Alice Cooper: Diskografi/Diskusjon

[Gjest Slettet-IBL5Pam9QB]

Alice Cooper

 

 

Diskografi

01. Pretties For You (1969)

02. Easy Action (1970)

03. Love It To Death (1971)

04. Killer (1971)

05. School's Out (1972)

06. Billion Dollar Babies (1973)

07. Muscle Of Love (1973)

08. Welcome To My Nightmare (1975)

09. Alice Cooper Goes To Hell (1976)

10. Lace And Whiskey (1977)

11. From The Inside (1978)

12. Flush The Fashion (1980)

13. Special Forces (1981)

14. Zipper Catches Skin (1982)

15. Da Da (1983)

16. Constrictor (1986)

17. Raise Your Fist And Yell (1987)

18. Trash (1989)

19. Hey Stoopid (1991)

20. The Last Temptation (1994)

21. Brutal Planet (2000)

22. Dragontown (2001)

23. The Eyes Of Alice Cooper (2003)

24. Dirty Diamonds (2005)

25. Along Came A Spider (2008)

 

Pretties For You (1969)

 

 

I 1968 ble Alice Cooper signert på Frank Zappas plateselskap Straight Records. De spilte inn albumet "Pretties For You" samme år, og resultatet ble egentlig ganske lite representativt i forhold til det Alice Cooper kom til å gi ut i årene som fulgte. Pretties For You er et eksperimentelt og merkelig album, og det er tydelig at bandet også hentet en stor del av inspirasjonen fra Zappa. Selv om dette regnes for en kuriositet å være, finner man likevel et par interessante spor. Låta Reflected ble spilt inn på nytt i 1972 for albumet Billion Dollar Babies, ble omdøpt til Elected, og ble en stor hit. Pretties For You er definitivt ikke et debutalbum som er særlig anerkjent i musikkverdenen, da dette er langt unna bandets senere utgivelser kvalitetsmessig. Pussig nok omtaler Dennis Dunaway dette som sitt favorittalbum av Alice Cooper.

 

Konklusjon

For å si det rett ut: Dette er sære greier. Selv om Pretties For You kanskje kan gi en liten indikasjon på hva Alice Cooper dreier seg om, så er det et stykke unna. Likevel, det er noen låter på albumet som ikke er så verst hørbare.

 

Fakta

 

Utgitt: 1969

Sjanger: Psychedelic Rock, Hard Rock, Heavy Metal, Acid Rock

Lengde: 36:10

Plateselskap: Straight Records

Produsent: Alice Cooper

 

Spor

 

01. Titanic Overture

02. 10 Minutes Before The Worm

03. Sing Low, Sweet Cheerio

04. Today Mueller

05. Living

06. Fields Of Regret

07. No Longer

08. Levity Ball

09. B. B. On Mars

10. Reflected

11. Apple Bush

12. Earwigs To Eternity

13. Changing, Arranging

 

Høydepunkter

Reflected, Fields Of Regret", Levity Ball

 

Karakter

5/10

 

Easy Action (1970)

 

 

Med Easy Action følger Alice Cooper i stor grad opp stilen de started med på det første albumet. Her får man i midlertid følelsen av at noe større er på gang. Easy Action er et steg i riktig retning i forhold til forgjengeren, men likevel blir dette litt i særeste laget. Dette er også det andre og siste albumet gitt ut på Frank Zappas Straight Records, og inspirasjonen er tydelig også her. Men selv om dette ikke er klassisk Alice Cooper i rette forstand, har albumet likevel litt å by på. På åpningssporet hører vi litt følelsen av noe som kunne vært skrevet til de første av Alice Cooper sine soloalbum, Welcome To My Nightmare og Alice Cooper Goes To Hell. Below Your Means og Lay Down And Die, Goodbye er også interessante spor. Mange fans, og ofte Alice selv, ignorerer de to første albumene. Selv om de er rimelig obskure, er det litt synd, for de har faktisk litt å by på. Det skulle dessuten bare gå noen få måneder fra Easy Action ble gitt ut, til Alice Cooper virkelig fikk sving på sakene.

 

Konklusjon

Easy Action går stort sett i samme gate som Pretties For You. Det har likevel noen flere interessante låter, og gir en litt bedre indikasjon på hva som skal komme.

 

Fakta

 

Utgitt: 1970

Sjanger: Psychedelic Rock, Hard Rock, Heavy Metal, Acid Rock

Lengde: 35:05

Plateselskap: Straight Records

Produsent: David Briggs

 

Spor

 

01. Mr. And Misdemeanor

02. Shoe Salesman

03. Still No Air

04. Below Your Means

05. Return Of The Spiders

06. Laughing At Me

07. Refrigerator Heaven

08. Beautiful Flyaway

09. Lay Down And Die, Goodbye

 

Høydepunkter

Mr. And Misdemeanor, Below Your Means, Lay Down And Die, Goodbye

 

Karakter

6/10

 

Love It To Death (1971)

 

 

Åtte måneder har gått siden forrige utgivelse, men det virker som det er mye lengre. Love It To Death, som forøvrig regnes som gjennombruddsalbumet for Alice Cooper er lysår unna det bandet har prestert tidligere. Bandet har forlatt mye av det merkelige, psykedeliske lydbildet de hadde tidligere, og gått over til en mer garage-aktig stil. Det er helt tydelig at bandet nå virkelig har funnet seg selv, og utgivelsen oser av kvalitet. Her kommer klassikerne på løpende bånd: Det energiske åpningssporet Caught In A Dream, den etter hvert svært kjente signaturlåta I'm Eighteen, den mystiske Black Ju Ju, konsertgjengangeren Is It My Body, og etter min mening kanskje den utlimate Alice Cooper-sang: Ballad Of Dwight Fry. Generelt sett er dette et mye mer lyttervennlig album enn forgjengerne, og her har Bob Ezrin mye av æren. Love It To Death ble plassert som nummer 460 på Rolling Stones liste "the 500 greatest albums of all time" i 2003.

 

Konklusjon

Flott album, en av de beste Alice Cooper-utgivelsene noen sinne. Har hørt igjennom dette albumet utallige ganger, og bare Ballad Of Dwight Fry er nesten verdt karakteren alene. Essensielt.

 

Fakta

 

Utgitt: 1971

Sjanger: Hard Rock, Heavy metal, Garage Rock, Glam Rock, Rock & Roll

Lengde: 37:21

Plateselskap: Straight Records/Warner Brothers

Produsent: Bob Ezrin

 

Spor

 

01. Caught In A Dream

02. I'm Eighteen

03. Long Way To Go

04. Black Ju Ju

05. Is It My Body

06. Hallowed Be My Name

07. Second Coming

08. Ballad Of Dwight Fry

09. Sun Arise

 

Høydepunkter

Ballad Of Dwight Fry, Is It My Body, I'm Eighteen

 

Karakter

10/10

 

Killer (1971)

 

 

Man skulle tro at det skulle mye til for å overgå Love It To Death, og allerede samme år ga Alice Cooper ut nytt album, denne gangen titulert Killer. Bandet fortsetter her trenden de startet med forrige utgivelse, og også her får vi høre mengder knalltøff garage-inspirert rock. Her kommer også klassikerne på løpende bånd, og man får nærmest den ene geniale sangen etter den andre slengt etter seg. Låta Under My Wheels åpner albumet som et fyrverkeri, og sender oss videre til den groovy sangen Be My Lover. Vi får deretter servert den storslagne og episke Halo Of Flies, som forøvrig er noe av det beste Alice Cooper har komponert. Spektakulært, rett og slett. Neste spor, Desperado, er en flott låt som i følge Alice selv er skrevet om hans nære venn Jim Morrison, som døde samme år. You Drive Me Nervous og Yeah, Yeah, Yeah er to supre rockere som har et driv og en energi uten like. Videre kommer Alice Cooper med en uhyggelig bra låt ved navn Dead Babies, som har en stemning som er både til å ta og føle på. Albumet konkluderes med tittelkuttet Killer, et pompøst, bisarrt, og fantastisk spor, der Alice Cooper også blir henrettet under live-forestillingene. Man hører nærmest giljotinbladet falle når den deprimerende avslutningen av tittelsporet strømmer ut av høyttalerne.

 

Konklusjon

Killer er en utrolig godt gjennomført utgivelse, og overgår også Love It To Death utgitt tidligere samme år. Låtene holder en så høy kvalitet tvers igjennom at jeg vil påstå at dette rett og slett er det aller beste studioalbumet gitt ut av Alice Cooper. Det eneste man tenker etter å ha hørt gjennom Killer fra spor 1 - 8, er at dette var helt absurd bra.

 

Fakta

 

Utgitt: 1971

Sjanger: Hard Rock, Heavy metal, Garage Rock, Glam Rock, Rock & Roll

Lengde: 37:08

Plateselskap: Warner Brothers

Produsent: Bob Ezrin

 

Spor

 

01. Under My Wheels

02. Be My Lover

03. Halo Of Flies

04. Desperado

05. You Drive Me Nervous

06. Yeah, Yeah, Yeah

07. Dead Babies

08. Killer

 

Høydepunkter

Halo Of Flies, Killer, Desperado

 

Karakter

10/10

 

School's Out (1972)

 

 

Etter en utgivelse som Killer, stilles det naturlig nok gigantiske forventninger til Alice Coopers neste innspilning. Åpnings - og tittelsporet har etter hvert blitt en av Alice Coopers aller mest kjente låter, og er en utmerket start, med sin energiske og opprørske holdning. School's been blown to pieces. En klassiker rett og slett. Videre følger Luney Tune, en låt som jeg ikke klarer å få helt til å sitte. Jeg får en del assosiasjoner til bandet's to første verk, og synes det hele er noe merkelig. Den viser likevel kvaliteter som ikke innehas på Pretties For You eller Easy Action. Deretter får vi servert en fengende bassintro fra Dennis Dunaway, og vi får høre en låt med den noe merkverdige tittelen Gutter Cat Vs. The Jets. En groovy og interessant låt. Street Fight er en merkverdighet som jeg synes er noe unødvendig. Den jazzinspirerte Blue Turk, samt My Stars er låter som jeg synes har mye til felles med noe av Alice Coopers tidlige solomateriale. Sistnevnte gir dessuten sterke assosiasjoner til det som skulle bli bandets neste album. Public Animal #9 er utvilsomt et av høydepunktene på albumet, med et fengende og stilig refreng. De to siste låtene er også to låter som jeg ikke får helt til å sitte, selv om de på ingen måter er dårlige. To helt greie låter som viser tydelig inspirasjon fra musikal - og teaterverdenen.

 

Konklusjon

School's Out er på noen måter et litt skuffende album, i alle fall i forhold til forgjengeren. Selv om låtmaterialet er jevnt over godt, så mangler det de helt store låtene, og selv det klassiske tittelsporet klarer å nå helt opp til standaren som Killer satte året før. Likevel, en god utgivelse med mange interessante spor.

 

Fakta

 

Utgitt: 1972

Sjanger: Hard Rock, Heavy Metal, Shock Rock, Glam Rock, Garage Rock

Lengde: 37:13

Plateselskap: Warner Brothers

Produsent: Bob Ezrin

 

Spor

 

01. School's Out

02. Luney Tune

03. Gutter Cat Vs. The Jets

04. Street Fight

05. Blue Turk

06. My Stars

07. Public Animal #9

08. Alma Mater

09. Grande Finale

 

Høydepunkter

School's Out, Gutter Cat Vs. The Jets, Public Animal #9

 

Karakter

8/10

 

Billion Dollar Babies (1973)

 

 

Hello, Hooray! Året er 1973, og Alice Cooper er igjen klar med nytt album. I've been waiting so long to sing my song, synger han i det pompøse åpningssporet. Helt fra starten er det klart at Alice Cooper har prestert noe stort, og at dette tydelig er en opptur fra forrige noe skuffende album. I Raped And Freezin' får vi servert en hartslående rocker i samme stil som Under My Wheels, noe som også kan sier om neste spor, Elected. Neste låt har manifestert seg som en av de virkelige store fra Alice Coopers diskografi, nemlig tittellåten, Billion Dollar Babies. Den alltid så gjenkjennelige trommeintroen er en av mange godbiter denne sangen har å by på. Sanger som Unfinished Sweet, publikumsfavoritten No More Mr. Nice Guy og Generation Landslide bekrefter at dette er ren kvalitet fra ende til annen. Også på dette albumet kommer Alice Coopers fasinasjon for det teatralske sterkt til uttrykk, særlig gjennom de siste tre låtene på albumet. I Love The Dead står som en perfekt morbid avslutning av et storslått album.

 

Konklusjon

Billion Dollar Babies er en klassiker, og et helstøpt kvalitetsalbum. Definitivt blant de aller beste Alice Cooper-utgivelsene noen sinne, og en stor opptur fra School's Out. Stort mer er det egentlig ikke å si.

 

Fakta

 

Utgitt: 1973

Sjanger: Hard Rock, Heavy Metal, Shock Rock, Glam Rock, Detroit Rock

Lengde: 40:51

Plateselskap: Warner Brothers

Produsent: Bob Ezrin

 

Spor

 

01. Hello, Hooray

02. Raped And Freezin'

03. Elected

04. Billion Dollar Babies

05. Unfinished Sweet

06. No More Mr. Nice Guy

07. Generation Landslide

08. Sick Things

09. Mary Annd

10. I Love The Dead

 

Høydepunkter

Raped And Freezin', Billion Dollar Babies, I Love The Dead

 

Karakter

10/10

 

 

Muscle Of Love (1973)

 

 

Allerede samme år som megasuksessen Billion Dollar Babies ble gitt ut, gikk bandet på ny i studio. Resultatet ble utgitt i november 1973, med navnet Muscle Of Love. Det første man tenker etter å ha hørt gjennom dette albumet, er at bandet skulle ha unnet seg litt bedre tid før de prøvde seg på en oppfølger. Man får litt intrykk av at låtmaterialet er generelt litt dårligere, og at det hele bærer litt preg av hastverksarbeid, uten at det nødvendigvis gjør Muscle Of Love til et dårlig album. Fraværet av produsent Bob Ezrin er også tydelig. Albumet starter med låten Big Apple Dreamin', som (som navnet antyder), handler om New York. En god låt som virkelig gir en følelsen av å vandre blandt skyskraperne på Manhattan. Spor nummer 2 er også et høydepunkt på albumet, en tøff riffdrevet låt, som minner mye om Beatles' Day Tripper. Teenage Lament '74, er et annet høydepunkt, med et svært fengende refreng. Det er selvfølgelig også andre gode låter å finne her, men det er egentlig ingen som stikker seg ut på noen måte, og albumet mangler de virkelig åpenbare høydepunktene. Dette skulle dessuten bli siste gang bandet Alice Cooper jobbet sammen i studio.

 

Konklusjon

Et forholdsvis bra album, men mangler de helt store låtene, samt er noe preget av hastverksarbeid.

 

Fakta

 

Utgitt: 1973

Sjanger: Hard Rock, Heavy Metal, Detroit Rock, Glam Rock

Lengde: 42:45

Plateselskap: Warner Brothers

Produsent: Jack Douglas, Jack Richardson

 

Spor

 

01. Big Apple Dreamin' (Hippo)

02. Never Been Sold Before

03. Hard Hearted Alice

04. Crazy Little Child

05. Working Up A Sweat

06. Muscle Of Love

07. Man With The Golden Gun

08. Teenage Lament '74

09. Woman Machine

 

Høydepunkter

Big Apple Dreamin' (Hippo), Never Been Sold Before, Teenage Lament '74

 

Karakter

7/10

Endret 18. mai 2008 av Slettet-IBL5Pam9QB

[tjalla]

Oioi. Dette gleder jeg meg virkelig til å lese. Killer er på min topp 10 over favorittplater.

[Gjest Slettet-IBL5Pam9QB]

Alle album fra Alice Cooper band er lagt til. Skal få lagt til litt generell info først i guiden etter hvert.

[Redak Tøren]

Meget bra guide! Jeg er helt eller til dels enig i vurderingene dine. Objektivt sett stemmer det du sier om Muscle of Love, men jeg synes nå det er et fantastisk bra album. Litt skuffet over at du ikke har bitt deg merke i "Hard Hearted Alice". For en sang.

[AllanPallan]

Det meste av Alice Cooper er etter min mening møl, men debuten "Pretties For You" falt veldig i smak hos meg.

[tjalla]

Det meste av Alice Cooper er etter min mening møl, men debuten "Pretties For You" falt veldig i smak hos meg.

Tull og tøv. De fleste albumene fra og med Love it to death og til og med Alice Cooper goes to hell er verdt å ha. Etter det derimot, så kan jeg være enig.

Endret 25. juli 2008 av tjalla

[Gjest medlem-82119]

Stor fan av det gamle materialet, men liker lite av det nye.

 

Love It To Death, School's Out, Welcome To My Nightmare, Alice Cooper Goes To Hell, Da Da, Constrictor, The Last Temptation (Med komplett tegneseriebok), Brutal Planet, og the alice cooper show er vel de jeg har.

 

Det er sluppet masse samleplater, liver osv (bl.a nobody likes me og nevnte the alice cooper show).

 

http://en.wikipedia.org/wiki/The_Alice_Cooper_Show

http://www.discogs.com/Alice-Cooper-Nobody-Likes-Me/release/958931