Mer attraktiv før vi ble sammen?

[prada8]

Før jeg og kjæresten ble sammen syntes han at jeg var veldig attraktiv, han idyliserte meg og gav meg mye komplimenter (han kommenterte småting, merket når jeg gjorde noe annerledes osv). Det var tydelig at han var forelsket, og at han var fornøyd med mitt ytre. Det varte ca 4 mnd ut i forholdet, men etterhvert sluttet det. Jeg har ikke blitt mindre attraktiv, men det virker nesten som har syns det. Han kan ofte kommentere andre damer, på samme måte som jeg vet andre gutter kan kommentere meg. Men han kommenterer sjeldent mitt utseende. Er dette helt normalt, er vi bare blitt såpass vant til hverandre at jeg ikke kan forvente å bli smigret slik som før?

[Tommy T]

du kan nok regne med at dette er ganske normalt, sansynligvis tenker han ikke over det engang. Nevn problemstillingen for ham så forstår han sikkert

[Snublefot]

Kjæresten min er overraskende nok like flink til å gi meg komplimenter etter 2,5 år som han var de første ukene vi var sammen. Noe jeg setter enormt pris på. Men jeg ser at det er utrolig mange som glemmer dette. Jeg tror egentlig det er fordi han er flink til å huske på å si de småtingene, fordi han vet jeg setter pris på å høre det.

 

I tillegg, ikke minst, er jeg flink til å si det samme. Er mange jentekjærester der ute som klager over manglende komplimenter, men aldri gir noen selv. Går begge veier dette her

[Saykin]

Før jeg og kjæresten ble sammen syntes han at jeg var veldig attraktiv, han idyliserte meg og gav meg mye komplimenter (han kommenterte småting, merket når jeg gjorde noe annerledes osv). Det var tydelig at han var forelsket, og at han var fornøyd med mitt ytre. Det varte ca 4 mnd ut i forholdet, men etterhvert sluttet det. Jeg har ikke blitt mindre attraktiv, men det virker nesten som har syns det. Han kan ofte kommentere andre damer, på samme måte som jeg vet andre gutter kan kommentere meg. Men han kommenterer sjeldent mitt utseende. Er dette helt normalt, er vi bare blitt såpass vant til hverandre at jeg ikke kan forvente å bli smigret slik som før?

Unnskyld, men dere høres ut som en venn av meg og dama hans. Han driver og kommenterer andre damer hele tida, rett foran henne, tror de begge er sammen med hverandre på dette tidspunktet fordi de er redde for at de ikke kommer til å finne noen andre hvis de slår opp. Han unngår alle konfrontasjoner med henne, men ta det opp med han. Det er nok det beste, hvis han ikke skjerper seg så er det bare å smakke han i bakhuet og si at du ikke kommer til å se han igjen til han skjerper seg!

 

Men om det er normalt eller ikke så vet jeg ikke, personlig så legger jeg alltid merke til nye ting uansett hvor lenge jeg har vært sammen med en, venn eller kjæreste. Selv om det er stort eller lite, jeg er ganske observant og nysgjerrig så det hjelper ivertfall

Endret 30. mars 2008 av Saykin

[notalive]

Det kan kanskje tenkes at man vender seg til å ha sin kjære rundt seg, og dermed etter hvert begynne å ta h*n for gitt. Jeg er i hvert fall veldig redd for å ta damen min for gitt, selv om jeg av og til gjør det.

 

Har du tatt det opp med kjæresten din? Slike ting burde man snakke om, slik at man ikke går å tenker på det stadig vekk. Det bidrar ikke til noe positivt.

Endret 30. mars 2008 av notalive

[prada8]

Hvordan skal jeg nevne dette for han, det virker jo litt sært? "Jeg synes du skal gi meg komplimenter oftere". Jeg vil jo ikke at han skal gjøre det fordi jeg ber han om det, men fordi han selv vil. Det er ikke slikt at han aldri sier noe positivt til meg, og det er heller ikke slik at jeg kjenner meg igjen i det paret du beskriver, Saykin. Det er mer sånn at hvis jeg feks pynter meg ekstra en dag på skolen, så legger alle merke til det bortsett fra han, og han er den eneste jeg bryr meg om skal merke det, hvis dere skjønner? Dette er ikke et kjempestort problem, bare lurte på hvordan andre hadde det. Jeg må si at jeg er ekstremt heldig når det gjelder hans forhold til andre jenter. Som han selv sa her om dagen: Alle merker at jeg er i et forhold, nettopp fordi jeg lar dem vite det.

 

Snublefot: Jeg er flink til å gi komplimenter selv, ellers hadde jeg ikke klaget.

Notalive: Du har nok helt rett.

Endret 30. mars 2008 av prada8

[notalive]

Å ta opp noe slikt er alltid vanskelig. Jeg synes i hvert fall det. Er det noe som plager meg, så er jeg veldig forsiktig med å ta det opp med damen. Man må prøve å unngå at partneren føler at h*n blir angrepet.

 

Det er ikke alltid like lett.

 

Det er kanskje ikke et stort problem, men det er noe som irriterer deg. Nå vet ikke jeg hvor ofte/flinke dere er til å snakke om slikt, men hvis du spør om han har tid til å høre deg forklare situasjonen, så tror jeg nok han tar seg tid til det. Samtidig sier du at du er småredd for å snakke om det(Hvis du er det, så klart), ettersom du er redd han kan bli sint eller såret.

 

Og jeg er enig i at å si at du vil ha flere komplimenter blir sært, og jeg personlig ville helst hørt det på en annen måte. Det er vel mer det at du føler at han ikke bryr seg. Selv om han gjør det trenger det ikke vises. Det kan tenkes at han spør deg om råd til hvordan han kan vise det bedre.

 

Alternativt kan du jo spørre ham om hva han synes om eventuelle forandringer du gjør, som han ikke legger merke til.

[Snublefot]

Jeg ville bare sagt det rett fram jeg. Som vi alle vet så er ikke gutter synsk. Vi tror gjerne de vil forstå oss når vi hinter fram, og så blir vi irritert når de ikke tar greien. Bare si det. Da slipper du å tenke noe mer på det og han slipper en halvsur kjæreste noen dager.

[notalive]

Det er sant som du sier, Snublefot. Det er utrolig irriterende når jenter nekter å forklare hva gutten har gjort galt. Det er kanskje en selvfølge at gutten skal skjønne det, men det hjelper ikke. Sier han at han ikek vet hva han har gjort galt, så mener han det sannsynligvis.

[Snublefot]

Hadde dere blitt litt flinkere til å legge merke til signalene en jente sender ut så hadde det kanskje vært et lite håp. Men siden de aller fleste gutter ikke er så flink til dette så er det bare lettere å si det rett ut enn å gå rundt grøten i ukesvis.

[notalive]

Det er ikke så lett. Ettersom menn var på jakt før, måtte de ikke vise følelser ettersom det ville vært et tegn på svakhet. I dag er ikke dette lengre et behov, men instinktet henger igjen. Damene passet hiet/barna/resten av gruppen, og måtte dermed forstå følelser bedre for å oppdage forandringer rundt hjemplassen.

 

Kilde: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=129303

 

Det står mye interessant i den boken. Anbefales.

 

Jeg skulle gitt mye for å forstå jenters tenkemåte/følelser. Eneste jeg føler jeg kan gjøre nå, er å spørre presise og konkrete spørsmål, og på den måten få vite hva hun tenker/føler.

 

Edit: Jeg er klar over at det kanskje kan føre til litt unødvendig mas, så prøver å se an saken hvorvidt jeg "maser" ekstra om hennes mening.

Endret 30. mars 2008 av notalive