Nye versjoner av filmer til filmens gode. Hva mener du?

[Coffey]

Jeg sliter dessverre med å få ordlagt mine tanker, men skal prøve.

 

Ofte, når jeg ser litt eldre filmer, og faktisk noen nye, så legger jeg merke til at effekter, filming og til og med skuespillere er enten dårlige, eller gammelt nytt. Ta f.eks Star Wars serien, der de tre eldste (?) filmene ble laget for en god stund siden nå. Noe du legger merke til på hovedsaklig effektene, bluescreeen og CGIen (?). Tanken på da nye versjoner av disse filmene, hva mener du? En film på samme nivå, bare bedre teknisk. Eller nye versjonern av scener eller effekter hovedsaklig i filmene? Eller, si King Kong. Mener du den nye med sine ekstreme effekter overgår den gamles primitive efffekter?

 

Mener du at dette er som å ødelegge, eller parodiere et kunstverk, eller å istedet legge ny sjel i verket? Mener du det er å krenke det gamle, eller mener du at effekter ikke har så mye å si filmens helhet? At filmen skal oppfattes som slikt den var ment å oppfattes da den ble laget, eller at den heller burde bli modernisert for det nye publikum, da effekter har mye å si om filmens troverdig?

 

Få høre!

[elo_]

Star Wars som du trekker fram som eksempel er etter min mening et skoleeksempel på at det nye og moderne ikke alltid er bedre enn det som begynner å trekke litt på årene. I de tre første og eldste Star Wars filmene er historien satt i sentrum og laget med de beste effektene som var tilgjengelige da. Til og med i dag blir du dratt med inn i historien i filmene. I de tre siste og nyeste filmene virker det som om effektene er satt i fokus med et " ha, se hva vi kan få til å virke ekte", mens historien egentlig er ganske syltynn i forhold... Før man hadde muligheten til å kunne bruke en datamaskin til å skape en haug med effekter, så måtte man benytte seg av det man hadde, nemlig en god historie, for å formidle en film. Du kan ikke etter min mening lage en god film hvis du ikke har en god historie å lage film av...

[Coffey]

Nei, det er jeg enig i. Du kan jo også se dette på nyere remakes (på norsk..?) og.

 

Men, mer at historien og, ja, manus og screenboard blir likt, bare at effekter, kamera og lyd blir moderne og hightech?

[Jan]

At Lucas ikke kjørte samme utstyr som 4-6 er for meg et mysterium. Det gamle er alltid best. Om ikke bildet; manuset.

[DoktorBacon]

De nye Star Wars-filmene ser jo tross alt ikke spesielt bra ut. De visuelle effektene er kunstige og sterile, og tatt rett ut fra et nymotens dataspill.

[Coffey]

Nå var jo bare Star Wars et eksempel da! Ikke heng dere opp i bare de. Jeg mener alt av eldre filmer. Og jeg tenker da på filmer der spesialeffekter er en viktig del, en dominerende del. Kanskje en av filmens milepæler. (riktig utrykk?)

[The Jester Race]

Enten er remakes ekstremt dårlige, eller någenlunde bra. 80 % av dem er ekstremt dårlige. Kan tenke meg en remake av The Thing, men hvem vet hvordan det hadde blitt

[Gunfreak]

jeg er langt fra noe fan av star wars selv de gammle er jeg ikke kjempe glad i, men de er underholdene og effektene er kule.

 

 

de nye SW filmene mangler alt som gjorde de gammle filmene severdige

[Awesome X]

Mange historier er så gode at de fortjener å bli fortalt på nytt slik at et nytt publikum også kan nyte de. King Kong er et godt eksempel på dette, The Lost World også.

 

Det burde riktignok være en god del år mellom orginalen og remaken.

[Isbilen]

Hvis det gjør filmen bedre er det vel ingen grunn til å la være, annet enn at man sannsynligvis ikke lykkes. Det vet man jo ikke før man har prøvd, og den gamle filmen slutter jo ikke å eksistere.

[Dotten]

Å lage nyversjoner av klassikere finner jeg stort sett litt selvmotsigende. De er klassiker av en grunn og da som oftest også tidløse (som i at de innfrir tiår etterpå). Da er det bedre med nyversjoner av mindre vellykkede filmer i et forsøk på å gjøre det bedre.

 

King Kong, Poseidon og Sleuth er eksempler på unødvendige nyversjoner kommet de siste årene, i mine øyne. Sistnevnte er en fordomsfull betraktning, da jeg ikke har sett filmen.

 

Jeg var en av dem som vokste opp og faktisk trodde det var mulig at en mann kunne fly, etter å ha sett Superman. Pre-cgi effekter har fortsatt ett eller annet ved seg som CGI som oftest ikke klarer å fange opp. En eller annen atmosfære. For barn så er effektene i filmer som Ghostbusters og Star Wars mer enn gode nok, det har jeg allerede testet ut med mine egne. Så lenge eldre filmer klarer å bergta de yngre så ser jeg ikke noe poeng i å prøve å gjenskape magien i en nyversjon.

 

Greit nok, om de nye Star Wars-filmene hadde vært regissert av Del Toro fremfor Lucas, så vil jeg nok tro at det hele ville føltes langt mer eventyrlig og magisk. Alt i alt så må det vel finnes nok av historier der ute til å gi oss noe nytt, selv om det finnes noen tilfeller av bedre nyversjoner

[Bob_3 The Builder]

Enig i det Dotten sier. Hvis en film har status som klassikert, trenger den ikke en remake. Når jeg ikke så heldig at jeg kan nevne mange eksempler av gamle kontra nye versjoner av filmer jeg har sett, men King Kong bør trekkes fram. I mine øyne eier den Jackson sin versjon på nesten samtlige plan, og jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor de lagde en remake.

[Coffey]

Ja, men det dere sier er at filmene er så gode på grunn av de er klassikere. Jeg mener mer "En like bra film teknisk, bare moderne".

[vikingkylling]

Først og fremst, jeg vil nevne Star Wars. Beklager på forhånd.

 

De tre originale filmene er utrolig bra laget, selv etter dagens standard. Greit nok ser enkelte effekter litt kjedelige ut, men alt i alt er den usedvanlig bra laget. Det har ingenting å si om du liker dem eller ikke. Nyversjonen som la til CGI-effekter, noen nye scener og slikt kunne fort ha blitt en kjedelig affære, men personlig synes jeg de gjorde geinale filmer enda et hakk bedre. Det er fremdeles samme filmer, men oppdatert til dagens standard.

Episode 1-3 derimot gikk for langt. Min teori er at de ikke forstod helt hva som gjorde de første filmene bra og satset mye mer på effekter i stedet. Ta jediene som eksempel. Når vi kun hadde tre av dem (Obi-Wan, Luke og Darth Vader) gjorde det jediene mystiske og spesielle. Å være en jedi betydde faktisk noe mer enn å kunne bruke The Force og lyssverdet. Yoda er et bra eksempel på det. Han er en av de sterkeste jediene noensinne, men han gjør fint lite i alle tre filmene bortsett fra å løfte en X-Wing opp av sumpen.

I de nye filmene kryr det av jedier over alt, så hvor er det mystiske og spesielle med dem? "Jeg er jedi!" "Vi også!" osv.

 

Men nok Star Wars. Hva med King Kong? Originalen varer rundt en og en halv time. Den nyeste varer nærmere tre timer. Det er en dobbel så lang film med nøyaktig samme historie. Noen andre som ser et problem der? Alt som skjedde i den originale filmen er tatt med, og likevel gjenstår halve filmen. Hva skal de liksom fylle det gigantiske tomrommet med? Vi har et tomrom som varer like lenge som hele den første filmen, så det blir bare utrolig kjedelig og langtrekkelig. Effektene er jo bra og sånt, men effekter er faktisk ikke nok for å lage en bra film. Selv har jeg bare et eneste kriterie. Om jeg hadde lest manuset som bok må filmen være like interessant og fengende. Så enkelt kan det sies. Spesialeffekter er som ost på pizzaen. Det gir den bedre smak, men ost alene blir for kjedelig i lengden.

[Venerable]

Den største forskjellen med CGI og tradisjonelle spesial effekter er at CGI fungerer perfekt så lenge man ikke legger merke til det. Som Forrest Gump er et godt eksempel på. Men med en gang man 'ser' effekten ser helt forjævlig ut.

LotR filmene får mye CGI som egentlig skulle sett jævlig ut til å fungere, men tabber seg ut en del ganger. Legolas når han slenger seg opp på hesten i TTT. Legolas når han spretter rundt på Olyphanten i RotK. Spøkelseshæren i RotK. Og når de stormer ut av Helms Deep på hestene i TTT. Jeg får vondt av å se på det. Kanskje filmskaperne tror de kan gjøre akkurat som de vil med CGI uten å tenkte det skikkelig gjennom.

 

Før CGI valgte skaperne å bruke effekter der de kunne. Og så lenge effekten hadde sjarm og var litt gjennomtenkt brydde jeg meg sjeldent om det så falskt ut. I CGI eksisterer det ikke sjarm.

 

Når det gjelder remaker så misliker jeg 97% av dem. Ikke bare som prinsipp, men fordi de nye versjonene nesten alltid blir dummet ned til å passe tenåringer i stede for å fokusere på å lage en bedre versjon.

Endret 27. mars 2008 av LunarPoet

[Awesome X]

Å lage nyversjoner av klassikere finner jeg stort sett litt selvmotsigende. De er klassiker av en grunn og da som oftest også tidløse (som i at de innfrir tiår etterpå).

 

De er klassikere grunnet at filmentusiaster finner de tidløse. Folk flest derimot synes ikke de er så alt for imponerende.

 

Å lage nyversjoner av klassikerne er å bringe de gode historiene til en ny generasjon.

 

Ta f.eks. King Kong. Orginalen fra 1933 appelerer svært dårlig til allmennheten, filmen er svært drøy og kjedelig. Effektene er imponerende til at de er fra 1933, men det skjønte du etter de fem første minuttene av spesialeffektsekvensen, de neste 20 minuttene blir ikke da så alt for underholdende. PJs versjon imponert ikke filmentusiastene så mye, men det er ingen tvil om at den appelerete god til allmenheten.

[Gjest Bruker-95147]

Svaret på spørsmålet blir et ja og et nei. Det kommer helt an på kvaliteten. Den eneste filmen jeg kommer på som ble bedre etter oppussingen er "Den gamle mannen og havet". Den gjenfødtes i farger som var lagt på for hånd, og hele uttrykket ble som et langt maleri. Meget vakkert.

 

[Dotten]

Å lage nyversjoner av klassikere finner jeg stort sett litt selvmotsigende. De er klassiker av en grunn og da som oftest også tidløse (som i at de innfrir tiår etterpå).

 

De er klassikere grunnet at filmentusiaster finner de tidløse. Folk flest derimot synes ikke de er så alt for imponerende.

 

Å lage nyversjoner av klassikerne er å bringe de gode historiene til en ny generasjon.

 

Ta f.eks. King Kong. Orginalen fra 1933 appelerer svært dårlig til allmennheten, filmen er svært drøy og kjedelig. Effektene er imponerende til at de er fra 1933, men det skjønte du etter de fem første minuttene av spesialeffektsekvensen, de neste 20 minuttene blir ikke da så alt for underholdende. PJs versjon imponert ikke filmentusiastene så mye, men det er ingen tvil om at den appelerete god til allmenheten.

 

 

Jeg skal ikke nekte for at Jackson sin nyversjon av King Kong ble godt mottatt og var en bedre remake enn den fra 70-tallet. Men originalen er ikke en film som folk flest av vår generasjon finner kjedelig. King Kong er en filmtype som kommer inn i en litt egen "bolk", da den fokuserer mye på effekter. Dagens 14-åringer vil fint kunne bli underholdt av de opprinnelige Star Wars, Indiana Jones, Casablanca og Gudfaren og dette er alle filmer som er tidløse da allmennheten, ikke bare filmgeeks, finner dem gode den dag i dag. Når det kommer filmer av folk som Bergman og Kurosawa, så er de nok mer klassikere fordi filmentusiastene holder dem høyt. Poseidon er jo et klassisk eksempel på hvor forferdelig ille det kan gå med nyversjon. De fleste klassikerne er også filmer som ikke har så stor fokus på effekter, da det er noe som har eksplodert først de siste par tiår. Det går på skuespill, historie m.m.

 

Da er det bedre å prøve på en helt ny setting, basert på oppskriften av en klassiker. Eksempelvis One Night at McCool's.

[Dorian Gray]

Jeg tror problemer ligger i hvor få gode regissører som er villige til å prøve seg på en ny versjon av en film de selv liker. Det må noen så sær som Gus van Sant eller Peter Jackson til for å ta filmen som de selv så på som sin favoritt, og forsøke å gjenskape stemningen for en ny generasjon. Hvis de selv ser på den som så bra, ville det ikke vært et behov for å gjøre den bedre, og slik tenker enhver regissør som kunne gjort en remake bra.

[Awesome X]

Jeg skal ikke nekte for at Jackson sin nyversjon av King Kong ble godt mottatt og var en bedre remake enn den fra 70-tallet. Men originalen er ikke en film som folk flest av vår generasjon finner kjedelig. King Kong er en filmtype som kommer inn i en litt egen "bolk", da den fokuserer mye på effekter. Dagens 14-åringer vil fint kunne bli underholdt av de opprinnelige Star Wars, Indiana Jones, Casablanca og Gudfaren og dette er alle filmer som er tidløse da allmennheten, ikke bare filmgeeks, finner dem gode den dag i dag. Når det kommer filmer av folk som Bergman og Kurosawa, så er de nok mer klassikere fordi filmentusiastene holder dem høyt. Poseidon er jo et klassisk eksempel på hvor forferdelig ille det kan gå med nyversjon. De fleste klassikerne er også filmer som ikke har så stor fokus på effekter, da det er noe som har eksplodert først de siste par tiår. Det går på skuespill, historie m.m.

 

Da er det bedre å prøve på en helt ny setting, basert på oppskriften av en klassiker. Eksempelvis One Night at McCool's.

 

King Kong er en av de klassikerne som jeg mener appelerer minst til dagens generasjon. Den er som du sier drevet av spesialeffektene, men disse er kun imponerende om du har 1933, 1933, 1933 på mental repeat. Det er jo snakk effekter som selv 13 åringer på gutterommet i dag greier å overgå. Sekvensene med spesialeffekter er rett og slett alt for lange. Bare sekvensen med King Kong i jungelen varer i over 20 min, og strengt tatt er det det samme vi ser fire ganger etter hverandre. Foruten spesialeffektene har heller ikke filmen særlig mye driv eller handling, i motsettning t.eks. The Lost World, som har så og si like gode effekter, men mer samspill, driv og handling. Det som trekker den mest ned er selvfølgelig at det er en stumfilm.

 

Indiana Jones, Casablanca, Star Wars, osv. er alt for unge til å bli laget en remake av, men mange av klassikerne fra før 40-tallet kunne trengt en remake for å kunne appelere til dagens generasjon.