Skade som forårsakes i spisepause; erstatningsansvar?

[badseeds]

Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet.

 

Innebærer arbeidsgiveransvaret også skader som blir påført av arbeidstaker i spisepause? Og i så fall, hvor settes grensen for hva man kan foreta seg i pausen? Ta følgende eksempel som utgangspunkt: En snekrer tar spisepause på trappen utenfor et hus han arbeider på. Etter pausen tar han en røyk, som han kaster fra seg når han er ferdig med den. Som følge av sigaretten oppstår det brann på eiendommen.

 

Alle innspill er velkomne, dog helst konkret uten for mye synsing.

[Manfred]

Spørsmålet er jo om det er grovt uaktsomt. Dette vil jeg si er et grensetilfelle, og hadde jeg vært arbeidsgiver hadde jeg nok gått for "grovt uaktsomt" og rettet erstatningsansvar mot arbeidstaker.

 

Er det grovt uaktsomt er det også grunn til avskjed (sparken på dagen).

§ 15-14. Avskjed

 

(1) Arbeidsgiver kan avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.

[Gaidaros]

Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet.

 

Innebærer arbeidsgiveransvaret også skader som blir påført av arbeidstaker i spisepause? Og i så fall, hvor settes grensen for hva man kan foreta seg i pausen? Ta følgende eksempel som utgangspunkt: En snekrer tar spisepause på trappen utenfor et hus han arbeider på. Etter pausen tar han en røyk, som han kaster fra seg når han er ferdig med den. Som følge av sigaretten oppstår det brann på eiendommen.

 

Alle innspill er velkomne, dog helst konkret uten for mye synsing.

 

Under spisepausen er det din egen tid som brukes ( du har blant annet ikke lønn) og du utfører jo intet arbeid eller verv for arbeidsgiveren på den tiden. Slik jeg har forstått jussen så er du en "privatperson" i din spisepause. Du kan blant annet utføre egne ærender. Så om du raner en bank i spisepausen din så er ikke arbeidsgiveren din erstatningspliktig. Denne dualitetetn er litt vanskelig å få øye på i ditt eksempel fordi handlingen foregår så tett opp til arbeidsplassen. Hvis vi ser på Yrkesskadeforsikringsloven så viser den helt klart at du får kun yrkesskadedekning dersom alle disse tre vilkår er oppfylt: Du må ha vært i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden

 

Kapittel 3. Skader som skal dekkes av yrkesskadeforsikringen, erstatningens størrelse m.m.

§ 10. Dekningsområdet.

Yrkesskadeforsikringen skal, med de unntak som følger av § 11, dekke skader og sykdommer som arbeidstakere påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

 

Nærliggende å sammenlikne og resonnere at det samme må gjelde i ditt tilfelle. Du er verken i arbeid, ei heller i arbeidstiden og heller ikke på arbeidsplassen. Så jeg vil si at arbeidsgiveren din ikke er ansvarlig for dine handlinger i din spisepause.

Endret 26. mars 2008 av Gaidaros

[frevild]

Hei.

 

Dette er et spørsmål om grensene for arbeidsgiveransvaret. For å begynne med ordlyden: Uttrykket "under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv" tilsier at arbeidsgiver kun hefter når arbeidsgiver driver med arbeid, slik at lunchpauser o.l. faller utenfor. At ansvaret ikke strekker seg lenger enn til selve arbeidstiden, støttes etter min mening også av begrensningen vedrørende "karakteren av arbeidet."

 

På den annen side kan en spørre hvilken forståelse som best tjener bestemmelsens formål. For det første skal skadelidte slippe å måtte finne ut hvilken bestemt arbeidstager som stod for skaden; han må kunne holde seg til bedriften. For det annet kan bedriften instruere og styre arbeidstageren, og det er bedriften som tjener på hans arbeid; da er det rimelig at det også er bedriften som tar det økonomiske ansvaret.

 

Den første del av dette tilsier at lunchpauser omfattes: Selv om skaden er voldt i en pause, vil skadelidte ha et behov for å kunne holde seg til bedriften istedet for den enkelte ansatte. Verre er det med det øvrige: Bedriften tjener jo ikke det spor på arbeidstagerens gjøremål under pauser, og det virker søkt å skulle gi instruks om hvordan man skal oppføre seg når man spiser lunch.

 

Etter dette taler lovens ordlyd og formålsbetraktninger imot at lunchpauser skal omfattes av arbeidsgiveransvaret. Men jeg er sannelig ikke sikker på om dette er det riktige, iallfall ikke om at man kan skille kategorisk mellom lunch og arbeidstid. Det ville nemlig virke litt vilkårlig: Sett at arbeidstager er mekaniker, og stjeler en bil som er inne til reparasjon; skal det da spille noen rolle om han gjorde så i lunchen eller i arbeidstiden? Jeg har problemer med å se hvorfor.

 

Høyesterett har i flere saker behandlet slike grensetilfeller: I en eldre dom hadde arbeidstageren skrudd opp en vannkran for å drikke vann rett etter endt arbeidsdag; da det ble lekkasje, var arbeidsgiver *ikke* ansvarlig. Men dette har blitt kritisert. Og jeg har inntrykk av at nyere HRpraksis har trukket videre grenser for ansvaret, idet spørsmålet anses å bero på nærheten mellom arbeidsfunksjonene og skaden. Og med dette som kriterium kan jeg ikke se noe prinsipielt til hinder for at skade voldt i pauser skal omfattes av arbeidsgiveransvaret.

 

Men sikker er jeg altså ikke.

[birdie88]

Etter hva jeg har fått med meg etter å ha lest Lødrups bok om erstatningsrett, likestilles matpauser med andre gjøremål i arbeidstiden som er nødvendige for å utføre arbeidsoppgavene. Med dette menes det at dopauser, røykepauser etc regnes for å være voldt i tjenesten.

Skillet går derimot mellom hvilken hensikt gjøremålet tjener; er det til fordel for arbeidsgiver taler det for arbeidsgiveransvar, er det utelukkende til fordel for arbeidstakeren har det ingen sammenheng med arbeidsoppgavene og faller derfor utenom. Med grunnlag i dette kan man også si at en matpause, som er nødvendig for den videre fortsettelsen av arbeidet, faller innenfor definisjonen, mens en avstikker for å dra i banken faller utenfor.

Ser man også i annet punktum av skl. § 2-1 nr 1 omfattes ikke "skader som går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten", eksempler på dette kan være rengjøringsbyrådommen og læreguttdommen.

Jeg hadde trolig kommet fram til at arbeidsgiveransvaret ville gjort seg gjeldende i eksempelet til trådstarter, men også at arbeidstaker har handlet grovt uaktsomt med de følger det hadde fått.

[snillekim]

Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet.

 

Innebærer arbeidsgiveransvaret også skader som blir påført av arbeidstaker i spisepause? Og i så fall, hvor settes grensen for hva man kan foreta seg i pausen? Ta følgende eksempel som utgangspunkt: En snekrer tar spisepause på trappen utenfor et hus han arbeider på. Etter pausen tar han en røyk, som han kaster fra seg når han er ferdig med den. Som følge av sigaretten oppstår det brann på eiendommen.

 

Alle innspill er velkomne, dog helst konkret uten for mye synsing.

 

Derfor ville ikke jeg bestillt en dårlig snekker Bedre å bestille en faglært tømrer

 

Men til saken: Jeg mener at personen er grov uaksom om han kaster ifra seg en røyk, uten å passe på at den slukner.

Om det skjer i en lite røykeplause, så er personen på jobb. Han får betalt for den pausen.

Men ikke matpause.

 

Uansett så ser jeg ikke bort ifra at forsikringen til firmaet ville ordnet opp i dette.

Det er også lurt å være medlem i f.eks LO. De vil da hjelpe arbeidstaker, om det skulle være nødvendig.