Mer frihet = mer velferd?

[HuskyBerry]

Når vi snakker om lykke mener jeg egentlig det ikke har noe å si på materielle goder, hvis du er bortskjemt hever du bare standaren for hva som gjør deg lykkelig, mens for et gatebarn i afrika kan det å få et ordentlig måltid være lykke, selv om det bare er for en kort stund. hva som gjør folk lykkelige er forskjellig fra person til person, man kan ikke si at en ting vil gjøre folk lykkelige, for uansett hva man gjør vil det som oftest være en ny vinkling fra de det påvirker.

Endret 13. mars 2008 av HuskyBerry

[McFly]

Hvorfor skal noen andre ta ansvar for deg?

 

Fordi samfunnet blir bedre å leve i om man ikke har fult ansvar for eget liv.

[-MK-]

For å bruke ditt eget eksempel:

 

Når man går inn i den første butikken, vil man forvente at man klarer å finne en veldig kul bukse, butikken har tross alt 100 forskjellige bukser å velge mellom. Men sannheten er kanskje heller at de høye forventningene man hadde på forhånd og viten om at man ikke får "prøvd" alle buksene ødelegger litt av gleden som et godt kjøp egentlig kunne gjort. Kanskje var det en bedre

 

I denne butikken er det en _større_ sjanse for å finne en bukse som passer bedre, og som er kulere. Problemet er at mennesket ikke klarer å tenke rasjonellt. Derfor er det ikke valgmuligheten som er problemet, men mennesket. Er det da riktig å fjerne muligheten, eller la mennesket utvikle seg?

 

For å sette et litt annet perspektiv på saken; trenger vi virkelig denne massive utviklingen? Når vi ikke nødvendigvis blir noe mer lykkeligere av det? Hva er formålet da?

 

Som du sier, mennesket skal utvikle seg, men er det så selvfølgelig at dette er en naturlig retning? Det er i grunn og bunn egentlig snakk om ren markedstaktikk. Hva er best for kunden?

 

Hvordan skiller du forresten falsk lykke fra ekte lykke? Eks: jeg har funnet en dame jeg liker veldig godt. Jeg har kun møtt tre andre damer. Selv er jeg overlykkelig over ha funnet denne dama. Er dette også falsk lykke fordi det kunne vært noen bedre der ute?

 

Det ble et annet perspektiv ja:P

 

Vel, uten fremgang vil man stagnere, og hva vil man oppnå av det? Syns du verden, og mennesket, har kommet så langt at det er greit å stoppe opp? For å løse problemer er man nødt til å gå fremover ikke stoppe opp.

 

I steinalderen var mennesker antagelig lykkelige. Deres måte å leve på ligner lite på vår, men allikevel var de lykkelige (antar jeg, skyt meg om jeg tar feil ). Hvis du kunne gått tilbake til den tiden, og vært lykkelig, ville du da gjort det? Eller ville du foretrukket den lykkelighet du idag opplever? (igjen anter jeg at du er lykkelig)

 

Personlig ville jeg foretrukket dagens lykkelighet. I fremtiden vil det antagelig være en annen "lykkelighet", er det da riktig å frata fremtidens generasjoner denne "lykkeligheten" ved å stoppe utvikling og fremgang?

 

Angående markedstaktikk så er det vel best for kunden med flere valgmuligheter? Har ikke studert dette faget, men jeg antar at det er større sjanse for salg hvis kunder har flere valgmuligheter, da det er større sjanse for at kunden finner noe som passer hans behov, hvis kunder har flere muligheter

 

Det handler ikke om å fjerne valgfriheten. Man må ha valgmuligheter, ellers vil man føle seg tvunget. Men man trenger kanskje ikke en million forskjellige muligheter. Som foredragsholderen sier: Everybody needs a fish bowl. Jeg vet ikke helt hva han ønsker å oppnå med foredraget, dog. Men han har et godt poeng.

 

 

Som påpekt tidligere av en annen hadde ikke foredragsholder noen politisk budskap. Foredraget var en presentasjon av en teori om folk forhold til valg. Hvordan folk ønsker å tolke dette er en annen sak.

 

Det du tydeligvis ikke forstår er at det ikke er snakk om å eliminere valgmuligheter. Som sagt: Å redusere antall valgmuligheter senker forventningsfaktoren, dermed vil valget du tar virka bedre nettopp fordi du hadde mindre å velge mellom. Dette er foredragholders synspunkt, ikke mitt.

 

Han snakker om å redusere antallet valgmuligheter, ikke en eliminering av valgmulighet.

 

Det gjør da jeg og ? tror du leste feil

 

Min mening om dette er at en slik fremgangsmåte lurer folk inn i en falsk lykkefølelse som fører verden bakover, istedenfor fremover.

 

Hva er forskjellen på en falsk og ekte lykke? I tillegg vil det ikke føre til at verden beveger seg bakover, for at det skulle stemme måtte målet være matriel levestandard. Det sier seg selv at dette er en helt idiotisk målsettning, spesielt med tanke på at nytteeffekten av en krone ekstra tjent er marginalt avtagende. Målet for fremskritt må selvfølgelig være lykke, og om redusert matriell levestandard vil føre til økt lykke vil dette selvfølgelig bety fremskritt.

 

Jeg vet ikke om økt materiell levestandard og økt lykke har noen sammenheng, men jeg antar det siden den materielle levestandarden har gått oppover. Det at "folk var lykkeligere før" er vel ikke noe særlig til argument, da dette ikke kan måles.

 

Og det er sant som du sier; verden vil ikke bevege seg bakover, den vil stagnere

 

Når det kommer til begrepet mitt, falsk lykke, var dette egentlig noe jeg kastet ut i mangel på bedre ord. Men jeg kan prøve å forklare hva jeg mente med det ved et eksempel:

 

1.Du går på skole. Du har en prøve. Målet ditt ( les: forventningen til deg selv) er å få en 3'er. Du får en 3'er og blir hva jeg kaller falskt lykkelig. Hvorfor? se her:

 

2.Du går på skole. Du har en prøve. Målet ditt (les forventningen til deg selv) er å få en 5'er. Du får en 4'er og blir hva noen vil kalle "skuffet".

 

Altså, det jeg mener med dette er at hvis du setter høyere forventninger, får du som regel bedre resultat. Resultatet du får, kan i noen tilfeller virka skuffendes, som i tilfelle over. (Men det kunne jo også hende at person i eksempel 2 hadde oppnådd målet sitt, og fått en 5'er.)

 

-Falsk lykke er altså at du setter så lave forventninger til deg selv at du blir fornøyd nettopp fordi forventningen var lav, ikke fordi du faktisk er fornøyd.

 

-Lykke er at du setter realistiske forventninger og blir fornøyd fordi er faktisk er fornøyd.

 

Håper det var forsåelig.

 

Edit: Noe gikk feil med quoting mi, det ble litt rotet, beklager. Men nå skal jeg bort så fikser det evt. i kveld.

Endret 13. mars 2008 av -MK-

[Naranek]

Angående markedstaktikk så er det vel best for kunden med flere valgmuligheter? Har ikke studert dette faget, men jeg antar at det er større sjanse for salg hvis kunder har flere valgmuligheter, da det er større sjanse for at kunden finner noe som passer hans behov, hvis kunder har flere muligheter

Du burde se foredraget, det er veldig bra.

[Timur]

-MK-: Det blir svært unyansert å si at utviklingen vil stagnere, Mulig du ser for deg et lite marked med svært innskrenket valgfrihet. Det er ikke saken. Jeg er ikke akkurat for å innføre maks-15-bukser-i-butikk-regel som i eksemplet ovenfor. Spørsmålet er heller om den valgfriheten har nådd et så høyt punkt hvor den heller er til frustrasjon, tidsforbruk og ergrelse. Litt av poenget med valgfrihet faller bort hvis vi rett og slett ikke er tjent med å ha en så stor valgfrihet.

 

Utviklingen kommer uansett, spørsmålet er bare om vi skal utsette oss for ekstra slit og strev til prisen av lykke.

[Awesome X]

Jeg vet ikke om økt materiell levestandard og økt lykke har noen sammenheng, men jeg antar det siden den materielle levestandarden har gått oppover. Det at "folk var lykkeligere før" er vel ikke noe særlig til argument, da dette ikke kan måles.

 

Det er en sammenheng mellom økt matriell levestandard og økt lykke, men sammenhengen er marginalt avtagende. Når man kommer over et viss matriell levestandard vil en fortsatt økning i matriell levestandard ikke føre til høyere lykke, man kan også argumentere for at den vil starte å synke igjen.

 

Når det kommer til begrepet mitt, falsk lykke, var dette egentlig noe jeg kastet ut i mangel på bedre ord. Men jeg kan prøve å forklare hva jeg mente med det ved et eksempel:

 

1.Du går på skole. Du har en prøve. Målet ditt ( les: forventningen til deg selv) er å få en 3'er. Du får en 3'er og blir hva jeg kaller falskt lykkelig. Hvorfor? se her:

 

2.Du går på skole. Du har en prøve. Målet ditt (les forventningen til deg selv) er å få en 5'er. Du får en 4'er og blir hva noen vil kalle "skuffet".

 

Altså, det jeg mener med dette er at hvis du setter høyere forventninger, får du som regel bedre resultat. Resultatet du får, kan i noen tilfeller virka skuffendes, som i tilfelle over. (Men det kunne jo også hende at person i eksempel 2 hadde oppnådd målet sitt, og fått en 5'er.)

 

-Falsk lykke er altså at du setter så lave forventninger til deg selv at du blir fornøyd nettopp fordi forventningen var lav, ikke fordi du faktisk er fornøyd.

 

Det du mener med falsk lykke er altså det å ikke oppnå sitt potensiale, men det har ingenting med lykke å gjøre. En person blir ikke lykkelig av å oppnå sitt maksimale potensiale, det kan gjøre andre lykkelige t.eks. foreldre, mentorer o.l., men det gjør svært skjeldent enselv lykkelig. Dette ettersom det å oppnå sitt potensiale ofte krever svært mye av en, i tillegg til at hva en er god i er ikke nødvendigvis hva man liker. Å sette forventningene eller målsettningene sine urealistisk lave skaper, slik du prøver å fremstille det som, skaper heller ikke noen følelse av lykke.

[HuskyBerry]

Jeg mener nå at veien til lykke går gjennom uvitenhet. Nemlig det å kunne leve og være fornøyd, du går inn i butikken med de 15 buksene og du tenker ikke over at det finns en med 100 forskjellige valg rett over gata. Uten noe som kan skuffe deg burde du kunne bli mere lykkelig, men på den annen side ville du vel bare bli lettere skuffet...

[-MK-]

Du burde se foredraget, det er veldig bra.

 

Har sett foredraget... Det var bra nok det. Han kom med mange gode poeng, men jeg likte ikke konklusjonen hans.

Er det noe som har gått meg hus forbi her?

 

-MK-: Det blir svært unyansert å si at utviklingen vil stagnere, Mulig du ser for deg et lite marked med svært innskrenket valgfrihet. Det er ikke saken. Jeg er ikke akkurat for å innføre maks-15-bukser-i-butikk-regel som i eksemplet ovenfor. Spørsmålet er heller om den valgfriheten har nådd et så høyt punkt hvor den heller er til frustrasjon, tidsforbruk og ergrelse. Litt av poenget med valgfrihet faller bort hvis vi rett og slett ikke er tjent med å ha en så stor valgfrihet.

 

Utviklingen kommer uansett, spørsmålet er bare om vi skal utsette oss for ekstra slit og strev til prisen av lykke.

 

Ja, det blir unyansert å si at utviklingen stagnerer på generell basis. Men når det gjelder hvordan vi takler valgmuligheter, stagnerer utviklingen.

 

Spørsmålet er som du sier: Har valgfriheten nådd punktet hvor nytteverdien faller bort og den heller blir til tidsforbruk? Hvis ja, hvordan skal vi takle dette? ( regner med at dere svarer ja her)

 

Deres løsning er å senke antall valgmuligheter. Dere ser problemet, og fjerner det.

 

Min løsning er å lære meg å takle antall valgmuligheter. Jeg ser problemet, tar det som en utfordring og prøver å takle det.

 

 

 

Jeg mener nå at veien til lykke går gjennom uvitenhet. Nemlig det å kunne leve og være fornøyd, du går inn i butikken med de 15 buksene og du tenker ikke over at det finns en med 100 forskjellige valg rett over gata. Uten noe som kan skuffe deg burde du kunne bli mere lykkelig, men på den annen side ville du vel bare bli lettere skuffet...

 

Nettopp! Det er hva jeg kaller falsk lykke

[HuskyBerry]

Det i seg selv er jo forsåvidt et valg, det gjelder ikke bare å minke antall bukser, men også å ta valget som fjerner eller beholder dem. Dessuten, med dagens valg, hvis man da konkluderer med at det er tillstrekkelig med valg. Har man jo alltids begge butikkene, og du kan se an hva som passer deg best uten å måtte påtvinge andre å adaptere etter dine behov eller fjerne alt som kan ansees som en hindring i en rask tankeløs handel.

Endret 13. mars 2008 av HuskyBerry

[-MK-]

Det i seg selv er jo forsåvidt et valg, det gjelder ikke bare å minke antall bukser, men også å ta valget som fjerner eller beholder dem...

 

Alle handlinger krever et valg vet du

 

tror jeg da

[Awesome X]

Ser at mange diskuterer dette utifra et forbrukerperspektiv, mens forskningen egentlig passer bedre til tjeneste og vareprodusentene, t.eks. gjennom hvordan de skal opprette og styre vare- og tjenestesortement for å oppnå best mulig kundetilfredsehet.

[-MK-]

Det du mener med falsk lykke er altså det å ikke oppnå sitt potensiale, men det har ingenting med lykke å gjøre. En person blir ikke lykkelig av å oppnå sitt maksimale potensiale, det kan gjøre andre lykkelige t.eks. foreldre, mentorer o.l., men det gjør svært skjeldent enselv lykkelig. Dette ettersom det å oppnå sitt potensiale ofte krever svært mye av en, i tillegg til at hva en er god i er ikke nødvendigvis hva man liker. Å sette forventningene eller målsettningene sine urealistisk lave skaper, slik du prøver å fremstille det som, skaper heller ikke noen følelse av lykke.

 

Vel. Dette er min mening. Jeg blir lykkelig av å innfri realistiske mål. Hva skal ellers være grunnen til å sette seg selv mål?

[Awesome X]

Vel. Dette er min mening. Jeg blir lykkelig av å innfri realistiske mål. Hva skal ellers være grunnen til å sette seg selv mål?

 

Poenget mitt er at man kan sette seg realistiske mål som er langt under sitt potensiale. T.eks. har så og si alle norske elever i grunnskolen kunne oppnådd et snitt opp mot 5 hvis de virkelig hadde gått inn for det, de har potensialet til det, men de aller fleste synes ikke det økte snittet er verdt den ekstra arbeidsmengden det krever.

 

I følge din logikk gir disse måloppnåelsene en falsk lykke. Logikken din frarøver egentlig en person fra all ekte lykke, siden en hele tiden må sette sine målsettninger til sitt maksimale potensiale, eller litt helst over. Dette grunnet at det er i et måls natur at man skal måtte strekke seg etter det. Å sette et mål som er under sitt maksimale potensiale vil være å undervurdere sin egen evne, noe som ifølge din definisjon skaper falsk lykke.

[-MK-]

Godt poeng! Du har nesten overbevist meg nå, men hjernen min sliter litt med å forstå at for mange valgmuligheter er negativt

 

Poenget mitt er at man kan sette seg realistiske mål som er langt under sitt potensiale. T.eks. har så og si alle norske elever i grunnskolen kunne oppnådd et snitt opp mot 5 hvis de virkelig hadde gått inn for det, de har potensialet til det, men de aller fleste synes ikke det økte snittet er verdt den ekstra arbeidsmengden det krever.

 

Ja, de fleste setter seg realistiske mål som er under sitt potensiale fordi de ikke mener økt måloppnåelse er verdt den ekstra arbeidsmengden. Men hvorfor mener de ikke det? Mest sannsynlig fordi de ikke er interressert i å oppnå høyere/bedre resultater.

 

I eksemplet ditt nevner du at få elever oppnår 5 fordi de ikke er interressert i skole. Men da er de vel interressert i noe annet. F.eks mote. Da går de i butikker og ser etter klær. For at disse skal få nyte interressen sin fullt ut, er det viktig at de har produkter å velge mellom. Det er viktig at de har valgmuligheter.

 

Hver person har (mest sannsynlig) sine egne interesser. De prøver stort sett alltid å bli bedre til å utføre sin interresse. For at de skal kunne gjøre dette på beste mulig måte er det viktig at de har valgmuligheter. F.eks: En person som går på ski er avhengig av å kunne velge ski som passer til hans lengde og tyngde. At skiene passer hans bruk og at skiene ser bra ut for han, er også viktig. Skiene skal i tillegg passe hans budsjett. Det er sikkert mange andre faktorer som spiller inn når du skal kjøpe ski, men du ser poenget mitt? Han trenger valgmulighetene.

 

Et annen interresseområde er bil. Her er det mye å ta for seg: Stylng, motor, merke og pris. Innenfor hver av disse områdene er det flere "underområder" med enda flere valgmuligheter. For interresserte er det nødvendig og positivt med alle disse valgmulighetene, mens for utenforstående kan det kanskje bli litt i overkant.

 

Poenget mitt er at alle har et interresseområde. Og alle som har et interresseområde vil ha, og trenger, valgmuligheter innenfor dette feltet. For en person som ikke deler dette interresseområdet kan det virke som om valgmulighetene er for mange, men i prisnippet så er det egentlig ikke det.

 

De fleste lykkelige mennesker gjør noe de trives med. Og det man trives med, er stort sett det man er interressert i. Siden du som oftest trenger flere valgmuligheter for å øke måloppnåelse og/eller kunnskapsnivået innenfor ditt interressefelt, mener jeg at mange valgmuligheter er en bra å ha.

 

Falsk lykke forekommer når du underpresterer utenfor ditt interessefelt, men allikevel innfrir forventninger.

Lykke forekommer når du presterer innenfor ditt interressefelt.

 

Jeg merker at teorien min begynner å vakle, så hvis du tilbakeviser meg nå bytter jeg mening Dette var forøvrig en nyttig diskusjon. Jeg fikk tenkt og reflektert mye rundt "lykke"

 

[Naranek]

Poenget mitt er at alle har et interresseområde. Og alle som har et interresseområde vil ha, og trenger, valgmuligheter innenfor dette feltet. For en person som ikke deler dette interresseområdet kan det virke som om valgmulighetene er for mange, men i prisnippet så er det egentlig ikke det.

Det er ikke noen konflikt mellom din teori og foredraget. Problemet oppstår når man får flere valg enn man kan mestre, og det gjør man i de fleste situasjoner, siden de fleste bare mestrer noen få ting veldig godt. Derfor hadde det vært fint å kunne gjøre det lettere å velge, uten å slite med følelsen av at man burde gjort det bedre, i de situasjonene der man uansett ikke har kunnskaper/tid/ressurser nok til å veie alle muligheter mot hverandre.

[-MK-]

Joda, det er en konflikt mellom min teori og foredraget. Men konflikten oppstår ikke før i konklusjonen. Foredragsholder konkluderer med at antall valgmuligheter burde senkes. Jeg konkluderer med at man burde lære seg å takle antall valgmuligheter bedre. Og da kan du spørre, som Otth gjorde: Hvorfor skal vi lære å takle valgmulighetene bedre? Holder det ikke at vi er lykkelige fordi vi hadde så lave forventninger?

 

Å senke antall valgmuligheter innenfor et område får negative utslag for de som er interressert i dette området. Siden alle er interressert i hvert sitt område, kan man egentlig ikke senke valgmulighetene på noen områder uten at det får negative utslag for de interressert.

 

Min konklusjon: Derfor burde alle lære seg å takle de mulighetene man får, noe som mest sannsynlig kan føre til bedre resultater og fremgang.

 

Men hvorfor holder det ikke at vi er lykkelige fordi vi hadde lave forventninger?

 

Fordi man setter lave forventninger til seg selv på områder man har lite eller ingen interresse for. Disse områdene er man som regel likegyldig til uansett hva som skjer. Det som gjør mennesker lykkelige (i alle fall meg) er å oppnå resultater innenfor ditt eget interresseområde.

 

Oppnår man målet sitt utenfor sitt interresseområde, fordi man hadde lave forventninger, kaller jeg det falsk lykke. Grunnen til at jeg kaller det falsk lykke er at man egentlig ikke blir lykkelig, man unngår bare å bli skuffet. Mangel på skuffelse er ikke det samme som lykke.

 

Men oppnår man et mål innenfor sitt interressområde, fordi man hadde høye forventninger til seg selv, vil jeg kalle det lykke. Det er innenfor disse områdene i livet man er lideskapelig, og det er her lykke skapes.

 

Dette er da min mening.

 

Endret 15. mars 2008 av -MK-

[Naranek]

Å senke antall valgmuligheter innenfor et område får negative utslag for de som er interressert i dette området. Siden alle er interressert i hvert sitt område, kan man egentlig ikke senke valgmulighetene på noen områder uten at det får negative utslag for de interressert.

Det er ikke nødvendig å fjerne alle valg for alle, selv om man gjør det for noen/mange. Nettbutikker har f.eks. ofte veivisere, som man kan bruke dersom man ikke vet hva man trenger, eller bare har en generell ide. I praksis blir da valgmulighetene begrenset, men har man ikke peiling vil man sannsynligvis likevel ende opp med et produkt som er bedre til det man skal bruke det til enn om man ble eksponert mot alle og måtte plukke etter beste evne.

 

Veivisere i dataprogrammer gjør det samme. De fleste kunne nok fått en maskin som var satt opp på en måte som hadde vært bedre for dem, men valgene er så mange at de fleste vil velge å ikke eksponeres for dem. I stedet godtar de innstillingene ekspertene gjennom veiviseren anbefaler.

[Awesome X]

Joda, det er en konflikt mellom min teori og foredraget. Men konflikten oppstår ikke før i konklusjonen. Foredragsholder konkluderer med at antall valgmuligheter burde senkes. Jeg konkluderer med at man burde lære seg å takle antall valgmuligheter bedre.

 

Det du argumenterer for er at "Avansert innstallasjon"-alternativet skal eksistere, men samtidig skal det gjelde for alle. Det er her problemet i ditt resonoment har sin rot. Den store majoritet synes "Standard "-alternativet er det beste, og det foredragsholderen ønsker er å føre dette alternativet inn i flere aspekter av samfunnet.

 

Jeg synes ikke det er nødvendig å at hensyn til en særdeles marginal del av befolkningen på bekostning av majoriteten i alle samfunnslag. Det er jo ikke snakk om å eliminere ting helt, men forenkle det for de fleste. Tilgjengeligheten for de spesielt interesserte vil trolig gå ned, men muligheten for de vil fremdeles være der.

 

Ta eksemplet med balsamico eddiken, en person med interesse for mat synes kanskje det er greit med 12 alternativer å velge i. Den vanlige person synes ikke det, de vet ikke hvilken som er best og da oppstår følelsen av et dårlig kjøp. T.eks. jeg skulle kjøpe balsamico og hvitvins eddik, var det 8 forskjellige balsamico og 3 forskjellige hvitvins. På hvitvin eddiken var det så få alternativer av at jeg kunne lese på alle tre flaskene og basere mitt valg på det. På balsamicoen var det så mange at jeg endte med å kjøpe den peneste flasken. Da jeg laget middagen jeg hadde kjøpt dette til, var jeg svært fornøyd med kjøpet hvitvins eddiken, men svært misfornøyd med balsamico eddiken. Dette gjorde igjen at jeg ikke ble helt fornøyd med middagen, osv.

 

Misnøyene med ting du egentlig ikke bryr deg om forplanter seg fort inn i ting du bryr deg om.

 

99% av befolkningen kan ikke skille mellom forskjellige balsamicoeddiker, hvorfor da gi de 8 - 12 alternativer å velge i? La nå heller disse stå i en spesialbutikk hvor de som vet forskjell på disse kan handle.

 

Men hvorfor holder det ikke at vi er lykkelige fordi vi hadde lave forventninger?

 

Er ikke ordtaket(?): Ønsker du å være en lykkelig gris eller ett surt og grettent geni?

[-MK-]

Beklager mitt lange avbrekk. Tok en liten fjelltur, men nå er jeg tilbake for å diskutere lykke

 

Å senke antall valgmuligheter innenfor et område får negative utslag for de som er interressert i dette området. Siden alle er interressert i hvert sitt område, kan man egentlig ikke senke valgmulighetene på noen områder uten at det får negative utslag for de interressert.

Det er ikke nødvendig å fjerne alle valg for alle, selv om man gjør det for noen/mange. Nettbutikker har f.eks. ofte veivisere, som man kan bruke dersom man ikke vet hva man trenger, eller bare har en generell ide. I praksis blir da valgmulighetene begrenset, men har man ikke peiling vil man sannsynligvis likevel ende opp med et produkt som er bedre til det man skal bruke det til enn om man ble eksponert mot alle og måtte plukke etter beste evne.

 

Veivisere i dataprogrammer gjør det samme. De fleste kunne nok fått en maskin som var satt opp på en måte som hadde vært bedre for dem, men valgene er så mange at de fleste vil velge å ikke eksponeres for dem. I stedet godtar de innstillingene ekspertene gjennom veiviseren anbefaler.

 

Takk Det er presist dette jeg mener. Her fjernes ingen valg, men man takler dem. Måten man takler dem på er å lage programmer som snevrer inn mulighetene for deg. Dette er en måte å løse problemet på, som jeg liker veldig godt. Istedenfor å fjerne mange valgmuligheter og bare stå igjen med standard utvalget, opprettholder man _alle_ mulighetene og finner en måte å vise den uinterresserte kunden standard utvalget. Da får de interresserte velge og vrake så mye de vil, mens de som ikke er interressert får leve lykkelig i uvitenhet.

 

 

 

Det du argumenterer for er at "Avansert innstallasjon"-alternativet skal eksistere, men samtidig skal det gjelde for alle. Det er her problemet i ditt resonoment har sin rot. Den store majoritet synes "Standard "-alternativet er det beste, og det foredragsholderen ønsker er å føre dette alternativet inn i flere aspekter av samfunnet.

 

Ved å takle mulighetene istedenfor å fjerne dem, f.eks ved å lage dataprogrammer, opprettholder man alle muligheter for den spesielt interresserte, mens den uinterresserte bare blir eksponert for et standard utvalg.

 

 

99% av befolkningen kan ikke skille mellom forskjellige balsamicoeddiker, hvorfor da gi de 8 - 12 alternativer å velge i? La nå heller disse stå i en spesialbutikk hvor de som vet forskjell på disse kan handle.

 

Og hvem skal bestemme hvilke eddiker som skal stå hvor? Skal man f.eks flytte 8 av eddikene til spesialbutikken, og la 4 stå igjen. Da er det ikke sikkert at noen av de 4 passer ditt bruk, og da har faktisk mistet sjansen til å bli lykkelig ved kjøp av eddik

 

Jeg syns de burde stå der de står, men man burde finne en bedre måte å takle de forskjellige mulighetene. F.eks ved å lage et dataprogram hvor du plotter inn hva du skal bruke eddiken til, også foreslår programmet en eddik som passer ditt bruk.

 

Jeg klarer ikke å se for meg et samfunn hvor visse personer skal velge bort mange av mulighetene våre. Det blir for meg helt feil, og minner om tyveri av frihet

 

Endret 22. mars 2008 av -MK-

[ATWindsor]

Jeg vet ikke om økt materiell levestandard og økt lykke har noen sammenheng, men jeg antar det siden den materielle levestandarden har gått oppover. Det at "folk var lykkeligere før" er vel ikke noe særlig til argument, da dette ikke kan måles.

 

Som nevnt tidligere, over et visst nivå, så blir vi ikke lykkligere av økt materiell velstand (dog blir vil mer ulykklig av større relative forskjeller). Det kan måles like bra før som i dag, nemlig ved å spørre folk. Direkte eller indirekte.

 

Det med at færre valg i mange situasjoner gjør oss mer fornøyd er også en relativt kjent sak og ikke noen ny hypotese, det er gjort endel forsøk på det.

 

Dette er jo tydligvis ubehaglige sannheter for endel folk (det mangler ikke på de i sosialpsykologi, man er "heldig" om man leser en bok i sosialpsykologi og ikke finner noen "ubehaglige sannheter"). Så folk bør kanskje spørre seg hva de mener samfunnet og statens rolle er, er det overordnede målet å gjøre samfunnet som helhet mest mulig lykkelig? Og hvis ja, tenke utifra det hvordan det bør styres, utifra hva man vet.

 

AtW