På tide å ta opp temaet aktiv dødshjelp igjen?

[b-real]

AKTIV DØDSHJELP. Kreftsyke Bjørnar Kanli (71) fra Arendal tok sitt eget liv før påske i protest mot at aktiv dødshjelp ikke er tillatt i Norge. Onsdag 12. mars ble han begravet. Da ble denne gravtalen han hadde skrevet, lest opp:

 

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk...icle2326573.ece

 

Personlig er jeg faktisk for aktiv dødshjelp og kjenner meg veldig igjen i det han sier her:

"Tanken på at barnebarna skulle se bestefar transformeres til et ugjenkjennelig «vrak» er for meg helt uakseptabel."

 

Etter selv å ha opplevd å se min kjære mamma forfalle og råtne bort på grunn av kreft...det var helt grusomt. Det skal være det siste minnet en har av noen som en har så kjær..en grønnsak liggende der og være..GAHH..har ikke ord.

[Leeroymonster]

Enig. Jeg er definitivt for aktiv dødshjelp. Hvis noen er så håløst uhelbrederlig syke at de vil dø, så syns jeg de burde få lov til det.

[Timeo]

Det er jo en litt farlig holdning som legges til grunn her da, at er man gammel og syk så bør man helst dø for å slippe å være til plage for andre.

[Turtlis]

De som lever i et rent smertehelvette på lånt tid bør få kunne bestemme selv, hvis dette er noe de virkelig vil.

Det er bedre å sovne stille inn enn å ligge å bli pint i lang lang tid.

Det tærer ikke bare på din egen kropp som ligger å venter på å dø, men de rundt deg må også slite med dette. Og de fleste vil ikke at familien skal se de dø en langsom død.

 

Hvorfor skal andre få bestemme over mitt liv?

Endret 26. mars 2008 av Zaroos

[b-real]

Det er jo en litt farlig holdning som legges til grunn her da, at er man gammel og syk så bør man helst dø for å slippe å være til plage for andre.

Farlig? Utdyp litt er du snill

[Rampage]

Det er jo en litt farlig holdning som legges til grunn her da, at er man gammel og syk så bør man helst dø for å slippe å være til plage for andre.

 

Plage for andre? Det går vel mer på at man ikke lengre faktisk kan leve selv. Ikke ønsker å leve. Man er rett og slett en plage for seg selv? (Forutsatt at man fortsatt er ved en viss form for mental bevissthet?)

 

Usikker egentlig, veldig ømt emne.

[Timeo]

Det er jo en litt farlig holdning som legges til grunn her da, at er man gammel og syk så bør man helst dø for å slippe å være til plage for andre.

Farlig? Utdyp litt er du snill

 

Det jeg mener er farlig er holdningen om at man er en plage for andre når man er alvorlig syk. Hvis aktiv dødshjelp blir lov kan det jo godt hende at mange sier de vil dø bare for å ikke være til bryderi.

[fargoth]

Jeg er så heldig at jeg enda ikke har kommet i en situasjon hvor aktiv dødshjelp har vert et tema, men jeg er allikevel prinsipielt for en slik ordning. Jeg har sett flere dokumenterer som skildrer den fortvilte situasjonen til mennesker som opplever store uhelbredelige lidelser, og jeg har stor forståelse for deres ønske om å ende sitt liv. Det eneste argumentet jeg ser som kan støtte motstand av full kontroll over ens eget liv, er spørsmålet om hvorvidt man vet ens eget beste i en situasjon hvor man lider fysisk og/eller mentalt. Slik jeg ser det kommer problemene først og fremst i forbindelse med debatten rundt en legalisering av aktiv dødshjelp, for hvordan formulerer man en lov som godtar dette uten at det kan gi seg uheldige utslag? Skal dette utelukkende være et personlig valg som individet selv har full kontroll over, eller bør en ytre instans evaluere situasjonen og eventuelt gi en godkjenning før man utleverer "dødspillen"? Her står man ovenfor potensielle utfordringer enten man velger det ene eller andre. Full kontroll impliserer at man alltid vet sitt eget beste, noe som ikke alltid er riktig, og en ytre kontrollinstans kan ta avgjørelser basert på mangelfull eller i verste fall feilaktig informasjon. Man er heller ikke garantert en rettferdig eller <riktig> avgjørelse som sådan fra en ytre instans, da det ønskelige utfallet av situasjonen er relativt til observatøren. Og hva om det oppstår uenighet mellom personen som vil dø og den ytre instansen som skal gi "tillatelse"?

 

Og hva gjør man dersom det skulle vise seg at en ytre bedømmelse ble gjort feil og prognosene for helbredelse var gode, eller personer ønsker å ta sitt liv selv om muligheten for å bli frisk er til stede. Og hva med psykisk syke som ønsker å ta sitt eget liv, skal disse nektes å komme inn under denne ordningen? Slike dilemmaer gir seg betydelige utslag i den prinsipielle debatten og vanskeliggjør hele spørsmålet om aktiv dødshjelp.

 

Nå kom det jo klart frem at dersom man ønsker å ende sitt liv og er kapabel til å gjøre det selv, har man naturligvis mulighetene tilstede for å gjøre dette. At det blir gjort til tross for at det ikke støttes offisielt, er bare enda en grunn til at man bør debattere dette nok en gang. Personer som av forskjellige årsaker ikke har mulighet til å ta sitt eget liv, byr på et enda større moralsk dilemma fordi det krever at noen andre indirekte eller direkte må utføre handlingen, en handling som klassifiseres som mord. Hvilken grad av samtykke fra en person i en slik situasjon vil være holdbart for å overbevise en ytre instans om at handlingen ble utført utelukkende etter personens eget ønske, og hvordan kan man være helt sikre på at dette er et genuint ønske fra et sinnsfriskt og oppegående individ? Dette kan potensielt by på gråsoner og muligheten for missbruk er utvilsomt til stede. Slike utfordringer vanskeliggjør en legaliseringsprosess og jeg er svært nysgjerrig på hvordan land som har legalisert dette har løst disse problemene. Jeg forstår at svaret må virke opplagt i mange tilfeller, men man må ikke glemme alle utfordringene som potensielt kan følge med en slik lov, spesielt når man skal ta et prinsipielt og objektivt standpunkt til debatten.

[Cowboystrekk]

Det er jo en litt farlig holdning som legges til grunn her da, at er man gammel og syk så bør man helst dø for å slippe å være til plage for andre.

Farlig? Utdyp litt er du snill

 

Det jeg mener er farlig er holdningen om at man er en plage for andre når man er alvorlig syk. Hvis aktiv dødshjelp blir lov kan det jo godt hende at mange sier de vil dø bare for å ikke være til bryderi.

De fleste uhelbredelige syke jeg har snakket med ønsker ikke å dø fordi de er til bry for andre, men de føler situasjonen de er i, hvor de har mistet kontrollen over eget liv har gjort at de har mistet verdigheten. Det at mange hadde store smerter var ikke av like stor betydning som det at livet føltes helt uverdig. De hadde mistet kontrollen over seg selv.

[Pivotal]

Helt klart for. Hvem som helst som ønsker og på noen måte bestemme over hva jeg vil gjøre med min kropp kan dra til helvete ^^

 

Personlige rettigheter er alfa og omega i dagens samfunn.

[Mekker`n]

Noen som veit hvordan han tok livet av seg??

 

Jeg er for aktiv dødshjelp. Som han selv sier så legg en giftpille på nattbordet så er det helt opp til deg selv hva du vil gjøre. Det syntes jeg var et godt forslag..

 

Som han også sier så avliver man jo dyr som lider så hvorfor skal ikke det gjelde mennesker..

 

Bestemora mi var i samme situasjon. Hun var så full av kreft at de 2 siste oprasjonene var bare for og flytte litt på tarmer osv for og få bort smertene. Hun søkte etter aktiv dødshjelp, men ble bare pumpa full av morfin det siste halve året. Hun krympa mye i høyden og veide sikkert 30kg når det hele var over.. Hun ble skikkelig ekkel og jævlig! Skjønner godt at man ikke vil bli husket sånn..

[Oegly]

Mennesker burde uten tvil få bestemme om eget liv skal avsluttes i slike tilfeller. Det eneste problemet jeg kan se ved aktiv dødshjelp, er at lovene kan utvides, slik at leger kan bestemme når pasienter skal dø(men er dette negativt?).