Anmeld ditt siste restaurantbesøk!

[spiffers]

Big Horn Steakhouse - Stavanger

 

La oss spise biff, sa Lørdag. Du fikk jo ikke biff på bj&steak-dagen, sa hun. Greit for meg, svarte jeg, og så stakk vi til Big Horn Steakhouse i Stavanger.

Biffjointen ligger i lokalene til ærverdige Victoria Hotell, noe som egentlig satte listen litt høyt for koselighetsfaktoren, men jeg må si jeg ble litt skuffet da vi kom inn. Lokalene er lyse og store, litt for lyse og litt for store når man skal ut for å kose seg synes jeg. Betjeningen var litt treige med å reagere på at det kom gjester inn i lokalet, kanskje de hadde mer enn nok med å betjene de to-tre gjestene som alt var der.

Skal vi klaske til og ha en forrett, spurte jeg Lørdag. Nei, sa hun, jeg vil ha kjøtt. Nå. Ved siden av tallerken lå det en meny og et skjema hvor man kan krysse av hva man ønsker av mat. Det letter jo arbeidet for servitørene når det er så travelt. Men hvor så man tilbehøret, vinkartet, om maten var sterk osv? Liker bedre en interaksjon med en servitør, slik at man får forklart hva man skal fordøye. En av tre servitriser kom og tok bestilling av drikke. Lørdag gikk for Pepsi Max, jeg spurte etter Cola, men det hadde dem ikke, så da ble det Solo. “Your my sexbomb”. Tenkte det kunne fikse biffen når det gjaldt det andre jeg ikke fikk på bj&steak-dagen.

Mens vi ventet på det flytende, diskuterte vi hva som skulle spises. Lørdag ønsket seg 200gr entrecote med hvitløksgratinerte poteter, og jeg ville ha noe spicy, så jeg endte opp med 300gr Mexican Pepper Steak og pannestekte poteter. Ut å røyke. Vente litt.

Presentasjonen av maten var OK. Noen hadde tømt en boks med hermetisk Luxus mais over tallerkenen, og lagt på en halv tomat og en hermetisert hel jalapeno. Og biffen da. Svær som bicepsen til Sly, og omtrent like rå og blodig. Potetene var ikke mye pannestekte. Dem var slappe i fisken, smakte gummi, og var relativt kalde. Kelner! Disse potetene er ikke særlig pannestekte, sa jeg. Joda, de er friterte. Huh?!? Pannestekte poteter er i mitt hode stekt på en stekepanne, i smør eller olje, varme og litt sprø. Men ikke slik som disse. Frityrstekte meg midt i hekken. Da hadde dem i det minste vært sprøe. Lørdag satt bare å gliste. Hun pirket i potetene sine og så veldig fornøyd ut. I løpet av et millisekund var servitøren på plass med samme poteter til meg.

Jeg smakte litt på sausen, og forventet at nå skulle munnhule og tunge settes i brann, da meksikansk mat pleier å være en smule sterkt, men nei. Brannslukningsapparatet kunne bare settes på plass. Det var ikke et snev av pepper i sausen, ei heller på resten av maten. Den som mener dette er sterkt, har tydeligvis aldri smakt noe annet enn mammas fiskeboller. Så det var nå en skuffelse det da, men store gutter gråter ikke, og jeg satte kniven i biffen.

Biff er godt, og rå biff er enda bedre. Kniven skal gli gjennom kjøttet som gjennom smør, og så skal biffen smelte på tunga. Og slik var biffen. En nytelse fra begynnelse til slutt. Så selv om også de gratinerte pottittene var småekle, maisen kjip, og sausen ikke var noe som helst meksikansk, gjorde biffen hele jobben. Også det at husets rødvin ble fort sur overså jeg også. Denne biffen var helt konge!

Med et salig blikk så jeg bort på Lørdag som også var ferdig med hennes mat. Den du lager smaker bedre, sa hun. Dessert? Spurte jeg. Tja, svarte hun. Hun falt for eplekaken med is, mens jeg safet og ba om kaffe og vaniljeis. Helt greit.

Regninga kom på 880 kr. Helt respektabel pris, men hadde ikke biffen vært så god, så hadde jeg nok rynket mer på nesen. Tilbehøret var ikke bra, miljøet så som så, og betjeningen var mer interessert i å krangle seg imellom enn å følge opp de besøkende. Jeg skal nok igjen til Big Horn, men da prøver jeg restauranten i Sandnes.

 

Miljø 6/10

Betjening 5/10

Mat 7/10

Drikke 7/10

 

Totalkarakter 6/10

[Gompeslurp]

Trondheim - Jonathan

 

Vart møtt av eit smilande personale og fekk eit koslig bord i hjørnet.

Det vart konsumert snegler, kongekrabbe, kalv og and. Det meste smakte slik det burde...kanskje litt lite spennande krabbe og litt mykje kål (!) til kalven. Ellers var porsjonane rause og fint dandert.

Vi ba om vinanbefaling og servitøren traff meget godt med si Chianti Villa Cafaggio anbefaling som gjekk både til kalv og and. Men noko dyr (ca. 3x polpris) for denne som kostar 182 på polet synest eg.

 

Irish Cofee'en til dessert var ikkje minneverdig. Det er helligbrøde å servere denne med kjøpekrem og sugerør!

 

Men alt i alt ei fin oppleving

[Gompeslurp]

Oslo - Jamas, gresk resturant

 

Med lovnad om live musikk og ein fin meny gjekk vi ned trappa og vart helst velkomen av ei blid dame som viste oss eit høvelig bord. Livemusikken var verkeleg live og i høgste laget så vi ba om å få bordet med størst avstand til artistane.

Vi gjekk for Husets meze - ei samling av forrettar og hovedrettar for to til 249 pr. snute.

Om det var innbillning eller ei er ikkje godt å seie. Men musikken vart etterkvart så høg at det vart sterkt sjenerande. Det var svært vanskelig å føre samtalar.....og å konversere med kelner kring matrettane var umogleg: Kva krydder som var nytta i gryta? Kva er egentlig mouzaka? Kva fekk vi i det heile tatt servert????

Vinen som vi bestilte pr. glass var av den særs enkle sorten og ikkje verdt pengane. Pilsa av type 0,4 Heineken var kald og og god.

Lydtrykket frå scena var etterkvart så sjenerande at vi rett og slett ikkje klarte meir så vi spiste opp maten raskare enn vi burde og kom oss derifrå.

Maten var av ok kvalitet til prisen - men det blir ikkje meir gresk på ei stund. Og musikken? DEN står vi over...den la ein dempar på heile besøket.

Endret 31. mars 2008 av Gompeslurp