Problemer med spising, depresjoner osv(?).

[Gjest Småredd]

Heisann!

Jeg er ei jente på 17, og har slitt med spisinga siden i sommer. Vel, har hatt perioder før også da jeg ikke har hatt matlyst og kastet opp bare ved tanken på mat. Jeg går 1. året idrett og flyttet på hybel nå i høst, og siden det har alt blitt verre og verre.

 

Det startet vel med at jeg fikk depresjoner fordi JEG gjorde det slutt med typen, vi hadde vært sammen i 3 år men det var en tid jeg følte ingenting funket, og det ble bare sånn. Jeg syntes også det var veldig tungt å flytte hjemmefra, flytte fra lillesøsteren min som jeg er ganske glad i (mistet tvillingsøsteren hennes da de ble født, og det var forferdelig og ikke kunne være der for hun jeg hadde igjen). Jeg mistet matlysten og fikk dårlig selvbilde. Jeg begynte å kaste opp når jeg først fikk i meg mat, noen ganger med vilje andre ganger ikke. Jeg ble slapp, og hadde problemer med å henge på i gymmen og svimet av flere ganger i uka. Læreren min merket dette og sendte meg til helsesøster, derifra ble jeg sendt til lege, så til spesialist også tilbake til helsesøster da jeg ikke følte jeg ikke trengte sånn hjelp de mente. Læreren min snakket også med foreldrene mine, tross av at jeg nektet ham det, og siden det har de bare mast om at jeg må spise når jeg er hjemme i helgene og jeg kvier meg rett og slett for å dra hjem. Gikk ned 5 kg på 2 mnd, og der stoppet det. Har gått opp og ned siden, og føler det plager meg. Hver gang jeg stiller meg på vekta og ser det samme, blir jeg rett og slett deprimert av bare det.

 

Oppi alt dette har det streifet meg hvor befriende det hadde vært og bare å slippe alt dette, og bare gjøre slutt på det. Og har flere ganger vært nære å gjøre slutt på alt på opptil flere fester, der jeg sist var så heldig at en venn av meg kom da jeg satt ytterst på en "klippe" over havet og dro meg bort. Og alt dette skremmer meg så utrolig.. Jeg vet jeg ikke er i stand til å gjøre noe sånt, men jeg går seriøst og er redd for hva jeg selv kan finne på.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Helsesøster sier de skal få meg inn hos psykolog, men jeg vil ikke. Takler ikke å snakke med folk om sånt.. Føler alle følger meg med haukeblikk enten jeg er på skolen eller hjemme, og det gjør meg utrolig stressa.

 

Er godt å ha sagt dette til noen, selv om dere ikke vet hvem jeg er, og jeg dere, men å fortelle dette til _noen_ får meg til å føle meg mye bedre!

 

Så, er det noen som er i noenlunde samme situasjon? Noen som kan fortelle meg hva jeg skal gjøre? Eller noen tips.. Regner med de fleste av dere bare tenker at jeg må slutte å syte, eller ha meg til psykolog, men er det andre som har annet å komme med, ville jeg satt stor pris på det. : )

[Thlom]

Kom deg til psykolog. Kanskje hjelper det, kanskje ikke, jeg synes du i hvert fall bør prøve. Om du kommer deg til psykolog så bør du kanskje få han eller hun til å prate med foreldrene dine så de slutter å mase og stresse deg. Pårørende av spiseforstyrrelser har det ikke alltid så enkelt. Det er vanskelig å vite hvordan man skal reagere, om man bør mase om maten eller ikke, hvordan man skal oppføre seg i forhold til mat, om man bør ha godteri stående fremme også videre.

 

Skjønner at psykolog kan virke skremmende og ubehagelig, men du vet ikke hvordan det er før du prøver. Om det ikke funker så er det ingen tvang om å fortsette.

 

Du kan også ta kontakt med IKS

[Gjest Småredd]

Helsesøstera fåreslo BUP, men sa at det kom til å ta flere måneder å få meg inn.. Er i en grei periode nå egentlig, så føler rett og slett ikke at jeg har behov for psykolog. Føler at det er andre som trenger det mer enn meg. Og har snakket med såpass mange om det (helsesøster, to leger, spesiaist), og er vanskelig å forholde seg til så mange synes jeg. Enda en blir bare mer prakk på en måte.. Synes ingen av dem har hjulpet særlig hittil heller. Så vet liksom ikke hva som er lurt å gjøre.. : |