Grix Skrevet 11. juni 2009 Del Skrevet 11. juni 2009 (endret) Jeg har et regnestykke/spørsmål dere må se på. Jeg har en grønn laserpenn, og det påstås at effekten er (inntil) 200mW. Jeg åpnet den og etter litt tid med multimeter og kabler fant jeg ut følgende: Spenning: 3V (2 AAA-batterier) Strøm som går gjennom kretsen mellom minuspolen til batteriet og "laser-elementet" : 90mA Motstand over "laser-elementet" uten batteriene: 30kΩ Merk at laseren ikke lyste når jeg tok strømmålingen, aner ikke hvorfor though. Kan dere på grunnlag av denne informasjonen regne ut total effekt til laseren og effekten til selve strålen? Helst med utregning også Alt dette er uvesentlig, det gir bare strøm til en IR-diode, og hver diode er forskjellig. Det som har noe å si for den grønne strålen er kvaliteten til krystallene inne i laseren og hvor godt de er plassert. Dessverre trenger du et LPM for å måle effekten. Endret 11. juni 2009 av Grix Lenke til kommentar
andesam Skrevet 12. juni 2009 Del Skrevet 12. juni 2009 (endret) men du kan i hvert fall måle hvor mye effekt dioden bruker. Om ikke jeg husker feil må du koble amperemeteret i serie med resten av kretsen. Kan bare måle spenning over elementer i en krets, ikke strøm. (eller er det motsatt? hehe) btw; for de som er interessert kan jeg anbefale "physics for for future president" forelesninger på youtube. Kurset er holdt av entusiastiske Richard Müller ved Berkley universitet i usa. link Faget er så godt som fritt for matte, bare verbal gjennomgang av aktuelle temaer, som de fleste har godt av å vite. Anbefales på det sterkeste! Endret 12. juni 2009 av andesam Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 12. juni 2009 Del Skrevet 12. juni 2009 (endret) Målte spenning (parallellt) over dioden og strøm i serie. total effekt var 700mW Endret 12. juni 2009 av khaffner Lenke til kommentar
andesam Skrevet 12. juni 2009 Del Skrevet 12. juni 2009 Virker ganske logisk egentlig, kan se for meg at det er en del større %-tap på "finelektronikk". Eventuelt kan måleutstyret være noe unøyaktig ved så små verdier, særlig hvis det er biltema el.? Lenke til kommentar
Zero- Skrevet 8. august 2009 Del Skrevet 8. august 2009 Hvordan regner man om fra Joule (kinetisk energi) til Kg? Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 8. august 2009 Del Skrevet 8. august 2009 (endret) Hvordan regner man om fra Joule (kinetisk energi) til Kg? E=mc^2 edit: dermed er E/c^2=m Endret 8. august 2009 av SirDrinkAlot Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 8. august 2009 Del Skrevet 8. august 2009 (endret) Hvordan regner man om fra Joule (kinetisk energi) til Kg? E=mc^2 Tuller du? Det er formelen for hvileenergi, som ikke er det samme som kinetisk energi. Formelen for kinetisk energi er: Altså: Men da må man ha farten i tillegg, siden kinetisk energi impliserer en viss bevegelse/fart. Kan spørsmålsstiller si mer spesifikt hvilken situasjon det er snakk om? Endret 8. august 2009 av A-Jay Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 8. august 2009 Del Skrevet 8. august 2009 Hvordan regner man om fra Joule (kinetisk energi) til Kg? E=mc^2 Tuller du? Det er formelen for hvileenergi, som ikke er det samme som kinetisk energi. Formelen for kinetisk energi er: Altså: Men da må man ha farten i tillegg, siden kinetisk energi impliserer en viss bevegelse/fart. Kan spørsmålsstiller si mer spesifikt hvilken situasjon det er snakk om? Du har rett, jeg leste bare "hvordan gjøre om energi til masse?" Underbevisstheten min ignorerte tydeligvis kinetisk Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 8. august 2009 Del Skrevet 8. august 2009 (endret) Hvordan regner man om fra Joule (kinetisk energi) til Kg? E=mc^2 Tuller du? Det er formelen for hvileenergi, som ikke er det samme som kinetisk energi. Formelen for kinetisk energi er: han er ute etter. Endret 8. august 2009 av Zeke Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 8. august 2009 Del Skrevet 8. august 2009 Hvordan regner man om fra Joule (kinetisk energi) til Kg? E=mc^2 Tuller du? Det er formelen for hvileenergi, som ikke er det samme som kinetisk energi. Formelen for kinetisk energi er: Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 8. august 2009 Del Skrevet 8. august 2009 Men vi må jo ikke slurve! Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 8. august 2009 Del Skrevet 8. august 2009 (endret) Vel, ja. Alikevel holder den klassiske likningen som en god approksimasjon for alle hastigheter mindre enn 0.5c, hvertfall for 0,25c. Nja, det er relativt betraktelig store avvik også ved 25 % av lysfarten. Det er vel vanlig praksis å droppe relativistisk korrigering når farten ligger under 10 % av lysfarten. Oppdatering: Ordet «relativt» var ikke akkurat det mest egnede her. Endret 10. desember 2010 av Imaginary Lenke til kommentar
Dragonforce99 Skrevet 13. september 2009 Del Skrevet 13. september 2009 Får ikke svaret mitt til å stemme: To kuler med massene 1,25 kg og 3,60 kg henger i to lange snorer. den lette kula blir trukket ut slik at sentrum i kula blir løftet 35,0 cm opp. Vi slipper så den lette kula, og den støter sammen med den tune kula i et elastisk og sentralt støt (de kolliderer i det den lette kula når det laveste punktet)a)Hvor stor fart har den lette kula like før den treffer den tunge kula? b)Hvor høyt opp kommer sentrum i den tunge kula når den svinger etter støtet? Fasit sier a)2,62 m/s og b)9,30 cm Lenke til kommentar
luser32 Skrevet 13. september 2009 Del Skrevet 13. september 2009 Bruk bevaring av energi da: Om du husker at h = 0,35m så får du riktig svar. Så kan du få lov til å tenke litt på b igjen. Lenke til kommentar
Dragonforce99 Skrevet 15. september 2009 Del Skrevet 15. september 2009 ok a er grei men b) sliter jeg veldig med. noen forslag? Lenke til kommentar
Stonemeister Skrevet 15. september 2009 Del Skrevet 15. september 2009 ok a er grei men b) sliter jeg veldig med. noen forslag? Du må finne farten på kule 2. Bruk bevaring av bevegelsesmengde (tror det heter det på norsk, har fysikk på engelsk... linear momentum) for å gjøre det. Da burde formlene for potensiell energi og kinetisk energi, samt bevaringsenergi være nok til å løse oppgaven. Lenke til kommentar
SpecialForce Skrevet 18. september 2009 Del Skrevet 18. september 2009 (endret) feil tråd Endret 18. september 2009 av SpecialForce Lenke til kommentar
vroomvroom007 Skrevet 24. september 2009 Del Skrevet 24. september 2009 En vanndispenser holder 2,2 L vann. Vannet er 4 grader Celcius. Jeg fyller på flasken min (0,7 L) med vann. Da er det igjen 1,5 L i vanndispenseren. Vanndispenseren fylles da automatisk med 0,7 L vann som er, si 6 grader C. En kompis av meg sier at siden det allerede var 1,5 L vann på 4 grader, vil vanndispenseren bruke MINDRE energi på å kjøle ned de nye 0,7 Litrene fra 6 grader til 4 grader. (altså det "stjeler" kulde fra vannet som allerede er der) Jeg sier at det ikke spiller noen rolle at det allerede var 1,5 L vann på 4 grader fra før i vanndispenseren. Når det "stjeler" kulde (jeg vet at det egentlig er det kalde vannet som stjeler varme) fra vannet som var der fra før, vil det vannet bli varmere. Og energien er lik. Hvem hadde rett? Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 24. september 2009 Del Skrevet 24. september 2009 Du har rett. Joda, fyller maskinen på med 0,7 liter vann med en temperatur på 6 grader (temperatur og mengde har ingenting å si her), så må den bruke like mye energi på å kjøle det ned til 4 grader. Når det "varme" vannet stjeler kulde (i realiteten er det det kalde vannet som mottar energi fra det varme vannet) fra det kalde vannet, blir det kalde vannet tilsvarende varmere. For eksempel lander hele miksen på ca. 5 grader, og du må nå kjøle en større mengde vann litt mindre. Det går altså opp i opp. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå