Nerowulf Skrevet 6. september 2010 Del Skrevet 6. september 2010 (endret) Kan noen hjelpe meg med å regne ut RPM. For det jeg regner ut, virker for meg litt feil. Jeg har ett hjul på 0,094m i radius. Hastigheten er på 60 km/t. Regner ut at det blir 16,667 m/s, og omkretsen er på 0,5906m RPM = Hastighet / Omkrets = 28,22 rpm ?! Altså for at hjulet skal kjøre i en hastighet på 60 km/t, så må den gå en runde rundt for hvert andre sekund? Tenker jeg helt feil her? Jeg så på en nettside hvor formelen var: (shaft diameter(mm)/19108) X r.p.m. Hvor kommer 19108 fra? Endret 6. september 2010 av Nerowulf Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 6. september 2010 Del Skrevet 6. september 2010 Kan noen hjelpe meg med å regne ut RPM. For det jeg regner ut, virker for meg litt feil. Jeg har ett hjul på 0,094m i radius. Hastigheten er på 60 km/t. Regner ut at det blir 16,667 m/s, og omkretsen er på 0,5906m RPM = Hastighet / Omkrets = 28,22 rpm ?! Altså for at hjulet skal kjøre i en hastighet på 60 km/t, så må den gå en runde rundt for hvert andre sekund? Tenker jeg helt feil her? Jeg så på en nettside hvor formelen var: (shaft diameter(mm)/19108) X r.p.m. Hvor kommer 19108 fra? Istedet for å lete etter "formler" så lønner det seg å tenke selv... Hvis hastigheten på hjulet er 16,6... m/s beveger den seg 16,6...*60 m/min. Hvis omkretsen er ~0,6m, hvor mange ganger går 0,6 opp i 16,6...*60? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 6. september 2010 Del Skrevet 6. september 2010 Nerowulf: Sjekk enhetene. Hastighet / omkrets gir (m/s) /m = /s. Du har funnet ut at hjulet roterer med 28,22 runder per sekund, ikke per minutt. Gang med 60 så får du runder per minutt (rpm). Lenke til kommentar
Tunky Skrevet 15. september 2010 Del Skrevet 15. september 2010 Har lest og forberedt meg til min første fysikkprøve. Lenke til kommentar
Flin Skrevet 19. september 2010 Del Skrevet 19. september 2010 (endret) Så en episode av Roocketboom( ), der hun snakket om noe som jeg synes virket rart. Har noen hørt om det hun snakker om rundt 1:11? Prøvde å sjekke ut siden til Swinburne University of Technology, men fant ikke noe. EDIT: Fant det! http://arxiv.org/abs/1008.3907 EDIT2: Lett forklart her: http://astronomy.swin.edu.au/~mmurphy/res.html Synes det virker rart, skulle gjerne sett at det prøvde å forklare med det vi tror i dag, altså C er konstant osv, før de kommer med denne nye teorien. Hvis man ikke klarer å forklare det med vanlig teori så kanskje de er inne på noe revolusjonere. Endret 19. september 2010 av Flin Lenke til kommentar
Shifty Powers Skrevet 20. september 2010 Del Skrevet 20. september 2010 Driver å øve til mi første fysikkprøve no og lurer på det med avrunding og antal tal i svaret. Læraren vår har knapt gått gjennom det og har ofte anleis svar enn fasiten (for nøyaktig, for unøyaktig, eller ikkje på standardform osv.), så om noken kunne tatt ei oppklaring i desse reglane hadde det vert flott. Lenke til kommentar
Blodappelsin Skrevet 20. september 2010 Del Skrevet 20. september 2010 Kort sagt; Multiplikasjon og divisjon: Svar skal gis med like mange gjeldende sifre som det tallet som har færrest gjeldende sifre. Det samme gjelder for kvadrering og kvadratrøtter. Addisjon og subtraksjon: Nøyaktigheten i svaret bestemmes av det tallet som er minst nøyaktig (d.v.s. har færrest sifre etter desimaltegnet). I mellomregninger er det vanlig å bruke ett siffer mer enn i sluttsvar. Du kan for øvrig lese mer på http://www.ansatte.hitos.no/bjoern/jobb/Fysikk/Notater/Innledning.pdf under kap 1.4 Måleusikkerhet, antall sifre. Tror det skulle dekke det. Lenke til kommentar
Shifty Powers Skrevet 20. september 2010 Del Skrevet 20. september 2010 (endret) Okai. Så med faktorane 920 kg og 3,7 m/s^2, der svaret på kalkulatoren blir 3404 N. Skal eg då skrive dette som 3,4 * 10^3. Eller eventuelt 3,4 kN? Edit: dersom eg har faktorane 76,5 kg og 1,3 m/s^2. Blir då 0,75kN meir rett enn 750N? Har tal som sluttar på 0, for eksempel 750, i det tilfellet berre to gjeldande siffer, medan 0,75 har tre? Endret 20. september 2010 av Shifty Powers Lenke til kommentar
Blodappelsin Skrevet 20. september 2010 Del Skrevet 20. september 2010 Det stemmer. Nuller foran tallet telles ikke som gjeldende siffer. Derfor har 0,75 to gjeldende siffer. Om 750 har to eller tre gjeldende siffer er jeg faktisk ikke helt sikker på, og etter hva jeg kan se på nett er det litt forskjellige meninger. Jeg tror, legg merke til tror, at det kommer litt ann på konteksten det er i. I dette tilfellet tror jeg det har to gjeldende siffer, og det derfor ikke spiller noen rolle for nøyaktigheten sin del om du velger å skrive 0,75 kN eller 750 N. 751 derimot har tre gjeldende siffer. Lenke til kommentar
Flin Skrevet 20. september 2010 Del Skrevet 20. september 2010 Det er masse tråder for matte og fysikk assistanse. Er det ingen som har noe å komme med angående den utrolig kule linken jeg posta? Lenke til kommentar
Blodappelsin Skrevet 20. september 2010 Del Skrevet 20. september 2010 (endret) Jeg leste det, og synes det var spennende. Har dessverre ikke tid til å sette meg så inn i det akkurat nå. Det jeg synes var mest utrolig, var at av alle steder å oppdage noe sånt på, så var kotaku.com det første stedet jeg hørte om denne saken. Det er jo ikke akkurat fysikk de pleier å skrive om. Jeg tror det er litt tidlig å si så mye om det enda. Hvis det er slik at konstanter faktisk kan variere, så må jo mye fysikk revurderes. Som sagt, jeg har ikke satt meg inn i dette, men jeg er enig med deg. Jeg synes også det er litt rart. For å sitere to kommentarer fra kotaku; Maybe our ability to measure alpha in distant galaxies is what is not consistent? I'm guessing there's one of three possible explanations for this. 1 - The fluctuation is relative to the position of where they were measuring relative to the center-to-edge axis of the galaxy/universe and was changing based on some sort of doppler effect. 2 - Gravity from our sun, the center of our galaxy, planets in the way, etc. affected alpha. 3 - Something completely insane is about to be discovered. Honestly, I question the methodology, the precision/accuracy of the results, and potential faults in the data collection. Planets, solar systems, galaxies, and the universe are just too big to get measurements like this out of and maintain consistency. I'm not a theoretical physicist, but I am an optical engineer (so I have a good, deep understanding of the light/photons/wave theory parts of physics) and this just seems a little off. Edit: En liten feilsitering Endret 20. september 2010 av Blodappelsin Lenke til kommentar
Raspeball Skrevet 20. september 2010 Del Skrevet 20. september 2010 Det er masse tråder for matte og fysikk assistanse. Er det ingen som har noe å komme med angående den utrolig kule linken jeg posta? Leste gjennom den korte versjonen, og det var jo interessant lesing. Uten å komme med noen argumenter for hvorfor, så er jeg skeptisk til hva de mener å ha oppdaget. Men, jeg må inrømme at tanken om en slags dipol-struktur i er veldig interessant og ikke desto mindre mystisk. Et kjapt spørsmål: I artikkelen skriver de at , men skal det ikke egentlig være Plancks reduserte konstant (h-bar) der? Lenke til kommentar
Flin Skrevet 20. september 2010 Del Skrevet 20. september 2010 (endret) Tror nok du har rett i det ja, men h-bar er sikkert vanskelig å reprodusere i vanlig HTML. Skal prøve å lese artikkelen de har gitt ut i morgen. Virket ikke som om det var for avansert til at jeg kan forstå det. Om det stemmer at varierer, altså det er ingen målte feil eller forvrengninger av data på veien til jorda, så kan det jo være mange forklaringer på det. Kanskje høy massetetthet påvirker en av disse størrelsene. Synes kanskje det er mer sannsynlig at et eller annet påvirker lyset det ser på og får det til å se ut som tex]\alpha[/tex] varierer. Må vel lese artikkelen før jeg uttaler meg noe mer. Endret 20. september 2010 av Flin Lenke til kommentar
Blodappelsin Skrevet 20. september 2010 Del Skrevet 20. september 2010 (endret) Post gjerne linken her hvis du finner flere artikler de har utgitt. Har lest litt i den korte artikkelen av de to du postet tidligere. Veldig interessant så langt. Edit: typo Endret 20. september 2010 av Blodappelsin Lenke til kommentar
Tunky Skrevet 23. september 2010 Del Skrevet 23. september 2010 Har lest og forberedt meg til min første fysikkprøve. Og det gikk jo flott. 6. 1 Lenke til kommentar
Atmosphere Skrevet 23. september 2010 Del Skrevet 23. september 2010 (endret) Gratulerer. Trenger et spark i riktig retning her. Jeg har satt opp likningene mg-n=m*(v^2/r) for toppen, men det blir bare vas. På forhånd takk. Bilde 2010-09-23 20-00-32.tiff Endret 23. september 2010 av Jude Quinn Lenke til kommentar
Loff1 Skrevet 30. september 2010 Del Skrevet 30. september 2010 Et isolert system med gasspartikler tilføres varme, slik at trykket inne i systemet øker. Det får et stempel til å bevege seg oppover, og vi får dannet mekanisk energi. Hvor kommmer denne energien fra? Har temperaturen i gassen sunket, eller er det en annen måte dette må forstås på? Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 30. september 2010 Del Skrevet 30. september 2010 Et isolert system med gasspartikler tilføres varme, slik at trykket inne i systemet øker. Det får et stempel til å bevege seg oppover, og vi får dannet mekanisk energi. Hvor kommmer denne energien fra? Har temperaturen i gassen sunket, eller er det en annen måte dette må forstås på? Det er riktig slik du tenker. Temperaturen synker. Det lønner seg å tenke på atom/molekylnivå for å få en slags intuisjon for hva som skjer. Temperaturen er bare et mål for gjennomsnittshastighten til molekylene i gassen. Trykkraften en vegg utsettes for er kraften fra kollisjonen mellom veggen og molekylene. Derfor avhenger trykket av temperaturen. Stempelet opplever en kraft fra molekylene som kolliderer og begynner å akselerere, molekylene mister tilsvarende av sin mekaniske energi som stempelet mottar, dermed synker gjennomsnittshastigheten til molekylene og temperaturen synker. Det er utrolig hvor mye informasjon som ligger skjult i atomhypotesen. 1 Lenke til kommentar
Loff1 Skrevet 30. september 2010 Del Skrevet 30. september 2010 Mange takk for svar. Lenke til kommentar
PrincepBaker Skrevet 30. september 2010 Del Skrevet 30. september 2010 (endret) Et isolert system med gasspartikler tilføres varme, slik at trykket inne i systemet øker. Det får et stempel til å bevege seg oppover, og vi får dannet mekanisk energi. Hvor kommmer denne energien fra? Har temperaturen i gassen sunket, eller er det en annen måte dette må forstås på? Når det skjer en energioverføring til gasspartiklene (varme) øker den indre gjenomsnittlige kinetiske energien til partiklene. De vil da svirre rundt inni beholderen og støte mot veggene enda mer enn hva de gjorde før. Dette kan føre til mekanisk energi siden partiklene da "presser" på veggen. Endringen i systemets indre energi = arbeid utført + varme tilført. Delta U = W + Q W er positiv når arbeidet har blitt utført på systemet, Q er positiv når varme er blitt tilført. Nokså sikker på at det var slik fortegnene var, i alle fall. Rett meg hvis jeg husker feil. Endret 30. september 2010 av PrincepBaker Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå