Gå til innhold

Få seg hund, men kanskje en ide å undersøke først?


Anbefalte innlegg

30 kvm er litt lite for en voksen fyr og akitaen hans kanskje?

 

Hvis du har lyst på hund nå, så kan du ta kontakt med oppdrettere rundt omkring og se om det er noen som planlegger kull som blir leveringsklare til begynnelsen av sommeren. Snakk gjerne med oppdrettere av Akita om din situasjon. Det er de som vet aller best om du/din situasjon passer til en Akita.

 

Det er utrolig masse godt selskap i hund, ingent tvil om det. Har vært i din situasjon selv jeg, der jeg var mye for meg selv (er ikke så sosial av meg) og da var det koselig å få hund i hus.

 

For alt du vet kan din situasjon endre seg også. Plutselig har du kjæreste som blir til en samboer og da er dere tosammen. =) Da er hundehold enklere også, for dama kan passe bikkja mens du handler (eller hun kan handle) osv osv.

 

Det er det jeg også tenker, nå er situasjonen min litt spesiell, men det løser seg. sjefen likte at jeg var ærlig om det, men kanskje 50 kvm burde duge?

Tror jeg skal ta litt generelt først, så spesifisere, det er kanskje en ide for å ungå at jeg dropper noen som jeg kunne ha tatt :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Det går fint ann å ha en grand danois i en leilighet på 30 m2 for å sette det litt på spissen. Inne skal vel hunden være rolig uansett? Da trenger den vel ikke så stor plass å traske på, leke gjør man ute :)

 

tenkte at så lenge leiligheten har et soverom, et kjøkken, et bad og en stue, og en gang, så er vel hunden ganske fornøyd med situasjonen vel? Som mushi sa, hunden skal få kjørt seg :) Ikke noe problem det. Kanskje jeg skal fremskynde flyttingen til neste år allerede? hmm, ikke dårlig ide, da kan jeg kjøpe hus i sommer, leke med hunden og leke med leiligheten :) ooo, moro :)

 

 

ok:

sitter med denne listen av hunder nå:

 

American Akita

Amerikansk Cocker Spaniel

Collie langhåret (ja, jeg vet den krever mer enn Akita i hårstell, men veldig mye mer?)

Golden retriver

Vit herdehund

 

 

Personlig liker jeg best: Collien, Akita og Retriver. Retriver har vi erfaring med hos gudmoren min, og den hunden likte jeg godt.

Endret av Christian86
Lenke til kommentar

Du bør vel ha erfaring med Akitaer da? Du har vel møtt noen, hvis du har så lyst på akkurat den? Det er store og sterke hunder. Jeg kjenner tre som har Akita Inu, og alle har dem ute i store innhengninger mesteparten av tiden. Grunnen er ikke at noen av eierne er late, for de går lange turer med dem hver dag, men at hundene blir så varme hvis de er inne for lenge. Du sier de ikke røyter fordi de har kort pels. Vel, om de ikke har så lang pels, så har de veldig tykk pels, så røyting må du rekne med. Du vet vel selvfølgelig også at Akitaen er veldig dominant av natur mot andre hunder? Han ene jeg kjenner har to hannhunder. Det gikk helt greit å ha dem i samme innhengning lenge, omtrent til den yngste var 19-20 måneder, da smalt de sammen, og må nå ha hver sin innhengning. Den yngste har også omgått mye med min hund. Min hund er bare 10 måneder, men allerede en god del større enn Akitaen, men akitaen er eldre, og skal dominere min hund hver gang de møtes, og det i ganske hardhendt stil. Tar nok ikke sjansen på å slippe dem sammen når min også blir omtrent voksen. Dette ligger i naturen til dominante raser, og er noe du bør ta med i vurderingen. Du bør også, som sagt tidligere, regne med mye vokting.

Endret av TyrantOfWinter
Lenke til kommentar

Bare for å føye på litt om Akita her da :p

Vi leide av noen som hadde en hannhund som var 10 mnd på den tiden. Han hadde veldig ressursforsvar (vokting). Jeg visste det ikke, og jeg har jo aldri hatt noe sånt på min egen, så en gang de var sammen ute kastet jeg en pølsebit på bakken. Min hund kom først bort, og da fløy han på henne. Ja, en 10 mnd hanne som fløy på en mye større og mye eldre tispe! Hang på som en klegg og ga seg faen ikke.

Han hadde også kasta seg over en annen hund i familien (også tispe) på hyttetur pga. mat.

Han boffet hver gang det kom folk (altså, ikke noe hissig eller noe, men han bare gav beskjed). De hadde også en hundegård som han stod mye ute i (tjukk, deilig pels). Knallflott hund, men det er jo gemyttet du bør være bombesikker på at du faktisk har lyst på.

Golden er på en måte en mer omgjengelig sak sånn sett.

Lenke til kommentar

Vel, jeg syntes begge var fine :p

 

Men jeg har vel begynt å summe meg mot golden retriver. De har vi erfaring med, har gudmor som har hatt minst en og en på jobben som har hatt en, så det er litt enklere der.

Nå ser det ut til at foreldrene har fått hetta med hund, så blir neppe mens jeg er hjemme, meen, jeg trenger bytte av miljø, så jeg vurderer å flytte neste år når skole osv er ferdig.

Lenke til kommentar

oi, her var det mye rart..

 

Føler en trang til å svare her fordi du høres akkurat ut om meg, ALT må undersøkes og planlegges :) noen ganger er jo det bare positivt (og nødvendig!), mens andre ganger blir det rett og slett for mye, og man ender opp resultatløs, gjerne med hodepine.

 

Nå har jeg hatt min første hund i snart 5 år. jeg angrer ikke, men er det noe jeg har lært så er det at samme hvor mye man planlegger, så har livet en tendens til å skape nye (og gjerne uplanlagte) omstendigheter.

 

her er noen ting du bør tenke på:

 

bosituasjon: uansett hvilken rase du velger, så lenge du bor sammen med andre mennesker (først og fremst foreldre, men senere kanskje kjæreste) så er det forferdelig viktig at alle er ombord. det er stor forskjell på de som er oppriktig glad for å dele livet med hund, og på de som bare tolererer det. i sistnevnte tilfelle oppstår det lett konflikter, og hunden kan ende opp som et irritasjonsmoment. vær helt 100% sikker på at foreldrene dine vil bo med hund, og ikke at de bare "lar deg få ha en". i sistnevnte tilfelle ville jeg vurdert å vente til etter utflytting. størrelse på bolig betyr relativt lite. det er UTE man aktiviserer hunden, ikke inne. inne vil man gjerne ha en rolig hund, og eventuell "trim" innendørs er på det mentale planet og krever minimalt med plass.

 

økonomi: her har du tenkt mye allerede, ikke så mye å tilføye på den posten. vil bare påpeke at 500kr pr/mnd i mat for en stor rase (f.eks akita) er HELT normalt. du bør uansett beregne prisen på kvalitetsfor, som gjerne ligger på 500kr +/- for 15kg. større raser spiser gjerne 500gr pr.dag. ca 1000kr/mnd totalt sett i "normalt bruk" for en stor hund er helt vanlig. får man penger til overs så er jo det bare hyggelig. skal du ha rasehund sett av 8-15k på det (evt kan du kjøpe en valp med utstillingsfeil om det ikke er så viktig), og som du allerede selv har påpekt er det utrolig greit å ha litt reserve på en "hundekonto" i tilfelle det skulle skje ting som ikke forsikringen dekker.

 

rasevalg:

-Størrelse. her er det mange meninger. jeg SKULLE ha en stor hund. ikke noe i veien med det, og jeg fant den perfekte rasen for meg. MEN! det er et par ting du i alle fall må tenke på om du skal ha stor hund: de er mindre mobile. du kan ikke bare putte hunden i veska for å sette det på spissen. store hunder krever ikke bare større biler, men krever også mer av eiere ihht omgivelsene. flere mennesker er redd for store hunder enn små, dette må respekteres. hovedgrunnen til at man ofte vegrer seg for å anbefale store raser til førstegangs eiere er at det er mye mindre feilmargin med en stor hund. blir det feil så blir det gjerne veldig feil. små uvaner som f.eks at hunden vil hoppe opp for å hilse på noen kan få store følger. den store hunden skremte kanskje vettet av noen eller veltet en gammel dame, mens en mindre hund som bare rekker litt opp på beinet fremstår oftest som bare søt. og det er bare ett lite eksempel. jeg trodde ikke jeg skulle få noe trang til å reise, men det har endret seg.. det er mye lettere å få noen til å passe en liten hund enn en stor. det føles også mye tryggere å overlate en liten hund til noen, enn en stor ("takler de dette nå da?"). hadde jeg funnet en passende, mindre rase og kunne gjort det om igjen, ville jeg definitivt vurdert mer å starte med noe litt mindre.. får du hundedilla så blir det sikkert flere hunder uansett, og da kan man se på de litt mer krevende typene/størrelsene.

 

-generelt utseende. det er jo ikke til å komme bort fra at utseende teller.. hvor mange kan med hånden på hjertet si at om de bare fant den perfekte hunden så ville det ikke gjort noe om den ikke var pen å se på? ikke så mange.. jeg personlig satte meg ned med et hundeleksikon, bladde gjennom (veldig) mange ganger, og noterte ned absolutt alle som jeg syntes var interessant. så tok jeg utgangspunkt i dette og begynte utvelgelse ved eliminering. jeg gikk ganske metodisk til verks, og brukte flere måneder..

 

-gemytt. det var dette punktet jeg brukte til å eliminere alle de rasene som ikke passet, så her er det viktig at man har klare mål. det hjelper veldig om man har inngående kjennskap til et par forskjellige hundetyper (f.eks i familien), og begynne derfra. studer gjerne litt mer om hva som er typisk for de forskjellige hundegruppene (terrier, mynde, retriever, spisshund, "selskapshund", osv), og se om det er noe som peker seg ut derfra. de rasene du har valgt spriker veldig i så måte, noe som antyder at du ikke er helt bestemt på hvor du vil.

personlig baserte jeg faktisk mesteparten av mine positive verdier på en akita :) og de negative på en finsk spets. har bodd med begge, og det er perfekt illustrasjon på hvor forskjellige to hunder kan være (og nå tenker jeg ikke på størrelsen). den ene full av stress og i tillegg rasetypiske egenskaper som f.eks å bjeffe 120 ganger i minuttet (perfekt på jakt, men ikke i stua..), den andre for det meste rolig og uten en lyd. men det jeg først og fremst falt for var Personlighet med stor P. jeg liker hunder som har stor personlighet, og dette betyr ofte også stor individualitet.. som igjen betyr større utfordringer mht f.eks oppdragelse... som igjen fører til enda større utfordringer for en førstegangseier. hunder som er avlet til å jobbe selvstendig (f.eks akita) er mye vanskeligere å motivere til lydighet enn hunder som er avlet til å jobbe tett med mennesker (f.eks retriever/collie). arbeidsradius kan ha mye å si, en typisk selskapshund holder seg gjerne mye nærmere eieren enn f.eks en fuglehund som er avlet til å jobbe langt der ute. sånne forskjeller er det mange av, og alle raser kan være perfekte til sitt formål. det gjelder bare å være grundig i beskrivelsen av hva man forventer av og vil bruke hunden til. "jeg vil bare ha en snill hund" er ikke bra nok, for det finnes faktisk mange forskjellige typer "snill". gå i dybden, finn ut hva som appellerer til deg ved hund og det å ha hund, vær så detaljert so mulig for å kunne finne gode kriterier for sammenligning. hva forventer du f.eks når du roper på hunden (forutsetter at du vet at den har lært å komme på kommando) ? at den dropper alt og kommer med en gang? eller ville du tolerere en litt mer albert åberg holdning ("skal bare...") som f.eks er veldig typisk for akita. enten synes du det er forferdelig irriterende, eller så kan du le av det. begge deler er greit, men kanskje den ene passer bedre til deg personlig enn den andre. kan sikkert nevne hundre sånne småting..

 

etter en stund sitter du kanskje igjen med 2-3 raser som du mener kan passe bra.. hvis det blir vanskelig å velge kan jeg anbefale å reise på et par utstillinger (dette kan uansett lønne seg om det er noen i nærheten, kanskje oppager du ukjente raser som du kan se nærmere på også..). det er stor forskjell på å se et bilde og å kunne se og møte hunden i levende live. her får du også anledning til å snakke med eiere og kjennere av de forskjellige rasene. bor du sånn til at du har anlending til å reise på en spesialutstilling for favorittrasen så er det det aller beste. da får du ikke bare se mange forskjellige individer (og eiere) av samme rase, men du får også gjerne anledning til å treffe oppdrettere som du kanskje har undersøkt, og få en følelse av hvordan miljøet er dersom det er viktig for deg (å være medlem av en positiv raseklubb kan være ganske sosialt).

 

vel, det var et par ting (til) å tenke på i alle fall.. håper det var til noe hjelp

Lenke til kommentar

Foreløpig er tidshorisonten på dette 1 år.

 

Det er mest av følgende årsaker:

- Opplegget skal ikke være hastepreget

- Jeg skal ha en stabil situasjon

- De som blir påvirket skal være med på det

- Flytter jeg, så må det være klart at leiligheten jeg kjøper eller leier kan ha hund

- Jeg skal være sikker på at jeg vil ha hund

- Jeg skal være sikker på hvilken rase jeg vil ha og hvorfor

- Jeg må vite nok til å kunne takle det

- Økonomien må være der

 

Foreløpig så later det til at jeg uansett skal flytte neste år. Jeg er usikker på om jeg vil gå master helt enda, men jeg vurderer å flytte til Oslo, eller andre siden av akershus for å få en forandring i situasjonen. Holder jeg meg her, så kan jeg ha HIO,UIO og BI som alternativer for juss og økonomiutdannelsen min. Karakterene er gode nok de, B i snitt på HR fagene og C i snitt på de andre.

 

Jeg vurderer nok å ta en middels voksen eller ung hund først, slik at jeg ikke får alt det med valp i starten. Bestevenninen min har to omplasseringshunder og mente det kanskje var den beste løsningen for meg.

 

Hva angår hund, så blir jeg nok å holde på golden retriver, men vi får se. Nå skal jeg la det gå en måned, føler jeg like sterkt for det enda når den måneden har gått, så begynner arbeidet :)

Lenke til kommentar
Vel, jeg syntes begge var fine :p

Spaniel er jo en liten sofahund i forhold til en Akita;)

Du må se litt lenger enn utseende når du skal bestemme deg for hund.

Se på de rasene du syns er fine, finn ut hvilket aktivitetsnivå de trenger, og hva de ellers krever. En Akita er ikke glad i å ligge foran peisen feks. Da kan du sikkert stryke ut et par av de hundene du har på listen, slik at du står igjen med to tre stykker som passer til ditt bruk.

Lenke til kommentar
Hva enn du gjør må du ikke kjøpe deg en annen rase enn den du ønsker deg fordi den rasen du egentlig vil ha er for dyr og du ikke har råd :!: Bedre å spare litt for å få råd til den hunden du vil ha, enn å ta "the next best thing" fordi du kan spare noen lapper på det

 

Kommer nærmere og nærmere en Golden Retriver, og en vennine er fast bestemt på at om det er en jente, så skal den hete Karoline :p

 

Men jeg tror jeg skal hilse på noen på en kennel eller noe :)

Lenke til kommentar

Jeg ser at du har langhårscollie på listen din. Dette er en rase du absolutt bør kikke nøyere på. Den er lettlært, rolig, men allikevel aktiv når den er ute, har et betagende vesen, utrooolig vakker og ikke minst barnevennlig.

Som du sikkert forstår har jeg collie. Jeg er vokst opp med en mor som var oppdretter, så rasen kjenner jeg ut og inn. En collie vil nok virke mer reservert enn en golden, men jeg ser personlig på det som en fordel.

Satidig har jeg en helt annen rase, irsk ulvehund, som også er en praktfull rase, men kanske ikke en nybegynnerhund etter min mening.

Akita er definitivt ikke en begynnerhund. Men er en utrolig flott rase og veldig vakre.

Lenke til kommentar
Jeg ser at du har langhårscollie på listen din. Dette er en rase du absolutt bør kikke nøyere på. Den er lettlært, rolig, men allikevel aktiv når den er ute, har et betagende vesen, utrooolig vakker og ikke minst barnevennlig.

Som du sikkert forstår har jeg collie. Jeg er vokst opp med en mor som var oppdretter, så rasen kjenner jeg ut og inn. En collie vil nok virke mer reservert enn en golden, men jeg ser personlig på det som en fordel.

Satidig har jeg en helt annen rase, irsk ulvehund, som også er en praktfull rase, men kanske ikke en nybegynnerhund etter min mening.

Akita er definitivt ikke en begynnerhund. Men er en utrolig flott rase og veldig vakre.

 

Jeg vurderer den etter å ha sett bilder av Eplefe sin og hørt litt fra fadderen min på jobben. De skal visstnok være veldig snille og kjærlige. Dessuten syns jeg den er rå nydelig :)

 

Det viktisgte er det med arbeidstid og at den er rolig, men det later til at både golden og collie burde tåle. Jeg setter tross alt av resten av tiden på dagen til den, og jeg skal ha den med til oslo, på mysteryshopping oppdrag osv. Stort sett min nye bestevenn :p

Lenke til kommentar

Nei collier er generelt ikke nervøse, men kan virke reserverte. Selvfølgelig finnes det jo individer som faktisk er nervøse, men slike vil du finne blant alle hunderaser.

Det er mange myter ute og går blant folk, bla at golden topper bittstatestikken, og derfor er en farlig rase. Men den er også en av våre mest populære raser med mange individer, og da vil den også naturlig toppe statestikken for både det ene og det andre.

Lenke til kommentar
jeg har hørt at collie kan være nervøse hunder. Er det noe i det?

De er vel ikke kjent for å være det, det er en herlig familiehund.

Jeg har møtt noen få som var litt tilbakeholden, men vil ikke sette Collien under kategorien nervøs :)

 

Men så lenge jeg gir den oppmerksomhet, er stabil og ikke psykotisk/uforutsigbar (spøk) og den får nok luft, så burde det vel ikke bli noe problem?

 

Nei collier er generelt ikke nervøse, men kan virke reserverte. Selvfølgelig finnes det jo individer som faktisk er nervøse, men slike vil du finne blant alle hunderaser.

Det er mange myter ute og går blant folk, bla at golden topper bittstatestikken, og derfor er en farlig rase. Men den er også en av våre mest populære raser med mange individer, og da vil den også naturlig toppe statestikken for både det ene og det andre.

 

Den kom en kollega med på jobben, men jeg svarte med det. Han måtte si seg dels enig, men burde det bli noe problem for meg?

Lenke til kommentar
Den kom en kollega med på jobben, men jeg svarte med det. Han måtte si seg dels enig, men burde det bli noe problem for meg?

Collie korthår er litt mer futt i og er ikke blitt råavla på så de er kjent for å være litt mer "stabile". Men disse er det færre oppdrettere på.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...