Den Store Fysikk-tråden

SirDrinkAlot · 27. mars 2012

Jeg har en Lagrangefunksjon $L(q_1,q_2)$ . $q_1$ er et syklisk koordinat. Og derfor er jo det kanoniske momentet konjungert til $q_1$ , $chart?cht=tx&chl=\Pi_{q_1}$ , konstant. Nå kan jeg jo selvfølgelig bruke det til å fjerne $q_1$ fra bevegelseslikningen, men siden $chart?cht=tx&chl=\Pi_{q_1}$ også inneholder $q_2$ , kan jeg da bruke det til å fjerne $q_2$ istedet?

Ble litt usikker siden læreboka ikke sier noe eksplisitt om det, men det virker jo bare rimelig, siden $chart?cht=tx&chl=\Pi_{q_1}$ er konstant...

Hvis du har at $chart?cht=tx&chl=\Pi_{q_1} = f(q_2)$ , så kan du, som du selv begrunner, gjøre det slik.

Et lite spørsmål: Det kan hende det er bare misforståelse i notasjonen, men hvordan kan $q_1$ være syklisk når Lagrangefunksjonen din, slik jeg forstår det, kun avhenger av koordinatene, $chart?cht=tx&chl=q_{1} , q_{2}$ , og ikke deres tidsderiverte?

Den avhenger selvsagt av $chart?cht=tx&chl=\dot{q}$ også, bare jeg som glemte meg. Det konjungerte momentet er en funksjon av $q_1$ , og $q_2$ .

Jann. · 10. oktober 2013

~~Hei, jeg er bittelitt usikker på denne:~~

~~En gutt kaster en ball rett oppåver med en fart lik 12m/s. Gutten står på en balkong 8.5m over bakken.~~

Jeg har funnet spørsmål a, men b unders jeg litt.

b, Nårtid er ballen i en høyde 5.0m over balkongen, og hva er farten da?

Glem det. Fant det ut.

Endret 10. oktober 2013 av Jann.

Nedward · 11. desember 2013

Gitt at man har to klosser på et skråplan som er forbundet med en snor, der den med mest masse og friksjon er øverst, og den med minst masse og (ingen)friksjon er nederst.

Hva er framgangsmåten for å finne snordraget?

Jeg har så langt beregnet akselerasjonen til hver av klossene, men jeg sliter når jeg prøver å finne ut hva snora gjør hele systemet.

Flin · 12. desember 2013

Veit du friksjonskoeffisienten til den øverste klossen? I såfall burde kan du regne ut friksjonskraften ved hjelp av normalkraften.

-trygve · 12. desember 2013

Hvis jeg forstår oppgaven riktig glir klossene nedover på en slik måte at tauet hele tiden er stramt, og at de dermed må ha samme fart og akselerasjon. Etter å ha innsett det burde du ha kommet et langt stykke videre :-) Men du trenger fremdeles å vite friksjonskoeffisienten eller størrelsen på friksjonskraften.

Nedward · 12. desember 2013

Det stemmer. Bakre klosse er tregere. Første klosse har ingen friksjon.

Da bør jo snordrag være lik friksjonskraften til bakerste klosse?

Tepose. · 14. januar 2015

Om et legeme i romtemperaturen 20C har temperaturen 30C, er det en måte å regne hvor mye energi som befinner seg i dette legeme? Hvilke andre faktorer spiller inn her?

Endret 14. januar 2015 av Tepose.

Simen1 · 14. januar 2015

Om et legeme i romtemperaturen 20C har temperaturen 30C, er det en måte å regne hvor mye energi som befinner seg i dette legeme? Hvilke andre faktorer spiller inn her?

Hva er den spesifikke varmekapasiteten i legemet (kJ/kg*K) og hvor mye stoff er i dette legemet (kg). Skal det regnes termisk energi i forhold til romtemperatur eller i forhold til 0K? Hvis det befinner seg noen faseover mellom 30'C og referansetemperaturen hva er spesifikk entalpi (fordampningsvarme, smeltevarme, etc i kJ/kg) for disse faseovergangene?

(evt. bytt ut kg med mol)

Endret 14. januar 2015 av Simen1

Tepose. · 14. januar 2015

Om et legeme i romtemperaturen 20C har temperaturen 30C, er det en måte å regne hvor mye energi som befinner seg i dette legeme? Hvilke andre faktorer spiller inn her?
Hva er den spesifikke varmekapasiteten i legemet (kJ/kg*K) og hvor mye stoff er i dette legemet (kg). Skal det regnes termisk energi i forhold til romtemperatur eller i forhold til 0K? Hvis det befinner seg noen faseover mellom 30'C og referansetemperaturen hva er spesifikk entalpi (fordampningsvarme, smeltevarme, etc i kJ/kg) for disse faseovergangene?

(evt. bytt ut kg med mol)

Takk for svar. Er jeg inne på noe her? Fant formelen på nettet.

(http://www.fysik-c.com/home/2-energiformer-og--omsaetninger/2-3-termisk-energi)

Jeg skal finne ut hvor mye energi en venn av meg har lagt igjen i dolokket når han er ferdig.

E = c · m · ΔT

Varmekapasitet polyeten (plast)=+-2,6

E = 2,6 x 0,5kg (massen av dolokket) x (30C i dolokket - 20C i rommet)

Energi i dolokket = 13 Joule

Endret 14. januar 2015 av Tepose.

Simen1 · 14. januar 2015

Det ser riktig ut, men 0,5 kg hørtes lite ut for et dolokk. Har du veid det? Har du bare veid tuppen mens leddet i bakkant tar andre halvdelen av vekta?

Med det samme du er inne på det, regn på hvor mye varme som må til for å varme opp det nyfylte vannet (ca 8 liter) i sisterna fra kaldtvannstemperatur (ca 4 grader) til baderomtemperatur (ca 24 grader).

Sammenlign med de 13 kJ som avgis til lokket/ringen.

Tepose. · 14. januar 2015

Det ser riktig ut, men 0,5 kg hørtes lite ut for et dolokk. Har du veid det? Har du bare veid tuppen mens leddet i bakkant tar andre halvdelen av vekta?

Med det samme du er inne på det, regn på hvor mye varme som må til for å varme opp det nyfylte vannet (ca 8 liter) i sisterna fra kaldtvannstemperatur (ca 4 grader) til baderomtemperatur (ca 24 grader).

Sammenlign med de 13 kJ som avgis til lokket/ringen.

Grunnet de hygieniske forholdene har jeg kun angitt en masse på dolokket. Er et tynt og pinglete lokk, men jeg kunne kanskje regnet med 1kg.

Spesifikk varmekapasitet er oppgitt i (kJ/kg K)*, så svaret blir vel i J og ikke kJ?

Så til vannet ditt

E = 4,18 (vann) x 8kg x (20C i toalettlokalet - 4C i tilført vann) = 535,04J

Seems legit?

Endret 14. januar 2015 av Tepose.

Simen1 · 14. januar 2015

Spesifikk varmekapasitet er oppgitt i (kJ/kg K)*, så svaret blir vel i J og ikke kJ?

Nei, det blir kJ. Kontrollregn gjerne benevningene.

x kJ/(kg*K) * y kg * z K = xyz kJ

Grønt over brøkstreken går mot grønt under. Tilsvarende med rødt. Vil du ha resultatet i J kan du erstatte k med tre ekstra nuller i tallet x.

Med andre ord 13 kJ = 13 000 J og 535,04 kJ = 535 040 J.

Endret 14. januar 2015 av Simen1

Marhha · 19. februar 2015

Hei! Trenger hjelp med denne oppgaven:

Fisjon av 1 gram uran gir omtrent 10^11 J energi.

Kontroller at 1 gram uran gir like mye energi som når 100 000 tonn vann faller 100 meter.

Jeg forstår ikke hvordan jeg skal finne ut hvor mye energi som blir frigitt når 100 000 tonn vann faller 100 meter, når jeg ikke vet fart eller tid til vannet som faller..

-trygve · 19. februar 2015

Potensiell energi på grunn av tyngdekraften er et nyttig stikkord her.

Ljóseind · 28. mars 2015

Jeg sitter og regner litt på massesentre. Jeg lurer på om det er noen som vet betegnelsen på følgende størrelse (både og norsk og engelsk ville vært til hjelp):

La oss si vi har partiklene med masser $chart?cht=tx&chl=m_{1},\ m_{2},\ \ldots \ ,\ m_{N}$ og posisjoner $chart?cht=tx&chl=r_{1},\ r_{2},\ \ldots \ ,\ r_{N}$

Center of mass = $chart?cht=tx&chl=\frac{1}{M}\sum_{i=1}^{N} m_{i}r_{i}$

der $chart?cht=tx&chl=M = \sum_{i = 1}^{N} m_i$

~~(søren, fantes det ikke en funksjon for å skrive i LaTeX her på forumet før?!)~~ Fant det her hvis noen andre skulle trenge det: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1080165&hl=

I alle fall, er det noen som vet et ord for størrelsen: $chart?cht=tx&chl=\sum_{i = 1}^{N}m_{i}r_{i}$ ? Mener å huske en som kunne litt klassisk mekanikk kalte det noe med "impuls", ,men jeg kommer ikke på hva det var.

Endret 29. mars 2015 av Ljóseind

Skrapelodd · 24. april 2015

Har eit spørsmål ang. torsjon.
Om du har ein aksel festa til ein motor i eine enden, eit tannhjul ved L1 og eit tannhjul i enden, L2, vil all torsjon forsvinne i tannhjulet ved L1, eller er torsjonen likt fordelt på begge tannhjula?

ole_marius · 9. oktober 2015

Hei, prøver å kjøre ode45 pakken i mathlab for å løse en fysikkopgave.

Info oppgave:

pendel består av et punktformet legeme som glir på et underlag. Underlaget har form som del av en sirkel med radius r = 1 m.

Vi legger på en glidefriksjon mellom legeme og underlag, friksjonskraften er gitt ved f = µn der µ er friksjonskoeffisienten og n er normalkraften på legemet.

jeg vet da at diff ligningen blir:

-g/r(sin(θ)+µcos(θ)= dobbelderiverte "θ"

Har laget scripte myfunc2t:

function dtheta = myfunc2 (t,theta);
  	g=9.81;
    L=1;
    (u)=0.1;
    
  		dtheta = [0 ; 0];
 		dtheta(1) = theta(2);
  		dtheta(2) = -g/L*(sin(theta(1))-(u).*cos(theta(1)));
  end

kjører så kommandoen:

[t,theta] = ode45(@myfunc2,[0 15],[1.5708 ; 0]);

og ender opp med feilmeldingen:

Error using feval
Error: File: myfunc2.m Line: 4 Column: 8
The expression to the left of the equals sign is not a valid target for an assignment.

Error in odearguments (line 88)
f0 = feval(ode,t0,y0,args{:});   % ODE15I sets args{1} to yp0.

Error in ode45 (line 114)
[neq, tspan, ntspan, next, t0, tfinal, tdir, y0, f0, odeArgs, odeFcn, ...

noen kloke sjeler som vet hva jeg skal endre på?

Endret 9. oktober 2015 av ole_marius

Flin · 14. oktober 2015

noen kloke sjeler som vet hva jeg skal endre på?

Er lenge siden, heldigvis, jeg har drevet med mattlab, men den (u) = 0.1 ser veldig rar ut.

Kan lønne seg å lese feilmeldingene du får, les og google de.

ole_marius · 16. oktober 2015

Det at jeg ikke kan programmering, gjør at jeg ikke vet hva feilmeldingene antyder. Fikk noen i klassen til å gå over scriptet istedenfor.

Flin · 16. oktober 2015

Det at jeg ikke kan programmering, gjør at jeg ikke vet hva feilmeldingene antyder. Fikk noen i klassen til å gå over scriptet istedenfor.

Kanskje en fordel å lære seg det.

Den Store Fysikk-tråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer