Velkopopovicky Skrevet 5. september 2008 Del Skrevet 5. september 2008 Hvorfor er I''0 0? Lenke til kommentar
storken Skrevet 8. september 2008 Del Skrevet 8. september 2008 F=k⋅x Her er F størrelsen på kraften, x er forlengelsen/forkortingen, mens k er en konstant som er typisk forden aktuelle fjæra. 1. Vis at da kan den potensielle energien i en forlenget/forkortet fjær skrives som Ep=0,5⋅k⋅x² (Tips: Tegn en (x,F)-graf og bruk definisjonen på arbeid) Får ikke til denne delen av en fysikkoppgave, noen som kan hjelpe meg litt her? Lenke til kommentar
Swolebraham Lincoln Skrevet 8. september 2008 Del Skrevet 8. september 2008 Har et lite spørsmål jeg lurer på, hva er det som avgjør hvor mange maksimaer det dannes når man gjør Youngs dobbeltspalteforsøk? Lenke til kommentar
kyrsjo Skrevet 8. september 2008 Del Skrevet 8. september 2008 F=k⋅x Her er F størrelsen på kraften, x er forlengelsen/forkortingen, mens k er en konstant som er typisk forden aktuelle fjæra.1. Vis at da kan den potensielle energien i en forlenget/forkortet fjær skrives som Ep=0,5⋅k⋅x² (Tips: Tegn en (x,F)-graf og bruk definisjonen på arbeid) Får ikke til denne delen av en fysikkoppgave, noen som kan hjelpe meg litt her? Arbeid = kraft* vei = \int_0^x F(x) dx Lenke til kommentar
Cucumber Skrevet 9. september 2008 Del Skrevet 9. september 2008 Har et lite spørsmål jeg lurer på, hva er det som avgjør hvor mange maksimaer det dannes når man gjør Youngs dobbeltspalteforsøk? Hvis jeg ikke tar helt feil så blir antall maksimaer d\λ (må sikkert rundes ned til nærmeste hele tall). Interferensformelen sier at d*sin A = n*λ. Etter som du kommer lenger ut (altså maksima med høyere nr) vil vinkel A gå mot 90 og sin A mot 1. Man gjør litt om på formelen og får n = d\λ. Lenke til kommentar
storken Skrevet 9. september 2008 Del Skrevet 9. september 2008 F=k⋅x Her er F størrelsen på kraften, x er forlengelsen/forkortingen, mens k er en konstant som er typisk forden aktuelle fjæra.1. Vis at da kan den potensielle energien i en forlenget/forkortet fjær skrives som Ep=0,5⋅k⋅x² (Tips: Tegn en (x,F)-graf og bruk definisjonen på arbeid) Får ikke til denne delen av en fysikkoppgave, noen som kan hjelpe meg litt her? Arbeid = kraft* vei = \int_0^x F(x) dx Selfølgelig, takker Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 30. september 2008 Del Skrevet 30. september 2008 En liten oppgave for dere Fysikere: Hvor stor diameter må en fallskjerm laget av søppelsekk være for å holde et 200 grams objekt med liten luftmotstand på rundt 2 m/s. Eller for å vri litt på det hele: Hvor fort vil et objekt på 200g falle med en fallskjerm av samme materiale med en diameter på 36 cm? Trenger dere flere faktorer enn masse, diameter og hastighet for å løse dette? Lenke til kommentar
kyrsjo Skrevet 1. oktober 2008 Del Skrevet 1. oktober 2008 Ja, det trenger vi - f.eks lufttetthet, hvordan den er formet etc. - men likevel tror jeg ikke jeg kunne å greie å regne det ut (iallefall ikke uten bruk av seriøse datasimuleringer). Jeg vil nok rett og slett anbefale deg å teste! Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 1. oktober 2008 Del Skrevet 1. oktober 2008 Tja, hva er lufttettheten i Akershus ved ca 10 grader? Formen på fallskjermen er som dette. Lenke til kommentar
kyrsjo Skrevet 1. oktober 2008 Del Skrevet 1. oktober 2008 Igjen: http://en.wikipedia.org/wiki/Navier_Stokes Ikke f. om jeg løser det der for deg! Test! Eksperimenter! Hva skal du med det forøvrig? Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 2. oktober 2008 Del Skrevet 2. oktober 2008 Ok, da har jeg et nytt spørsmål: Jeg vil lage en enkel "trykkluft-kanon". Enkelt og greit et rør som kobles til en kompressor med tank, så fyrer man løs ved å vri på en ventil. Her kommer spørsmålet. La oss si at kompressoren klarer å levere ca 9 bar i 2 sekunder, lenger trengs kanskje ikke å blåse. Røret har en indre diameter på 3cm og en lengde på 1.5 meter. Prosjektilet er en sylinder med ytre diameter på ca 2.6cm og 18cm lengde, og veier 250gram. Kan dere regne ut hvor høyt den vil fly hvis den blir skutt rett opp? Eller bare gi meg et grovt estimat? Lenke til kommentar
kyrsjo Skrevet 2. oktober 2008 Del Skrevet 2. oktober 2008 Angående den første: Lag deg en fallskjerm, et lodd på 200 g (?), og klatre opp på en høy bygning. Kast den utfor. Ta tiden. Skriv ned. Gjennta eksperimentet. Lag histogram over resultatene. Igjen: Det der bør du ta til spesialister (datasim.), men prøv om du kan greie å måle krafta på prosjektilet som en funksjon av vindhastigheta i røret - i allefall sånn grovt (kommer til å bli masse masse feil i beregningen uansett, pga. du må egentlig ta hensyn til at når prosjektilet beveger seg så påvirker det vinden pga. trangt rør, luftmotstanden når den først er skutt ut (som igjen avhenger av orienteringen i lufta, som igjen avhenger av rotasjonen til prosjektilet) etc. etc. etc. Konklusjon: Luftmotstand er evig grisete å regne på! Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 2. oktober 2008 Del Skrevet 2. oktober 2008 Dere kan ikke gi meg et omtrentlig estimat? 1 meter, 50 meter, ikke lift-off eller hva vil kanskje skje? Lenke til kommentar
kyrsjo Skrevet 2. oktober 2008 Del Skrevet 2. oktober 2008 Ikke på stående fot nei. Men om du kan henge den i en kraftmåler, blåse vind på den (og måle vindstyrken), slik at vi i allefall får en idé om hvor stor friksjonen mot luften er ved ulike vindhastigheter, så kanskje... Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 12. oktober 2008 Del Skrevet 12. oktober 2008 Jeg vet akselerasjonen og massen til et objekt som faller. Jeg vet den konstante hastigheten til det samme objektet som faller, men som er bremset av en fallskjerm. Kan jeg finne ut bremsekraften til fallskjermen? Lenke til kommentar
Raspeball Skrevet 12. oktober 2008 Del Skrevet 12. oktober 2008 Trenger sårt hjelp til en fysikkoppgave. Oppgaveteksten lyder som følger: En kjede med svært mange små ledd henger utover en bordkant. Kjedens totale lengde er l, massen er m og en lengde y henger til enhver tid utenfor bordkanten. Kjeden holdes initielt i ro med en lengde y=c utenfor bordkanten. Så slippes den og begynner å gli med hastighet v(y). Figuren viser kjeden, men antall ledd er atskillig større, slik at du kan regne bitene for infinitesimale (figur er lagt som vedlegg). a) Vi antar at det ikke er friksjon mellom kjeden og den horisontale bordflaten. bestem hastigheten v(l) til kjeden i det siste ledd glir over bordkanten. Jeg sliter! Tenker i retning integrasjon og energibevaring. Tyngden til den delen som henger utenfor blir jo bare større og større, ettersom flere og flere ledd faller utenfor. Det er jo denne tyngden som virker slik at den delen av kejden som er igjen oppå bordet akselereres og får fart. Jeg får likevel ikke til å stille opp noe ordentlig uttrykk for v(l), men fasiten sier: v= sqrt(g/l(l^2 - c^2)) På forhånd hjertelig takk for all hjelp Lenke til kommentar
kyrsjo Skrevet 12. oktober 2008 Del Skrevet 12. oktober 2008 Jeg vet akselerasjonen og massen til et objekt som faller.Jeg vet den konstante hastigheten til det samme objektet som faller, men som er bremset av en fallskjerm. Kan jeg finne ut bremsekraften til fallskjermen? Jupp. Newton sier at når hastigheten er konstant, så er er sum krefter lik null. Kreftene er her gitt ved bremsekrafta - tyngdekrafta, altså er bremsekrafta (i dette tilfellet!) gitt ved | F_break | = | F_g | = m*g Merk at bremsekrafta avhenger av alt mulig rart, kanskje tom. ikke bare hastigheten nå, men også tilstanden til systemet for et par sekunder siden... Lenke til kommentar
luser32 Skrevet 11. november 2008 Del Skrevet 11. november 2008 Noen som har vært med på fysikk-ol i år? Var litt hard synes jeg, spesielt elektrisitet var bingo only^^ Fikk 19 poeng, men aner ikke hva maks er though... Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 11. november 2008 Del Skrevet 11. november 2008 Hvilke forsøk innen termofysikk kan man gjøre på skolen; som ikke er altfor vanskelige, men som gir lærern et godt inntrykk? Jeg tenkte å demonstrere P*V=nRT i praksis og med teori. For eksempel temperaturen på spraydeodorant idet det slippes ut av boksen, og volumet til gassen i boksen og i friluft. Hva annet kan jeg gjøre? Lenke til kommentar
GeO Skrevet 11. november 2008 Del Skrevet 11. november 2008 Enkel demonstrasjon av pV = nRT: Fyll en flaske (jeg har prøvd dette med en glassflaske på ca. 1 liter, men en brusflaske på 1,5 liter burde vel gå bra) med varmt vann fra springen. Tøm dette ut når flasken er blitt god og varm, og tre en ballong over flasketuten. Når flasken og den varme luften inni etter hvert kjøles ned, vil ballongen suges inn gjennom flasketuten og "blåses opp" inne i den. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå