lett å komme inn på er i så måte irrelevant.

 

Hva som er lettest å gå opp i er også irrelevant, det varierer fra person til person, poenget er at ntnorsk-karakteren, som er irrelevant, teller like mye som fysikkarakteren, som er høyst relevant.

 

AtW

[blackcurrant]

Elitestudium som krev gode karakterar finst, ja. Finn folk fysikk vanskelegare enn nynorsk bør dei søke språklinje.

[thamule]

, poenget er at ntnorsk-karakteren, som er irrelevant, teller like mye som fysikkarakteren, som er høyst relevant.

 

AtW

Ja den teller like mykje som nyare historie, eldre historie, samfunnslære, tysk, osv.... Ein kan ikkje legge opp det obligatoriske etter enkeltpersonar. Ein sett det som nødvendig at norske elevar har ei grunnsorståing i nynorsk og derfor er det obligaotirsk, på same måte som eldre historie er sett på som nødvendig og derfor er obligatorisk. OM det er relevant for et fysikkstudie har forsåvidt ingenting å sei, for alle skal ikkje studere fysikk:)

[Prusk]

, poenget er at ntnorsk-karakteren, som er irrelevant, teller like mye som fysikkarakteren, som er høyst relevant.

 

AtW

Ja den teller like mykje som nyare historie, eldre historie, samfunnslære, tysk, osv.... Ein kan ikkje legge opp det obligatoriske etter enkeltpersonar. Ein sett det som nødvendig at norske elevar har ei grunnsorståing i nynorsk og derfor er det obligaotirsk, på same måte som eldre historie er sett på som nødvendig og derfor er obligatorisk. OM det er relevant for et fysikkstudie har forsåvidt ingenting å sei, for alle skal ikkje studere fysikk:)

 

Historie og samfutnnslære sørger i alle fall for at du sitter igjen med noe. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg vet et døyt mer om nynorsk i dag enn jeg gjorde for 15 år siden. På eksamen satt jeg, som alle andre, og slo opp hvert eneste ord..

[thamule]

Historie og samfutnnslære sørger i alle fall for at du sitter igjen med noe. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg vet et døyt mer om nynorsk i dag enn jeg gjorde for 15 år siden. På eksamen satt jeg, som alle andre, og slo opp hvert eneste ord..

Då har undervisningsopplegget svikta. Det er synd. Og slik skal det selvføelgelig ikkje vere.

 

Viss det er slik fleirtalet av dykk som har hatt nynorsk som sidemål føler det, meinar eg undervisningsopplegget bør endrast.

 

Kanskje bokmål som sidemål burde hatt eit anna undervisningsopplegg enn nynorsk som sidemål. Dette ser eg ikkje som urimeleg i det heile. Nynorsk har tross alt ein mykje mindre plass i det norske samfunn.

[Dragonforce99]

Jeg meiner vi burde innføre nynorsk i andre fag også. Dei osloskulane som har gjort dette (husker ikkje namna) har hatt stor suksess med dette.

[herzeleid]

vell, de Osloskolene som har kuttet ut nynorsken har vell også hatt stor suksess med det?

[Dragonforce99]

Eg meiner sjølsagt at det ga positivt utslag på nynorskkarakterane til elevane

[blackcurrant]

vell, de Osloskolene som har kuttet ut nynorsken har vell også hatt stor suksess med det?

 

Njaa... Dei fekk ein framgang på hovudmålskarakterane, men det var eit musepiss. Spesielt om vi tenkjer på at det vart satt av ekstra ressursar til norskfaget for Oslo-skulane, så dei skulle vere sikre på å få opp karakterane og betre haldningar til nynorsk. Heile forsøket var derfor prega av nynorsk-motstandar som saboterte det vitenskapelege arbeidet for å vere sikre på å få sitt resultat. Det verste var vel kanskje ein svak nedgang i alle andre karakterar, litt større kvar for seg enn den oppgangen ein såg i hovudmålet. (s 223)

 

http://www.nm.no/tekst.cfm?id=2387

 

Sluttrapporten frå sidemålsforsøket i Oslo er lagt fram. Du kan lese heile rapporten her: NIFU STEP. Sluttrapporten frå sidemålsforsøket i Oslo er lagt fram. Karakterane i hovudet har gått litt opp for dei elevane som har fått fritak frå sidemålsundervisinga, men meir for dei elevane ved forsøksskulane som ikkje var med på forsøket.

 

- I dette prosjektet har dei i tillegg til å kutta ut opplæringa i sidemål innført ei rekkje andre tiltak. Elevane har fått tettare oppfylging gjennom mappevurdering, dei har fått turar i teateret og forfattarbesøk, seier Hege Myklebust, leiar i Noregs Mållag.

 

- Ei slik ekstrastimulering i norskfaget er ynskeleg for alle, og ville truleg gjeve positive resultat med eller utan sidemål. Men dette gjer det heilt uråd å vurdere vitskapleg om det er fråveret av sidemål som har gjeve dei positive utslaga, eller denne ekstra stimuleringa, seier Hege Myklebust som syner til at karakterane til elevane som ikkje var med i forsøket òg har godt opp.

 

http://www.nifustep.no/index.php/norsk/pub...det_vil_vi_ikke

 

Det er 270 sider, så det er avgrensa kva eg får gravd i det, men eg såg ein relevant tabell med oversikt over hovudmålskarakterar på side 220 som fekk ein svak oppgang. På side 223 står det noko om at forsøket trakk svakt ned alle andre karakterar enn norsk hovudmål.

 

Det tok ei tid før dei fant fagfolk som var villige til å vere med på rapporten står det på side 9. På s 13 og 14 står det om ingen til svak framgang på ulike områder og ein noterar seg at sidemålsundervisninga vart mangelfull for dei som ville ha den. På side 114 og utover står ein del om haldningane til nynorsk. Ein er til dømes imot å oversette fleire utanlandske bøker til nynorsk, men for å oversette nynorske bøker til bokmål. Ein kan bli nynorskmann av mindre.

 

Eit ABER: alle sidetall er etter adobe acrobat reader, og ikkje det som står på 'papirarket' i rapporten.

Endret 8. april 2008 av blackcurrant

[ArmenMinAU]

Men som eg sa i mitt forrige innlegg og, ei veldig enkel løysing på problemet er at alle har nynorsk som hovudmål.

Så du mener at 80% av norges befolkning skal legge over til nynorsk, en at dere 20% som bruker nynorsk skal legge over til bokmål?

20%?! Hah, nå tar du alt for hardt i her. Det kan umulig være mer enn 10%.

[Arve Systad]

ArmenMinAU: Ein stor del av dei norske dialektene ligg tettare opptil nynorsk skriftspråk enn bokmål, og då snakkar vi langt, langt meir enn 10% her. Stort sett heile vestlandet, ein del av sørlandet, og små delar av austlandet. Sikkert litt i nord òg. Likevel skriv dei bokmål. Men dei klagar ikkje på nynorsk (stort sett i alle fall) - 95% av klaginga på nynorsk/sidemål kjem frå Osloområdet og austlandet ellers. Eg trur at det for mange har blitt eit prinsipp å arbeide mot nynorsken...

 

Kva med å gjere som nokre fagbøker gjer: Ha kvart andre kapittel på nynorsk/bokmål, slik at boka er skriven om lag med halvparten kvar?

[thadon]

Men som eg sa i mitt forrige innlegg og, ei veldig enkel løysing på problemet er at alle har nynorsk som hovudmål.

Så du mener at 80% av norges befolkning skal legge over til nynorsk, en at dere 20% som bruker nynorsk skal legge over til bokmål?

20%?! Hah, nå tar du alt for hardt i her. Det kan umulig være mer enn 10%.

bare tok tall som noen over her hadde skrevet, er fullt mulig at det er 10%

[thamule]

Kva med å gjere som nokre fagbøker gjer: Ha kvart andre kapittel på nynorsk/bokmål, slik at boka er skriven om lag med halvparten kvar?

Kan ikkje heilt sjå poenget i dette?

[Douglas Quaid]

Men som eg sa i mitt forrige innlegg og, ei veldig enkel løysing på problemet er at alle har nynorsk som hovudmål.

Så du mener at 80% av norges befolkning skal legge over til nynorsk, en at dere 20% som bruker nynorsk skal legge over til bokmål?

20%?! Hah, nå tar du alt for hardt i her. Det kan umulig være mer enn 10%.

bare tok tall som noen over her hadde skrevet, er fullt mulig at det er 10%

 

Til informasjon har vi ein stad mellom 600 000 - 700 000 nynorskbrukarar her til lands. Langt fleire enn det bur innanfor bygrensene til Oslo til dømes.

[V5R1X]

Men som eg sa i mitt forrige innlegg og, ei veldig enkel løysing på problemet er at alle har nynorsk som hovudmål.

Så du mener at 80% av norges befolkning skal legge over til nynorsk, en at dere 20% som bruker nynorsk skal legge over til bokmål?

20%?! Hah, nå tar du alt for hardt i her. Det kan umulig være mer enn 10%.

bare tok tall som noen over her hadde skrevet, er fullt mulig at det er 10%

 

Til informasjon har vi ein stad mellom 600 000 - 700 000 nynorskbrukarar her til lands. Langt fleire enn det bur innanfor bygrensene til Oslo til dømes.

 

Isåfall blir det vel bare ca. 7-8 % av landets befolkning...?

[Douglas Quaid]

Isåfall blir det vel bare ca. 7-8 % av landets befolkning...?

 

Kan du ikkje prosentrekning?

 

Om lag 14% trur eg vi skal leggje oss på.

[blackcurrant]

Dette var fordomsfullt. Elevtalet er 15%. Dette er etter ein nedgang, då peaken etter 1938 rettskrivinga var på over 30%. Og so kom den forbanna krigen og snudde utviklinga. (Nynorskavisene og mållaga la i stor grad ned arbeidet for å unngå å bli ein del av propagandaapparatet og nazifiseringa. Riksmålsforbundet stod for ei meir reaksjonær linje [les: landssvik og fraternalisering med okkupanten]. )

 

Dette snudde utviklinga, som no vart teikna av urbanisering og bysjåvinisme imot ansleissnakkande. (Nokon som såg den episoden i Vestavind der ekspiditrisa blir spytta på for å drive med høflig tiltale med klingande nynorsk? ) Sidan det har vore over 30% nynorskbrukarar i manns minne til pensjonistane, så er det derfor langt meir enn 15% som nyttar nynorsk i samfunnet i dag.

 

Dei 'tospråklege', som brukar både nynorsk og bokmål til dagleg og vert registrert som det i enkelte statistikkar, vil eg tru for det meste er nynorskbrukarar som ikkje gidd å vere prinsippfaste.

 

 

15% nynorskelevar: http://www.barneombudet.no/cgi-bin/barneom...imaker?id=17742

 

 

 

 

Så kjem bokmålshegemoniet; det å skrive nynorsk kan vere stigmatisert i enkeltområder, til dømes "liberale høgborger" i media eller kanskje av kommersielle hensyn. Homsebladet blikk synst vel det vart for traktorlesbisk å skrive "ruralt" og Dagbladet forlangar at sjølv nynorskforfattarar dei prøver å headhunte skal skrive kommentarar på bokmål. Eit legetidsskrift forbyr all bruk av bøying med hokjønnsformer og presterar dermed å diskriminere også vanleg bokmål.

[V5R1X]

Isåfall blir det vel bare ca. 7-8 % av landets befolkning...?

 

Kan du ikkje prosentrekning?

 

Om lag 14% trur eg vi skal leggje oss på.

 

Beklager, ser feilen :!:

[ArmenMinAU]

ArmenMinAU: Ein stor del av dei norske dialektene ligg tettare opptil nynorsk skriftspråk enn bokmål, og då snakkar vi langt, langt meir enn 10% her. Stort sett heile vestlandet, ein del av sørlandet, og små delar av austlandet. Sikkert litt i nord òg. Likevel skriv dei bokmål. Men dei klagar ikkje på nynorsk (stort sett i alle fall) - 95% av klaginga på nynorsk/sidemål kjem frå Osloområdet og austlandet ellers. Eg trur at det for mange har blitt eit prinsipp å arbeide mot nynorsken...

Ja talemåtene ligger tett opp til nynorsk, men de fleste områder på vestlandet skriver jo bokmål. Det er bare i indre bondeland og småplasser der det fortsatt tviholdes på nynorsken. Alt nord for bergen og sør for ålesund er nynorsk land, men selv her er det jo bokmålssteder som f.eks. Florø. Talespråket har ingenting med skriftspråk å gjøre. Så klart prater flesteparten tilnærmet lik det nynorske skriftspråket på vestlandet og kanskje enda flere steder, men det er bare et skriftspråk. Face it, snart er nynorsk på vei ut. Vi trenger ikke to skriftspråk her i landet. La sidemål være valgfritt. Slutt å prakk et fremmed skriftspråk på andre. Det er ingen grunn til at vi skal lære to veldig like språk. Snakker du norsk så snakker du norsk. Om du har problemer med å skjønne en bonde fra indre sogn når du er på biltur på vestlandet den ene gangen i livet ditt, ja så får det så være.

 

Dere som velger nynorsk som hovedmål om la oss si en 20 års tid, vil sannsynligvis få problemer i fremtiden. Ingen vil nemlig skjønne hvorfor i all verden du skriver nynorsk. Bytt til bokmål nå før det er for sent.