Mer frihet = mer velferd?

[spareku]

http://www.ted.com/index.php/talks/view/id/93

 

Jeg kom over dette foredraget. Fyren tar opp et interessant tema: er økt valgfrihet nødvendigvis et gode? Før jeg så filmen må jeg innrømme at jeg som mange andre tenkte "jo flere muligheter, jo større sjanse for å gjøre et godt valg", men nå har jeg skiftet mening. Det er klart at opp til et visst punkt er økte valgmuligheter bra, men det kommer til en grense hvor mulighetene blir så mange at man blir handlingshemmet. Det er også slik at med få muligheter har man lave forventninger, mens forventningene stiger med antall muligheter. Derfor øker også sjansen for bli misfornøyd i etterkant. Nøkkelen til lykke er, i følge foredragsholder; lave forventninger!

 

Jeg synes temaet er interessant ikke minst når det gjelder valg av utdanning og karriere. I gamle dager var det engekslskolen eller realskolen valget sto mellom. Det var relativt få utdanningsmuligheter. I dag står unge mennesker overfor et valg med mange tusen alternativer. Sjansene for å gjøre et valg som passer veldig godt, øker. Men sjansen for å bli misfornøyd øker paradoksalt nok også.

 

Det skal sies at jeg tror det er forskjellig fra person til person hvor godt de takler mulighetenes jungel. Jeg tror selv at jeg er flink til å tenke positivt og heller glede meg over friheten og at jeg tok et godt valg enn å gremmes over at jeg ikke tok det beste valget jeg hadde muligheten til. Rent logisk er det ingen grunn til at flere muligheter skal ha en negativ effekt. Men mennesket er ikke alltid et rasjonelt vesen.

 

Hva mener dere?

[-MK-]

Hørtes interressant ut, men det er tåpelig å fjerne valgmuligheter på grunnlag av at noen mennesker ikke klarer å velge. Det at man blir lykkelig fordi du har lave forventningere er jo å lure seg selv.

 

F.eks: Du går på skole. Du setter deg selv mål å få en 2'er som standpunktkarakter. Du oppnår 2'eren din, og blir fornøyd nettopp fordi du hadde lave forventninger.

Eller: Du går på skole. Du setter deg selv mål om å få en 4'er. Du får en 3'er, og blir "skuffet".

 

De fleste ser vel at det er bedre å få en 3'er, istedenfor 2'er, selv om du kanskje blir "skuffet". Det gir en slags falsk trygghet i ha lave forventninger, men du blir ikke bedre av å ha lave forventninger, du lurer deg selv.

 

Jeg syns heller at man burde prøve å bli bedre på å takle de valgmuligheter som fins, istedenfor å redusere dem. Det er dette som kan føre til fremgang. Når mennesket ser en utfordring, har de altfor lett til å se på den som "for stor". Istedenfor å ta utfordringen, vokse på det og komme seg videre, så fjerner mennesket utfordringen, og lever i en falsk verden av lykke.

Endret 13. mars 2008 av -MK-

[Naranek]

Istedenfor å ta utfordringen, vokse på det og komme seg videre, så fjerner mennesket utfordringen, og lever i en falsk verden av lykke.

"Falsk lykke" høres ut som et temmelig kunstig begrep du har kommet opp med for å rettferdiggjøre din egen oppfatning. Enten er man lykkelig, eller så er man ikke, kanskje bortsett fra når lykken skyldes dop. Det hadde kanskje vært fint om det var det reelle resultatet som førte til økt lykke, og ikke det relative sammenliknet med forventningene, men slik er det ikke. Danskene scorer f.eks. høyest i verden i undersøkelser av hvor lykkelig befolkningen er. Det er ikke fordi de gjør det så utrolig godt, men fordi de har lave forventninger.

[Alexander]

Des mer valgfrihet du får des mer ligger ansvaret hos deg selv.

Ansvar og frihet er to sider av samme sak.

 

Økt valgfrihet vil føre til at flere mennesker vil føle seg mer ulykkelige, siden de er vandt til at folk tar avgjørelser for dem og har vært 'fornøyd' med det. Men det blir i så fall deres egen feil. Hver person er 100% ansvarlig for egen lykke og velferd. Ikke foreldrene, ikke skolen ikke staten, ikke noen. Hvis en person blir overveldet av valgfrihet må den personen ta seg sammen og komme seg videre, as simple as that. Ingen andre kan sørge for at du er fornøyd med livet.

[WarpX]

Strebere finnes det nok av. La dem holde på, de havner i tredressen de også.

[HuskyBerry]

Valgfrihet, og mangelen derav er et bredt tema.

 

Ved å frata valgmuligheter vil du åpenbart gjøre enkelte mere fornøyd, men på samme måten finnes det alltid dem som vil ta egne valg. Samme gjelder folk som vil ta valg for andre.

 

Ved å ta fra folk mulighetene til å velge ender vi opp i et diktatur, og selve grunnlaget for demokrati er det at alle skal kunne være med å ta valg.

 

Uansett hvilke du velger vil vel målet likevel være å skape en bedre verden, men de to tankegangene består av å befri verden ved å få flere valg, eller å fjerne dem så mye som mulig. Så min mening er den at man kan ikke fjerne valgmulighetene for da vil man ødelegge for de som liker å ha dem, klart du vil jo hjelpe de som ikke liker å tenke selv men ved å ha et økt antall muligheter vil alle kunne ha det samme grunnlaget for å skape sin egen lykke. Dette vil si at istedetfor å sitte fast et sted, vil du alltid ha valget til å bevege deg videre.

 

Det som jeg ser som problemet ved valg, er det at man ikke er godt nok forberedt på hva ditt eget valg vil innebære.

 

 

Denne problemstillingen er forresten hovedtemaet til spillet Assassins Creed

Endret 13. mars 2008 av HuskyBerry

[Naranek]

Økt valgfrihet vil føre til at flere mennesker vil føle seg mer ulykkelige, siden de er vandt til at folk tar avgjørelser for dem og har vært 'fornøyd' med det.

Du har ikke fått med deg budskapet i filmen. Bortsett fra i forbindelse med legen sa han ikke at andre skal gjøre valget for oss, bare at å eksponeres mot mange valg gjør oss stresset og gir for høye forventninger, som fører til lavere lykke.

 

Fordi du har en politisk oppfantning som du tror kolliderer med faktaene han presenterer prøver du å overbevise deg om at han tar feil. Han hadde i virkeligheten ikke noe politisk budskap, og det rasjonelle er da å prøve å tilpasse seg faktaene, i stedet for å late som virkeligheten er en annen enn det den er.

 

I noen tilfeller kan det rasjonelle være å begrense muligheten til å velge (f.eks. i forbindelse med legemidler). I andre kan det være å gjøre det enklere å finne produktene som har egenskapene man ønsker, uten å eksponeres mot hele utvalget.

[-MK-]

Ved å ta fra folk mulighetene til å velge ender vi opp i et diktatur, og selve grunnlaget for demokrati er det at alle skal kunne være med å ta valg.

 

Poenget her, er ikke å fjerne mulighetene, men å begrense antall muligheter. Et diktatur tar beslutningene for deg, mens denne teorien går ut på å begrense antall valgmuligheter. Men uansett så vil noen måtte noen bestemme hvilke muligheter du skal få, og hvilke du ikke skal få. Jeg skal være enig i at dette høres illevarslende ut.

 

Uansett hvilke du velger vil vel målet likevel være å skape en bedre verden, men de to tankegangene består av å befri verden ved å få flere valg, eller å fjerne dem så mye som mulig.

 

Målet er vel ikke å skape en bedre verden. Målet er å senke antall valgmuligheter, og på den måten også forventningen til det du velger, for å øke den enkeltes lykke.

 

Det som jeg ser som problemet ved valg, er det at man ikke er godt nok forberedt på hva ditt eget valg vil innebære.

Dette kommer vel av mangel på kunnskap. Ved å ha flere muligheter blir mennesket tvunget til å øke sin kunnskap, og dermed utvikle seg.

 

Så min mening er den at man kan ikke fjerne valgmulighetene for da vil man ødelegge for de som liker å ha dem, klart du vil jo hjelpe de som ikke liker å tenke selv men ved å ha et økt antall muligheter vil alle kunne ha det samme grunnlaget for å skape sin egen lykke. Dette vil si at istedetfor å sitte fast et sted, vil du alltid ha valget til å bevege deg videre.

 

Alle har vel det samme grunnlaget for å skape sin egen lykke om man velger å beholde dagens valgmuligheter, eller om man velger å senke antall muligheter. Forskjellen er vel at grunnlaget du får for å kunne skape din egen lykke vil bli mindre, hvis du velger å fjerne valgmuligheter.

[spareku]

Det handler ikke om å fjerne valgfriheten. Man må ha valgmuligheter, ellers vil man føle seg tvunget. Men man trenger kanskje ikke en million forskjellige muligheter. Som foredragsholderen sier: Everybody needs a fish bowl. Jeg vet ikke helt hva han ønsker å oppnå med foredraget, dog. Men han har et godt poeng.

 

[HuskyBerry]

Så du mener at meningen med valgmuligheter er å øke enkeltpersoners lykke? Vel dette er muligens sånn det er, men er ikke også et diktatur også en enkeltperson som får økt lykke, ved å forme verden etter hvordan HAN vil ha den?

 

Og det om at man blir tvunget til å utvidde sine kunnskapsgrenser og utvikle seg er en ting, men hvis du da går til en matvare butikk og de tilbyr deg 100 forskjellige variasjoner av det samme produktet blir du jo nødt til å sette deg in I de mulighetene du da får, utvikling er en ting men du kan ikke tvinge et menneske til å utvikle seg mere en hva den enkeltpersonen har kapasitet for.

 

Det er lett å si at det er den sterkestes rett, og kun de som kan tilpasse seg etter situasjoner har retten til å bli lykkelige eller at vi skal fjerne alle som minker lykkelighetsstatistikken til sammfunnet, men dette vil hjelpe enkeltpersoner som deg som mener dette ville hjelpe.

 

Men som sagt, alle har sin egen versjon av den perfekte verden, noen vil velge andre vil helst slippe å måtte ta vanskelige valg, det er derfor det finnes ledere og politikk istedetfor at alle jobber i et samfun som fungerer som en maurtue.

[-MK-]

Så du mener at meningen med valgmuligheter er å øke enkeltpersoners lykke? Vel dette er muligens sånn det er, men er ikke også et diktatur også en enkeltperson som får økt lykke, ved å forme verden etter hvordan HAN vil ha den?

Nei, du har misforstått. Foredragsholder mener at for mange valgmuligheter senker enkeltpersoners lykke. Dette kommer av at flere valgmuligheter hever forventningsfaktoren, noe som får det endelige valget ditt til å virke skuffendes. Han konkluderer med at færre valgmuligheter da antagelig vil heve lykkefølelsen, fordi forventningene var lave.

 

Jeg skjønner ikke hvordan du kan trekke paralleller mellom en enkeltpersons lykke, og en diktator.

 

Og det om at man blir tvunget til å utvidde sine kunnskapsgrenser og utvikle seg er en ting, men hvis du da går til en matvare butikk og de tilbyr deg 100 forskjellige variasjoner av det samme produktet blir du jo nødt til å sette deg in I de mulighetene du da får, utvikling er en ting men du kan ikke tvinge et menneske til å utvikle seg mere en hva den enkeltpersonen har kapasitet for.

 

Det er lett å si at det er den sterkestes rett, og kun de som kan tilpasse seg etter situasjoner har retten til å bli lykkelige eller at vi skal fjerne alle som minker lykkelighetsstatistikken til sammfunnet, men dette vil hjelpe enkeltpersoner som deg som mener dette ville hjelpe.

Dette har med naturlig utvalg å gjøre. Skal arten utvikle og forbedre seg, krever dette fremgang og økt tilpasningsdyktighet. Ved å lære å tilpasse seg mange valgmuligheter skapes det fremgang.

 

Men som sagt, alle har sin egen versjon av den perfekte verden, noen vil velge, andre vil helst slippe å måtte ta vanskelige valg, det er derfor det finnes ledere og politikk istedetfor at alle jobber i et samfun som fungerer som en maurtue.

Jeg kan ikke mye om maurtuer, men har ikke de også en leder? Dronningmauren?

[HuskyBerry]

Så du mener at meningen med valgmuligheter er å øke enkeltpersoners lykke? Vel dette er muligens sånn det er, men er ikke også et diktatur også en enkeltperson som får økt lykke, ved å forme verden etter hvordan HAN vil ha den?

Nei, du har misforstått. Foredragsholder mener at for mange valgmuligheter senker enkeltpersoners lykke. Dette kommer av at flere valgmuligheter hever forventningsfaktoren, noe som får det endelige valget ditt til å virke skuffendes. Han konkluderer med at færre valgmuligheter da antagelig vil heve lykkefølelsen, fordi forventningene var lave.

 

Jeg skjønner ikke hvordan du kan trekke paralleller mellom en enkeltpersons lykke, og en diktator.

 

For en diktator er en person som kan, og vil gjøre valg, dette er noe jeg mener han gjør fordi han vil ta valg og at det å kunn ta dem gjør han mer fornøyd. Mens de han bestemmer over mister denne muligheten, enten de synes det er positivt eller ikke.

 

Og det om at man blir tvunget til å utvidde sine kunnskapsgrenser og utvikle seg er en ting, men hvis du da går til en matvare butikk og de tilbyr deg 100 forskjellige variasjoner av det samme produktet blir du jo nødt til å sette deg in I de mulighetene du da får, utvikling er en ting men du kan ikke tvinge et menneske til å utvikle seg mere en hva den enkeltpersonen har kapasitet for.

 

Det er lett å si at det er den sterkestes rett, og kun de som kan tilpasse seg etter situasjoner har retten til å bli lykkelige eller at vi skal fjerne alle som minker lykkelighetsstatistikken til sammfunnet, men dette vil hjelpe enkeltpersoner som deg som mener dette ville hjelpe.

Dette har med naturlig utvalg å gjøre. Skal arten utvikle og forbedre seg, krever dette fremgang og økt tilpasningsdyktighet. Ved å lære å tilpasse seg mange valgmuligheter skapes det fremgang.

 

Mennesket har etter min mening allerede passert det naturlige utvalget. Man velger ikke lenger hvem som skal lede en flokk med å slå hverandre med pinner, så hvorfor basere valg på det konseptet? Dessuten, Hitler ville skape en bedre verden med å eliminere de svake så verden ble reservert til "Overmenneskene" bare fordi forandring og tilpassning vil skape forandring i noe du mener er en riktig retning gjør det ikke akseptabelt av alle andre. Folk har rett til å tilpasse seg til den grad de vil selv, er du på en restaurant og de ikke har det du vil ha på pizzaen kan du likevel prøve å bestille det du vil ha. Valgmuligheter kan ikke påtvinges andre fordi du mener det vil vere til alles beste.

 

Men som sagt, alle har sin egen versjon av den perfekte verden, noen vil velge, andre vil helst slippe å måtte ta vanskelige valg, det er derfor det finnes ledere og politikk istedetfor at alle jobber i et samfun som fungerer som en maurtue.

Jeg kan ikke mye om maurtuer, men har ikke de også en leder? Dronningmauren?

 

Jo, men maurene har alle akkurat de samme målene og meningene, det gjør valg unødvendige. Dessuten har de som du sa en leder, og ikke ledere.

Endret 13. mars 2008 av HuskyBerry

[-MK-]

OK. Couple things....

 

 

1. Lær deg å quote

 

2.

For en diktator er en person som kan, og vil gjøre valg, dette er noe jeg mener han gjør fordi han vil ta valg og at det å kunne ta dem gjør han mer fornøyd. Mens de han bestemmer over mister denne muligheten, enten de synes det er positivt eller ikke.

 

Ja? Det du tydeligvis ikke forstår er at det ikke er snakk om å eliminere valgmuligheter. Som sagt: Å redusere antall valgmuligheter senker forventningsfaktoren, dermed vil valget du tar virka bedre nettopp fordi du hadde mindre å velge mellom. Dette er foredragholders synspunkt, ikke mitt.

 

Min mening om dette er at en slik fremgangsmåte lurer folk inn i en falsk lykkefølelse som fører verden bakover, istedenfor fremover.

 

3.

Mennesket har etter min mening allerede passert det naturlige utvalget. Man velger ikke lenger hvem som skal lede en flokk med å slå hverandre med pinner, så hvorfor basere valg på det konseptet? Dessuten, Hitler ville skape en bedre verden med å eliminere de svake så verden ble reservert til "Overmenneskene" bare fordi forandring og tilpassning vil skape forandring i noe du mener er en riktig retning gjør det ikke akseptabelt av alle andre. Folk har rett til å tilpasse seg til den grad de vil selv, er du på en restaurant og de ikke har det du vil ha på pizzaen kan du likevel prøve å bestille det du vil ha. Valgmuligheter kan ikke påtvinges andre fordi du mener det vil vere til alles beste.

 

Det er ikke snakk om å fornadre verden over natten, slik Hitler gjorde forsøk på. Det er ikke snakk om dette i det hele tatt. Det er snakk om å satse på fremgang fremfor tilbakegang. Hitler drev heller ikke med naturlig utvalg, han drev med tvunget utvalg. Vi snakker heller ikke om å tvinge valgmuligheter på folk, vi snakker om å beholde dagens mengde, eller senke den.

 

 

4. Maur gidder jeg ikke diskutere

Endret 13. mars 2008 av -MK-

[Timur]

Litt av poenget som foredragsholderen fremmet var at den valgfriheten vi står overfor idag har for lenge siden nådd et punkt som er langt over hva som samlet sett er best. Som han sier; desto mer valgfrihet, desto høyere forventninger og dermed er også sjansen for å bli skuffet større. Han påpeker at det nettopp er andre faktorer som kan veie opp for et begrenset utvalg. Kan ta et eksempel.

 

Si at man har to butikker. Den ene er en stor klesbutikk med et utvalg på 100 forskjellige bukser. Den andre er en mindre butikk med kun 15 forskjellige bukser.

 

Når man går inn i den første butikken, vil man forvente at man klarer å finne en veldig kul bukse, butikken har tross alt 100 forskjellige bukser å velge mellom. Men sannheten er kanskje heller at de høye forventningene man hadde på forhånd og viten om at man ikke får "prøvd" alle buksene ødelegger litt av gleden som et godt kjøp egentlig kunne gjort. Kanskje var det en bedre

 

Den andre butikken derimot, bruker man mindre tid på grunn av færre valg, og man er i liten tvil om at den buksa man valgte ut var den som passet best, blant de 15 som var å velge mellom. I tillegg vil man kanskje få en overraskelse, fordi man ikke hadde forventet å finne en så bra bukse blant et så lite utvalg. Selv om man skulle finne akkurat samme bukse i den store klesbutikken, så vil de høye forventningene man hadde på forhånd gjøre at man ikke er like lykkelig, som hvis man hadde funnet buksa i den lille butikken. Og man vil totalt sett være mer lykkelig av å ha valgt den lille butikken fremfor den store.

 

Vil forresten anbefale filmen, meget interessant teori.

[-MK-]

Litt av poenget som foredragsholderen fremmet var at den valgfriheten vi står overfor idag har for lenge siden nådd et punkt som er langt over hva som samlet sett er best. Som han sier; desto mer valgfrihet, desto høyere forventninger og dermed er også sjansen for å bli skuffet større. Han påpeker at det nettopp er andre faktorer som kan veie opp for et begrenset utvalg. Kan ta et eksempel.

 

Men, har du fler valgmuligheter er også sjansen større for at du finner noe som passer bedre. Dermed burde du i prinsippet ha større sjanse til å bli lykkelig (lykkeligere), ved å ha flere muligheter.

 

For å bruke ditt eget eksempel:

 

Når man går inn i den første butikken, vil man forvente at man klarer å finne en veldig kul bukse, butikken har tross alt 100 forskjellige bukser å velge mellom. Men sannheten er kanskje heller at de høye forventningene man hadde på forhånd og viten om at man ikke får "prøvd" alle buksene ødelegger litt av gleden som et godt kjøp egentlig kunne gjort. Kanskje var det en bedre

 

I denne butikken er det en _større_ sjanse for å finne en bukse som passer bedre, og som er kulere. Problemet er at mennesket ikke klarer å tenke rasjonellt. Derfor er det ikke valgmuligheten som er problemet, men mennesket. Er det da riktig å fjerne muligheten, eller la mennesket utvikle seg?

 

Hvis man ser kortsiktig på det vil det være lettere å fjerne muligheten, men gi mennesket noen år på å utvikle seg, og verden vil gå fremover.

Den andre butikken derimot, bruker man mindre tid på grunn av færre valg, og man er i liten tvil om at den buksa man valgte ut var den som passet best, blant de 15 som var å velge mellom. I tillegg vil man kanskje få en overraskelse, fordi man ikke hadde forventet å finne en så bra bukse blant et så lite utvalg. Selv om man skulle finne akkurat samme bukse i den store klesbutikken, så vil de høye forventningene man hadde på forhånd gjøre at man ikke er like lykkelig, som hvis man hadde funnet buksa i den lille butikken. Og man vil totalt sett være mer lykkelig av å ha valgt den lille butikken fremfor den store.

 

I denne butikken er det _mindre_ sjanse for å finne en bukse som passer bra, og mindre sjanse til å finne en kul bukse. Men ja, forventningene synker til en slik butikk, og derfor blir man "lykkeligere" om man hadde handlet her. Dette noe jeg vil kalle falsk lykke. Ja, det er lykke, men du kunne funnet, og du har større sjans til å finne en bedre bukse i butikken med bedre utvalg.

 

Min mening er derfor at vi skal la mennesket utvikle seg. Som en person så fint sa det :

 

I disagree that the problem is choice. The problem is how we deal with choice. Instead of reflecting inward we are pointing outward.

[McFly]

Hver person er 100% ansvarlig for egen lykke og velferd. Ikke foreldrene, ikke skolen ikke staten, ikke noen.

 

Hvorfor det egentlig?

[-MK-]

Hver person er 100% ansvarlig for egen lykke og velferd. Ikke foreldrene, ikke skolen ikke staten, ikke noen.

 

Hvorfor det egentlig?

 

Hvorfor skal noen andre ta ansvar for deg?

[spareku]

Det handler ikke om å ta ansvaret for andre, men å gjøre det lettere for andre å ta ansvar.

Endret 13. mars 2008 av spareku

[Timur]

For å bruke ditt eget eksempel:

 

Når man går inn i den første butikken, vil man forvente at man klarer å finne en veldig kul bukse, butikken har tross alt 100 forskjellige bukser å velge mellom. Men sannheten er kanskje heller at de høye forventningene man hadde på forhånd og viten om at man ikke får "prøvd" alle buksene ødelegger litt av gleden som et godt kjøp egentlig kunne gjort. Kanskje var det en bedre

 

I denne butikken er det en _større_ sjanse for å finne en bukse som passer bedre, og som er kulere. Problemet er at mennesket ikke klarer å tenke rasjonellt. Derfor er det ikke valgmuligheten som er problemet, men mennesket. Er det da riktig å fjerne muligheten, eller la mennesket utvikle seg?

 

For å sette et litt annet perspektiv på saken; trenger vi virkelig denne massive utviklingen? Når vi ikke nødvendigvis blir noe mer lykkeligere av det? Hva er formålet da?

 

Som du sier, mennesket skal utvikle seg, men er det så selvfølgelig at dette er en naturlig retning? Det er i grunn og bunn egentlig snakk om ren markedstaktikk. Hva er best for kunden?

 

Hvordan skiller du forresten falsk lykke fra ekte lykke? Eks: jeg har funnet en dame jeg liker veldig godt. Jeg har kun møtt tre andre damer. Selv er jeg overlykkelig over ha funnet denne dama. Er dette også falsk lykke fordi det kunne vært noen bedre der ute?

Endret 13. mars 2008 av Timur

[Awesome X]

Det handler ikke om å fjerne valgfriheten. Man må ha valgmuligheter, ellers vil man føle seg tvunget. Men man trenger kanskje ikke en million forskjellige muligheter. Som foredragsholderen sier: Everybody needs a fish bowl. Jeg vet ikke helt hva han ønsker å oppnå med foredraget, dog. Men han har et godt poeng.

 

Som påpekt tidligere av en annen hadde ikke foredragsholder noen politisk budskap. Foredraget var en presentasjon av en teori om folk forhold til valg. Hvordan folk ønsker å tolke dette er en annen sak.

 

Det du tydeligvis ikke forstår er at det ikke er snakk om å eliminere valgmuligheter. Som sagt: Å redusere antall valgmuligheter senker forventningsfaktoren, dermed vil valget du tar virka bedre nettopp fordi du hadde mindre å velge mellom. Dette er foredragholders synspunkt, ikke mitt.

 

Han snakker om å redusere antallet valgmuligheter, ikke en eliminering av valgmulighet.

 

Min mening om dette er at en slik fremgangsmåte lurer folk inn i en falsk lykkefølelse som fører verden bakover, istedenfor fremover.

 

Hva er forskjellen på en falsk og ekte lykke? I tillegg vil det ikke føre til at verden beveger seg bakover, for at det skulle stemme måtte målet være matriel levestandard. Det sier seg selv at dette er en helt idiotisk målsettning, spesielt med tanke på at nytteeffekten av en krone ekstra tjent er marginalt avtagende. Målet for fremskritt må selvfølgelig være lykke, og om redusert matriell levestandard vil føre til økt lykke vil dette selvfølgelig bety fremskritt.