Gå til innhold

Den Store Fysikk-tråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Var en laboppgave på universitetet.

Brukte en spole med et kjent vindingstall*areal og leste av en skalarverdi på en spenningsintegrator med en integreringskonstant, k.

mimetex.cgi?B=\frac{kDS}{NA}

 

Hvorav DS er den vi har avlest, mens de andre verdiene er oppgitt.

Jeg tenkte at magnetfeltet burde da være forholdsvis kraftig så nærme, siden det er kanskje 2-3 cm rom til å putte spolen inn, at det ikke er umulig at magnetfeltet er så kraftig. Men jeg har ikke noe forhold til Tesla, så det er vanskelig for meg å avgjøre. Jordas magnetfelt er ca 45 mikroTesla, altså litt mye mindre :p .

Lenke til kommentar

I følge min gamle VGS-fysikkbok er en sterk hesteskomagnet normalt på rundt 0,1T. Jeg vil tro den dere bruker er en oversize-verisjon av noe lignende, så ser ikke at 0,41T skal være unormalt høyt. De sterkeste magnetiske feltene produsert på Jorden, ligger på ca. 40T.

Lenke til kommentar

Postet på skoleforumet også

Trenger hjelp med 1c, fasiten står under, men jeg forstår den ikke.

 

http://www.uio.no/studier/emner/matnat/fys...ExV06_loesn.pdf

 

1c) Dersom en positiv punktladning +q plasseres i hulrommets sentrum, hva blir den totale ladningen på lederens indre og ytre overflater? Begrunn svaret.

 

Min løsning. Det kan ikke være noen ladning inni laderen ved likevekt så ladningen vil legge seg på utsiden. Men i fasiten står det at det bare er totalladningen som trenger å være null.

 

Jeg tenkte at om man bruker gausslov og det elektriske feltet er lik null så kan det ikke være noen ladning inni lederen siden man kan lage gaussflater overalt og uansett hvor liten overflate så må nettoladningen være null.

 

Hva er det jeg gjør feil?

Lenke til kommentar

Takk for svaret.

 

Jeg snakket med den ene fysikklæreren min, og han sa at utslag/amplitude var noe man "så bort i fra" (husker ikke ordrett hva han sa, men det var noe slikt) når det kommer til elektromagnetisk stråling. Så selv om de vil overlagre vil det ikke ha noen betydning for egenskapene ved strålingen?

Endret av KBØ
Lenke til kommentar

ok, takk for svar.

 

 

Finnes det noe fysikkforum med mer aktivitet? Har fysikkeksamen på fredag, og har ikke så mange som kan hjelpe meg med faget. ..

 

 

Løs oppgaven:

 

LØST!

 

 

To mol ideel gass varmes opp med konstant trykk fra 27 til 107 grader celsius.

 

Hvior mye arbeid utfører gassen?

 

Noen måte jeg kan finne volum 1 og 2 i dette tilfellet?

 

Da kan jeg iallfall bruke W = p(v2 - v1) formelen.

Endret av freerun
Lenke til kommentar
ok, takk for svar.

 

 

Finnes det noe fysikkforum med mer aktivitet? Har fysikkeksamen på fredag, og har ikke så mange som kan hjelpe meg med faget. ..

 

 

Løs oppgaven:

 

LØST!

 

 

To mol ideel gass varmes opp med konstant trykk fra 27 til 107 grader celsius.

 

Hvior mye arbeid utfører gassen?

 

Noen måte jeg kan finne volum 1 og 2 i dette tilfellet?

 

Da kan jeg iallfall bruke W = p(v2 - v1) formelen.

Finnes mange, men de fleste er vel hovedsaklig på engelsk.

http://www.physicsforums.com/ er det beste fysikkforumet jeg vet om.

http://www.fysikk.no/ er det eneste norske jeg vet om.

Lenke til kommentar

Noen som har ett tips om hvordan man kan forstå at rotasjonsmoment, spinn, angular momentum alltid er konservert?

 

Ta gjerne utgangspunkt i en bowlingkule som ved starten har kun translasjonsbevegelse, for så ved en viss strekning gå over til å rulle rent.

 

Friksjonskraften som virket fra kula på jorda. Vil ikke denne gi jorden rotasjon også?

 

SKal jeg dra anologien over til lineærmekanikk for bevegelse.

Fra å stå i ro(0 moment) til å starte så øker jeg min bevegelsesmengde. Men dette kan jeg jo kun få fordi jorden dytter på meg med en friksjonskraft. DA i motsatt tilfelle skulle en bowlingkule gi ifra seg bevegelsesmengde til jorda før den ruller rent?

 

Noen oppklaringer?

Lenke til kommentar

Analogier: Kraft (translasjon) - kraftmoment (rotasjon), bevegelsesmengde (translasjon) - spinn (rotasjon). Spinn 95de2fe45c8ce9deef85438d31928c57.png «er» jo lineær bevegelsesmengde om en gitt akse, den beskriver rotasjonstilstanden rundt aksen, og bevegelsesmengden er bevart. Hvis du ser litt matematisk på Newtons 2. lov for rotasjon, blir det greit å se at spinn er bevart:

 

3ad3048b49454bdae2e360bb276bb872.png.

 

Hastigheten er parallell med bevegelsesmengden, Torque_animation.gif

Endret av Imaginary
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...