Jesus som venn?

[kjetil02]

Hva skulle det vært?

[Imsvale]

Timotei har jeg ikke noe forhold til, så det var bare såvidt jeg tok den (heia Google og Wikipedia!).

 

Jeg murer ute, i stadig høyere grad, muligheten for at det finnes en Gud, av mange, mange årsaker som kan leses i de mange andre trådene jeg har postet i her (gidder ikke gjenta meg selv). Muligheten for en personlig Skybert er en annen sak (dermed en metaforisk Gud eller Jesus om du vil), og da ønsker jeg å analysere og finne ut av dette, for eventuelt å finne en bedre måte på lang sikt.

 

Utover det, what he said (han ordlegger seg så mye bedre enn meg ):

 

Dette har jeg litt lyst til å svare på: Det jeg murer inne er følelsen av selvkontroll, verdi og tilstedeværelse, og den vanskeligere definerbare følelsen av å være meg. For å beholde disse vil jeg mure ute fristelsen til å la seg rive med av massehysteri, en "søken" etter et eller annet som jeg ikke aner hva er (se en annen tråd), fristelsen til selvbedrag på grunnlag jeg ikke respekterer, aksepterer eller trenger. Det er av samme grunn jeg unngår avhengighetsskapende substanser.

Din tur.

[Gjest Bruker-95147]

Før vi begynner å bygge murer så vil jeg spørre deg: Hva murer du ute og hva murer du inne?

 

Dette har jeg litt lyst til å svare på: Det jeg murer inne er følelsen av selvkontroll, verdi og tilstedeværelse, og den vanskeligere definerbare følelsen av å være meg. For å beholde disse vil jeg mure ute fristelsen til å la seg rive med av massehysteri, en "søken" etter et eller annet som jeg ikke aner hva er (se en annen tråd), fristelsen til selvbedrag på grunnlag jeg ikke respekterer, aksepterer eller trenger. Det er av samme grunn jeg unngår avhengighetsskapende substanser.

 

Går du samtidig glipp av noe for din egen beskyttelse?

 

Edit: Du sier noe om hva du murer inne, men hva murer du ute?

 

Jeg har sans for hva du skriver, og fikk lyst til litt drodling.

 

"Dette har jeg litt lyst til å svare på: Det jeg murer inne er følelsen av selvkontroll, verdi og tilstedeværelse, og den vanskeligere definerbare følelsen av å være meg(den er grei). For å beholde disse vil jeg mure ute fristelsen til å la seg rive med av massehysteri(ditt ord er negativt, andre vil kanskje si "begeistring"), en "søken" etter et eller annet som jeg ikke aner hva er (se en annen tråd), fristelsen til selvbedrag(overbevisning) på grunnlag jeg ikke respekterer(forstår ikke), aksepterer eller trenger(vet faktisk ikke hva jeg trenger). Det er av samme grunn jeg unngår avhengighetsskapende substanser(religion er avhengighetsskapende).

"

Endret 29. mars 2008 av Bruker-95147

[Gjest Bruker-95147]

Timotei har jeg ikke noe forhold til, så det var bare såvidt jeg tok den (heia Google og Wikipedia!).

 

Jeg murer ute, i stadig høyere grad, muligheten for at det finnes en Gud, av mange, mange årsaker som kan leses i de mange andre trådene jeg har postet i her (gidder ikke gjenta meg selv). Muligheten for en personlig Skybert er en annen sak (dermed en metaforisk Gud eller Jesus om du vil), og da ønsker jeg å analysere og finne ut av dette, for eventuelt å finne en bedre måte på lang sikt.

 

Utover det, what he said (han ordlegger seg så mye bedre enn meg ):

 

Dette har jeg litt lyst til å svare på: Det jeg murer inne er følelsen av selvkontroll, verdi og tilstedeværelse, og den vanskeligere definerbare følelsen av å være meg. For å beholde disse vil jeg mure ute fristelsen til å la seg rive med av massehysteri, en "søken" etter et eller annet som jeg ikke aner hva er (se en annen tråd), fristelsen til selvbedrag på grunnlag jeg ikke respekterer, aksepterer eller trenger. Det er av samme grunn jeg unngår avhengighetsskapende substanser.

Din tur.

 

Morsomt!

Hva gjør man når man murer seg selv inne? Gjør man seg utilgjengelig for andres mulighet til å såre en? Er redsel for å bli såret større enn å oppfatte nye ting slik at redselen hindrer ens egen utvikling?

[kjetil02]

Jeg er enig at "begeistring" er et bedre ord, men jeg er ikke så sikker på at jeg vil bytte ut "selvbedrag" med "overbevisning", fordi fristelsen til selvbedrag betyr det jeg mente. Når jeg snakker om grunnlag jeg ikke respekterer, er det kanskje prematurt å stille det opp i starten av oppramsingen siden det kommer som en konsekvens av en analyse av grunnlaget. At jeg sier at jeg ikke trenger dette "et eller annet" handler om at jeg søker en "sannhet", eller i det minste en virkelighetsforklaring jeg kan stole på, som udogmatisk kan settes på prøve og forandres ved behov. At religion er avhengighetsskapende tror jeg du har helt rett i.

 

 

Ellers må jeg berømme stemningen her nå!

[Gjest Bruker-95147]

Jeg er enig at "begeistring" er et bedre ord, men jeg er ikke så sikker på at jeg vil bytte ut "selvbedrag" med "overbevisning", fordi fristelsen til selvbedrag betyr det jeg mente. Når jeg snakker om grunnlag jeg ikke respekterer, er det kanskje prematurt å stille det opp i starten av oppramsingen siden det kommer som en konsekvens av en analyse av grunnlaget. At jeg sier at jeg ikke trenger dette "et eller annet" handler om at jeg søker en "sannhet", eller i det minste en virkelighetsforklaring jeg kan stole på, som udogmatisk kan settes på prøve og forandres ved behov. At religion er avhengighetsskapende tror jeg du har helt rett i.

 

 

Ellers må jeg berømme stemningen her nå!

 

Jeg liker vibbene selv

 

Når du velger å bruke negative ord/begreper som beskrivelse på det som du forstår som noe negativt og jeg oppfatter helt motsatt så lurer jeg på hvilke intensjoner eller hvilke "gater" vil du enten bevisst eller ubevisst vi skal vandre arm i arm nedover?

 

Har du kanskje et fornøyelig Sankt Hans bål i sikte, hvor du mener at jeg ville være både til pryd og varme, eller er du genuin?

 

Jeg våger å si at du aldri vil finne en sannhet som fullt ut begeistrer deg.

 

La ikke det faktumet stoppe deg, kjære venn!

 

May the force be with you!

 

[Imsvale]

Morsomt!

Hva gjør man når man murer seg selv inne? Gjør man seg utilgjengelig for andres mulighet til å såre en? Er redsel for å bli såret større enn å oppfatte nye ting slik at redselen hindrer ens egen utvikling?

Mja. Man forsegler kanskje konklusjoner så man ikke trenger å bruker mer tid på å lure på det når man mener man har funnet ut av det. Det blir som å låse rentesatsen eller strømprisen. Man vet aldri om det vil endre seg, men man gjøre en vurdering og gambler på at det er det beste valget. I mitt tilfelle mener jeg at jeg har meget gode odds.

 

I bunn og grunn gjør man et valg på et eller annet tidspunkt, og i fremtidige diskusjoner forsvarer man sitt syn, og dermed valget man gjorde, ikke bare overfor andre, men også seg selv.

 

Skal man være ydmyk overfor alle mulighetene vil man sitte med en evig usikkerhet overfor ens eget valg. Dette er nok en iboende svakhet hos ateister, og religiøse vet nok å spille på denne. Akkurat nå synes jeg det du gjør ligner fælt mye på akkurat dette, og at du med det trekker fram andres usikkerhet og bevisst bruker den som et verktøy for å vinne diskusjonen. Selv håper jeg dette ikke er tilfelle, for i så fall blir jeg skuffet.

[Gjest Bruker-95147]

-Og ikke minst at enkelte tar flere kalkulerte risker enn andre og profiterer på dette i forhold til de som ikke tar sjanser i noen grad.

 

Udyp dette så gjerne!

[Imsvale]

-Og ikke minst at enkelte tar flere kalkulerte risker enn andre og profiterer på dette i forhold til de som ikke tar sjanser i noen grad.

 

Udyp dette så gjerne!

Kjent innenfor psykologien i forbindelse med angst og fobier, men gjelder likefullt for andre frykter og usikkerheter man sitter med, som holder en tilbake i forhold til det man ønsker å oppnå. Hvis man tør å satse så får man gjerne igjen for det. Hvordan vet man hva man skal satse på og ikke? Det gjør man aldri, men man gjør vurderinger konstant, og spiller ball der man mener man ligger godt an – derav uttrykket kalkulert risiko. Så var det nettopp det med å tørre å satse ... Noen har mer mot til å satse enn andre.

[Gjest Bruker-95147]

Morsomt!

Hva gjør man når man murer seg selv inne? Gjør man seg utilgjengelig for andres mulighet til å såre en? Er redsel for å bli såret større enn å oppfatte nye ting slik at redselen hindrer ens egen utvikling?

Mja. Man forsegler kanskje konklusjoner så man ikke trenger å bruker mer tid på å lure på det når man mener man har funnet ut av det. Det blir som å låse rentesatsen eller strømprisen. Man vet aldri om det vil endre seg, men man gjøre en vurdering og gambler på at det er det beste valget. I mitt tilfelle mener jeg at jeg har meget gode odds.

 

I bunn og grunn gjør man et valg på et eller annet tidspunkt, og i fremtidige diskusjoner forsvarer man sitt syn, og dermed valget man gjorde, ikke bare overfor andre, men også seg selv.

 

Skal man være ydmyk overfor alle mulighetene vil man sitte med en evig usikkerhet overfor ens eget valg. Dette er nok en iboende svakhet hos ateister, og religiøse vet nok å spille på denne. Akkurat nå synes jeg det du gjør ligner fælt mye på akkurat dette, og at du med det trekker fram andres usikkerhet og bevisst bruker den som et verktøy for å vinne diskusjonen. Selv håper jeg dette ikke er tilfelle, for i så fall blir jeg skuffet.

 

Vel, så får jeg ta sjansen på at du tror mine hensikter ikke er ekte da.

 

Hva med en fet utfordring?

 

Neste gang du ikke ser noen som helst utvei så prøv dette:

Gå ned på kne.

Vær helt naken. (neida, du behøver ikke ta av deg Borg-shortsen , bare vær ekte for deg selv!

Si høyt: Kjære Gud, hjelp meg med xxxx!

Fortsett samtalen så lenge det kreves!

 

 

Fortell oss hvordan det gikk?

 

Hvis du ikke har gjort dette før så kan det være på tide og ikke minst verdt det å prøve!?

Hvem vet nå??

 

[Gjest Bruker-95147]

-Og ikke minst at enkelte tar flere kalkulerte risker enn andre og profiterer på dette i forhold til de som ikke tar sjanser i noen grad.

 

Udyp dette så gjerne!

Kjent innenfor psykologien i forbindelse med angst og fobier, men gjelder likefullt for andre frykter og usikkerheter man sitter med, som holder en tilbake i forhold til det man ønsker å oppnå. Hvis man tør å satse så får man gjerne igjen for det. Hvordan vet man hva man skal satse på og ikke? Det gjør man aldri, men man gjør vurderinger konstant, og spiller ball der man mener man ligger godt an – derav uttrykket kalkulert risiko. Så var det nettopp det med å tørre å satse ... Noen har mer mot til å satse enn andre.

 

Hvordan får man mere mot da?

[Imsvale]

Vel, så får jeg ta sjansen på at du tror mine hensikter ikke er ekte da.

 

Hva med en fet utfordring?

 

Neste gang du ikke ser noen som helst utvei så prøv dette:

Gå ned på kne.

Vær helt naken. (neida, du behøver ikke ta av deg Borg-shortsen , bare vær ekte for deg selv!

Si høyt: Kjære Gud, hjelp meg med xxxx!

Fortsett samtalen så lenge det kreves!

 

 

Fortell oss hvordan det gikk?

 

Hvis du ikke har gjort dette før så kan det være på tide og ikke minst verdt det å prøve!?

Hvem vet nå??

 

Det hadde jeg nok ikke turt. Såpass inngrodd er overbevisningen om at det vil være skjebnesvangert om jeg noensinne ga etter for fristelsen. Jeg ser likevel for meg at det ville ha vært meget behagelig, frigjørende, komfortabelt. Dette stilles på lik linje med å prøve narkotika, som kan ha en aldri så positivt effekt mens du er midt oppi det, men som kan få skjebnesvangre konsekvenser i ettertid. Så kan man spørre seg, er det ikke dette man ønsker å oppnå uansett – lykke? Er det egentlig så farlig? Vel, det var dette med balansegang da; alt med måte og denslags. Man blir tross alt potensielt avhengig av følelsen, og da er det snakk om en høyst jordlig avhengighetssituasjon, og slett ikke Gud i noen som helst form. Det å prøve narkotika er for min del helt uaktuelt, og sånn sett blir religion for meg sidestilt med narkotika.

 

Poenget mitt er da: Det man får er en følelse. Følelser er ikke sannhet. Det at man føler noe, om det er aldri så godt, kan ikke automatisk tilskrives Gud. Og ettersom jeg har vært igjennom dette med muligheten for Guds eksistens mange ganger nå føler jeg meg trygg i mitt syn.

 

Hvordan får man mere mot da?

 

Skal si i fra når jeg finner ut av det.

[Gjest Bruker-95147]

Vel, så får jeg ta sjansen på at du tror mine hensikter ikke er ekte da.

 

Hva med en fet utfordring?

 

Neste gang du ikke ser noen som helst utvei så prøv dette:

Gå ned på kne.

Vær helt naken. (neida, du behøver ikke ta av deg Borg-shortsen , bare vær ekte for deg selv!

Si høyt: Kjære Gud, hjelp meg med xxxx!

Fortsett samtalen så lenge det kreves!

 

 

Fortell oss hvordan det gikk?

 

Hvis du ikke har gjort dette før så kan det være på tide og ikke minst verdt det å prøve!?

Hvem vet nå??

 

Det hadde jeg nok ikke turt. Såpass inngrodd er overbevisningen om at det vil være skjebnesvangert om jeg noensinne ga etter for fristelsen. Jeg ser likevel for meg at det ville ha vært meget behagelig, frigjørende, komfortabelt. Dette stilles på lik linje med å prøve narkotika, som kan ha en aldri så positivt effekt mens du er midt oppi det, men som kan få skjebnesvangre konsekvenser i ettertid. Så kan man spørre seg, er det ikke dette man ønsker å oppnå uansett – lykke? Er det egentlig så farlig? Vel, det var dette med balansegang da; alt med måte og denslags. Man blir tross alt potensielt avhengig av følelsen, og da er det snakk om en høyst jordlig avhengighetssituasjon, og slett ikke Gud i noen som helst form. Det å prøve narkotika er for min del helt uaktuelt, og sånn sett blir religion for meg sidestilt med narkotika.

 

Poenget mitt er da: Det man får er en følelse. Følelser er ikke sannhet. Det at man føler noe, om det er aldri så godt, kan ikke automatisk tilskrives Gud. Og ettersom jeg har vært igjennom dette med muligheten for Guds eksistens mange ganger nå føler jeg meg trygg i mitt syn.

 

Hvordan får man mere mot da?

 

Skal si i fra når jeg finner ut av det.

 

Jeg setter veldig pris på dialogen vår!

 

Når jeg leser og lager mine egne hypoteser som er basert på hva jeg oppfatter av "budskap" som ligger mellom teksten så blir det: Du simpelten tør ikke prøve.

 

Ikke vet jeg hva som stopper deg, fordi jeg klarer ikke helt å tro på de "korrekte" moralske verdiene du påstår er viktige for deg. Er du nå helt sikker på at verdiene er dine? Eller er de disse som omgivelsene har sagt eller du har tolket som verdifulle nok til å vises? Hvem er kort sagt sjefen din?

 

Jeg er helt og totalt uenig med deg når det gjelder utsagnet om at følelser ikke er sannhet. Det er jo nettopp det som er din egentlige sannhet! Vet du hva? Dine følelser gjør deg ikke til et bedre eller dårligere menneske!

 

Kunne holdt på en god stund, men så var det den greia med å kunne begrense seg når man blir ivrig ... 

[Imsvale]

Jeg setter veldig pris på dialogen vår!

 

Når jeg leser og lager mine egne hypoteser som er basert på hva jeg oppfatter av "budskap" som ligger mellom teksten så blir det: Du simpelten tør ikke prøve.

 

Ikke vet jeg hva som stopper deg, fordi jeg klarer ikke helt å tro på de "korrekte" moralske verdiene du påstår er viktige for deg. Er du nå helt sikker på at verdiene er dine? Eller er de disse som omgivelsene har sagt eller du har tolket som verdifulle nok til å vises? Hvem er kort sagt sjefen din?

 

Jeg er helt og totalt uenig med deg når det gjelder utsagnet om at følelser ikke er sannhet. Det er jo nettopp det som er din egentlige sannhet! Vet du hva? Dine følelser gjør deg ikke til et bedre eller dårligere menneske!

 

Kunne holdt på en god stund, men så var det den greia med å kunne begrense seg når man blir ivrig ...

Det er mye jeg ikke tør prøve; noen ting burde jeg prøve, andre ting absolutt ikke, slik som narkotika. Religion er noe som jeg ser for meg alltid vil være sidestilt med narkotika i dette henseende, og jeg regner med du ikke sitter her og ønsker stoffavhengighet over på noen som helst. Jeg ser på religion (eller astrologi og lignende for den del) som bedøvelse overfor virkeligheten, og selv er jeg fast bestemt på at jeg kjører løpet uten.

 

Når det gjelder sannhet kontra følelser så får vi ta for oss en som lider av en hvilken som helst form for avhengighet, det være seg alkohol, stoff, kjøpemani, pengespill e.l. I alle disse tilfellene vil følelsene én ting, mens den beste løsningen er noe helt annet. Følelsene fokuserer nærmest utelukkende på umiddelbar tilfredsstillelse. Så lenge det ikke gjelder liv og død (mat og drikke må man jo ha, så sult og tørst skal man selvfølgelig ikke ignorere) vet ikke følelsene alltid hva som er den beste løsningen på lang sikt. Det er med dette i hånden jeg sier at følelser ikke er sannhet.

 

Nå har ikke jeg fått noe ordentlig svar fra deg angående hva Gud eller ditt personlige tilsvarende er for akkurat deg. Du er flink til å snu fokus over på andre. Føler en tydelig trang til å sette deg i samme bås som den stereotypiske kristne her på forumet, da man helst vil unngå fokus på sitt eget syn av mangel på fornuftige grunnlag. Av respekt for den åpne dialogen vi har gående velger jeg ikke å gjøre akkurat dette, men jeg nevner det likevel, så kan du gjøre det du vil med det utsagnet. Skal jeg legge ved et eget ønske er det at du ærlig og kun overfor deg selv vurderer muligheten for at dette kan gjelde deg. Jeg ser også hvordan dette blir det samme som når du foreslår bønn for meg, så jeg regner egentlig ikke med at du gjør det – men hvem vet.

[GeirGrusom]

Hehe

Jeg føler jeg har falt ut av diskusjonen litt nå, fordi jeg var ute denne kvelden, men jeg må si jeg synes Bellicus, TrondH86 og Pencilcase tilfører denne diskusjonen veldig mye stå på!

 

Men når det gjelder mine meninger, så mener jeg ikke at andre sine meninger er mindreverdige på noen måte, men at hvem som helst må tåle sin egen mening sagt i mot (inkludert meg selv) fordi dette er eneste måten vi kan vokse selv som individ; ved å motta kritikk for egne meninger.

 

Selv om jeg mener at religion er noe tull, setter jeg veldig stor pris på om noen vil fortelle meg at de synes jeg tar feil, men jeg setter enda større pris på om de kan fortelle meg hvorfor jeg tar feil.

 

Så kort fortalt vil jeg ikke at noen skal føle seg personlig angrepet av hva jeg sier, dersom en gjør det, så må en bare ta et steg tilbake, og vurdere sin egen tro, fordi det forhåpentligvis betyr at jeg (eller andre) har truffet noe viktig.

 

Dessverre skal det nok en del til for å konvertere meg til religion, men hvis du har noe å fare med, må du nok ta tiden til hjelp, for til slutt vil jeg i så fall innse at jeg tar feil. (noe jeg mener jeg ikke gjør opp til ihvertfall dette punkt) denne effekten fungerer dessverre begge veier, og hvis jeg har rett, tror jeg de som leser, med tiden til hjelp, faktisk vil innse dette.

 

Så når det gjelder "Jesus som venn" så tenker jeg som så: "Hva kan Jesus gjøre for meg, og hva kan jeg Gjøre for Jesus?"

Svaret er dessverre: ingenting.

 

Jeg lever nå, åpenbart, og jeg gjør så godt jeg kan, ingen kan kreve noe mer en det.

[kjetil02]

Når du velger å bruke negative ord/begreper som beskrivelse på det som du forstår som noe negativt og jeg oppfatter helt motsatt så lurer jeg på hvilke intensjoner eller hvilke "gater" vil du enten bevisst eller ubevisst vi skal vandre arm i arm nedover?

 

For meg handler dette om en vurdering av virkeligheten. For meg er gudstro relativt utelukket, siden alle elementene henger sammen: Er Bibelen sann, noe jeg finner ytterst usannsynlig (vi snakker her om ganske solide mengder vitenskap som indikerer noe annet), er det enten slik at en eller flere av de andre hellige tekstene er sanne, eller så er ingen av dem det.

 

Dersom det er en av de andre hellige tekstene som er sanne, ligger jeg tynt an siden jeg kun har hørt om dem overfladisk. En gud som tar slike hensyn hadde jeg ikke hatt lyst til å tilbe uansett. Dersom ingen av de hellige tekstene er sanne, gjør det ingen forskjell om jeg tilber den eller ikke, siden det ikke lenger finnes formulerte dogmer.

 

Dersom det finnes et liv etter døden, er jeg svært fornøyd med å likevel fokusere på livet før døden. Det blir en slags Pascals reformulerte veddemål; man satser der man tror man vinner. Min satsning er ikke basert på verken begeistring eller følelser, men en foranderlig oppfatning av virkeligheten, en stadig pågående utforskning, og resultatet er likegyldig, bare det er riktig.

 

Hva gjelder deg, har jeg på ingen måte et ønske om at du skal være bålet som varmer meg i Sankthansnatten. Jeg unner deg på alle måter å utforske din egen psyke, din åndelighet og ditt liv. Uten tvil i min "sjel".

[Gjest Bruker-95147]

Hva gjelder deg, har jeg på ingen måte et ønske om at du skal være bålet som varmer meg i Sankthansnatten. Jeg unner deg på alle måter å utforske din egen psyke, din åndelighet og ditt liv. Uten tvil i min "sjel".

 

Hat's off!

Dette er noe av det beste jeg har sett skrevet om toleranse og respekt.

 

[Petrvs Romanvs]

Jesus som venn blir for meg litt passivt eller kanskje bedre sagt litt fjernt. Er vel ikke helt rette ordvalget ettersom jeg sier meg delvis enig med prinsesse Märtha Louise angående engler.

 

I min verden er HGA reelt, mens Jesus forlengst er blitt til støv.

[MVR]

Her sier han jo at hans venner er hans tjenere. Er man en god venn hvis man behandler vennene sine som tjenere??

[Gjest Slettet+432]

Og her har du på eventyr briller igjen. Jesus, hvem er jesus? Er du sikker på at han ikke bare er en oppdiktet person? En de har funnet på?

Ærlig talt. Forskere og vitenskapsmenn verden over er jo enige om at Jesus har eksistert. De er ikke enige om det Bibelen forteller er sant nei, men de fleste er faktisk enige om at Jesus var en mann som levde på den tiden.