Aktiv dødshjelp - bør det være en mulighet?

[haarod]

Jeg leste denne artikkelen i stad, en artikkel som jeg anbefaler alle å lese. Den fikk meg til å tenke på spørsmålet rundt aktiv dødshjelp igjen mens og etter å ha lest den. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk...icle2326573.ece

 

Jeg synes at aktiv dødshjelp bør være en mulighet, da det andre alternativet man har er selvmord. Et ord som for de aller fleste er veldig negativt ladet, samt at selvmord er veldig uverdig og det kan nok gi ettermælet ditt en uønsket skygge som overskygger alt det positive som man gjerne heller vil huskes ved.

 

Jeg ønsker ikke at aktiv dødshjelp skal være et alternativ til selvmord for psykisk nedbrutte. Jeg har selv aldri vært psykisk syk, men jeg liker å tro at mange av de som tar selvmord nok kunne fått det bedre selv om det kanskje ikke virker sånn der og da. Det må være vanskelig å få innvilget "søknaden sin". Jeg mener at kroniske fysiske smerter og ingen eller mikroskopiske sjanser for bedring bør være to udiskutable forutsetninger.

 

Jeg har før lest om "dødsturister" som har reist til Sveits (?) og Nederland for å få dødshjelp. Det er kanskje bedre enn selvmord for mange, men heller ikke så verdig som man ønsker at slutten på sitt liv skal være.

 

Hva mener dere om aktiv dødshjelp?

 

EDIT: Skal prøve å finne den artikkelen om "dødsturister".

EDIT2: Jeg fant ikke den artikkelen jeg egentlig lette etter, men det er flere artikler her som omhandler den samme problemstillingen.

Endret 25. mars 2008 av haarod

[Habitats]

Utrolig. Leste nettopp denne artikkelen selv og hadde tenkt til å poste den her på forumet for å se andres synspunkter rundt emnet. Men ser ut som om du var halvtimen føre ute.

 

Uansett, jeg syntes denne var veldig rørende. Jeg syntes det er trist at folk tar sitt eget liv, uansett hvilken sammenheng det måtte ha. De fleste vil se på selvmord som en egoistisk handling. At man bare vil ta slutt på sine egne lidelser, uten å bry seg om hva venner og familie måtte føle rundt det.

 

Men dette er annerledes. Det er snakk om en kreftsyk person som ikke har noe annet ønske enn å dø med verdigheten i behold. Han skriver at det eneste han var redd for var å råtne bort og at barnabarna skulle huske han for noe han ikke var. Han ville at folk skulle huske han for den han hadde vært hele livet og han sier jo selv at han har hatt et fantastisk liv.

 

Men jeg klarer fortsatt ikke helt akseptere dette. Det har nok endel å gjøre med at jeg ikke kan sette meg inn i hans situasjon. Men jeg er ikke imot aktiv dødshjelp av den grunn.

 

Ta for eksempel den franske kvinnen Chantal Sébire. Hun led av en stor svulst i ansiktet som gjorde livet hennes lettere sagt umulig å leve. Hun fikk heller ikke hjelp, men hun lovet at om hun ikke fikk hjelp så gjorde hun det på egen hånd. Noe hun også gjorde (?).

 

Jeg mener at om aktiv dødshjelp skal være et alternativ så må man ha veldig god grunn til det. Det skal kun være en utvei om man lider av noe som vil drepe en før eller siden og som ikke vil føre til noe annet enn ekstreme lidelser for personen. Men nå er det vel som oftest slike saker det omhandler også.

[V-by]

Har man en smertefull og dødelig sykdom, ser jeg ingen grunn til at man ikke skal kunne benytte aktiv dødshjelp.

 

Jeg vet selv at hvis jeg får en smertefull sykdom, uten noen form for bedring, vil jeg ta mitt liv, selv om det er ulovlig, eller ikke.

[Cowboystrekk]

Rørende artikkel, flott at han fikk noe så verdifullt som dette ut av sin død. Jeg er helt klart for aktiv dødshjelp etter å ha jobbet med mange terminale\døende mennesker i eldreomsorgen, på kreftavdelinger osv. Mange har ønske om å få avslutte livet med verdigheten i behold, ikke dø i ulidelige smerter\plager og uverdighet som et skjelett av det mennesket det en gang var.

[leifeinar]

har studert litt medisin og jobba mye i helsevesenet med gamle folk. ser veldig mange som blir holdt i live av medisin og ikke av livsgnist. leger og pleiere gjør sitt ytterste med medisiner og pleie. av og til virker nesten pasienter umyndige over sitt evig liv, og hvis spurt hadde nok endel valgt døden.

 

så ja jeg er egentlig for, gitt at man har noen som gjør seriøse vurderinger og tar avgjørelse med pasient og ikke med familie, for de tanker somregle mest på seg selv og vil ha sine kjære legst mulig

[JMartins]

Å bli nektet aktiv dødshjelp er det samme som å bli fortalt at man ikke er eier av sitt eget liv, men at det derimot er staten som eier dette. Det sier seg vel selv hva min mening om aktiv dødshjelp er.

[Isbilen]

Aktiv dødshjelp slik det er meningen den skal virke er et fantastisk tiltak som løfter samfunnets etikk mange hakk, kanskje innførselen er det første skrittet mot en ufarliggjøring av døden og at liv for enhver pris langt ifra alltid er veien å gå. Det eneste ankepunktet mitt er at tilbudet må være av en type som gjør det helt umulig å misbruke (for eksempel til å forkle mord). I tilfeller som med den stakkars franske dama, bør det ikke være noe problem å heve over enhver tvil at vedkommende faktisk ønsker døden.

 

Når jeg blir gammel og mer til byrde enn glede for mine nærmeste, vil jeg heller tas av dage enn å tasse rundt på eldrehjem som et annet spøkelse. Håper bare vi har kommet så langt innen den tid at det kan skje på en ordentlig måte.

[haarod]

Ja, jeg og, men jeg ser samtidig problemene som medfølger. Som du sier kan tilbudet fort misbrukes, kanksje ikke ved å skjule mord, men f.eks. ved at man blir presset til å dø fordi man er en byrde for helsevesenet.

 

Ser også problematikken med "hva blir det neste?" hvis man først innfører noe såpass radikalt.

[Mastema]

Å bli nektet aktiv dødshjelp er det samme som å bli fortalt at man ikke er eier av sitt eget liv, men at det derimot er staten som eier dette.

 

Strengt tatt ikke, det det sier vel er at det ikke finnes så mange leger som har lyst til gi noen aktiv dødshjelp. Det er vel også noe å tenke på, synes man ikke skal kunne pålegge noen å ta et liv, uansett hvor smertefullt man har det.

Endret 26. mars 2008 av Mastema

[Cowboystrekk]

Ble noen poster her slettet? Skjønner ikke helt hvorfor men.

[Isbilen]

Min sistepost er borte, fuglene vet hvorfor.

[V-by]

Å bli nektet aktiv dødshjelp er det samme som å bli fortalt at man ikke er eier av sitt eget liv, men at det derimot er staten som eier dette.

 

Strengt tatt ikke, det det sier vel er at det ikke finnes så mange leger som har lyst til gi noen aktiv dødshjelp. Det er vel også noe å tenke på, synes man ikke skal kunne pålegge noen å ta et liv, uansett hvor smertefullt man har det.

At folk ikke vil ta noens liv skjønner jeg veldig godt.

Men hvis en av mine foreldre hadde hatt en slik sykdom der de hadde lidd mye, og ville ende sitt liv ville jeg selvfølgelig hjelpe de. Så at familien har mulighet til det hvis ingen leger vil hadde jo vert en mulighet.

Og som i flere land har man jo dødstraff, der dreper man jo ett helt friskt menneske, og vil tro at det vil være mye enklere å ha en jobb som innebærer å drepe en som uansett kommer til å ha det utrolig vondt.

[V-by]

Og enda en ting.

Når min bestefar fikk slag, fikk vi i familien to valg. Man kunne enten sørge for at han overlevde, men da som ville fått store konsekvenser for hans livskvalitet. Eller at han ikke fikk operasjonen, slik at han døde av slaget.

Så har man muligheten til å overleve, så betyr ikke det at legene må gjøre det de kan.

[Mastema]

At folk ikke vil ta noens liv skjønner jeg veldig godt.

Men hvis en av mine foreldre hadde hatt en slik sykdom der de hadde lidd mye, og ville ende sitt liv ville jeg selvfølgelig hjelpe de. Så at familien har mulighet til det hvis ingen leger vil hadde jo vert en mulighet.

 

Jeg vet ikke. Dette er et veldig vanskelig tema, men jeg synes egentlig man skal ha noen absolutte grenser som man ikke skal overtrå. Det å ta liv synes jeg er en slik grense.

Og som i flere land har man jo dødstraff, der dreper man jo ett helt friskt menneske, og vil tro at det vil være mye enklere å ha en jobb som innebærer å drepe en som uansett kommer til å ha det utrolig vondt.

Nå er jeg imot dødstraff også, og jeg tror ikke at noen har veldig godt av en jobb som innebærer å ta liv.

 

Og enda en ting.

Når min bestefar fikk slag, fikk vi i familien to valg. Man kunne enten sørge for at han overlevde, men da som ville fått store konsekvenser for hans livskvalitet. Eller at han ikke fikk operasjonen, slik at han døde av slaget.

Så har man muligheten til å overleve, så betyr ikke det at legene må gjøre det de kan.

Klart det, man kan nekte å motta behandling, noe som jeg ikke er uenig med.

[Feynman]

Min forståelse av aktiv dødshjelp er et en person må gjøre en handling som gjør at et annet menneske dør. Det er jeg i mot; jeg syns ikke det er riktig å gi folk i oppgave å ta liv. Selv om noen skulle være villig til å ta jobben syns det er merkelig å gi det som jobb.

 

Passiv dødshjelp har jeg ikke noe problem med. Folk bør ikke holdes i live for en hver pris. Spesielt gamle som ikke ønsker å holdes i live dersom "det skulle skje noe". Ser ikke selvmord på som noe nedverdigende heller.

 

Er enig i det som tidligere er nevnt at man eier sitt eget liv. Men da er det den det gjelder som må handle og ingen andre.

[R@ge]

Min forståelse av aktiv dødshjelp er et en person må gjøre en handling som gjør at et annet menneske dør. Det er jeg i mot; jeg syns ikke det er riktig å gi folk i oppgave å ta liv. Selv om noen skulle være villig til å ta jobben syns det er merkelig å gi det som jobb.

 

Problemet er vel i de tilfellene hvor man selv ikke er i stand til å utføre handlingen selv...

 

Det er jo ingen som har snakket om å opprette stillingen "bøddel" heller vel?

 

Jeg er så absolutt for aktiv dødshjelp og passiv dødshjelp i de aller fleste former og farger.

Nettopp fordi jeg mener livet er det viktigste, så er jeg en motstander å av å holde folk "kunstig" i live og tvinge folk til å leve.

 

- Du ble ikke spurt om å bli født, og det skal ikke være nødvendig å pines til døde heller.

[Feynman]

Min forståelse av aktiv dødshjelp er et en person må gjøre en handling som gjør at et annet menneske dør. Det er jeg i mot; jeg syns ikke det er riktig å gi folk i oppgave å ta liv. Selv om noen skulle være villig til å ta jobben syns det er merkelig å gi det som jobb.

Problemet er vel i de tilfellene hvor man selv ikke er i stand til å utføre handlingen selv...

Selvsagt, og da er det også noen motargumenter; misbruk, forventninger om å la seg drepe, osv. Mitt standpunkt er derfor at det ikke skal tillates.

 

I de tilfellene der dette er et problem kan en mulighet være å bryte loven, og så bli frikjent. Dersom man har gjort handlingen i beste hensikt kan det godtas, men man vil aldri slippe unna en granskning.

[thrice]

I den tilfellene der man står ovenfor en svært smertefull, og sikker død ser jeg ingen grunn til at det ikke skal være ulovlig. Istedenfor at man har en 'bøddel', kan den personen som ønsker det få tilbudet om en giftpille som pasienten selv tar. Jeg kan skjønne argumentet 'leger skal redde liv, ikke ta det', men det er ikke nødvendig at legene overleverer pillen. Så lenge diagnosen på at man er uhelbredelig syk, og man går en kjedelig fremtid i møte, har ikke legene 'skyld' i det.

[Kenny Bones]

Det er likevel enkelte situasjoner der slike ting må skreddersys. F. eks, en person som er kreftsyk og da faktisk er FOR syk til å kunne ta sitt eget liv. Men som klart og tydelig ØNSKER dette. Hva gjør man da?

 

Grunnen til at jeg skriver det er fordi moren min døde av kreft høsten 2006. På dette tidspunktet husker jeg at jeg virkelig ønsket at dødshjelp skulle være lovlig. Hvorfor?

Fordi hun bare iløpet av én natt ble så dårlig at hun verken fikk til å prate eller noe som helst. Hun hadde flere gigantiske kreftsvulster på skulderen og bryset osv (store som hjerner) noe som var særdeles disgusting. Samtidig hadde hun ingen tenner (gebiss som hun hadde hatt siden 20-års alderen som da legene hadde tatt ut) og var plaget av kols.

 

Jeg hadde aldri i verden forestilt meg hvordan hun så ut da jeg var på vei for å besøke henne denne siste gangen. Jeg hadde med meg gitaren og greier og skulle spille en fin trall jeg selv hadde skrevet. Så åpnet jeg døren og fikk et sykt sjokk. Hun så ut som et skjellett, munnen på vidt gap (uten tenner), øynene nesten helt inni hodeskallen, ingenting av kjøtt i ansiktet, kun kjempetynn hud. Hadde også surkling i lungene siden hun hadde kols, fikk ikke til å prate, var bare desperate lyder som kunne minne om ord (jeg vil hjem husker jeg hun prøvde å si) og samtidig disse syke svulstene overalt. Dette var helt forferdelig og jeg har enda ikke klart å riste dette synet ut av hodet. Men poenget er at på dette tidspunktet burde hun ha kunne tatt en pille for å så dø. Dette ville jeg gladelig ha gjort selv. Hvorfor? Fordi legene måtte "ta livet" av henne ved å ikke gi henne mat og vann siden hun nektet å gi opp. Hvor lenge lå hun sånn? I over én uke! Det er det som er det verste..

[R@ge]

Det du beskriver Kenny er viser rett og slett et godt eksempel på hvilken forrakt vi egentlig har for livet.

 

Å dø er like naturlig som å bli født, vi skal alle dø en dag, uansett hva noen måtte mene om dette så er døden like naturlig som å bli født.

 

Å sørge over de døde er forståelig nok, men vi må akseptere at døden er en konsekvens av livet, og dersom vi aksepterer livet som noe flott så må vi også anerkjenne døden.

 

Å frarøve mennesket muligheten til å bestemme over sitt eget liv, vil da i overført konsekvens være det samme som å frarøve mennesket muligheten til å skape liv.

 

Uten liv, ingen død, ingen død intet liv...

 

Å opprettholde livet for enhver pris er ren forrakt for livet...