Siviløkonom. Men hvilken skole?

[gxom]

Litt OT dette innlegget, men synes hele diskusjonen hvorvidt NHH er bedre enn BI og visa versa er idiotisk, den har eksistert i årevis og ender bare opp med at de som deltar i debatten forsvarer sine respektive skoler. Jeg tror veldig få har full oversikt og innblikk i relevante spørsmål vedrørende denne debatten til å kunne komme med noe klokt.

 

Jeg går selv sivøk ved BI her i Oslo og er fornøyd med det, hadde kommet inn på NHH også med snittet jeg hadde. Bachelorgraden på sivøkstudiet er ikke lik den de har på de åpne studiene og skal du gå master etter å ha tatt bachelor i øk.adm så må du ta opp noen fag. Hvordan dette gjøres er jeg noe usikker på.

 

Mange (inkl meg selv) vet ikke helt hva de vil og er slappe på vgs og ved å gjøre en BRA innsats på øk.adm-studiet vil du jo få muligheten til få en sivøk tittel, men det krever en del jobbing, de som tar dette som ferie faller av, punktum!

 

Når det gjelder kostnader så ender man opp med 250 tusen ekstra kontra NHH, men dette er jo lommerusk i den store sammenhengen og studielånet er jo det beste lånet du kan ta, man får altså som nevnt tidligere ekstra lån til å dekke skolepengene fra lånekassen under samme vilkår som ordinært studielån. Etter min mening bunner det hele ut i om du vil bo i Oslo eller Bergen når det kommer til valget mellom sivøk på NHH eller BI (her er det nok mange som er uenige ;p)

[Fin Skjorte]

Når det gjelder kostnader så ender man opp med 250 tusen ekstra kontra NHH, men dette er jo lommerusk i den store sammenhengen og studielånet er jo det beste lånet du kan ta, man får altså som nevnt tidligere ekstra lån til å dekke skolepengene fra lånekassen under samme vilkår som ordinært studielån. Etter min mening bunner det hele ut i om du vil bo i Oslo eller Bergen når det kommer til valget mellom sivøk på NHH eller BI (her er det nok mange som er uenige ;p)

De 250k kommer på toppen av "ordinært" studielån.

Det skal altså betales tilbake sist, med tilhørende rentesrenter av sanlet lån som blir en betydelig sum.

 

Og 250k alene er ikke lommerusk for vanlige mennesker.

[Dux ducis]

Når det gjelder kostnader så ender man opp med 250 tusen ekstra kontra NHH, men dette er jo lommerusk i den store sammenhengen og studielånet er jo det beste lånet du kan ta, man får altså som nevnt tidligere ekstra lån til å dekke skolepengene fra lånekassen under samme vilkår som ordinært studielån. Etter min mening bunner det hele ut i om du vil bo i Oslo eller Bergen når det kommer til valget mellom sivøk på NHH eller BI (her er det nok mange som er uenige ;p)

 

Uten å blande meg inn i diskusjonen om hvilken skole som er best:

 

Hvilken økonom vil påstå at 250 000 kr er lommerusk for en privatperson?

[Slutsky]

Hvilken økonom vil påstå at 250 000 kr er lommerusk for en privatperson?

 

En pappagutt fra BI? Latterlig utsagn. 250000 er for mange en hel årslønn..

Endret 17. april 2008 av -=Martin=-

[Pjotrik]

Selvsagt er 250.000 mye, men poenget med innlegget hans var at de som har fullført en slik utdannelse i snitt er i høytlønnsyrker, og at denne summen etter 10-15 år er relativt ubetydelig.

[Fin Skjorte]

kjapp omgang med lånekalkulatoren til dnb med rente på 5 % gjør et ekstra lån på 250k over ordinært lån (ca 250k) til 482k ekstra over 30 år.

Eller 1350 ekstra i mnd. og da er betalingsterminene satt til hver mnd, altså med rentesrenter mindre enn kvatalvis betaling.

[cybirg]

Uten å mene noe om hvorvidt det er verdt den ekstra kostnaden så vil jeg bemerke at Montgomery ikke tar hensyn til viktige forhold som fradrag for gjeldsrenter (ca 300 mindre pr mnd i 2008-kroner) og inflasjon ved å regne med realrente slik at man får kostnader i 2008-kroner. Dette trekker kostnaden betraktelig ned.

 

482 000 kr ekstra over 30 år forteller altså ingenting fordi man over perioden har inflasjon som gjør at beløpet vil fremstå som mindre i dag.

 

Kjapt regnestykke(enkelte forenklinger) med følgende forutsetninger:

 

Normalrente: 5,5%

Lånetype: Annuitet

Inflasjon: 2,5%

--> Realrente = 2,93%

Lånebeløp: 250 000 kr

Løpetid: 30 år

Terminer pr år: 4

 

---> Total kostnad i reell kroneverdi før skatt(ved t=0): 353 299 kr

---> Reell kostnad etter skatt: 324 375 kr

 

Terminbeløp e/skatt : 2517 kr gir årlig kostnad på 10 068 kr. Forutsatt at man betaler ca 44,8% marginalskatt så må man med gitte forutsetninger ha en årlig bruttoinntekt ca 18 200 kr høyere enn en som ikke har tatt dette lånet.

 

Alternativkostnad dersom man har formue fra før er det ikke tatt hensyn til.

 

Edit: Marginalskatt er viktig å få med

Endret 17. april 2008 av cybirg

[Fin Skjorte]

482 000 kr ekstra over 30 år forteller altså ingenting fordi man over perioden har inflasjon som gjør at beløpet vil fremstå som mindre i dag.

Bra du påpeker det, som sagt var det en rask runde med lånekalkulatoren til dnbnor.no, med litt finger-i-været betingelser.

Lånekassens eff. rente er 6,43 % og ikke 5 som ble lagt til grunn.

Nedbetalingstiden er som regel betydelig kortere enn 30 år.

 

Derimot det det forteller er relativiteten av å ta opp et lån på 250k vs 500k.

[cybirg]

Ja, man kan endre på f.eks. normalrente (5-6,5% er rimelig å anta), og løpetiden er vel ca 20 år hos Lånekassen.

[Fin Skjorte]

Og med kortere løpetid blir terminbeløpene desto høyere.

Får jeg tid i løpet av dagen så skal jeg kanskje regne litt nøyere på det, mht inflasjon etc for begge gjeldsbyrdene.

 

Uansett, det som jeg ønsket å underbygge i første omgang er at 250k er ikke småpenger.

 

Ser du hadde lagt ut litt mer utførlige utregninger allerede!

Endret 17. april 2008 av Montgomery

[cybirg]

Det er ganske enkelt å lage et regneark som viser resultater for ulike realrentenivå, skatt, løpetid osv.

 

Hvorvidt det er småpenger kommer vel an på øyenene som ser, men forskjellen er ikke avskrekkende iallfall.

 

Med kortere løpetid blir terminbeløpene høyere på grunn av høyere avdrag, men du betaler fortsatt tilbake like mye i avdrag. Samlet reell rentekostnad blir lavere.

[gxom]

Ja lommerusk var litt satt på spissen, 250 000 er en hel årslønn for veldig mange, men en som har ambisjoner og er gjør en innsats og som blir ferdigutdannet siviløkonom har som oftest MYE bedre lønnsbetingelser enn en som jobber i kassa på rimi. Om en får en lønn som er la oss si 500' høyere enn gjennomsnittet så tjener en opp de 250' relativt fort gjør en ikke?

 

Om det er verdt den ekstra kostnaden blir jo også subjektivt, men å ikke ta den den utdannelsen en ønsker å ta og kanskje er mest tjent med pga 250 ekstra i studielån blir i mitt tilfelle helt uforståelig.

[Herr Brun]

Du kan ikke sammenligne en BI-siviløkonom med en som jobber i kassa på rimi. Du må se på forventet årslønn etter Siv. Øk. på BI kontra siv. øk. på NHH.

[jahas]

Du kan ikke sammenligne en BI-siviløkonom med en som jobber i kassa på rimi. Du må se på forventet årslønn etter Siv. Øk. på BI kontra siv. øk. på NHH.

 

Og hva sier de forventningene?

[gorber]

At de tjener cirka like mye.

[cybirg]

Det finnes så vidt jeg vet statistikk for lønninger for nyutdannede fordelt på utdanningssted, disse innhentes av skolene.

 

Siviløkonomene har lønnsstatistikk for alle siviløkonomer og folk med tilsvarende utdanning, men denne skiller ikke mellom hvilken skole kandidaten har gått på.

 

Større arbeidsgivere lønner på grunnlag av oppfattede prestasjoner - ikke utdanningssted, da er det vanskelig å konkludere med hvilken gruppe som tjener mest. De viktigste variablene for lønn er typisk bransje, erfaring, ytelse, stillingstype.

[Pjotrik]

Siviløkonomene samlet i år inn data som tillater å skille mellom ulike skoler, men som tidligere har de vel et prinsipp om å ikke frigi den informasjonen. Som avgangsstudent svarte jeg ihvertfall på en rekke spørsmål om hvor jeg har fått jobb, hvilke lønnsbetingelser jeg har osv.

 

Snittlønn over et helt kull sier forresten veldig lite. Det er alt for mange variabler i den ligningen til å kunne konkludere. Eksempelvis er det ganske store forskjeller i startlønninger ettersom hvilken bransje man starter i, og det gjør at snittlønn for et kull vil bli påvirket av hvor mange som tar hvilke spesialiseringer. Velger hele BI spesialisering i finans hadde det slått pent ut i lønnsstatistikken f.eks. Dernest betyr kjønnsfordeling noe, da det selv for nyutdannede er forskjeller i lønn mellom kjønnene. Alder betyr også noe da det ofte er en del som har jobbet før de begynte å studere, og som i snitt nok oppnår litt bedre betingelser i første jobben etter studieslutt.

[gxom]

Du kan ikke sammenligne en BI-siviløkonom med en som jobber i kassa på rimi. Du må se på forventet årslønn etter Siv. Øk. på BI kontra siv. øk. på NHH.

 

Ja men når de sier at 250 er sykt mye penger og er en hel årslønn for mange så var det akkurat den setningen jeg siktet til. Forskjellen på NHH og BI tror jeg kun ligger i beliggenhet og hva det måtte føre til av fordeler og ulemper og skolepengene. Om en sikter seg til en bransje hvor en vet at lønnen er høy, snittlønnen til en nyutdannet sivøk er ikke akkurat ekstremt høy, så mener jeg at 250 000 er relativt lite i DEN STORE SAMMENHENGEN. Sikkert mange som mener det motsatte, men herregud dere vrir og vender på ting enten bare for å være vanskelige eller så ser dere ikke sammenhengen her.

 

Som de andre har nevnt her så er målet snittlønn et mål som sier relativt lite i forhold til hva en kan forvente seg i de forskjellige bransjer.

[jahas]

hvor stor valgfrihet er det på siv-øk. linja a? Tenker da på spesielle retninger innenfor studiet, f.eks. finans.

 

Kan noen også fortelle meg litt om hvor stor vekt det er på finans på siv.øk. Har veldig lyst til å studere det, selv om jeg vet at det er noe av det hardeste du kan ta.

 

Til slutt. Hvor stor valgfrieht har du når du skal være utvekslingsstudent? ser at du på NHH kan velge UCLA, men regner med at ikke alle kan komme dit...

[gorber]

Ved HHB er det lagt opp slik at man velger et lite valgfag på andreåret, cirka 5 SP. På tredjeåret velger man en profilering på 10 SP og på fjerdeårets vårsemester velges 3 minors på hver 3 SP. På femte studieår velger man Major som er 20 SP + 10 SP metode.

 

Det som er viktig å huske på her, er at Siv.Øk er en bred økonomiutdanning og ikke i veldig str grad spisset mot finans.

 

Som utvekslingsstudent kan du i prinsippet velge hvilket som helst uni/business school verden over, men skolene ønsker som regel at man velger deres samarbeidspartnere.