Hvor er dere kristne?

[strayder]

Utfordring: Neste gang du opplever en virkelig krise. Forsøk da å være så fandeivoldsk ydmyk og modig at du går ned på kne og bønnfaller Gud om hjelp! Gjør ditt beste for prate litt med ham! Etterpå så kan du fortelle oss hva du opplevde. Hvis du tør dette så oppnår du i hvert fall respekt fra meg, og jeg kan bli mere villig til å høre på deg, fordi da vet jeg at du virkelig har forsøkt noe splitternytt.

 

Kunne det være verdt et forsøk? Eller må jeg bevise først at det virker?

 

Har du prøvd? Virkelig? Det har jeg, mange ganger også den gangen jeg faktisk trodde dette nyttet, men når jeg fant ut at det ikke gjorde det forsøkte jeg heller å gjøre noe med det....

 

 

Ohh whatever.....

Endret 29. mars 2008 av strayder

[Gjest Bruker-95147]

Klart jeg har prøvd og har ikke blitt skuffet til nå.

 

Da skal det sies at jeg trodde ikke det virket. Jeg var overbevist om at det virket.

[strayder]

Klart jeg har prøvd og har ikke blitt skuffet til nå.

 

Da skal det sies at jeg trodde ikke det virket. Jeg var overbevist om at det virket.

 

Same thing...

 

Men jeg har innsett en ting og du, PencilCase, hjalp meg med det . Det jeg har innsett er at jeg ALDRI vil bli religiøs samme hva og hvem som prøver å omvende meg. Jeg innser også at jeg egentlig ser på det hele som rør, tull og unyttig tøys og at jeg rett og slett ikke klarer å sette meg inn i HVORFOR de som tror faktisk tror.. Jeg er 40 år og har ikke trodd på dette på 27 år, har klart meg utmerket uten og det er vel derfor jeg ikke klarer å sette meg inn i det.. Når jeg følger denne tanke rekken ser jeg vel egentlig også at det jeg forsøker å gjøre er å redde noen fra religion, ikke diskutere hvorvidt det er noe i dette eller ei, for som sagt, jeg tror ikke det bitte litte grann på dette. Så jeg har vel innsett at jeg egentlig ikke har noe her på dette forumet å gjøre, da det ikke er diskusjon jeg bedriver, men forsøk på omvending.

 

Så PencilCase, du har helt rett. Jeg diskuterer ikke, men bedriver et forsøk, et dårlig et det også forsåvidt, på å omvende religiøse. Og når jeg har innsett dette er det vel egentlig ingen vits i å fortsette å "diskutere" her inne for mitt vedkommende, noe du sikkert er enig i. Så jeg sier som første ateist takk for meg, hadet bra og takk for all fisken...

Men seriøst, jeg gir meg. I rest my... hmmm, case, if I ever had one!!! Kommer nok innom fra tid til annen for å knegge litt av alt det gærne som står her, men gir meg med innlegg her på dette forumet. Så takk for all opplysning og info gutter og jenter, det har vært lære rikt.

 

[Gjest Bruker-95147]

Klart jeg har prøvd og har ikke blitt skuffet til nå.

 

Da skal det sies at jeg trodde ikke det virket. Jeg var overbevist om at det virket.

 

Same thing...

 

Men jeg har innsett en ting og du, PencilCase, hjalp meg med det . Det jeg har innsett er at jeg ALDRI vil bli religiøs samme hva og hvem som prøver å omvende meg. Jeg innser også at jeg egentlig ser på det hele som rør, tull og unyttig tøys og at jeg rett og slett ikke klarer å sette meg inn i HVORFOR de som tror faktisk tror.. Jeg er 40 år og har ikke trodd på dette på 27 år, har klart meg utmerket uten og det er vel derfor jeg ikke klarer å sette meg inn i det.. Når jeg følger denne tanke rekken ser jeg vel egentlig også at det jeg forsøker å gjøre er å redde noen fra religion, ikke diskutere hvorvidt det er noe i dette eller ei, for som sagt, jeg tror ikke det bitte litte grann på dette. Så jeg har vel innsett at jeg egentlig ikke har noe her på dette forumet å gjøre, da det ikke er diskusjon jeg bedriver, men forsøk på omvending.

 

Så PencilCase, du har helt rett. Jeg diskuterer ikke, men bedriver et forsøk, et dårlig et det også forsåvidt, på å omvende religiøse. Og når jeg har innsett dette er det vel egentlig ingen vits i å fortsette å "diskutere" her inne for mitt vedkommende, noe du sikkert er enig i. Så jeg sier som første ateist takk for meg, hadet bra og takk for all fisken...

Men seriøst, jeg gir meg. I rest my... hmmm, case, if I ever had one!!! Kommer nok innom fra tid til annen for å knegge litt av alt det gærne som står her, men gir meg med innlegg her på dette forumet. Så takk for all opplysning og info gutter og jenter, det har vært lære rikt.

 

 

Selv takk for en ærlig og interresant debatt som både var klargjørende og informativ.

 

Nå vil jeg benytte muligheten avslutningsvis med å fortelle at jeg er heller ikke noen perfekt religiøs person. Jeg kan til nød kanskje kalles en åndelig søkende. Og jeg akter ikke å plassere meg i noen bås. Eller følge noen spesielt karismatiske ledere.

 

Hørt om å være bevisst for tilfeldigheter? Altså det å være bevisst på disse og lete etter mønstre i tilfeldighetene. Akkurat når jeg satt og skrev dette så fikk jeg to frelsere (antakeligvis Jehovas vitner) på døren, dessverre var jeg ikke nok bevisst og ba dem komme tilbake en annen dag. Hvis jeg hadde tatt tilfeldigheten på alvor så burde jeg invitert dem inn og tappet dem for informasjon. Kan hende de hadde noe som var viktig for nettopp meg!?

 

Jeg synes det er trist når folk gir opp å lete etter de store svarene. Så tror jeg også at mange av disse ligger gjemt i eget sinn, men hvem tør vel bevege seg for langt innover i eget hode!?

 

Peace out!

 

BTW: Er selv 47 år gammel og har ikke gitt opp.

 

[Gjest Bruker-95147]

Ser på undersøkelsen "hva er din tro" at hundreognittisju har sagt de er kristne, men har bare sett en eller to utenom meg selv som har deltatt i diskusjoner her på religion, filosofi og livssyn. Mener dere at kristendom ikke er noe å diskutere eller bare bryr dere ikke om den troen dere har?

 

Her er et forslag som jeg tror at hvis vi bruker det litt oftere kan få hvem som helst til å føle seg velkommen:

 

Bruker1: Jeg har hatt en åpenbaring, og snakket virkelig med Gud!

 

Så vurderer vi utsagnet. Kroppen er tydeligvis hakkende kaklende sprø. sannsynligvis ikke helt edru heller. Typisk religiøst fjols.

Svaret blir: Kan jeg få litt av det du røyker på?

 

Så vurdere vi en gang til: Jøss, her er det en som har opplevd noe utenom det vanlige. Hva kan man si for å få han til å ville gi mere informasjon?

Svar: Jøss, så flott. Det har aldri jeg opplevd. Hva skjedde?

 

Hvilken av disse svarene innbyr til dialog?

 

Det er klart at den eneste faren for meg er at han bare tuller, og jeg ender opp som tosken. Men hvis han ikke tuller så har jeg vist han respekt og dermed opprettet god kontakt og kan få mere informasjon. Nå vil jeg heller være den som er litt naiv, fremfor den som forulemper og avfeier andres tanker og følelser fordi de ikke harmonerer med egne.

 

[Naranek]

Jeg synes det er trist når folk gir opp å lete etter de store svarene. Så tror jeg også at mange av disse ligger gjemt i eget sinn, men hvem tør vel bevege seg for langt innover i eget hode!?

Slik jeg ser det har ateister funnet svaret, det er bare ikke det mange skulle ønske det var. Forskjellen er at vi aksepterer det og tilpasser oss som best vi kan, i stedet for å prøve å finne en livsløgn vi kan trives med.

Endret 29. mars 2008 av Naranek

[Imsvale]

Det største spørsmålet for mange er hvordan leve uten Skybert (les: Gud)?

 

Det er komfortabelt å beholde Skybert som venn. Hvis spørsmålet er hvordan forholde seg mest mulig komfortabel igjennom livet, ja, da skjønner jeg godt hvorfor folk tviholder på Gud. Slik jeg ser det er ikke dette en god løsning på lang sikt, hverken for enkeltmennesket eller for menneskeheten, men likefullt en lei menneskelig tendens jeg heller skulle ha sett at vi kunne vært foruten. Når dette er den eneste egentlige motivasjonsfaktoren (enten du innrømmer det eller ikke), da er det å tro på Gud faktisk utelukkende egoistisk.

Endret 29. mars 2008 av TrondH86

[Gjest Bruker-95147]

Jeg synes det er trist når folk gir opp å lete etter de store svarene. Så tror jeg også at mange av disse ligger gjemt i eget sinn, men hvem tør vel bevege seg for langt innover i eget hode!?

Slik jeg ser det har ateister funnet svaret, det er bare ikke det mange skulle ønske det var. Forskjellen er at vi aksepterer det og tilpasser oss som best vi kan, i stedet for å prøve å finne en livsløgn vi kan trives med.

 

Du skriver veldig bra inntil du kommer med dine egne verdisyn på andres sannheter. Jeg tenker på når du bruker ord som "livsløgn."

 

Hvorfor valgte du nettopp det ordet?

 

Ville du ha mere informasjon, for å bli litt mere opplyst, eller ville du "kile" inn et poeng som for deg er veldig viktig?

 

[Gjest Bruker-95147]

Jeg synes det er trist når folk gir opp å lete etter de store svarene. Så tror jeg også at mange av disse ligger gjemt i eget sinn, men hvem tør vel bevege seg for langt innover i eget hode!?

Slik jeg ser det har ateister funnet svaret, det er bare ikke det mange skulle ønske det var. Forskjellen er at vi aksepterer det og tilpasser oss som best vi kan, i stedet for å prøve å finne en livsløgn vi kan trives med.

 

Hvor langt inn i ditt eget hode har du tørt å bevege deg?

[Gjest Bruker-95147]

Det største spørsmålet for mange er hvordan leve uten Skybert (les: Gud)?

 

Det er komfortabelt å beholde Skybert som venn. Hvis spørsmålet er hvordan forholde seg mest mulig komfortabel igjennom livet, ja, da skjønner jeg godt hvorfor folk tviholder på Gud. Slik jeg ser det er ikke dette en god løsning på lang sikt, hverken for enkeltmennesket eller for menneskeheten, men likefullt en lei menneskelig tendens jeg heller skulle ha sett at vi kunne vært foruten. Når dette er den eneste egentlige motivasjonsfaktoren (enten du innrømmer det eller ikke), da er det å tro på Gud faktisk utelukkende egoistisk.

 

Du har ikke personlig forsøkt å tro på en "Skybert", men likevel har du så inngående kjennskap. Det finner jeg nesten gudommelig. Det er svært få forunt å spå på i kaffegrut, og de som kan det får meg til å vurdere å heller ta seg en kopp te.

 

Hvem i det grønnstekte svartsvidde har fått deg til å tro at samværet med en gud er lettvint? fremdeles har du ikke prøvd det selv, så derfor vet du ikke en dritt i denne settingen.

 

En egenskap som du er tydelig på er at du vet løsningene/svar på disse vanskelige 

spørsmål og da lurer jeg på hva din kjortel er lagd av?

 

[kjetil02]

Hvem i det grønnstekte svartsvidde har fått deg til å tro at samværet med en gud er lettvint?

 

Man planlegger jo en grei bonus i det hinsidige, da.

[Imsvale]

Du har ikke personlig forsøkt å tro på en "Skybert", men likevel har du så inngående kjennskap. Det finner jeg nesten gudommelig. Det er svært få forunt å spå på i kaffegrut, og de som kan det får meg til å vurdere å heller ta seg en kopp te.

Jeg spår ikke. Erfaring, fundering, bekreftelser på at min dømmekraft er god og nøyaktig i forhold til virkeligheten. Forenkeler og generaliserer jeg? Absolutt. Er likevel fast bestemt på at jeg har funnet ut en del angående essensen bak det hele. Hvis Gud betyr så mye forskjellig for hver enkelt person kan det lite trolig være noe universalt som står bak.

 

Hvem i det grønnstekte svartsvidde har fått deg til å tro at samværet med en gud er lettvint? fremdeles har du ikke prøvd det selv, så derfor vet du ikke en dritt i denne settingen.

Samværet med Gud trenger ikke være enkelt, men det er én ting som for meg er så enkelt som det kan bli: Guds eksistens. Det er enten eller.

 

Hvis Gud eksisterer ligger jeg tynt an. Hvis Gud ikke eksisterer, og alle dere religiøse likevel tror på Gud, er det en grunn til dette. Denne årsaken er jeg nysgjerrig på.

 

En egenskap som du er tydelig på er at du vet løsningene/svar på disse vanskelige

spørsmål og da lurer jeg på hva din kjortel er lagd av?

 

Du angriper min ydmykhet overfor vanskelige spørsmål og ikke årsaken til at jeg tror det jeg tror? Argumentum ad hominem =

 

Usikker på hva som menes med kjortelen. Antyder du at jeg ikke er i stand til å finne svar på disse spørsmålene, til tross for at de synes å være vanskelige? Det er ikke særlig fruktbart for min del; jeg kan ikke bare legge inn årene og slå meg til ro med at dette finner jeg ikke ut av likevel. Min erfaring tilsier uansett at det ikke stemmer.

 

Så da spør jeg heller deg: Stemmer det som jeg tror, og eventuelt hvis ikke, hva ville du sagt i stedet om årsaken til at du, eller folk generelt, tror på Gud?

[Naranek]

Du skriver veldig bra inntil du kommer med dine egne verdisyn på andres sannheter. Jeg tenker på når du bruker ord som "livsløgn."

Hvorfor valgte du nettopp det ordet?

Fordi jeg ikke gidder å gå rundt grøten.

 

Ville du ha mere informasjon, for å bli litt mere opplyst, eller ville du "kile" inn et poeng som for deg er veldig viktig?

Det finnes ingen reell informasjon i religion, og jeg vet hvorfor de tenker som de gjør. Det du egentlig mener er at om jeg lytter til dem, kan jeg kanskje få litt av kicket som de får.

 

Hvor langt inn i ditt eget hode har du tørt å bevege deg?

Å kjenne seg selv og å skaffe seg en usynlig venn har ikke noe med hverandre å gjøre. Jeg kjenner meg godt nok til å innse at hadde jeg f.eks. bodd i Tyskland i 1940-årene kan det godt tenkes at jeg hadde hatt mange jøder på samvittigheten. Å være kristen ville neppe endret på det (selv om jeg kanskje hadde klart å lure meg til å tro at det hadde det), siden 2/3 av tyskerene er kristne.

[ZealD]

De gjemmer seg vel av frykt for å måtte argumentere logisk for sitt livssyn og måtte innse at det ikke holder mål.

 

Og det var på'an igjen...

Mja, men jeg tror nok det er sant som jeg sier.

 

Kanskje det heller er du som er redd for at det du har lest i illustrert vitenskap ikke holder mål den dagen du ligger på dødsleiet? Da vil du kanskje tenke "Hei, dette med aper og store smell i verdensrommet, hvorfor i all verden baserte jeg livet mitt på dette og hva har det å si nå, det jeg trenger nå er å vite om det finnes noe etter døden eller ikke".

 

1. Hvorfor dødsleiet? Får jeg åpenbaring da?

2. Hva med apene? Kromosom 2 sier bare jeg

3. Det var ikke noe smell i verdensrommet, lær deg vitenskapen gutt.

4. håper døden er døden for om jeg må leve for evig(!) vil det blir en fatalt kjedelig opplevelse uten fremtidsutsikter, ambisjoner og mål.

5. Håper jeg får se aliens før jeg dør

[Gjest Bruker-95147]

Du skriver veldig bra inntil du kommer med dine egne verdisyn på andres sannheter. Jeg tenker på når du bruker ord som "livsløgn."

Hvorfor valgte du nettopp det ordet?

Fordi jeg ikke gidder å gå rundt grøten.

 

Ville du ha mere informasjon, for å bli litt mere opplyst, eller ville du "kile" inn et poeng som for deg er veldig viktig?

Det finnes ingen reell informasjon i religion, og jeg vet hvorfor de tenker som de gjør. Det du egentlig mener er at om jeg lytter til dem, kan jeg kanskje få litt av kicket som de får.

 

Hvor langt inn i ditt eget hode har du tørt å bevege deg?

Å kjenne seg selv og å skaffe seg en usynlig venn har ikke noe med hverandre å gjøre. Jeg kjenner meg godt nok til å innse at hadde jeg f.eks. bodd i Tyskland i 1940-årene kan det godt tenkes at jeg hadde hatt mange jøder på samvittigheten. Å være kristen ville neppe endret på det (selv om jeg kanskje hadde klart å lure meg til å tro at det hadde det), siden 2/3 av tyskerene er kristne.

 

Å forstå andre til bunns er en lang vei rundt grøten til den personens grøt du snakker med.

 

Jeg vet veldig lite men jeg begynner å forstå meg selv bedre. Da tror jeg at jeg har fått et bedre grunnlag for å skjønne deg.

 

At du har forstått alt i ditt hode betyr ikke at du forstår en dritt av andres hode og hvis du gir opp søkingen etter "sannheten" basert på bare ditt hode så tror jeg du blir skuffet i det lange løpet.

 

[Naranek]

At du har forstått alt i ditt hode betyr ikke at du forstår en dritt av andres hode og hvis du gir opp søkingen etter "sannheten" basert på bare ditt hode så tror jeg du blir skuffet i det lange løpet.

Problemet jeg har med denne "søkingen" er at "sannheten" folk finner altfor ofte er virkelighetsfornektelse. I moderate doser trenger det ikke være så veldig negativt, men det kommer altfor ofte en svært negativ ballast. Det kan f.eks. være flere tusen år gamle, svært spesifikke regler, om hva som er "riktig" moral. Noen av dem blir ignorert, siden folk skjønner at det er galt å selge døtre som slaver. De mer moderate, men fortsatt fullstendig irrasjonelle, blir fortsatt tviholdt på, til tross for at de er svært negative for gruppene det går utover.

 

Jeg prøver hele tiden å forstå mer av verden, forskjellen er bare at jeg krever at kunnskapen må være basert på fakta og ikke følelser. Følelser har en viktig plass i f.eks. vennskap og generell glede over livet, men er i veien om man ønsker å forstå hvordan verden virkelig henger sammen. Hva jeg skulle bli skuffet over i denne sammenhengen klarer jeg ikke med min beste vilje å forstå.

[V5R1X]

Er selv Kristen, jeg liker å diskutere men liker best å diskutere kristendommen med likesinnede.

 

Likesinnede er jo kun grobunn for særdeles labre diskusjoner, men helt naturlig er det at mennesker liker å omgi seg med sine egne. Det som er litt synd er at dette vil igjen fremme en "oss vs. dem"-mentalitet som polariserer allerede vedtatte tenkemåter. (Mao. vil diskusjoner avle lite utbytte.) Det er også på en slik måte at religiøse ekstremister fostres.

 

OT: (Idéelt sett burde man bryte ned alle religioner/kulturer for å motvirke all splid(oss vs. dem-mentalitet som religion/kulturer bærer med seg) mellom forskjellige folkeslag (men det er en annen diskusjon))

 

Hvis man skal diskutere noe som er diskuterbart så burde man absolutt ikke søke til det å omgi seg med sine egne. Det vil ikke være annet enn å slå føttene under diskusjonen. Men som sagt, jeg forstår at du liker best å "diskutere" (samtale) med andre kristne, da særlig anti-religiøse kan vise liten forståelse for hva dere tror på.

 

 

 

Selv tror jeg ikke man kommer noen vei med å diskutere religion. En diskusjon er noe som baserer seg på fakter og logikk. Det at religiøse og ikke-religiøse skal prøve å diskutere samme sak blir bare fåfengt da begge gruppene har forskjellige og dypt inngrodde premisser for hva som er fakta og logikk. Mao. de diskuterende vil ikke forstå hverandre og dernest ty til f.eks. personangrep av frustrasjonsgrunner.

 

Som ikke-religiøs forstår jeg ikke de religiøses tenkemåte, derfor føler jeg ikke at jeg kan diskutere med dem på et objektivt grunnlag. På en måte...

Endret 29. mars 2008 av J-Core

[Sempercogitare]

Det er ikke en påkjennelse at alle vil argumentere imot.

Det er en påkjennelse å måtte rive seg i håret for du ser at de andre ikke ser det du ser og forstår det du forstår.

Og når du vil at andre skal ta del i det du har og de bare feier det bort med til tider frekke og usmakelige kommentarer kan det bli en påkjennelse, ja.

Du må skjønne det at enhver har sin egen virkelighet og en tror ikke på ting som ikke stemmer med denne virkeligheten, den guden som eksisterer for deg gjør ikke det for meg så da nytter det ikke å si at vi bare må be for å så føle guds kjærlighet fordi det skjer ikke (har prøvd en del sånne ting for å se om det fungerer, hovedsaklig for at jeg kan si at jeg har, og værken diabetesen min er vekk og jeg har ingen følelse av at det eksisteren noen gud).

Jeg har funnet ut at de fleste står standhaftig på sitt lifssyn, men jeg har ikke så mye imot at noen tror på en eller annen gud, tror at jorden er 6k år gammel, vi ble skapt av gjørme osv. men når folk går rundt å "vet" de har rett uten å stille noen spørsmål til hva de trorf så kan for mange den typen folk rett og slett skade samfunnet våres med å tvinge igjennom ukritiserte verdier som de har, så derfor prøver jeg å få folk til å stille spørsmål til deres tanker og verdier.

 

Problemet er ikke uenigheten men at uenigheten ender så alt for fort opp i tøysete hersketeknikker. Teknikker som etter min mening brukes flittigst av ateister og religionshatere.

sansynligvis er grunnen til at du mener dette at du diskuterer imot "ateister og religionshatere" og derfor legger du best merke til når de gjør det.

 

Rom for tvil finnes så altfor sjeldent.

Det har vel med at vi ikke får gode nok motargumetnter til å tvile?

 

Respekt forbeholdes ingen.

er å argumentere i mot dine standpunkt å ikke respektere deg?

 

Hvorfor hviske når det er så meget morsommere å bruke ropert.

dette er et tekstbasert forum, å rope gjøres med å skrive med store bokstaver og har sett lite av det, så skjønner ikke helt hva du henviser til så gjerne forklar.

 

Jeg synes det er trist når folk gir opp å lete etter de store svarene. Så tror jeg også at mange av disse ligger gjemt i eget sinn, men hvem tør vel bevege seg for langt innover i eget hode!?

Du har missforstådt PencilCase, folk gir ikke opp å lete etter de store svarene, de bare finner dem ikke i din religion så de må lete andre plasser, og når du snakker om "de store svarene" så varierer de fra person tilperson for de store spørsmålene er forskjellig.

[Gjest Bruker-95147]

Snip!

 

Jeg skylder deg en unnskyldning fordi at jeg svarte deg på en måte som gav rikelig rom for misforståelser. Du var i din fulle rett til å bli skuffet. Jeg skal heller svare deg på nytt, litt senere.mvh

PencilCase.