-

[marlboro!]

--

Endret 5. september 2008 av marlboro!

[Knirk]

Hei:)

 

Dette hørtes slitsomt og ikke minst trist ut. Jeg vil tro at de fleste har mer tålmodighet til å hjelpe venner enn en eventuelt kjæreste / en man har følelser for. Som du sier så dabber jo følelsene av og du vet ikke en gang om du liker han i det hele tatt. De fleste vil ikke leve et liv sammen med en person som har slike problemer, men som venner støtter man hveradre opp. Siden du sier du er svært glad i begge og venner med begge to så kan du jo støtte dem som venner. Følelsene virker det nesten som du har lagt på hylla allerede når jeg leser innlegget ditt. (men hva vet vel jeg:)) Jeg vil tro det er slitsomt å skulle leve et "normalt" liv med en som er suicidal, man er som du sier konstant redd for hva personen skal gjøre. Jeg har hatt en del med suicidale å gjøre (både privat og gjennom utdanning/jobb) De fleste suicudale som sier i fra og gir så mange varsel (sender meld om at de ønsker å ta livet sitt osv) er som regel ikke farlige. De som er farlige er de som gjemmer seg bort og ikke sier eller sender meldinger til noen. (Selvfølgelig er dette ingen regel, men det går igjen hos de fleste suicidale.) Dette er som regel et rop om hjelp/oppmerksomhet/trøst osv, men selvsagt er man jo uansett redd for om personen en dag kommer til å gjøre det. Dersom det blir slitsomt for deg å leke hobbypsykolog er det eneste rette å anbefale vedkommende andre å snakke med (for din egen del). Det virker også i innlegget ditt som det er lettere å komme inn på venninna di dersom man bruker tid på å prate, hun er kanskje mindre slitsom å forholde seg til også, og har ingen planer om å ta livet sitt såvidt jeg skjønte. Kanskje det er lettere for deg å støtte henne (?) Jeg håper det ordner seg og at begge vennene dine for det lettere med tiden=) Ikke slit deg ut.. det finnes folk som er utdannet til å hjelpe slike mennesker;).. Lykke til=)