Å kopiere en person, absurd paradox?

[Plecto]

Tankene mine begynte å fly litt etter at jeg så filmen The Prestige. I filmen var det en som hadde funnet en måte å totalt kopiere seg selv hvor da den ene kopien endte et annet sted mens personen som gikk inn i maskinen ble der. Dette er vel teoretisk mulig, men det som plager meg er hva som bestemmer hvem av de to kopiene man ville blitt hvis man gikk inn i en slik maskin? Når man går inn vil man selv ende opp som en av kopiene, men hvem av dem?

[Sempercogitare]

du ville blitt den som gikk inn i kopimaskinen, kopien ville blitt en annen person som var programert likt some deg så dere ville blitt ekseptionelt like, kopien ville nok gjort det du ville gjort hvis du var i dens sted.

[Plecto]

Men kopien vil jo føles ut som det var han som ble kopien? Hva hvis den originale døde momentant og det ble laget to kopier?

[Red Frostraven]

Rent teknisk sett så vil man kunne være begge.

 

Ta en hjerne, del den i to, drep ene halvdelen og lag en ny.

Den vil være deg, helt utvilsomt.

 

Ta så fra hverandre den nye hjernen, som også var deg -- og ta en ny halvdel til begge sider.

Den ene siden var det opprinnelige deg, den andre... var også deg.

 

Så...

Den andre halvdelen av hjernen din ble ikke destruert -- noen andre lagde en ny hjernehalvdel til den, den samme hjernen som den andre halvdelen som ble deg kom fra.

Den vil også være deg, helt utvilsomt.

Så da er du minst to steder på en gang -- alt som skiller deg fra deg er de individuelle egoene og fysisk adskillelse.

 

 

Så...

Jeg ser ikke noe problem i at du kan være begge -- du vil bare ikke kunne vite hva den andre du tenker fordi du ikke er koblet til den andre deg.

[Plecto]

Så man vil dø hvis man dreper originalen? Man går inn i maskinen, blir kopiert og så blir alt svart, men kopiene vil føles ut som de ble teleportert fra maskinen til en annen plass?

[En græll grill]

Kopiene må jo selvsagt føle de ble teleportert dersom de er fullstendige kopier og bevarer minnene dine fra tiden rett før du aktiverte maskinen.

 

Men hva om vi blander inn litt tid. Vil deg for 5 sekunder siden kunne betraktes som deg, eller har du i løpet av denne tiden blitt en ny kopi oppgradert med 5 sekunder ekstra erfaring? Kan denne "gamle" deg betraktes som en kopi på samme måte som en klone?

[Red Frostraven]

Så man vil dø hvis man dreper originalen? Man går inn i maskinen, blir kopiert og så blir alt svart, men kopiene vil føles ut som de ble teleportert fra maskinen til en annen plass?

 

Alt blir ikke svart.

 

Tenk deg at du mister fingen din.

 

Tenk deg at noen andre får den.

Den føler fremdeles, men rapporterer til noen andre.

Du får den tilbake, og den rapporter til deg igjen.

 

Hva hvis den lagret data, og ikke bare rapporterte?

Plutselig vil du få noen andre sine minner.

 

Tenk deg så at den er likeverdig hjernen din, og at du tenker med den.

Du vil miste egenskapene den ga deg i det du mister den -- du vil ikke oppleve hva den opplever.

 

Men den vil fremdeles oppleve noe -- men hvem er DEN?

Og hvem er du?

 

Hva skjer da når du deler opp hjernen DIN?

 

Del for del for del -- du kan jo bare være en av halvdelene hver gang?

Men... Til slutt er det bare en celle igjen. Man er ikke bare EN celle.

Er man helheten av en hjerne..?

 

I så fall vil man være helheten av kopier av seg selv, såfremt kopiene bruker orginaldeler.

Hvis det igjen faktisk er så viktig...

Endret 26. mars 2008 av Andre1983

[Plecto]

Vel, kopiene kan ikke være originaldeler da de er hele kopier og jeg selv er originalen. Hvis jeg dør så blir jo alt svart, min bevissthet forsvinner samtidig som en annens bevissthet som er helt lik min dukker opp et annet sted. Hvis jeg ikke dør så blir jeg jo bare stående der som originalen med min kopi ved siden av Litt merkelig å tenke på hvis jeg faktisk skulle dø, jeg som person dør, men en som er akkurat lik står der fortsatt, er det da meg?