Den Store Fysikk-tråden

[Atmosphere]

Hei

 

Jeg tar 10 stp. fysikk (mekanikk) i år, som en del av førsteåret ing.studium. Jeg lurer litt på hvordan man bør jobbe med faget mot eksamen? Oppgaveløsing, lesing i lærebok ... eller? Hvordan anbefaler dere å jobbe med fysikk?

[Simen1]

Det viktigste er å jobbe på en måte man liker. Det gjør en maksimalt motivert. Gjør gjerne mer av det du liker mest og et minimum av det du liker minst. Noen får mer ut av læreboka enn forelesnignene og omvendt. Det samme gjelder lærebok vs kapitteloppgaver vs tidligere eksamener osv.

 

Ha selvdisiplin til å jobbe jevnt og ikke gi deg med kapitlet/oppgavene før du føler du har kontroll på de. Det gir mestringsfølelse, fordi det gir mestring.

 

Det er mye verre å ta f.eks 50% de siste dagene før eksamen. De siste nettene før eksamen bør du sove minst 8 timer og ikke sitte oppe og lese for lenge. Noe det lett blir om du ligger på etterskudd.

[SirDrinkAlot]

Hei

 

Jeg tar 10 stp. fysikk (mekanikk) i år, som en del av førsteåret ing.studium. Jeg lurer litt på hvordan man bør jobbe med faget mot eksamen? Oppgaveløsing, lesing i lærebok ... eller? Hvordan anbefaler dere å jobbe med fysikk?

Jeg leser et kapittel først, så gjør jeg oppgaver. Hovedsaklig gjør jeg bare obligatoriske oppgaver i løpet av et semester, så "sparer" jeg ukeoppgavene til 1-2 uker før eksamen og setter inn et skikkelig skippertak. Anbefaler ingen å jobbe på den måten. Det er svært stressende, men jeg eier ingen struktur når det gjelder ukeoppgaver.

 

Generelt vil jeg si at det viktigste er å gjøre oppgaver. Det er oppgaver man får på eksamen så det er det du trenger trening i. Hjelper ikke veldig mye å bare ha lest pensum, da ender du opp med å prøve og finne ut av hvordan du kan bruke det du vet til å løse oppgavene. Det er det ikke tid til på eksamen, da må det gå automatisk.

 

Hvis du ikke har tid/orker å lese et helt kapittel først, kan det være nok å bare gå rett på oppgavene. Da blir du uansett tvunget til å lese det du trenger når du sitter fast, og du slipper å lese på ting du kan/får til.

[Kubjelle]

Et isolert system med gasspartikler tilføres varme, slik at trykket inne i systemet øker. Det får et stempel til å bevege seg oppover, og vi får dannet mekanisk energi. Hvor kommmer denne energien fra? Har temperaturen i gassen sunket, eller er det en annen måte dette må forstås på?

Den opprinnelige temperaturen vil ikke endres. Temperaturen vil øke når det tilføres varme, temperaturen vil synke når gassen gjør et arbeid på stempelet + at noe av varmen går bort til omgivelsene (pga termodynamikkens 2.hovedsetning), men alt i alt er deltaT = 0.

[Loff1]

Det var det jeg mente. Beklager uklar formulering.

[NRTHC]

Kan noen ta en titt på denne?

 

http://realisten.com/smf/index.php?topic=3912

 

Gjelder wiens forskyvningslov.

[Raspeball]

Hvorfor skal du bruke Wiens forskyvningslov? Hvis det er du som stiller spørsmålet på realisten.com, så har du fått alt du trenger å vite i svaret som er gitt der.

[Kikkirikki]

La oss si at en bil kjører med konstant fart på 35 m/s. Går det da an å regne ut bremselengden hvis vi vet at:

- Den samlede bremsekraften er 3200N

- Under bremsingen er bremsearbeidet 0,55MJ (550 000J)

 

Vi vet også at motoren yter 850 N og at den samlede luftmotstanden på bilen er 375 N

 

Er det noen som vet hvordan man finner ut bremselengden?

[Kikkirikki]

Glem det innlegget over, jeg vet hvordan man finner svaret...Men dere kan skrive hva dere tror er riktig. Kjekt å sammenligne

[debattantesofie]

Innen halvlederfysikk er det et begrep som heter "radiative lifetime". Hvis jeg har forstått riktig, er dette tiden et eksitert elektron/hull-par kan vente å eksistere i eksitert tilstand før det annihileres. Stemmer dette?

 

Formelen for "radiative lifetime" er t = 1/(BN_D)

 

Hva står B og N_D for?

[debattantesofie]

Behandler man en tensor på samme måte som man behandler en matrise?

[Raspeball]

Jeg er ingen dreven kar på tensorer, men generelt gjør man ikke det. Spesialtilfellet er vel en tensor av 2. orden, som man nok lett kan "forveksle" med en matrise.

[Ljóseind]

Hvordan er sammenhengen mellom akselerasjon, og/eller kraft, og energi definert?

F.eks. en stillestående person på 70kg i vakum akselereres til farten v=1m/s i løpet av ett sekund. Etter det ene sekundet med akselerasjonen a=1m/s², fortsetter han med konstant fart fremover.

Hvordan finner man ut hvor mange Joule som måtte til for å gi personen denne bevegelsen?

[betaomega]

Først finner du kraften: F=m*a = 70 N (så lenge motstanden er null)

 

Så bruker du Newtons bevegelsesligninger og finner distansen: d = (1/2)*a*t^2 = 0.5 m

 

Så bruker du: E = F*d = 35 J

Endret 3. desember 2010 av betaomega

[Blodappelsin]

Eller litt forenklet, E=1/2mv². Dette er formelen for kinetisk energi. Siden du startet på 0 m/s, er dette naturligvis energien som trengs for å nå en gitt hastighet også.

 

Du vet hastigheten og massen, da er det bare å sette inn. 1/2*70*1² = 35J

 

Edit: Er E=F*d noe jeg har glemt fra fysikken, eller tenker du på W=F*d?

 

Edit2: Det er vel gjerne ΔE = W du tenkte, glem det.

Endret 3. desember 2010 av Blodappelsin

[Ljóseind]

Takk for svar!

Men la oss nå tenke oss at den 70kg tunge personen befinner seg nær jordas overflate, slik at vi kan regne tyngdeakselerasjonen som omtrent 10m/s², eller 9,81m/s² om du vil. Men en oppdrift av ett eller annet slag, holder ham oppe, og hindrer personen i å falle i bakken. La oss si jeg ønsker å vite hvor mye energi som den sterke bruker hvert sekund på å holde den andre oppe i lufta, en konstant avstand fra bakken.

 

I dette tilfellet beveger jo ikke personen på 70kg seg, altså ville det å sette avstanden inn i E = F * d(=0m) føre til at E = 0.

Men det kreves jo energi for å holde personen på 70 kg oppe fra bakken. Hvordan ville et slikt problem løses?

Endret 3. desember 2010 av MækkTævvish

[betaomega]

Potensiell energi, W = mgh, dette er arbeidet som går med til å løfte personen. Du utøver null arbeid når du holder han i samme posisjon, men det går med energi likevel (statisk muskelkraft). Jeg vet ikke hvordan man regner ut dette.

Endret 3. desember 2010 av betaomega

[Simen1]

Det kan ikke regnes ut med fysikk. Det handler om at blodet må pumpes hardt gjennom kroppen, noe som selvsagt gir friksjon og dermed krever energi. Det er sikker mange andre kroppslige funksjoner som også krever økt energibruk når man holder en statisk vekt.

[betaomega]

Her er to hysteresekurver for ferroelektriske materialer.

 

 

Hva kan man forstå av disse?

Endret 4. desember 2010 av betaomega

[bjelleklang]

Nar du starter å magnetisere et materiale så krever du energi for å snu spinn retningen til elektronene. Selv synes jeg ikke akkurat dette er spennende så jeg skal prøve å lage en morsom analogi. Ser for deg at du skal kjøre bestemora di til ei venninne (dette er to tilstander hvor alle elektroner mulig spinner i samme retning). I starten så må du kle på henne osv for å få henne inn i bilen. Dette koster deg energi. Så kjører du henne til venninna som går greit (halvparten av spinnene er i motsatt retning) når du kommer frem så må du ta henne ut av bilen for å få henne inn i huset til venninna (du nærmer deg mettelse) og til slutt får du henne inn i huset. Nå har du gått fra bunnen av grafen til toppen.

 

Etter å ha vært der i noen timer gidder du ikke mer og vil ta henne hjem (du snur magnetiseringen ført på materialet) men hun liker seg så godt å vil ikke hjem. Du må da bruke mer energi for å få henne tilbake.

 

Den andre grafen er det tilfellet du kjører dama di. Det er litt lettere.

 

Hysteresekurver sier deg noe om hvor lett et materiale blir magnetisert og hvor mye det kan bli magnetisert, og sikkert noe mer.