Deep Purple albumguide (under construction)

[lceman™]

Deep Purple

Litt info:

Deep Purple er et britisk hardrock-band som startet opp i Hertfordshire i 1968, og regnes, sammen med Led Zeppelin og Black Sabbath, for å vær grunnleggerne av moderne hardrock.

Deep Purple ga ut sitt første album i 1968, sitt siste album i 2005, og holder fortsatt på.

 

Besetning:

Siden de har holdt på i 40 år nå, har det selvfølgelig vær en del utskiftinger av bandmedlemmer, så fansen forholder seg til Mk I, II, III IV, V, VI, VII, IX og X besetningene, hvor Mk VII og Mk V er Mk II revisited. De forskjellige besetningene følger i spoiler:

 

 

Deep Purple Mark I (April 1968 - June 1969):

 

* Ritchie Blackmore (guitar)

 

* Rod Evans (vocals)

 

* Jon Lord (keyboards + backing vocals)

 

* Ian Paice (drums)

 

* Nick Simper (bass + backing vocals)

 

Deep Purple Mark II (June 1969 - 30. June 1973)

 

* Ritchie Blackmore (guitar)

 

* Ian Gillan (vocals)

 

* Roger Glover (bass)

 

* Jon Lord (keyboards)

 

* Ian Paice (drums)

 

Deep Purple Mark III (October 1973 - 5. April 1975)

 

* Ritchie Blackmore (guitar)

 

* David Coverdale (vocals)

 

* Glenn Hughes (bass + vocals)

* Jon Lord (keyboards)

 

* Ian Paice (drums)

 

Deep Purple Mark IV (1975 - 19. July 1976)

 

* Tommy Bolin (guitar + vocals)

 

* David Coverdale (vocals)

 

* Glenn Hughes (bass + vocals)

 

* Jon Lord (keyboards)

 

* Ian Paice (drums)

 

Deep Purple Mark V (reunion) (April 1984 - April 1989)

Same lineup as Mk II above:

 

* Ritchie Blackmore (guitar)

 

* Ian Gillan (vocals)

 

* Roger Glover (bass)

 

* Jon Lord (keyboards)

 

* Ian Paice (drums)

 

(Often referred to as Mk V at the time, as fans didn't think they quite stood up to the past. )

 

Deep Purple Mark VI (Autumn 1989 - Autumn 1992)

 

* Ritchie Blackmore (guitar)

 

* Roger Glover (bass)

 

* Jon Lord (keyboards)

 

* Ian Paice (drums)

 

* Joe Lynn Turner (vocals)

 

Deep Purple Mark VII (re-reunion?) (Autumn 1992 - 17. November 1993)

Same lineup as Mk II and Mk V above;

 

* Ritchie Blackmore (guitar)

 

* Ian Gillan (vocals)

 

* Roger Glover (bass)

 

* Jon Lord (keyboards)

 

* Ian Paice (drums)

 

Deep Purple Mark VIII (2. December 1993 - July 1994)

 

* Ian Gillan (vocals)

 

* Roger Glover (bass)

 

* Jon Lord (keyboards)

 

* Ian Paice (drums)

 

Joe Satriani (guitar)

 

(This lineup was originally just for the Japanese tour, that had been announced before Blackmore quit in November. They ended up enjoying it so much that they threw in a full European tour during the Summer of 1994, before things came to a halt because of Satriani's contractural obligations.

 

Deep Purple Mark IX (October 1994 - )

 

* Ian Gillan (vocals)

 

* Roger Glover (bass)

 

* Jon Lord (keyboards)

 

* Steve Morse (guitar)

 

* Ian Paice (drums)

 

 

 

 

Diskografi (kun studioalbum)

1968 Shades of Deep Purple

1968 The Book of Taliesyn

1969 Deep Purple

1970 Deep Purple in Rock

1971 Fireball

1972 Machine Head

1973 Who Do We Think We Are

1974 Burn

1974 Stormbringer

1975 Come Taste the Band

1984 Perfect Strangers

1987 The House of Blue Light

1990 Slaves & Masters

1993 The Battle Rages On

1996 Purpendicular

1998 Abandon

2003 Bananas

2005 Rapture of the Deep

 

 

 

 

Shades of Deep Purple (1968)

 

 

 

Innledning

Shades of Deep Purple er debutalbumet til Deep Purple, ble spillt inn i løpet av tre dager i mai '68, og bærer preg av at DP er et band med stort potensiale, på jakt etter en stil.

 

Konklusjon

Jeg må ærlig innrømme at dette ikke er det albumet jeg har brukt mest tid på, det er helt klart et godt album med en glad tone hele veien, men det er tydelig at de har tatt til seg mye av stilen til andre band på den tiden, og at de trengte mer eget materiale (store deler av albumet er coverlåter). Alt i alt er ikke dette Deep Purple som vi har blitt vandt til å høre dem, men plata er så absolutt verdt å høre på.

 

Sporliste:

 

 

1. "And the Address" – 4:38

2. "Hush" – 4:24

3. "One More Rainy Day" – 3:40

4. a) "Prelude: Happiness"

b) "I'm So Glad" – 7:19

5. "Mandrake Root" – 6:09

6. "Help!" – 6:01

7. "Love Help Me" – 3:49

8. "Hey Joe" – 7:33

 

 

 

 

Sjanger:Heavy metal/progrock

Høydepunkt: Hush er helt klart en gladlåt, og Hey Joe har mye glimrende instrumentalt.

Karakter: 6/10

 

 

 

 

 

The Book of Taliesyn (1968)

 

 

Innledning

Deep Purples andre album er veldig likt det første i stil, men litt røffere i kantene, vi begynner å merke et snev av hva som vil komme.

 

Konklusjon

Dette er et album jeg har spillt ganske mye, hvorfor er jeg ikke helt sikker på, men det er en del fengende gitarspill fra Blackmore ute og går her, og en generelt litt morsom stil over flere av sporene (Spesielt i Anthem, hvor et stykke klassisk musikk fra J.S. Bach forsiktig glir over i en fantastisk liten solo med Ritchie Blackmore). De har fortsatt en del coverlåter her, men alt i alt et album som virkelig fortjener en plass i hylla.

 

Sporliste:

 

 

1. "Listen, Learn, Read On" – 4:05

2. "Wring That Neck" – 5:13

3. "Kentucky Woman" – 4:44

4. a) "Exposition

b) "We Can Work It Out" – 7:06

5. "Shield" – 6:06

6. "Anthem" – 6:31

7. "River Deep - Mountain High" – 10:12

 

 

 

 

Sjanger: Heavy metal/progrock

Høydepunkt: Listen, Learn, Read on, Anthem, og River Deep, Mountain High.

Karakter: 8/10

 

 

 

 

 

Deep Purple (1969)

 

 

 

Innledning

Det tredje studioalbumet deres, og det siste med Mk 1 besetingen

 

Konklusjon

Jeg må skamfullt innrømme at dette er et album jeg ikke har fått hørt nok på, og kommer tilbake med en konklusjon så snart jeg føler jeg rettmessig kan gi en.

 

Sporliste:

 

 

1. "Chasing Shadows" – 5:34

2. "Blind" – 5:26

3. "Lalena" – 5:05

4. "Fault Line" – 1:46

5. "The Painter" – 3:51

6. "Why Didn't Rosemary?" – 5:04

7. "Bird Has Flown" – 5:36

8. "April" – 12:10

 

 

 

 

Sjanger: se konklusjon

Høydepunkt: se konklusjon

Karakter: x/10

 

 

 

Deep Purple in Rock (1970)

 

 

 

Innledning

Deres fjerde studioalbum, det første med Mk II besetningen, og deres store gjennombrudd i Europa.

 

Konklusjon

Fra Speed King til Hard Loving Man, et gjennomført Deep Purple album som vi er vandt til å høre dem, med kun selvskrevet materiale, real voldtekt av John Lords Hamondorgel, Ritchie Blacmores glimrende gitarspill og Ian Gillians fantastiske stemme rangerer jeg dette som et av de beste albumene deres.

 

Sporliste:

 

 

1. "Speed King" – 5:49

2. "Bloodsucker" – 4:10

3. "Child in Time" – 10:14

4. "Flight of the Rat" – 7:51

5. "Into the Fire" – 3:28

6. "Living Wreck" – 4:27

7. "Hard Lovin' Man" – 7:11

 

 

 

 

Sjanger: Heavy metal

Høydepunkt: Speed King, Child in Time og Into the Fire.

Karakter: 9/10

 

 

 

 

 

Fireball (1971)

 

 

 

Innledning

Deres femte studioalbum.

 

Konklusjon

Bortsett fra tittellåta synes jeg ikke dette albumet har så mye spennende å by på, det blir mest som en litt kjedeligere utgivelse av In Rock i mine ører. En låt som kan være verdt å merke seg, er Anyone's Daughter, som bryter totalt med stilen til resten av albumet, men det er en morsom låt.

 

Sporliste:

 

 

1. "Fireball" – 3:25

2. "No No No" – 6:54

3. "Demon's Eye" - 5:19

4. "Anyone's Daughter" – 4:43

5. "The Mule" – 5:23

6. "Fools" – 8:21

7. "No One Came" – 6:28

 

 

 

 

 

Sjanger: Heavy metal

Høydepunkt: Fireball, Anyone's Daughter.

Karakter: 5/10

 

 

 

 

Machine Head (1972)

 

 

 

Innledning

Deres sjette studioalbum, innspillt I Rolling Stones mobile studio i Montreaux i Sveits.

 

Konklusjon

Om du bare vil kjøpe et Deep Purple album, er dette albumet du vil kjøpe. Det åpner knallsterkt med glimrende instrumental i Highway Star (skrevet på turnebussen fordi en musikkjournalist lurte på hvordan de skrev låter, fremført første gang samme kveld), så følger den herligste bass-soloen jeg vet om fra 3.39 til til 3.54 i Pictured of Home, deretter får vi den ultimate DP-klassikeren Smoke on the Water, tett etterfulgt av Lazy og Space Truckin' Det er umulig å ikke elske den fantastiske instrumentale delen vi får servert i samtlige låter på dette albumet, DP har virkelig funnet sin stil, og de gjør det knallbra.

 

Sporliste:

 

 

1. "Highway Star" – 6:05

2. "Maybe I'm a Leo" – 4:51

3. "Pictures of Home" – 5:03

4. "Never Before" – 3:56

5. "Smoke on the Water" – 5:40

6. "Lazy" – 7:19

7. "Space Truckin'" – 4:31

 

 

 

 

 

Sjanger: Heavy metal

Høydepunkt: Highway Star, Pictures of Home, Smoke on the Water, Lazy og Space Truckin'

Karakter: 10/10

 

 

 

 

Who Do We Think We Are (1973)

 

 

 

Innledning

Deres sjuende album, det siste med Mk II besetningen for noen år, da Ian Gillian forlater bandet grunnet krangel med Blackmore, og Roger Glover forlater bandet da han finner ut at Blackmore har planer om å sparke ham.

 

Konklusjon

Dette albumet har ingen spesielt nevneverdige låter, det preges av de indre stridighetene i bandet, og de sliter med å skrive låter av samme kvalitet som tidligere.

 

Sporliste:

 

 

1. "Woman from Tokyo" – 5:48

2. "Mary Long" – 4:23

3. "Super Trouper" – 2:54

4. "Smooth Dancer" – 4:08

5. "Rat Bat Blue" – 5:23

6. "Place in Line" – 6:29

7. "Our Lady" – 5:12

 

 

 

 

 

Sjanger: Heavy metal

Høydepunkt: Woman from Tokyo

Karakter: 3/10

 

 

 

Burn (1974)

 

Innledning

Deres åttende album, og det første med Mk III besetningen hvor David Coverdale erstatter Ian Gillian som vokalist, og Glenn Hughes erstatter Roger Glover på bass. De nye medlemmene tilførte elementer av soul og funk til bandet.

 

Konklusjon

Dette albumet begynner å dra Deep Purple i en litt annen retning enn de forrige albumene, det svinger litt mer enn vanlig, noe som slett ikke er en dårlig ting. Tittellåta Burn er en knallåt med sterk vokal, og som vanlig rå instrumental. Alt i alt er dette et meget bra album som bør stå plassert ved siden av Machine Head i hylla.

Sporliste:

 

 

1. "Burn" – 6:05

2. "Might Just Take Your Life" – 4:36

3. "Lay Down, Stay Down" – 4:15

4. "Sail Away" – 5:48

5. "You Fool No One" – 4:47

6. "What's Goin' On Here" – 4:55

7. "Mistreated" – 7:25

8. "''A'' 200" – 3:51

 

 

 

 

 

 

Sjanger: Heavy metal

Høydepunkt: Burn og Mistreated.

Karakter: 8/10

 

 

 

Stormbringer (Å1974)

 

 

 

Innledning

Deres niende album. Soul og funk-elementene det ble hintet til på Burn har blitt mer fremtredende, noe som gjorde at de mistet en del fans, Ritchie Blackmore forlot bandet like etter at det ble sluppet og startet Rainbow.

Konklusjon

Her er vi nok en gang inne i et lite stilskifte, bandet har fortsatt ikke helt funnet den nye stilen sin, men de er på vei mot noe. Tittellåta er kul, og Soldier of Fortune er fantastisk vakker.

 

Sporliste:

 

 

1. "Stormbringer" – 4:03

2. "Love Don't Mean a Thing" – 4:23

3. "Holy Man" – 4:28

4. "Hold On" – 5:05

5. "Lady Double Dealer" – 3:19

6. "You Can't Do It Right (with the One You Love)" – 3:24

7. "High Ball Shooter" – 4:26

8. "The Gypsy" – 4:13

9. "Soldier of Fortune" – 3:14

 

 

 

 

Sjanger:Hardrock

Høydepunkt: Stormbringer og Soldier of Fortune

Karakter: 6/10

 

 

 

 

Come Taste the Band (1975)

 

 

 

Innledning

Dette albumet ble det eneste med Mk IV besetningen, hvor Tommy Bolin erstattet Ritchie Blackmore på gitar, Tommy Bolin døde av en heroinoverdose i 1976. Etter dette albumet ble bandet brutt opp i 8 år.

Konklusjon

Dette albumet henger veldig godt sammen, veldig preget av soul og funk-stilen som Coverdale og Hughes brakte med seg. Det er forsåvidt Coverdale og Hughes som har skrevet nesten alle låtene på albumet. En låt som virkelig skiller seg ut her, er This Time Around, en nydelig klassisk-inspirert låt hvor Coverdale virkelig får demonstrert hva han er god for.

 

Sporliste:

 

 

1. "Comin' Home" – 3:55

2. "Lady Luck" – 2:48

3. "Gettin' Tighter" – 3:37

4. "Dealer" – 3:50

5. "I Need Love" – 4:23

6. "Drifter" – 4:02

7. "Love Child" – 3:08

8. a) "This Time Around/Owed to 'G'|This Time Around"

b) "Owed to 'G'" – 6:10

9. "You Keep on Moving" – 5:19

 

 

 

 

Sjanger:Hardrock

Høydepunkt: Comin' Home og This Time Around og You Keep on Moving.

Karakter: 7,5/10

 

 

 

 

 

 

Perfect Strangers (1984)

 

 

 

Innledning

Etter åtte års pause var Deep Purple tilbake, nå med Ritchmore, Gillian og Glover tilbake i bandet, med andre ord er dette Mk V besetningen, eller for enkelthets skyld: Mk 2 revisited.

Konklusjon

Dette er et av de albumene jeg mener det er et must å ha stående i hylla. Blackmores fantastiske gitarspill er tilbake, noe som sammen med Gillians mektige vokal merkes spesielt godt i Knocking at Your Back Door og tittellåta Perfect Strangers. Gillian utmerker seg spesielt i balladen Wasted Sunsets, men han når aldri opp til nivået han var på i Child in Time. Alt i alt et meget sterkt DP-album.

 

Sporliste:

 

 

1. "Knocking at Your Back Door" – 7:00

2. "Under the Gun" – 4:35

3. "Nobody's Home" (Gillan, Blackmore, Glover, Jon Lord, Ian Paice) – 3:55

4. "Mean Streak" – 4:20

5. "Perfect Strangers" – 5:23

6. "Gypsy's Kiss" – 4:40

7. "Wasted Sunsets" – 3:55

8. "Hungry Daze" – 4:44

 

 

 

 

 

Sjanger:Hardrock

Høydepunkt: Knocking at Your Back Door, Perfect Strangers og Wased Sunsets.

Karakter: 9/10

 

 

 

 

 

 

 

 

 

The House of Blue Light (1987)

 

 

 

Innledning

Deres tolvte studioalbum, det andre med Mk II revisited besetningen.

Konklusjon

Dette er et litt vrient album å bedømme. Du har fem gode artister som gjør sitt beste, men de spiller på sett og vis ikke sammen, du mangler sjelen tidligere album hadde. Til tross for dette klarer de å få til et helt ålreit album, ikke et av deres beste, men heller ikke et av deres verste. Det er helt klart noen gode låter på albumet, deriblant Mitzi Dupree som er basert på en sann historie.

 

Sporliste:

 

 

1. "Bad Attitude" – 4:43

2. "The Unwritten Law" – 4:34

3. "Call of the Wild" – 4:50

4. "Mad Dog" – 4:29

5. "Black and White" – 3:39

6. "Hard Lovin' Woman" – 3:24

7. "The Spanish Archer" – 4:56

8. "Strangeways" – 5:56

9. "Mitzi Dupree" – 5:03

10. "Dead or Alive" – 4:42

 

 

 

 

 

 

Sjanger:Hardrock

Høydepunkt: Bad Additude, Unwritten Law, The Spanish Arhcer og Mitzi Dupree.

Karakter: 6/10

 

 

 

 

 

Slaves & Masters (1990)

 

 

 

Innledning

Deres trettende studioalbum, det eneste med Mk VI besetningen.

Konklusjon

Joe Lynn Turner erstatter Ian Gillian som vokalist på et av Deep Purples desidert svakeste album. Hele albumet er gjennomsyret av et dårlig puddelrockpreg (og jeg liker faktisk puddelrock...), det eneste som kan rettferdiggjøre å kjøpe dette albumet er låta King of Dreams, eller at du desperat vil ha en komplett samling.

Sporliste:

 

 

1. "King of Dreams" – 5:26

2. "The Cut Runs Deep" – 5:42

3. "Fire in the Basement" – 4:43

4. "Fortuneteller" – 5:49

5. "Truth Hurts" – 5:14

6. "Breakfast in Bed" – 5:17

7. "Love Conquers All" – 3:47

8. "Too Much Is Not Enough" – 4:17

9. "Wicked Ways" – 6:33

 

 

 

 

 

 

 

Sjanger:Hardrock

Høydepunkt: King of Dreams

Karakter: 3/10

 

 

 

 

The Battle Rages On (1993)

 

 

 

Innledning

Deres fjortende studioalbum, denne gangen med MK II re-revisited besetningen. Ian Gillian kommer tilbake, og Joe Lynn Turner forlater bandet. Turner har i ettertid omdøpt albumet til "The Cattle Grazes On", da han mente at mye sterkere materiale eksisterte, men ikke ble brukt.

Konklusjon

Dette er heldigvis en opptur fra det forrige albumet, men ikke godt nok til gjøre det til et "må ha album", du kan helt fint klare deg uten, men jeg vil allikevel delvis anbefale det, da flere av låtene her er ganske fengende. Gillian blir litt begravd bak det instrumentale, noe som er synd, da han har en fantastisk stemme som virkelig fortjener å høres og brukes til det fulle.

Sporliste:

 

 

1. "The Battle Rages On" – 5:55

2. "Lick It Up" – 3:59

3. "Anya" – 6:31

4. "Talk About Love" – 4:07

5. "Time to Kill" – 5:48

6. "Ramshackle Man" – 5:33

7. "A Twist in the Tale" – 4:16

8. "Nasty Piece of Work" – 4:35

9. "Solitaire" – 4:41

10. "One Man's Meat" – 4:38

 

 

 

 

 

 

 

Sjanger:Hardrock

Høydepunkt: The Battle Rages On, Anya og Nasty Piece of Work.

Karakter: 5/10

 

 

 

 

Purpendicular (1996)

 

 

 

Innledning

Deres femtende studioalbum, Ritchie Blackmore forlater bandet for godt, og erstattes av Steve Morse, vi får Mk IX besetningen.

Konklusjon

Deep Purple beveger seg i helt nye retninger, og det er meget vellykket. Vi får på sett og vis en liten følelse av Kansas (et av Steve Morses tidligere band) blandet inn i det hele, noe som slett ikke er så dumt. Dette albumet er vanskelig å beskrive med ord, du må oppleve det!

Sporliste:

 

 

1. "Vavoom: Ted the Mechanic" – 4:16

2. "Loosen My Strings" – 5:57

3. "Soon Forgotten" – 4:47

4. "Sometimes I Feel Like Screaming" – 7:29

5. "Cascades: I'm Not Your Lover" – 4:43

6. "The Aviator" – 5:20

7. "Rosa's Cantina" – 5:10

8. "A Castle Full of Rascals" – 5:11

9. "A Touch Away" – 4:36

10. "Hey Cisco" – 5:53

11. "Somebody Stole My Guitar" – 4:09

12. "The Purpendicular Waltz" – 4:45

 

 

 

 

 

 

 

Sjanger:Hardrock

Høydepunkt: Vavoom: Ted the Mechanic, The Aviator og Somebody Stole My Guitar.

Karakter: 8/10

 

 

 

 

Abandon (1998)

 

 

 

Innledning

Deres sekstende studioalbum, fortsatt med Mk IX besetningen. Navnet på bandet er et ordspill fra Gillians side; A Band On.

Konklusjon

Av en eller annen pussig grunn det første albumet fra Deep Purple jeg hørte. Albumet er ikke like energisk som unge Deep Purple, men tungt og mektig. Alt i alt synes jeg albumet er verdt å ha i hylla, Fingers to the Bone er utrolig vakker, og tekstene er velskrevne og til tider ganske morsomme.

Sporliste:

 

 

1. "Any Fule Kno That" – 4:27

2. "Almost Human" – 4:49

3. "Don't Make Me Happy" – 4:45

4. "Seventh Heaven" – 5:29

5. "Watching the Sky" – 5:57

6. "Fingers to the Bone" – 4:53

7. "Jack Ruby" – 3:47

8. "She Was" – 4:17

9. "Whatsername" – 4:11

10. "'69" – 5:13

11. "Evil Louie" – 4:50

12. "Bludsucker" – 4:29

 

 

 

 

 

 

Sjanger:Hardrock

Høydepunkt: Abandon, Fingers to the Bone og Evil Loiue.

Karakter: 8/10

 

 

Flere album kommer så snart jeg får surret meg til å skrive videre

edit: tre nye album.

edit: to nye album, vi er nå halvveis.

edit: to album til, vi begynner å nærme oss slutten her nå.

edit: da har vi igjen kun tre studioalbum

Endret 9. april 2008 av Iceman™

[Soundchaser]

Godt tiltak! har lenge hadd lyst til å lage en Deep Purple tråd, men har liksom ikke fådd tid. Er tross alt en god del album

 

Favoritten her i gården er helt klart Made in Japan. Anmeldelsen min kan leses Her!

Endret 30. mars 2008 av Soundchaser

[Khalifen]

Absolutte favoritten her i huset er Burn. Et herlig album.

[PatSharpX]

Har Perfect Strangers på LP, syns det er ett meget godt album, spilles ofte

Har noen Best Of greier på CD også, men det er mere så som så.

[lceman™]

Begynner å nærme meg slutten her nå, må pent ta det i små porsjoner. Var nesten litt redd for at jeg hadde bitt over mer enn jeg kunne tygge omtrent når jeg kom til Machine Head, men det ser da ut til å gå greit det her

[Kjekssjokolade]

Deep Purple er det albumet jeg har hørt definitift mest på, synes det er rett og slett rått fra a til å. Så mye orgel riff at en som meg bare sitter igjen å gisper etter luft, nærmest

[V?rbris]

Kjøpte min første Purple casset først på 70-tallet.

 

Plata jeg liker best er antagligvis Fireball.

Etter det kommer Deep Purple og the book of taliesyn.

 

Er ikke helt enig med karaktersettingene her, men ser trådstarter kom forholdsvis sent i gang som deep purple fan.

 

Platene med David Coverdale er stort sett greie, noe mere en det også.

De siste med Steve Morse synes jeg er helt ræva, men så begynte jeg fra andre enden når det gjaldt Deep Purple,s musikk.

[hakonvl]

Burn er nok det beste studioalbumet, synes det fortjener en 9. Dette er jo min mening, så gjør som du vil

 

Made in Japan er desidert det beste albumet. Synd det ikke er med, men blir fort veldig mye og skrive om...

[lceman™]

Jøss, er det liv i denne tråden igjen også?

 

Skal se om jeg ikke setter meg ned og revurderer litt karakterer her etterhvert, men jeg kommer nok til å stå ved at det har tatt seg veldig opp siden Morse ble med.

[hakonvl]

Synes den siste tiden har blitt litt slapp. Helt ok, men ikke i lengden. Elste er best

Endret 13. juli 2009 av Rockie

[Speik]

Deep Purple har mye bra. Favorittsangen er selvsagt Child In Time, et mesterverk.

 

Så gamlegutta live på Steinkjerfestivalen i fjor, og de leverte en meget bra konsert. Bare synd de ikke spilte Child In Time, men det er jo forståelig da det er en ytterst krevende låt å synge i en slik alder.

[Tilsynsmannen]

Machine Head er et av favorittalbumene mine, of all time. Gleder meg til konsert i høst

[hakonvl]

Tenkte litt på og dra dit, men tviler det blir noe av. Haddde vært kult da