pappa er utro :(

[Tehjoran]

Du har faktisk et VELDIG godt overtak på Faren din.. Fortell han at du vet om det.. Og viss han er frekk eller gir deg straff eller noe kan du true med å si det til moren din(Vis han virkelig ikke vil at hun skal vite det så må han nesten gjøre alt for deg så du ikke skal si det) Da har du en ganske god mulighet til å bruke litt penger på spill osv.. ^^

 

Hør på denne mannen!

Hehe.. xD Det er hvertfall det jeg ville gjort med Faren min da.. xD

[Erasus]

Du har faktisk et VELDIG godt overtak på Faren din.. Fortell han at du vet om det.. Og viss han er frekk eller gir deg straff eller noe kan du true med å si det til moren din(Vis han virkelig ikke vil at hun skal vite det så må han nesten gjøre alt for deg så du ikke skal si det) Da har du en ganske god mulighet til å bruke litt penger på spill osv.. ^^

 

Hør på denne mannen!

Hehe.. xD Det er hvertfall det jeg ville gjort med Faren min da.. xD

Kom plutselig på en gammel episode fra ungdomsskolen. Jeg var hos en kompis og spilte PC og kødda rundt. Så satt vi senere i stuen, jeg satt å spilte ett eller annet på PC-en, søstra hans mekka seg mat mens han så på TV. Så plutselig kommer faren hans inn og sier: "Jeg og mamma skal skilles". Jeg var lettere sjokkert (var jo venn av familien), søstra hans begynte å hylskrike og grine, mens han bare sa: "Okå", strekte seg ut i sofaen og fortsatte å se på TV'en.

[Blåbær]

Nei utpressing er en meget dårlig måte å håndtere en krise på. Spesielt mot din far. Men heller snakk med han og spør om han vil gjøre det slutt eller ei.

[Tehjoran]

Nei utpressing er en meget dårlig måte å håndtere en krise på. Spesielt mot din far. Men heller snakk med han og spør om han vil gjøre det slutt eller ei.

Det kalles dessverre ikke utrpressing.. Men å nyte situasjon så godt man kan.. Og han har jo sin far i sin Hule hånd.. xD

 

Til Trådstarter: Nyt det mens du kan..

[Ethernet]

TehJøran. Er du helt dum i huet?

 

Det er faktisk noe trådstarter sliter med? Tror ikke førsteinlegget var av typen "hvordan skal jeg utnytte dette, for jeg driter i om min egen far har ei dame på si".

 

Nei, trådstarter ber om hjelp til å takle situasjonen, for dette er ikke noe godt å holde inne i seg.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men trådstarter er antakelig ikke myndig enda, ut i fra innlegget. Så h*n bor enda hjemme hos foreldrene. Jeg personlig, hadde ikke syns det vært noe kult om jeg hadde visst at faren min holdt på med ei dame, uten at mamma visste det.

 

Ordtaket sier jeg "det du ikek vet, tar du ikke skade av", men stemmer vel ikek i denne situasjonen.

 

Så trådstarter: Jeg syns du skal søke litt hjelp hos helsesøster, personlig ville jeg nok satt meg ned med min far, og fortalt hva du har fått inntrykk av. Alt du sa til oss nå. Når han skjønner at du har skjønt det, vil han nok skjønne at din mor må få vite dette også. Hvordan han håndterer situasjonen er jo vanskelig å si, men du må ikek si det til din mor uten å ha konfrontert din far først.

 

Håper det ordner seg

 

edit: TehJøran, du er bare 14, ja...

Endret 16. mars 2008 av Ethernet

[Brulf]

Nei utpressing er en meget dårlig måte å håndtere en krise på. Spesielt mot din far. Men heller snakk med han og spør om han vil gjøre det slutt eller ei.

 

Dårlig mot han? Så å være utro å ødelegge familien kvalifiseres ikke som dårlig gjort lenger?

 

o_X

[Livert]

Alt dette går til slutt ut på å velge det som gjør minst skade. Det er ikke sikkert at å gripe inn er det beste alternativet før man vet at faktisk har skjedd noe eller om dette er en flørt. Vi vet ikke så mye om trådstarter eller faren (eller relasjonen mellom far og mor). Kanskje vil det å gripe inn sette i gang noe som blir større enn det i utgangspunktet er.

[nomore]

Nei utpressing er en meget dårlig måte å håndtere en krise på. Spesielt mot din far. Men heller snakk med han og spør om han vil gjøre det slutt eller ei.

 

Dårlig mot han? Så å være utro å ødelegge familien kvalifiseres ikke som dårlig gjort lenger?

 

o_X

 

Two wrongs does not make one right.

[Gjest Guest_manjana_*]

Er 17 og bor hjemme.

 

Tror jeg venter med aa konfontrere pappa til etter vi har kommen oss hjem. Har bestemt meg at det er det jeg vil gjoere.

 

Problemet naa er at jeg ikke har aning paa hvordan jeg skal konfontrere han paa. Hva jeg skal si. Grublet litt paa om jeg skulle faa han til aa tenke det ut selv ved aa si noe som roeper at jeg KAN vite noe. Slik vil han kanskje faa daarligst samvittighet for.

 

Har ikke lyst aa fortelle mamma om dette. Det faar pappa staa for ettersom det er han som holder paa.

 

Er forresten ekstremt sikker paa at det foregaar. Husker ikke om jeg sa at det var nakenbilder, men det var det det var.

 

Og nei, er ikke noe milf-hunter ... slikt kunne dere godt ha spart dere for.

[loathsome]

TehJøran. Er du helt dum i huet?

 

Det er faktisk noe trådstarter sliter med? Tror ikke førsteinlegget var av typen "hvordan skal jeg utnytte dette, for jeg driter i om min egen far har ei dame på si".

 

Nei, trådstarter ber om hjelp til å takle situasjonen, for dette er ikke noe godt å holde inne i seg.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men trådstarter er antakelig ikke myndig enda, ut i fra innlegget. Så h*n bor enda hjemme hos foreldrene. Jeg personlig, hadde ikke syns det vært noe kult om jeg hadde visst at faren min holdt på med ei dame, uten at mamma visste det.

 

Ordtaket sier jeg "det du ikek vet, tar du ikke skade av", men stemmer vel ikek i denne situasjonen.

 

Så trådstarter: Jeg syns du skal søke litt hjelp hos helsesøster, personlig ville jeg nok satt meg ned med min far, og fortalt hva du har fått inntrykk av. Alt du sa til oss nå. Når han skjønner at du har skjønt det, vil han nok skjønne at din mor må få vite dette også. Hvordan han håndterer situasjonen er jo vanskelig å si, men du må ikek si det til din mor uten å ha konfrontert din far først.

 

Håper det ordner seg

 

edit: TehJøran, du er bare 14, ja...

 

Ah,du tok ordene rett ut av munnen min. Helt enig med det, fornuftig fyr!

[Ethernet]

Er 17 og bor hjemme.

 

Tror jeg venter med aa konfontrere pappa til etter vi har kommen oss hjem. Har bestemt meg at det er det jeg vil gjoere.

 

Problemet naa er at jeg ikke har aning paa hvordan jeg skal konfontrere han paa. Hva jeg skal si. Grublet litt paa om jeg skulle faa han til aa tenke det ut selv ved aa si noe som roeper at jeg KAN vite noe. Slik vil han kanskje faa daarligst samvittighet for.

 

Har ikke lyst aa fortelle mamma om dette. Det faar pappa staa for ettersom det er han som holder paa.

 

Er forresten ekstremt sikker paa at det foregaar. Husker ikke om jeg sa at det var nakenbilder, men det var det det var.

 

Og nei, er ikke noe milf-hunter ... slikt kunne dere godt ha spart dere for.

 

Du setter deg ned sammen med han. Når dere har litt tid begge to.

 

Så starter du med noe som "Pappa, er det noe du vil fortelle meg?" Og se ham dypt i øynene. Om han ikke sier noe da, så kan du jo si "nehei? Ikke noe om *navnet til dama* heller?" Da vil han forstå det. Det er hans plikt å da fortelle deg om dette samt din mor. Jeg er sikker på at du klarer det

[sCuper]

Hvordan går det, btw? Har du gjort noe til nå?

[Imsvale]

Du setter deg ned sammen med han. Når dere har litt tid begge to.

 

Så starter du med noe som "Pappa, er det noe du vil fortelle meg?" Og se ham dypt i øynene. Om han ikke sier noe da, så kan du jo si "nehei? Ikke noe om *navnet til dama* heller?" Da vil han forstå det. Det er hans plikt å da fortelle deg om dette samt din mor. Jeg er sikker på at du klarer det

/signed

 

Det siste du ønsker er at situasjonen skal bli opphetet og verbalt aggressiv. Det over virker på meg som en meget fin, diplomatisk, men likevel tilstrekkelig konfronterende måte å gjøre dette på.

[kris98]

Nei, tenker meg at dette ikke kan være noen enkel situasjon, men du får gjøre det du mener er riktig. Synd det skulle bli slik

[Turtlis]

Noe så trist

Jeg hadde først snakket med faren.... Og så får han fortelle det til din mor.

Han kan ikke holde på sånn. Det sårer og ødelegger kanskje familien, men det ødelegger også deg som må gå med dette inni deg hvis du ikke sier noe.

[theoriginalAidskake]

Trist tråd, ja.. Glad jeg aldri har opplevd noe sånt. Såklart har han gått for langt, dette går jo utover familien. Syntes ikke man burde holde kjeft fordi "man kan bli skilsmissebarn". Folk som holder sammen for barnas skyld er det verste jeg vet, og hvertfall ikke bra for barnet. Når det er sagt er det ikke sikkert skilsmisse er det som kommer til å skje i trådstarters situasjon.

Jeg hadde nok tatt det opp med faren min. Hva med å sende han en sms? Skrive et brev? Kort og konsist. Skriv hva du har funnet ut, og at han bør gjøre noe med det.

[Skalle]

Jeg tror ikke helt det jeg leser i denne tråden. Er det virkelig mulig å komme med råd som å presse faren for penger, eller holde kjeft for å unngå skilsmissebarn. Er dere i det hele tatt klar over hva dere sier her og hva som vil være konsekvensene av dette? tenke seg å skulle leve med en hemmelighet og skulle skjule noe for sin egen mor som er så alvorlig som at far er utro. Er det overveid at det faktisk er 1000 ganger verre å skulle leve med et sånt underliggende problem resten av livet i stedet for å konfrontere, og kanskje være med på å fremskynde den prosessen som allerede er i ferd med å skje. Det er jo lite sansynlig at far her blir værende i dette ekteskapet lenge uansett når han driver på sånn. Og tenk for en byrde det vil være for trådstarter å skulle leve med en sånn hemmelighet. Huttetu. Jeg forstår ikke at det går an.

 

Er veldig glad for at du har valgt å konfrontere din far trådstarter. Det vil så klart bli turbulente tider etterpå, men en ting skal du være helt sikker på, at uansett hva som skjer så vil det bli til det bedre fordi du gjør det eneste riktige. Kanskje resultatet blir at de skiller seg, men det er jo noe som kan være med på å hjelpe både din far og din mor til å komme seg videre i livet, for der de er nå har de tydeligvis stanset. Kanskje din mor til og med er deppa fordi hun vet om dette, men ikke vil si noe (beklager viss jeg tok fullstendig feil der og du vet hvorfor din mor er deprimert, jeg bare slengte en mulighet ut).

 

Føler virkelig med deg og synes det er helt tragisk at du har havnet i denne situasjonen. Dette er ikke noe valg hverken barn eller ungdom skulle måtte ta. Samtidig så kommer du så klart til å vokse personlig på dette selv om det blir mye styr. Du gjør det eneste riktige med å konfrontere din far. Og gjør som Ethernet sier også, skaff litt hjelp fra helsesøster eller noen andre som du kan prate fortrolig med, for det er utrolig viktig å ha støtte rundt dette ser jeg for meg. Du vet jo ikke hvordan faren din vil reagere. Så ha noen i bakgrunnen som kan støtte deg og som du kan prate med det om. Mener ikke sånn voldelig. Regner ikke med at han tyr til vold så sant han ikke har gjort det før. Men på det psykiske er det her utrolig viktig å ha en støtte og noen du kan gå til som kan gi deg et objektivt syn på situasjonen. For du kan også regne med at foreldrene dine vil prøve å få deg til å ta parti med dem, ikke sikkert, men det kan skje. Derfor bør du absolutt ha støtte.

[Ethernet]

 

Trådstarter, hvordan går det?

[Gjest Reddforåblikjentigjen]

@Skalle. Jeg har inntrykk av at utroskap oftere tilgies enn fører til skillsmiss når man først er gift og har unger. Jeg kjenner flere par der det har vært utroskap, men de holder sammen enda. Går ann å komme seg gjennom det om man vil.

 

Jeg vet at foreldrene min hadde en episode med utroskap for endel år siden, men de vet ikke at jeg vet det. (fant tilfeldigvis brev fra fattern til muttern der han unskyldte seg). De har det fint nå. Virker faktisk som de har det bedre nå enn i perioden før utroskapen.

 

Så vidt jeg vet så har ikke søsteren noen anelse om saken. For meg er det ikke noe problem å holde slikt hemmlig. Kan ikke si jeg har merket noen mentale følger av det.

[Skalle]

@Skalle. Jeg har inntrykk av at utroskap oftere tilgies enn fører til skillsmiss når man først er gift og har unger. Jeg kjenner flere par der det har vært utroskap, men de holder sammen enda. Går ann å komme seg gjennom det om man vil.

 

Jeg vet at foreldrene min hadde en episode med utroskap for endel år siden, men de vet ikke at jeg vet det. (fant tilfeldigvis brev fra fattern til muttern der han unskyldte seg). De har det fint nå. Virker faktisk som de har det bedre nå enn i perioden før utroskapen.

 

Så vidt jeg vet så har ikke søsteren noen anelse om saken. For meg er det ikke noe problem å holde slikt hemmlig. Kan ikke si jeg har merket noen mentale følger av det.

 

Bøyer meg i støvet for din erfaring. Jeg mente ikke at skilsmisse er fasitsvaret til resultatet av denne situasjonen. Det var mer for å sette det på spissen. Kanskje jeg formulerte meg dumt.

 

Men foreldrene dine har jo tydeligvis oppklart dette og har det fint. Det har jo ikke disse i det hele tatt nå. Ikke at jeg tror at de hadde noe ålreit når det stod på, men de fikk de ihvertfall opp i dagen og ordna opp i det. Kjempebra. Og jeg har lest om mange som har det mye bedre etter utroskap.

Det jeg stussa på her var jo de råda om å holde det skjult, for det tror ikke jeg er den riktige måten.

 

Fikk du vite om utroskapen på forhånd slik at du måtte holde det hemmelig for mor eller far, eller fikk du vite det gjennom at foreldrene dine diskuterte det og jobba seg gjennom det mens de ikke skjønte at du lytta? For jeg ser på det som en ganske stor forskjell.