Hva er systemet med skala/akkorder?

[tacomodo]

Jeg og en kompis sitter til stadig og prøver å spille sammen, men det går somregel dritt når vi ikke vet hva om passer sammen.

 

Hva slags akkorder skal spilles sammen med improvisering i f.eks bluesskalaen i A, og hvordan kunne jeg visst dette selv uten å bli fortalt det? Altså, hva er systemet bak det?

[CastorFiber]

Det kan være veldig nyttig å ha litt kjennskap til kvintsirkelen.

 

http://www.trell.org/muweb/kvintsirkelen.html

 

I en sang som går i A- dur, har man tre hovedakkorder, kalt Tonika, Subdominant og Dominant. I A- dur er det akkordene A, D, og E.

 

Kikk på kvintsirkelen på linken jeg la ved, og legg merke til at D og E er på hver side av A.

 

Slik er det med alle tonearter, og man kan lett finne ut hvilke akkorder man skal bruke ved å kaste et blikk på kvintsirkelen.

 

Spiller man for eksempel i E, blir de to andre akkordene A og H. Og så videre.

 

Nå kan man bruke mange flere akkorder i en A- blues enn det jeg nevnte her, men dette er det enkleste, og en start.

Endret 25. mars 2008 av CastorFiber

[tacomodo]

Ok, jeg skjønner dette med at i kvintsirkelen så ser du hvilke akkorder som passer sammen (er det det som blir en toneart?), men hva med skalaimprovisering oppå?

 

Si at kompisen min spiller akordene A, D og E - Kan jeg da improvisere på det med både moll og durskala, og enhver annen skala (som jeg ikke kan enda) som starter på A ? Hvis ikke, så hvorfor? Skulle likt å skjønne systemet hvordan ting passer sammen eller ikke.

[Erren]

Det aller beste for nybegynnere på samspill er å bruke øret. Du har vel lært deg en skala som kan flyttes med båndene? Prøv ut forskjellige skalaer, etterhvert begynner du å merke "grunntonene" i riffet, altså den tonen det føles naturlig å "gå ned til" og slutte på. Hvis låta passer å slutte på en Giss(G#) kan du som oftest improvisere med en giss-skala. Men det er også kult å bytte skalaer til dominant og subdominant, når du forstår systemet med det.

 

Se på den utvidede kvintsirkelen lenger ned på siden, der er det en oversikt over parallelltoneartene, altså moll- og dur-skalaene som "passer" med hverandre(de består av de samme tonene).

 

Men altså, øvelse gjør mester, så stå på, etterhvert blir det nok mer flytende.

[CastorFiber]

Veldig grovt sagt så er det slik at du i hvert fall kan bruke tonene som blir brukt i akkordene. De "klinger" helt sikkert riktig.

 

Ellers er det faktisk ikke slik at toner er "riktig" eller feil, det kommer litt an på stil og sjanger, av hva som man kan tillate seg. Det avhenger jo også av hvilke toner man bruker før og etter.

 

Som et eksempel- et gammelt jazz- triks er at hvis man spiller feil i en solo, så kan man gjøre det samme et par ganger til, for da tror folk det skal være sånn..

 

Det enkleste er å bruke ørene- låter det bra, så er det bra for deg, og det er du som lager musikken.

[Xecuter]

Den aller enkleste skalaen er blues/pentaton-skalaen, og kan brukes til nesten alt.

Den er lur å kunne, og derfra kan man begynne med modale skalaer og andre altererte kule ting.

[victoryseieren]

Noe dissonanse ( er det det det heter? ) er ok, men blir det for mye vil det være ganske så pinfullt å høre på. Men musikk er jo en kunstform, så det er umulig å ta feil eller riktige noter, men noe vil høres bra ut og andre ting vil høres bad ut. Det er vel derfor de lagde skalaer, om du spiller innenfor skalaen vil det vanligvis høres ok ut.

 

Den skalaen som er mest effektiv føler jeg er blues skalaen, bare skalaen i seg selv høres kul ut. Så er det bare å improvisere opp og ned skalaen, mens kameraten din spiller blues "bassen" med "7th"-chords ( correct me if I'm wrong ).

 

Har ingen peil på norske musikkutrykk for øyeblikket

[tacomodo]

Jeg lurer på om jeg er inne på noe for å svare på mitt eget spørsmål her:

 

Hvis jeg spiller bluesskalaen, og kameraten min bare spiller akkorder som inneholder toner fra bluesskalaen som komp, vil det ikke da passe så og si uansett?

[Urmaker]

Jo, men hvorfor begrense seg til bare det? Det går an å spille blues-skala over både dur og moll-akkorder. Over en moll akkord er skalaen diatonisk (innenfor tonearten) (med unntak av b5). Over en dur akkord er blues skalaen en alterasjon med toner som resulterer i f.eks #9.

 

Min erfaring er at musikere som sverger til blues-skala sjeldent klarer å løsrive seg fra dette ved senere stadier. Sounden deres blir ensformig og utdatert. Spillingen blir mer basert på mønstre og licks de kjenner fra før, enn "ekte" improvisasjon (spille det man hører i hodet). Særlig gitarister faller i denne fella.

 

Mitt råd: lær deg dur/moll og hvordan de henger sammen med akkordene innen gitte tonearter.

Endret 7. april 2008 av Urmaker

[tacomodo]

Det er bare det at følgende ord er mer eller mindre gresk for oss to som prøver å spille sammen: diatonisk, dur, moll, b5, #9, toneart, osv

 

Men men, det er kanskje ingen snarveier til å spille sammen på gitar om du ikke har dundergehør ellerno. Spørs om jeg ikke skal droppe hele greia. Det går litt over hodet på meg det her

Endret 7. april 2008 av tacomodo

[Xecuter]

Nettopp derfor ville jeg ikke skrive det Urmaker skrev, fordi det blir for mye å huske på i starten.

Men Urmaker har rett, det er lett og låse seg til bluesskalaen, og dermed blir improver og soloer kjedelig.

 

Men anbefaler fortsatt at du lærer deg bluesskalaen og hvordan man spiller en 12-taktsblues.

En tolvtakters blues i A går slik:

|: A | A | A | A | D | D | A | A | E7 | D | A | E7 :|

 

Får du får kompisen din til å spille de akkordene, men du spiller A-blues-skalaen over.