Nynorsk - Ny, enkel diskusjon

[V5R1X]

Ikke for å rakke ned nå nynorsk, men tysk er vel ganske mye mer "brukanes"? Selv hadde jeg fransk, og om jeg hadde lært det litt bedre ville jeg jo kunne kommunisere med mange millioner, mens nynorsk?

 

Men bur du i Frankrike/Tyskland då? Saka er at du nettopp BUR i same landet som nynorskbrukarane.

 

Men trenger man lære nynorsk på skolen for å forstå disse nynorskbrukerne? NEI, og atter NEI!

Endret 5. april 2008 av J-Core

[Douglas Quaid]

Men trenger man lære nynorsk på skolen for å forstå disse nynorskbrukerne? NEI, og atter NEI!

 

Det er tydelegvis mange som treng det har eg erfart.

[BooBass]

Fleire som har erfaringar med den nye eksamensordninga?

 

Dvs. to tekstar på 1 dag? (Hovudmål + Sidemål)

 

Starten på slutten for sidemålet i den norske skole, det sier ihvertfall norsklæreren min

 

Er selv veldig glad jeg har fritak i nynorsk. Over halve klassen min har det, og de fleste får det av en grunn: En av foreldrene stammer fra utlandet. Selv er faren min født i Norge av tyske foreldre. Dette er tydeligvis nok for fritak, og jeg koser meg virkelig med det. Ser nemlig INGEN grunn til å lære et skriftspråk jeg aldri vil få bruk for. Karakteren jeg ville fått i nynorsk ville også dratt ned snittet mitt, noe som hadde vært gruelig irriterende :S

Synes heller vi skulle brukt noe tid på å lese nynorsk, og lære litt rundt det. Ha det som et valgfag høres også ut som en grei løsning.

[V5R1X]

Men trenger man lære nynorsk på skolen for å forstå disse nynorskbrukerne? NEI, og atter NEI!

 

Det er tydelegvis mange som treng det har eg erfart.

 

"Mange" er et relativt begrep, det samme er med "erfaringer"...

Endret 5. april 2008 av J-Core

[Prusk]

Som J-core sier; jeg forstår folk som snakker nynorsk utmerket. Trenger man å bo i Frankrike for å ha nytte av fransk? Eller Tyskland for å ha nyte av tysk? For det første snakkes det fransk og tysk mange andre steder enn i tyskland og frankrike, og argumentet ditt kan vel forsovet også brukes mot engelsk.. Det blir banalt og si man ikke trenger engelsk..

[AllanPallan]

Man kan ikke sammenligne å lære tysk med å lære nynorsk. Man trenger betydeligere mer tid på å lære seg tysk enn nynorsk. Så hvis du "lærer" deg nynorsk er det ikke som at du har kastet bort tid på det og "heller kunne lært deg tysk eller fransk på den tiden".

 

Noen småting bare:

1. Ingen SNAKKER nynorsk, det er et skriftspråk!

2. Vær så snill og ikke bruk argumentet "Jeg kommer aldri til å få bruk for det!(mas mas!)". Det holder ikke.

 

Er det journalistens oppgave å komme med konklusjoner ang. naturfaglige saker? Jeg trodde en journalist bare skulle dekke saken og få frem andre menneskers eventuelle meninger uten å involvere seg selv inn i saken.

 

Dere kan vel ærlig talt ikke si at vi kommer til å TRENGE ALT vi lærer av naturfag, matte, religion, norsk, samfunnsfag, geografi osv. uansett hva du velger å gjøre videre i livet?

 

Om det er deres oppgave kan vel diskuteres, men de har hele tiden saker om det, strømsparing, miljø, stråling, gifter meldinger om diverese forskningsresultater, dette er ting som stadig meldes om i i media, og der det gjøre grove feilaktigheter stadig vekk. Det er et reellt problem for samfunnet at folk danner seg meninger på basis av journalisters feilatkige framstillinger av slikt. De makter jo ikke engang å skjønne at det er forskjell på en amerikansk og en norsk billion.

 

Vi trenger nok ikke alt vi lærer nei, men det er jo å trakte etter å gjøre de obligatoriske fagene mest mulig allmennyttige.

 

AtW

 

Men det er fortsatt ikke nødvendig for en journalist å kunne naturfag. Det du sikter til er journalister som trår utover sin grunnleggende arbeidsoppgave uten nok kompetanse, som jeg også synes må bort.(!) Da burde det heller være strengere lover og regler på hva man legger ut i hovedartikler media, sånn at ikke "hvemsomhelst" kan komme med misledende påstander og forvirre folket.

Endret 5. april 2008 av ErlendPerlend

[Prusk]

Man kan ikke sammenligne å lære tysk med å lære nynorsk. Man trenger betydeligere mer tid på å lære seg tysk enn nynorsk. Så hvis du "lærer" deg nynorsk er det ikke som at du har kastet bort tid på det og "heller kunne lært deg tysk eller fransk på den tiden".

 

Noen småting bare:

1. Ingen SNAKKER nynorsk, det er et skriftspråk!

2. Vær så snill og ikke bruk argumentet "Jeg kommer aldri til å få bruk for det!(mas mas!)". Det holder ikke.

 

 

Ingen sammenligner det å lære tysk med det å lære nynorsk, men tiden man bruker til å lære nynorsk kunne blitt brukt til å lære f.eks. tysk. Jeg kjenner nå flere som kan gjøre seg forstått i tysk etter å ha hatt litt på skolen. Samme folka ville i dag ikke klart å få bestått på en nynorsk eksamen.

 

Så til småtingene, ingen snakker nynorsk, men dem som "snakker" nynorsk bruker nynorske ord som vi ikke har i "bokmåls-dialekter". Eks: storleik, korskje (skrivemåte?) og mange andre rare ord.. Derfor blir det naturlig å si "dem som snakker nynorsk".

 

Så til det andre punktet; det er jo et forbannade godt argument for veldig mange? Det er ikke akkurat matte som man kan ha bruk for i alle situasjoner. Ei heller som naturfag, som gir innsikt i hvordan saker og ting fungerer i naturen. Nynorsk for dem som bor i en bokmålskommune er faktisk ubrukelig. Det er vanskelig å argumentere mot noe man ikke har bruk for med andre argumenter enn "det er ubrukelig". For å sette ting på spissen; Du må lære deg swahili, enda du ikke bor i en "swahili-kommune". Hvordan ville du argumentert mot det uten å si at du ikke har bruk for det?

[AllanPallan]

Jeg tok kanskje litt for hardt i i deler av mitt innlegg, men jeg står fortsatt for konseptene.

 

Uff... synes det er slitsomt å argumentere fra nynorsksiden i denne saken. Jeg synes det rett og slett er trist at så mange står imot nynorsken og bruker så mye av sin energi på enten å "få bort" nynorsken fra skolen eller gjøre et til valgfag. Jeg vil påstå at nynorsken ikke engang har noen stor plass i vår utdanning.

 

Jeg skjønner ikke hvordan dette har blitt til en så stor sak for norsk (bokmål) ungdom. Har vi ikke større ting å kjempe for (imot)?

Endret 5. april 2008 av ErlendPerlend

[Quote]

Kva synst bokmålsbrukarane om at nynorsk-elevar skal få kutte ut bokmål totalt? Og kanskje ha det som eit valfag? ... om ikkje det eingong..

[thadon]

Kva synst bokmålsbrukarane om at nynorsk-elevar skal få kutte ut bokmål totalt? Og kanskje ha det som eit valfag? ... om ikkje det eingong..

Helt greit, tror nynorsk-brukerer får bokmål lang ned i halsen uansett, er ikke mye som er på nynorsk nå lengre gitt

[Prusk]

Uff... synes det er slitsomt å argumentere fra nynorsksiden i denne saken. Jeg synes det rett og slett er trist at så mange står imot nynorsken og bruker så mye av sin energi på enten å "få bort" nynorsken fra skolen eller gjøre et til valgfag. Jeg vil påstå at nynorsken ikke engang har noen stor plass i vår utdanning.

 

Og det er kjernen til problemet. Du har sidemål 1-2 timer i uken, men når man skal søke seg inn på skole senere teller karakteren like mye som 6-8 timersfag. Det er det som egentlig er problemet med nynorsk for bokmålsbrukere.

Jeg husker vi hadde norrønt og/eller islandsk i norsktimene. Det var egentlig ganske ok, og vi lærte nå litt der. Poenget er at når det nærmet seg eksamen så foregikk den på bokmål..

Endret 6. april 2008 av Sovehest

[AllanPallan]

Aha! Så det vi trenger er altså MER nynorsk?

 

Men det jeg ville fram til var at man (jeg) ikke trenger like mye tid på å lære seg nynorsk som med andre fag. Men jeg skjønner jo at det er mange (flertallet er det vel?) som har vansker med dette og ikke klarer å lære det godt nok og får dermed vansker i eksamen.

 

Ja ja, jeg er ingen politiker. Jeg er en filosof

[Halvt horn ost skinka piffi varmt]

Synes det er bedre at nordmenn er veldig gode i ett skriftspråk enn middels og elendig i to.

[Quote]

Synes det er bedre at nordmenn er veldig gode i ett skriftspråk enn middels og elendig i to.

Men så er det nå det at folk begynner med sidemål i enten 8 eller 9. klasse. Og då gjerne 1-2 timer i veka.

Så å sei at ein blir automatisk middels god i eine skriftspråket blir tull.

[Eryk]

ja, for bokmålskunnskaper hemmes av et avsindig lite antall timer med sidemålsundervisning. har har.

[ATWindsor]

Men det er fortsatt ikke nødvendig for en journalist å kunne naturfag. Det du sikter til er journalister som trår utover sin grunnleggende arbeidsoppgave uten nok kompetanse, som jeg også synes må bort.(!) Da burde det heller være strengere lover og regler på hva man legger ut i hovedartikler media, sånn at ikke "hvemsomhelst" kan komme med misledende påstander og forvirre folket.

 

Det er sånn det foregår i virkeligheten, journalister blir stadig satt til å skrive om ting som krever naturvitenskaplig innsikt. I tilegg til at naturvitenskap dukker opp i en mangde saker som ikke har noe naturvitenskaplig som hovedtema. Og når det er slik det fungerer, og når journalisters misinformasjon har tildels store konsekvenser, så bør journalister kunne naturfag.

 

AtW

[_marielle_]

http://tux1.aftenposten.no/kul_und/kultur/d159510.htm

 

Kva er poenget med å bruke tida nynorskundervisninga har til å lære andre språk, til dømes tysk, når all sytinga om nynorsk tyder på at oslo-elevar er for dumme til å lære fleire språk enn bokmål uansett? Om de er smarte nok til å lære noko vettug fransk eller tysk ut av denne tida, så burde jo nynorsk vere plankekøyring uansett.

Det er uansett eit heller godt kjent faktum at dess fleire språk ein kan, dess enklare er det å lære fleire. Med andre ord, å lære seg nynorsk godt vil gjere det lettare for eleven å skrive betre bokmål, samt lære framandspråk enklare. Ein lærer å sjå gramatiske mønstre og å sjå likheiter, som gjer at ein lærar raskare.

 

Dessuten så må det kome klart fram, bokmål er eit like konstruert språk som nynorsk. Bokmål er dessutan strippa for logikk, då Knut Knutsen (som jo konstruerte bokmålet, noko du burde lært på skula), tok norsken og putta på danske og tyske endingar i hytt og gevær. Altså, bokmålet er ein konstruert lapskaus av overklassenorsk (dei som ikkje heilt makta å tale dansk), dansk og tyske endingar, som har blitt fornorska frå riksmaalet til bokmål gjennom 100 år.

 

Nynorsken derimot er konstruert etter grunnprinsipp om at det skal vera logisk, og det skal ha samanheng til det norrøne og til dei norske dialektene.

Nynorsk er difor lettare å lære, kanskje spesielt for innvandrarar, dei som idag slepp sidemål, då det finst eit snev av logikk i oppbygginga.

 

Og så ei løysing på problemet.

Det enklaste er å auke nynorskundervisninga, spesielt for sytete oslo-elevar som klagar over at dei er for dumme til å klare å lære nynorsk. Desse må få spesialundervisning, eventuelt frå no av få nynorsk som hovudmål frå første klasse på barneskulen.

[Quote]

http://tux1.aftenposten.no/kul_und/kultur/d159510.htm

 

Kva er poenget med å bruke tida nynorskundervisninga har til å lære andre språk, til dømes tysk, når all sytinga om nynorsk tyder på at oslo-elevar er for dumme til å lære fleire språk enn bokmål uansett? Om de er smarte nok til å lære noko vettug fransk eller tysk ut av denne tida, så burde jo nynorsk vere plankekøyring uansett.

Det er uansett eit heller godt kjent faktum at dess fleire språk ein kan, dess enklare er det å lære fleire. Med andre ord, å lære seg nynorsk godt vil gjere det lettare for eleven å skrive betre bokmål, samt lære framandspråk enklare. Ein lærer å sjå gramatiske mønstre og å sjå likheiter, som gjer at ein lærar raskare.

 

Dessuten så må det kome klart fram, bokmål er eit like konstruert språk som nynorsk. Bokmål er dessutan strippa for logikk, då Knut Knutsen (som jo konstruerte bokmålet, noko du burde lært på skula), tok norsken og putta på danske og tyske endingar i hytt og gevær. Altså, bokmålet er ein konstruert lapskaus av overklassenorsk (dei som ikkje heilt makta å tale dansk), dansk og tyske endingar, som har blitt fornorska frå riksmaalet til bokmål gjennom 100 år.

 

Nynorsken derimot er konstruert etter grunnprinsipp om at det skal vera logisk, og det skal ha samanheng til det norrøne og til dei norske dialektene.

Nynorsk er difor lettare å lære, kanskje spesielt for innvandrarar, dei som idag slepp sidemål, då det finst eit snev av logikk i oppbygginga.

 

Og så ei løysing på problemet.

Det enklaste er å auke nynorskundervisninga, spesielt for sytete oslo-elevar som klagar over at dei er for dumme til å klare å lære nynorsk. Desse må få spesialundervisning, eventuelt frå no av få nynorsk som hovudmål frå første klasse på barneskulen.

Takk!

 

Du redda dagen min!

Personlig så synst eg også at nynorsk er meir logisk enn bokmål. Har to utlendingar (ei frå polen og ei frå island) i klassa mi, og eg skal spyrje dei kva som er enklast.

[ATWindsor]

http://tux1.aftenposten.no/kul_und/kultur/d159510.htm

 

Kva er poenget med å bruke tida nynorskundervisninga har til å lære andre språk, til dømes tysk, når all sytinga om nynorsk tyder på at oslo-elevar er for dumme til å lære fleire språk enn bokmål uansett? Om de er smarte nok til å lære noko vettug fransk eller tysk ut av denne tida, så burde jo nynorsk vere plankekøyring uansett.

Det er uansett eit heller godt kjent faktum at dess fleire språk ein kan, dess enklare er det å lære fleire. Med andre ord, å lære seg nynorsk godt vil gjere det lettare for eleven å skrive betre bokmål, samt lære framandspråk enklare. Ein lærer å sjå gramatiske mønstre og å sjå likheiter, som gjer at ein lærar raskare.

 

Er det foreslått at tiden som blir brukt på nynorsk heller bør brukes på tysk eller fransk? Personlig ville jeg heller brukt tiden til noe annet enn språk. At man har lettere for å lære flere språk jo flere man kan er greit nok, men er denne bieffekten nok til å forsvare å ha nynorsk i skolen? (og hvor stor er den for nynorsk sin del, jeg vil knapt nok kalle det et "nytt språk") Det er veldig mye som er fint å kunne, men man har langt fra evig med timer å fordele til læringen.

 

AtW

[thamule]

Er det foreslått at tiden som blir brukt på nynorsk heller bør brukes på tysk eller fransk?

Det er foreslått at man heller kunne lære et språk i staden for ei dialekt, og så kom tysk og fransk på tale. Du finn alt viss du blar ei side lenger bak i diskusjonen(Der er knappar både nederst og øverst på sida, trur eg. Evt. kan du nytte søkefunksjonen )

 

Personlig ville jeg heller brukt tiden til noe annet enn språk. At man har lettere for å lære flere språk jo flere man kan er greit nok, men er denne bieffekten nok til å forsvare å ha nynorsk i skolen?

Dette var då heller ikkje brukt som argument for å behalde nynorsk. Derimot eit svar på argumenta om at det er så vanskelig å lære to skriftspråk.

 

Det er veldig mye som er fint å kunne, men man har langt fra evig med timer å fordele til læringen.

Så sant så sant. Derfor har man måtte prioritert enkelte ting. At "alle" i Norge skal få lære å beherske dei 2 viktigaste skriftspråka, nynorsk og bokmål som er nytta av henholdsvis 15% og 85% avbefolkninga(henta tal frå tidlegare i tråden), ser eg ikkje på som urimeleg. Ved ein jobb i NRK skal ein jo kunne beherske begge måla. Det same om ein jobbar i eit statleg organ, etat eller liknande.

 

Ein skal etter endt grunnskule vere kapable til litt av kvart. Naturfag matte osv. Kvifor skal vi då ikkje ha lært å nytte nynorsk, då dette kan vere like aktuelt som naturfag og matte i mange (jobb)samanhengar?

Endret 6. april 2008 av blaster88