Ønsker respons - stil om dataspill

[-Tord]

Hei!

 

Skal levere norskstil i morgen, og trenger litt respons på det jeg har skrevet. Vet det ikke er noen god arbeidsmetode, men jeg er da typen som tar skippertak siste dagen før innlevering.

 

Oppgaveteksten lød som følger: "Dataspill har slått gjennom blant de unge. Skriv en artikkel om hva det er som fascinerer ved dataspill, og vurder om det er grunn til å være kritisk til slike spill."

 

 

 

 

Dataspill

– uskyldig moro eller destruktiv hjernevasking?

 

 

Siden de første arcade-hallene kom på 70-tallet, har utviklingen innen dataspill eksplodert. Fra kun å være en samling firkantede prikker på skjermen, ser spill i dag langt mer virkelighetstro ut, og i framtiden vil de kanskje komme på høyde med film. Spill fascinerer og engasjerer, først og fremst fordi spilleren selv har mulighet til å påvirke handlingen. Videospill er et medie som fortsatt er i utvikling, og de nyere generasjonene spill går dypere enn de gamle. Noen nye spill framstiller engasjerende historier, og fra å være et medie som kun har fokusert på underholdning, finnes det nå spill som også tar opp for eksempel etiske spørsmål. Dette er en utvikling som trolig vil fortsette, og kanskje vil spill en dag aksepteres som et kulturelt medie på linje med bøker og film.

Dataspill er et medie som har høstet mye negativ kritikk, alt fra foreldre som er redde for at barna skal få "firkantede øyne" til folk som mener at dataspill kan bidra til at spilleren utvikler en voldelig atferd. De siste årene har utviklingen av online-spill, såkalte MMORPGs, tatt av, og også denne sjangeren har etter hvert fått kritikk på grunn av sin evne til å få folk avhengige av spillet.

 

Vold i spill

Det er først og fremst voldelige dataspill som har fått pepper. I et dataspill er spilleren i stand til å kontrollere en karakter, og i mange spill er handlingen sentrert rundt å utøve vold med denne virtuelle personen. Muligheten spilleren har til aktivt å påvirke utviklingen i spillet gjør at det er forskjellig fra for eksempel en voldelig film, der en er passiv tilskuer. Blant annet har spill ved flere anledninger blitt nevnt i forbindelse med "skolemassakrer", hvor bevæpnede elever har drept personer på skolen sin for så å ta sitt eget liv. Dette er tragiske hendelser som får masse oppmerksomhet, og selvfølgelig skapes det masse diskusjon rundt hvordan et menneske kan bli så ødelagt. Ved flere av tilfellene kom det fram at gjerningsmennene hadde spilt voldelige dataspill, en sammenheng som media har benyttet seg av og overdramatisert. Dette har gitt folk som spillhateren Jack Thompson en bølge å ri på, noe som har forsterket debatten ytterligere. Men selv om enkelte dataspill riktignok inneholder grov vold, er det lite trolig at dette har noen innvirkning på det menneskelige sinn. Vi er simpelthen i stand til å skille mellom den virtuelle og den virkelige verden. Allikevel kan spill ha funket som en "trigger", det siste som skulle til før det vippet over for gjerningsmennene. Om dette så var tilfellet, er det antakeligvis liten grunn til å gi spillene skylden. For en person i en så ustabil psykisk tilstand er det trolig kun et spørsmål om tid, ikke hvorvidt vedkommende har utøvd vold i en virtuell verden eller ikke.

Påstander om at videospill skaper voldelig atferd har stort sett blitt avfeid, men en gang i framtiden vil kanskje debatten komme opp igjen, når teknologien har kommet så langt at spillene er svært virkelighetstro.

 

Online-spill

Internett har de siste årene tatt verden med storm, og i dag har nesten alle norske husstander bredbånd. Utviklingen har også gitt opphav til såkalte online-spill, som kombinerer det beste fra to verdener; spill og chatting. Her kan Ola og Kari løpe rundt i en virtuell verden samtidig som de snakker og spiller med folk fra hele verden. Dette er en spillsjanger som har engasjert svært mange mennesker. Det største online-spillet, "World of Warcraft", antas å ha ca. 8 millioner spillere på verdensbasis.

Med denne sjangeren har også en ny problemstilling dukket opp: spillavhengighet. De fleste ser nok for seg en 12-åring som sitter klistret foran TV-skjermen, men med online-spillene har ordet fått en helt ny betydning. Her er det snakk om voksne mennesker som blir så til de grader hektet på spillet at de isolerer seg sosialt og kutter all kontakt med omverdenen. For de fleste spillere kommer spillingen i siste rekke, og brukes kun som avslapping når de har tid. Men for noen tar spillet helt overhånd, og suger opp alt av tid. Folk legges stadig inn på psykiatriske sjukehus på grunn av dette, det regnes faktisk med at så mye som 5-10% av spillerne i "World of Warcraft" er avhengige. I noen tilfeller har folk til og med dødd, enten fordi de til slutt tok sitt eget liv for å komme ut av elendigheten, eller fordi de satt konstant foran computeren uten å ta hensyn til sine primærbehov. En kan spørre seg: Hva er det som gjør folk avhengige av denne typen spill?

Online-spill skiller seg fra vanlige spill på en rekke punkter, og det er flere ting som bidrar til å skape avhengighet:

Det er et sosialt nettverk hvor du møter spillere fra hele verden. Her er det ingen som vet hvem du er, og mange synes det er befriende å kunne flykte til en verden der de ikke møter fordommer.

Du er en del av en større helhet, der alle kan bidra med noe. For mange gir dette en mestringsfølelse som de kanskje sliter med å oppnå i den virkelige verden.

Du blir belønnet jo mer du spiller. En viktig del av et online-spill er gjenstander som gjør karakteren din sterkere. For å få disse gjenstandene er du nødt til å spille spillet, og det finnes alltid en bedre gjenstand du kan få. Dette skaper en ond spiral fordi du alltid må spille mer for å bli bedre.

Spillet har ingen ende. Utviklerne av spillet oppdaterer det hele tiden med nytt innhold.

Spillavhengighet har alstå etter hvert blitt et stort problem, og spillindustrien kritiseres for sin kyniske jakt på profitt uten å ta hensyn til at spillene gjør folk avhengige og faktisk ødelegger liv. Må spillindustrien stilles til ansvar her? Eller er dette noe vi individuelt må kunne greie å kontrollere, det er jo tross alt kun spill det er snakk om?

 

Er det grunn til å være skeptisk?

Spillindustrien har sluppet relativt enkelt unna kritikk, vage anklager om at spill skaper vold hadde aldri noe godt grunnlag. Det største problemet har vært at kritikere har hatt svært lite kunnskap om spill, og stort sett aldri vært spillere selv. Dette har gjort det enkelt for spillindustrien å tilbakevise anklager. Men med fenomenet spillavhengighet har verden begynt å få øynene opp for negative konsekvenser av spilling, og det er etter hvert blitt gjort omfattende forskning på området. Kanskje vil utviklerne i fremtiden måtte ta større hensyn til de negative sidene ved spillene. Uansett er det bra at seriøs kritikk har begynt å komme, for det er noe enhver har godt av.

 

 

 

Har jeg fått med de viktigste poengene, og er det noen steder jeg har bommet helt?

Sto i oppgaveteksten at jeg skulle vurdere/drøfte, har jeg argumentert for mye?

 

Vet at tittelen er litt drøy og at det er mye gjentakelse av ordet "spill" m. varianter.

 

 

På forhånd takk for svar!

[Garanti]

Dataspill

– uskyldig moro eller destruktiv hjernevasking?

 

(...)

 

Ved flere av tilfellene kom det fram at gjerningsmennene hadde spilt voldelige dataspill, en sammenheng som media har benyttet seg av og overdramatisert. Dette har gitt folk som spillhateren Jack Thompson en bølge å ri på, noe som har forsterket debatten ytterligere. Men selv om enkelte dataspill riktignok inneholder grov vold, er det lite trolig at dette har noen innvirkning på det menneskelige sinn. Vi er simpelthen i stand til å skille mellom den virtuelle og den virkelige verden. Allikevel kan spill ha funket som en "trigger", det siste som skulle til før det vippet over for gjerningsmennene. Om dette så var tilfellet, er det antakeligvis liten grunn til å gi spillene skylden. For en person i en så ustabil psykisk tilstand er det trolig kun et spørsmål om tid, ikke hvorvidt vedkommende har utøvd vold i en virtuell verden eller ikke.(Denne siste delen var veldig bra).

Påstander om at videospill skaper voldelig atferd har stort sett blitt avfeid, men en gang i framtiden vil kanskje debatten komme opp igjen, når teknologien har kommet så langt at spillene er svært virkelighetstro. (Jeg vil tro at debatten alltid vil være der).

 

(...)

 

Kunne kommentert litt mer, men det orker jeg ikke nå . Uansett, jeg synes stilen var meget bra skrevet, MEN. Jeg synes du fokuserer altfor mye på de negative sidene. Når en leser tittelen forventer en ikke en blokk med tekst som bare inneholder negativ omtale av dataspil. Den første delen av oppgaven referer jo til de positive sidene, i likhet med tittelen din.

 

Lykke til, og fortell oss hva karakter og kommentar du fikk!

Endret 12. mars 2008 av Garanti

[-Tord]

Tusen takk for svar!

 

Så nå at tittelen var litt villedende, i og med at jeg først og fremst skriver om de negative sidene. Personlig er jeg veldig glad i spill, grunnen til at jeg sentrerte teksten rundt de negative konsekvensene var fordi det var slik jeg tolket oppgaven.

 

EDIT: Så nå at teksten virket vel negativ, spesielt når jeg leste avslutningen. Skal forandre litt her.

Endret 12. mars 2008 av tord1skjold

[Bruktbilen]

Lite kilder i stilen din.

 

Dette har gitt folk som spillhateren Jack Thompson en bølge å ri på, noe som har forsterket debatten ytterligere.

Jack Thompson, hvem er det?

 

Det største online-spillet, "World of Warcraft", antas å ha ca. 8 millioner spillere på verdensbasis.

Det er 10 millioner aktive subscribers fra sist pressemelding, 2 millioner av dem er i Europa.

 

Folk legges stadig inn på psykiatriske sjukehus på grunn av dette, det regnes faktisk med at så mye som 5-10% av spillerne i "World of Warcraft" er avhengige. I noen tilfeller har folk til og med dødd, enten fordi de til slutt tok sitt eget liv for å komme ut av elendigheten, eller fordi de satt konstant foran computeren uten å ta hensyn til sine primærbehov.

Igjen, bruk kilder, mye spekulering, men hvis du bare slenger inn kilder så blir plutselig stilen mer troverdig.