Hvordan blir man professor?

[taKenzZz]

Hei! Jeg er interessert i språk, prøver å lære meg nederlandsk og fransk så godt som jeg kan--samtidig snakker jeg naturligvis norsk og engelsk. Jeg har lyst å arbeide med språk, og jeg har begynt å fått opp øynene for hva jeg kan gjøre med dette nå som jeg må søke på universitet (er avgangselev ved videregående i allmenn). I utgangspunktet tenkte jeg å søke for Femårig lærerutdanning med mastergrad i språk ved NTNU, hvor jeg kan ta f. eks Fransk som "hovedfag" (82,5 sp.) og et annet sidefag (Engelsk?). Men jeg er ikke helt sikker på om jeg vil bli lærer... har liksom ikke anlegg til det føler jeg, ihvertfall ikke på ungdomsskole eller videregående nivå. Så jeg lurer altså på hva jeg kan/burde søke på når det gjelder språk? Hvordan blir jeg professor i Fransk? Jeg er ikke helt sikker på hva jeg burde velge og tida løper snart ut.

[oveovo]

Man trenger ikke nødvendigvis å bli lærer når man tar lærerutdanning på et universitet, man sitter igjen med den samme kompetansen som folk som har vanlig mastergrad i de språkene, bare at man har ett år sammenlagt med pedagogikk i tillegg...

[1503]

Hvordan blir jeg professor i Fransk? Jeg er ikke helt sikker på hva jeg burde velge og tida løper snart ut.

 

Du kan bli professor ved å ta bachelor (3 år), master (2 år) og deretter PhD (3-4 år), for deretter å søke på eventuelle ledige professor-stillinger ved et universitet. Mellom PhD og en professor-jobb kan det også være aktuelt med en postdoc-stilling eller liknende.

 

Lærerutdanningen på NTNU er jo en mastergrad, og dersom du fordyper deg og skriver masteroppgave i fransk innen dette programmet, kan du søke PhD-utdanning i faget senere. Problemet med lærerutdanningene sånn sett er egentlig bare at lærerstudentene skriver en kortere masteroppgave, så du får på en måte en litt svakere spesialisering i faget ditt enn de som kun studerer selve faget uten pedagogikken.

 

Ellers er jeg enig med Oveovo i at man ikke behøver å bli lærer selv om man går på lærerutdanningen. Det finnes mange politikere, ledere og andre som har lærerutdanning. Og ikke behøver man å være professor for å undervise på universitetet heller- det finnes universitetslektorer.

 

Hvis du ikke er sikker på om du vil gå lærerutdanningen, kan du også ta en "vanlig" mastergrad og deretter bygge på med ett år praktisk-pedagogisk utdanning senere dersom du finner ut at du vil undervise likevel.

[Herr Brun]

For å bli professor trenger du en doktograd og en del arbeidserfaring. Dessuten må du sannsynligvis ha publisert en del forskningsartikler.

[Skagen]

Du kan bli professor ved å ta bachelor (3 år), master (2 år) og deretter PhD (3-4 år), for deretter å søke på eventuelle ledige professor-stillinger ved et universitet. Mellom PhD og en professor-jobb kan det også være aktuelt med en postdoc-stilling eller liknende.

Det er forskjell på en doktorgrad og professorat.

Professor blir man først når man har gjort omfattende forskning på et felt som doktor, og professoratet er en stilling ved universitet. Før man blir professor er det vanlig at man er førsteamanuensis. Jeg vil tro de fleste bachelor- og master-gradstudiene vil gjøre det mulig å ta doktor i språk, men er usikker på om PhD-studier i språk er tilgjengelig i Norge.

[1503]

Det er forskjell på en doktorgrad og professorat.

Professor blir man først når man har gjort omfattende forskning på et felt som doktor, og professoratet er en stilling ved universitet.

 

Ja, det er noe styr med de greiene der! Men jeg leste en artikkel i Universitas om en dame som var blitt professor i en alder av 30 år. Hvordan er det mulig? La oss hun var ferdig på videregående da hun var 18 år, også tok hun hovedfag på seks år. Da var hun 24 år. Også tok doktorgraden fire år, noe som gjorde at hun var ferdig da hun var 28. Og etter det klarte hun å drive "omfattende forskning" på to år? Jeg er helt enig med deg, Skagen, men hvordan blir man egentlig professor fortest mulig?

[ITOslo]

Jeg er helt enig med deg, Skagen, men hvordan blir man egentlig professor fortest mulig?

 

Publisering, publisering og publisering. Når du har fått doktorgraden så er er det å publisere artikler/bøker som gjelder, og det av så høy kvalitet som mulig, samt så mye som mulig. Hvis du kjører på maks så kan du ha dr. graden når du er 26, og da kan du rekke mye på 10 år (det å bli professor som 36 åring er meget ungt).

 

 

Når det gjelder PhD så har gir bla. NTNU muligheten for dette:

 

http://www.ntnu.no/studier/spraakvitenskap/phd

[1503]

Publisering, publisering og publisering. Når du har fått doktorgraden så er er det å publisere artikler/bøker som gjelder, og det av så høy kvalitet som mulig, samt så mye som mulig. Hvis du kjører på maks så kan du ha dr. graden når du er 26, og da kan du rekke mye på 10 år (det å bli professor som 36 åring er meget ungt).

 

Ja, og denne damen er 30 år gammel bare. Artikkelen ligger her, dersom noen er interessert. Den er fra Uniforum, ikke Universitas som jeg skrev i stad.

[taKenzZz]

Publisering, publisering og publisering. Når du har fått doktorgraden så er er det å publisere artikler/bøker som gjelder, og det av så høy kvalitet som mulig, samt så mye som mulig. Hvis du kjører på maks så kan du ha dr. graden når du er 26, og da kan du rekke mye på 10 år (det å bli professor som 36 åring er meget ungt).

 

Ja, og denne damen er 30 år gammel bare. Artikkelen ligger her, dersom noen er interessert. Den er fra Uniforum, ikke Universitas som jeg skrev i stad.

 

Sett at jeg tar Femårig lærerutdanning med mastergrad i språk ved NTNU, hva kan jeg gjøre med denne graden foruten å bli lærer?

[1503]

Sett at jeg tar Femårig lærerutdanning med mastergrad i språk ved NTNU, hva kan jeg gjøre med denne graden foruten å bli lærer?

 

Jeg regner med at det blir mye av det samme som en med en ordinær mastergrad i språk? Du kan jo f.eks. kikke på hva NTNU skriver om det, eller UiO. Ellers står det jo endel andre alternativer enn lærerjobb på selve programmets hjemmesider.

[Sam23]

Hei! Jeg er interessert i språk, prøver å lære meg nederlandsk og fransk så godt som jeg kan--samtidig snakker jeg naturligvis norsk og engelsk. Jeg har lyst å arbeide med språk, og jeg har begynt å fått opp øynene for hva jeg kan gjøre med dette nå som jeg må søke på universitet (er avgangselev ved videregående i allmenn). I utgangspunktet tenkte jeg å søke for Femårig lærerutdanning med mastergrad i språk ved NTNU, hvor jeg kan ta f. eks Fransk som "hovedfag" (82,5 sp.) og et annet sidefag (Engelsk?). Men jeg er ikke helt sikker på om jeg vil bli lærer... har liksom ikke anlegg til det føler jeg, ihvertfall ikke på ungdomsskole eller videregående nivå. Så jeg lurer altså på hva jeg kan/burde søke på når det gjelder språk? Hvordan blir jeg professor i Fransk? Jeg er ikke helt sikker på hva jeg burde velge og tida løper snart ut.

 

Sikkert noen som har svart før på det...

 

Professor blir du etter du har først fullført 5årig mastergrad ved høyskole eller universitet, og deretter fullfører PhD. program (doktorprogram) ved lærerstedet. Dette gjøres som regel over en lengre tidsperiode, hvor doktoravhandlingen skrives kombinert med at man underviser på universitetet eller høyskolen.

 

Vil du bli professor må du fort belage deg på en 8-10 år som "student" (selv om du tjener penger i form av stipendiater og lønn de årene etter 5. året).

[ITOslo]

Sikkert noen som har svart før på det...

 

Ja, og de svarene som har kommet er nok mer riktig enn ditt. Les tråden først, det du sier er en relativt dårlig (feil/unøyaktig) beskrivelse av hvordan dette fungerer.

[Sam23]

Sikkert noen som har svart før på det...

 

Ja, og de svarene som har kommet er nok mer riktig enn ditt. Les tråden først, det du sier er en relativt dårlig (feil/unøyaktig) beskrivelse av hvordan dette fungerer.

 

Sorry, men tror nok det er du som tar feil der!

[Skagen]

Professor blir du etter du har først fullført 5årig mastergrad ved høyskole eller universitet, og deretter fullfører PhD. program (doktorprogram) ved lærerstedet. Dette gjøres som regel over en lengre tidsperiode, hvor doktoravhandlingen skrives kombinert med at man underviser på universitetet eller høyskolen.

 

Vil du bli professor må du fort belage deg på en 8-10 år som "student" (selv om du tjener penger i form av stipendiater og lønn de årene etter 5. året).

Man blir ikke automatisk professor når man fullfører en doktorgrad. Etter endt doktorgrad kan man søke seg jobb på høyskoler og universitet som førsteamanuensis hvor man driver forskning og undervisning. Med en doktorgrad kan man jo også få seg stillinger andre plasser, f.eks i det private slik mange gjør i USA, uten at man blir professor. Etter man har gjort mye forskning på feltet sitt og publisert masse artikler fra forskningen kan man søke på professoratstillinger ved universiteter og høyskoler. Men da må man gjerne ha gjort 10 år med forskning, så professor er noe man normalt blir i en alder av 40-50 år. Noen unntak finnes jo slik som nevnt tidligere.

Endret 29. mars 2008 av Skagen

[DuTTZi]

Ja, og denne damen er 30 år gammel bare. Artikkelen ligger her, dersom noen er interessert. Den er fra Uniforum, ikke Universitas som jeg skrev i stad.

 

Hun er veilederen min

[Doktor Hans]

Hvordan blir jeg professor i Fransk?

 

For å bli professor kreves en doktorgrad pluss forskning som tilsvarer en ny doktorgrad eller tilsvarende. Du trenger med andre ord ikke nødvendigvis en doktorgrad, men det er nok en fordel. Du kan for eksempel ha en mastergrad pluss forskning som tilsvarer to doktorgrader og bli professor, i motsetning til det som sies her. Det legges vekt på erfaring og ikke nødvendigvis titler. Men, du må kunne dokumentere kompetansen, noe som kanskje er lettere med en doktorgradsavhandling i hånda.

 

Etter doktorgrad kan du velge å fortsette med forskning, som for eksempel ved å jobbe som post.doc (trenger doktorgrad) eller forsker (tilsvarende en doktorgrad). Det er også mulig å få jobb som førsteamanuensis og få opprykk senere, dvs. når du har tilegnet nødvendig kompetanse. Førsteamanuensis krever doktorgrad eller tilsvarende.

 

Både førsteamanuensis og professorer er ansatt i faste stillinger, noe som kreves at det opprettes en ny stilling for å tilsette en ny professor, eller at en ny professor erstatter en som går av. Det er derfor ikke bare å ha kompetansen, men en er også avhengig av å finne en stilling som professor eller førsteamanuensis. Det er faktisk sånn at de fleste professorater utlyses som førsteamanuensis eller professor, og det er kompetansen til den som ansettes som avgjør om vedkommende får tittelen professor eller ikke.

 

Til slutt til alle kranglefantene; hold kjeft.

[Janhaa]

Apropos unge professorer, han er norges yngeste matematikkprofessor

 

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Her-er-Norges-yngste-professor-1192739.html

 

http://www.uib.no/People/nmajn/cv.html

 

Det skal visst være svært vanskelig å bli professor i matematikk i en alder av omkring 40. Tenk på han som blitt professor 28 år gammel, til og med i matematikk...han fullførte doktorgraden 23 år gammel.

 

Respekt.