litt for glad i god venn

[Gjest Guest_gjest_*]

Skal prøve å gjøre dette så kort som mulig, men jeg ville virkelig satt pris på om noen gadd å lese dette og prøve å gi meg et syn på saken.

 

Først og fremst så er jeg 17 år, jente, bifil og lever fortsatt i skapet. Jeg er fremdeles usikker på legningen min, men jeg begynner å bli ganske sikker på at jeg er bifil. Nå har jeg klart å få følelser for en av mine beste venninner, som ikke vet at jeg er bifil. Jeg tror hun er hetero, men noen ganger får jeg følelsen av at hun ikke er det, men det er sikkert bare ønsketenking.

 

Vi ble kjent da vi kom i samme klasse på vgs, og hun er min beste venninne for tiden, men jeg tror ikke jeg er like viktig for henne som hun er for meg. Egentlig synes jeg vennskapet går litt dårlig for tiden, ting er ikke som de var før, men det tror jeg kan være delvis min skyld, for jeg har vært mye gretten den siste tiden, pluss at jeg føler jeg trekker meg unna en del. Av og til føler jeg at hun ikke bryr seg om meg, men det kan være fordi jeg vil at hun skal bry seg mer enn hun gjør, pga mine følelser for henne. Jeg er redd for å fortelle henne hva jeg føler for henne, er redd vennskapet ryker da. Jeg er veldig usikker på mine følelser for henne, og noen ganger tror jeg at mine følelser for henne bare er et ønske om å redde vennskapet, andre ganger tenker jeg at "skitt au, vennskapet kommer til å ryke uansett", det gjør ikke noe om jeg sier det.

 

Jeg merker at jeg ofte blir sjalu når hun har det bra sammen med andre felles venner. Det virker som hun har det så mye bedre med alle andre enn meg. Før kunne vi ha det kjempeflott sammen, men nå er det liksom ikke det samme lenger. Må også legge til at jeg innerst inne tviler litt på at et eventuelt forhold mellom oss kunne fungere, men noen ganger tror jeg at om det ikke ville komme til å fungere, så ville det fortsatt være verdt det.

 

Går 2vgs nå, så vi har et år igjen sammen i samme klasse. Det året kan bli et helvete siden vi er så tett oppi hverandre. Enten må jeg fortelle henne hva jeg føler, og risikere å ødelegge vennskapet, og i værste fall splitte vennegjengen, og gå det siste året på vgs uten min beste venn, ellers så må jeg holde kjeft og pines innvendig det siste året.

 

Aner seriøst ikke hva jeg skal gjøre, og jeg blir snart gal av å gå rundt og tenke så mye på dette.

Håper noen har noen synspunkter som kan gi meg et annet syn på saken, eller tips til noe som kan gjøre det hele litt lettere.

 

Vennlig hilsen L

 

 

(ser forresten nå at dette ble litt lengre enn jeg hadde tenkt, men jeg føler all informasjonen her er nødvendig, og setter som sagt veldig pris på det hvis noen gidder å lese)

[19angelica91]

*unødvendig quoting fjernet av ilpostino *

 

 

Hvis du liker dette vennskapet og vil ikke at det skal ryke.. så ikke ta sjansen. Ikke fortell henne hva du føler.

Føler du derimot at der ryker snart uansett så ville jeg fortalt henne. Men jeg håper for din skyld hun ikke går å sprer det rundt hele klassen.

Endret 15. april 2008 av ilpostino

[Polsehunden]

Vært der. To ganger faktisk.

 

Og mitt beste råd er og bare drite i det. Jeg ble sammen med min bestevenn, vi var sammen i 1 og et halvt år. så røk det, og nå er vi ikke på talefot. noe som er veldig tungt.

 

Så hvis du skal bli sammen med besteveninner, så må du være litt forberedt på at om ting ryker, så er det ikke sikkert at dere blir venner igjen.

 

Men klart, jeg skal ikke si hva du skal gjøre, men jeg anbefaler ikke å bli sammen med noen som du er veldig redd for og miste.

[da_weed]

go for it! hvis det skulle skjære seg så må du huske at det er bedre å angre på noe man har gjort enn på noe man IKKE har gjort:)